Petter Reinholdtsen

Inspirert av intervjurunden som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg lyst til å gjøre det samme med folk i Skolelinuxprosjektet. Håpet er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra til Skolelinux-prosjektet.

Først ut er nyvalgt leder i foreningen FRISK som organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger alltid flere medlemmer, så meld deg gjerne inn hvis du vil støtte oss.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma som heter Geomatikk IKT AS, hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og Linux-veiviseren jeg har jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til FRISK sin hjemmeside.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller 2003.

Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på det selv.

I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess, men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks Drillpro om jeg ikke husker feil.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.

Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og Thunderbird og Evolution til e-post,

På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.

Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett å bli hektet :)

Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i Skolelinuxprosjektet. Denne gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden. Han er styremedlem i foreningen FRISK.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og Joomla-installasjoner.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.

Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i ny jobb i Narvik kommune.

I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på Kubuntu.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere enn for andre systemer.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre plasser.

Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.

Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre servere.

Neste ut i min intervjuserie med folk i Skolelinuxprosjektet er lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre på skolen.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på, fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare. Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som lages for nettet skal være nettleseruavhengig.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp: recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX (no-machine), Kino, Rythmbox...

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien. Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde. Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.

Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.

Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere Skolelinux-oppsettet i Florø.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv, vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved Universitetet i Oslo.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for Skulelinux for alvor.

Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune, levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar. Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi skulle få levert med Skulelinux.

Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.

Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.

• Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar, og det er lett å utvide med fleire.
• Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje krav til kraftigare tenar heller.
• Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.

Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet, samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet som passar best til kvar del av jobben.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.

Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod. Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden? Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell: «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha. Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»

Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt styremedlem i foreningen FRISK jeg har fått i tale i min intervjuserie med Skolelinux-folk.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg heter Morten Amundsen og jobber i Friprog.no, men er for tiden leid ut til Bredbåndsfylket Troms der jeg jobber med ett prosjekt som heter "Skolefjøla" Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere en plattform som de kan tilpasse utfra behov.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)

Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen elevene skal jobbe.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt og det er synd.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt av maskinvaren.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man få mest mulig læring for pengene man har.

Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, FRISK, er fullt av flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet. Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg har brukt GNU/Linux siden 1997.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus (Skolelinux 1.0) på release dagen.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare på.

Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke, dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra samhandling på tvers av grenser.

Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe som burde fokuseres mer på.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

De største ulempene er:

• Mangel på kompetanse
• Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard.

Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig måte.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er dette mer enn nok for de fleste brukerne.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er opplysning, kunnskap og kompetanse.

En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, FRISK, er neste intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.

Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.

Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver i IKT arbeidet ved skolen.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle etc.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom Skolelinux.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på Linux.

Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også departement en jobb å gjøre.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla), VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra, Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy) og Joomla som hjemmeside.

Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk er en god strategi å bruke.

Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke Skolelinux på denne skolen, men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på klientsiden.

I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere, virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)

Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på http://www.gnuskole.no/.

For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som nå har god linux-kompetanse ift. å drifte et større system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang - selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har mot windows (de kjøper en masse konsulenttjenester fra ErgoGroup).

I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt 800 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om hvordan vi gjør ting :-)

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter, ser nytt ut, fordi det hele tiden blir oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).

Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker det!

En av de store fordelene med fri programvare er at vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var interessert i en liten del av den.

Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så mye mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office, f.eks. AskiRaski.

Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er mye raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av sluttbrukerprogrammer.

På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim osv.

Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer, men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri programvare også i Windows 7 og OSX.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert har fra før. Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft skvettbillig.

Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en Microsoft-løsning.

Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at vi tilbyr veldig mange tjenester som ikke er så vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at elevene også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.

Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk å gjøre det ;-)

Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i FRISK og mangeårig bidragsyter i Skolelinux-prosjektet.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og jeg har noe å bidra med.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler på skolene, kun med kostnaden til servere.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny maskinvare for god ytelse.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser. Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre distribusjoner i tillegg?

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird, Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi. Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail, OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven, og boost-bibliotekene for C++.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov, fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing, bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet, ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede av.

Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte personer er en tidligere styreleder i FRISK som var med fra starten av Skolelinux-prosjektet.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som helhet.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som kan mye om den grunnleggende plattformen.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen utfordringer.

Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i løsningen.

En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer, webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med utfordringen. Problemet overlates til oss.

Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en utfordring også for andre plattformer.

En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største, og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre myndigheter så mye de skulle ha sagt....

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox, Kontact, Kopete, Amarok, Gramps, Kate, ssh, bash, rsync, backuppc m.m.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.

Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.

Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite forståelse blant de ansatte i skolen.

Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over sidelinjen.

Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte personer. Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i FRISK, og en mann som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et par Skolelinux-utviklersamlinger her.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter og foreldre.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache, for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med på http://bsdly.blogspot.com.

Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt via en slik for å få oppdateringene sine.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)

Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig 'brukervennlige' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.

I serien med intervjuer av folk i Skolelinux-miljøet, har jeg nå lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen, men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med mange års erfaring i bruk av Skolelinux.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i Nord-Odal. I dag er jeg IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med Hedmark-IKT for best mulig tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Kommunen satset på Skolelinux i 2004. Jeg var ikke med i beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når dette ble levert.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.

Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i 2004. Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider med flash o.l. Det er fullt forståelig.

Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne legge inn FreeMind, et tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen som nettopp var satt i drift, klart til bruk.

Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett nå.

Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for oss.

Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.

Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke på hvilket OS man bruker.

For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri programvare". For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre begreper enn "fri" i forhold til programmer. De fleste skiller nok ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke hjemme.

I serien med intervjuer av folk i Skolelinux-miljøet har jeg fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med mere.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens prosjektet vokste til og utviklet seg.

Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å delta og forme sin egen datahverdag.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye versjoner.

Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox, Kate, Comix og Konsole. Og en hel haug andre ved behov :-)

Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix siden 2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på MComix siden jeg så på så på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den også.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart, særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og bruker.

Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt, oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som vil ha det.

I serien med intervjuer av folk i Skolelinux-miljøet, får vi nå høre fra et nyvalgt medlem i foreningen Fri programvare i Skolen.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester, prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede familien.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig av bakgrunn og ferdigheter.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4. Men hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion, Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha, og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.

I serien med intervjuer av folk i Skolelinux-miljøet, får vi nå høre fra nyvalgt leder i foreningen Fri programvare i Skolen og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det på like vilkår. Nå er det over 1000 utviklere som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene, gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.

Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter, kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over en periode på 5-6 år.

Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.

Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå lisensbetaling til godseid programvare.

De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av PC-er.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012, rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux Foundation.

Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.

Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.

Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast, kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner, svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active, og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og støttetjenester.

Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter selges til kommuner.