Petter Reinholdtsen

Entries tagged "intervju".

Debian Edu interview: Bernd Zeitzen
31st July 2014

The complete and free “out of the box” software solution for schools, Debian Edu / Skolelinux, is used quite a lot in Germany, and one of the people involved is Bernd Zeitzen, who show up on the project mailing lists from time to time with interesting questions and tips on how to adjust the setup. I managed to interview him this summer.

Who are you, and how do you spend your days?

My name is Bernd Zeitzen and I'm married with Hedda, a self employed physiotherapist. My former profession is tool maker, but I haven't worked for 30 years in this job. 30 years ago I started to support my wife and become her officeworker and a few years later the administrator for a small computer network, today based on Ubuntu Server (Samba, OpenVPN). For her daily work she has to use Windows Desktops because the software she needs to organize her business only works with Windows . :-(

In 1988 we started with one PC and DOS, then I learned to use Windows 98, 2000, XP, …, 8, Ubuntu, MacOSX. Today we are running a Linux server with 6 Windows clients and 10 persons (teacher of children with special needs, speech therapist, occupational therapist, psychologist and officeworkers) using our Samba shares via OpenVPN to work with the documentations of our patients.

How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu project?

Two years ago a friend of mine asked me, if I want to get a job in his school (Gymnasium Harsewinkel). They started with Skolelinux / Debian Edu and they were looking for people to give support to the teachers using the software and the network and teaching the pupils increasing their computer skills in optional lessons. I'm spending 4-6 hours a week with this job.

What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian Edu?

The independence.

First: Every person is allowed to use, share and develop the software. Even if you are poor, you are allowed to use the software included in Skolelinux/Debian Edu and all the other Free Software.

Second: The software runs on old machines and this gives us the possibility to recycle computers, weeded out from offices. The servers and desktops are running for more than two years and they are working reliable.

We have two servers (one tjener and one terminal server), 45 workstations in three classrooms and seven laptops as a mobile solution for all classrooms. These machines are all booting from the terminal server. In the moment we are installing 30 laptops as mobile workstations. Then the pupils have the possibility to work with these machines in their classrooms. Internet access is realized by a WLAN router, connected to the schools network. This is all done without a dedicated system administrator or a computer science teacher.

What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian Edu?

Teachers and pupils are Windows users. <Irony on> And Linux isn't cool. It's software for freaks using the command line. <Irony off> They don't realize the stability of the system.

Which free software do you use daily?

Firefox, Thunderbird, LibreOffice, Ubuntu Server 12.04 (Samba, Apache, MySQL, Joomla!, … and Skolelinux / Debian Edu)

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

In Germany we have the situation: every school is free to decide which software they want to use. This decision is influenced by teachers who learned to use Windows and MS Office. They buy a PC with Windows preinstalled and an additional testing version of MS Office. They don't know about the possibility to use Free Software instead. Another problem are the publisher of school books. They develop their software, added to the school books, for Windows.

Tags: debian edu, english, intervju.
Debian Edu interview: Roger Marsal
30th March 2014

Debian Edu / Skolelinux keep gaining new users. Some weeks ago, a person showed up on IRC, #debian-edu, with a wish to contribute, and I managed to get a interview with this great contributor Roger Marsal to learn more about his background.

Who are you, and how do you spend your days?

My name is Roger Marsal, I'm 27 years old (1986 generation) and I live in Barcelona, Spain. I've got a strong business background and I work as a patrimony manager and as a real estate agent. Additionally, I've co-founded a British based tech company that is nowadays on the last development phase of a new social networking concept.

I'm a Linux enthusiast that started its journey with Ubuntu four years ago and have recently switched to Debian seeking rock solid stability and as a necessary step to gain expertise.

In a nutshell, I spend my days working and learning as much as I can to face both my job, entrepreneur project and feed my Linux hunger.

How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu project?

I discovered the LTSP advantages with "Ubuntu 12.04 alternate install" and after a year of use I started looking for an alternative. Even though I highly value and respect the Ubuntu project, I thought it was necessary for me to change to a more robust and stable alternative. As far as I was using Debian on my personal laptop I thought it would be fine to install Debian and configure an LTSP server myself. Surprised, I discovered that the Debian project also supported a kind of Edubuntu equivalent, and after having some pain I obtained a Debian Edu network up and running. I just loved it.

What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian Edu?

I found a main advantage in that, once you know "the tips and tricks", a new installation just works out of the box. It's the most complete alternative I've found to create an LTSP network. All the other distributions seems to be made of plastic, Debian Edu seems to be made of steel.

What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian Edu?

I found two main disadvantages.

I'm not an expert but I've got notions and I had to spent a considerable amount of time trying to bring up a standard network topology. I'm quite stubborn and I just worked until I did but I'm sure many people with few resources (not big schools, but academies for example) would have switched or dropped.

It's amazing how such a complex system like Debian Edu has achieved this out-of-the-box state. Even though tweaking without breaking gets more difficult, as more factors have to be considered. This can discourage many people too.

Which free software do you use daily?

I use Debian, Firefox, Okular, Inkscape, LibreOffice and Virtualbox.

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

I don't think there is a need for a particular strategy. The free attribute in both "freedom" and "no price" meanings is what will really bring free software to schools. In my experience I can think of the "R" statistical language; a few years a ago was an extremely nerd tool for university people. Today it's being increasingly used to teach statistics at many different level of studies. I believe free and open software will increasingly gain popularity, but I'm sure schools will be one of the first scenarios where this will happen.

Tags: debian edu, english, intervju.
Debian Edu interview: Dominik George
25th December 2013

The Debian Edu / Skolelinux project consist of both newcomers and old timers, and this time I was able to get an interview with a newcomer in the project who showed up on the IRC channel a few weeks ago to let us know about his successful installation of Debian Edu Wheezy in his School. Say hello to Dominik George.

Who are you, and how do you spend your days?

I am a 23 year-old student from Germany who has spent half of his life with open source. In "real life", I am, as already mentioned, a student in the fields of Computer Science, Electrical Engineering, Information Technologies and Anglistics. Due to my (only partially voluntary) huge engagement in the open source world, these things are a bit vacant right now however.

I also have been working as a project teacher at a Gymasnium (public school) for various years now. I took up that work some time around 2005 when still attending that school myself and have continued it until today. I also had been running the (kind of very advanced) network of that school together with a team of very interested and talented students in the age of 11 to 15 years, who took the chance to learn a lot about open source and networking before I left the school to help building another school's informational education concept from scratch.

That said, one might see me as a kind of "glue" between school kids and the elderly of teachers as well as between the open source ecosystem and the (even more complex) educational ecosystem.

When I am not busy with open source or education, I like Geocaching and cycling.

How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu project?

I think that happened some time around 2009 when I first attended FrOSCon and visited the project booth. I think I wasn't too interested back then because I used to have an attitude of disliking software that does too much stuff on its own. Maybe I was too inexperienced to realise the upsides of an "out-of-the-box" solution ;).

The first time I actively talked to Skolelinux people was at OpenRheinRuhr 2011 when the BiscuIT project, a home-grewn software used by my school for various really cool things from timetables and class contact lists to lunch ordering, student ID card printing and project elections first got to a stage where it could have been published. I asked the Skolelinux guys running the booth if the project were interested in it and gave a small demonstration, but there wasn't any real feedback and the guys seemed rather uninterested.

After I left the school where I developed the software, it got mostly lost, but I am now reimplementing it for my new school. I have reusability and compatibility in mind, and I hop there will be a new basis for contributing it to the Skolelinux project ;)!

What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian Edu?

The most important advantage seems to be that it "just works". After overcoming some minor (but still very annoying) glitches in the installer, I got a fully functional, working school network, without the month-long hassle I experienced when setting all that up from scratch in earlier years. And above that, it rocked - I didn't have any real hardware at hand, because the school was just founded and has no money whatsoever, so I installed a combined server (main server, terminal services and workstation) in a VM on my personal notebook, bridging the LTSP network interface to the ethernet port, and then PXE-booted the Windows notebooks that were lying around from it. I could use 8 clients without any performance issues, by using a tiny little VM on a tiny little notebook. I think that's enough to say that it rocks!

Secondly, there are marketing reasons. Life's bad, and so no politician will ever permit a setup described as "Debian, an universal operating system, with some really cool educational tools" while they will be jsut fine with "Skolelinux, a single-purpose solution for your school network", even if both turn out to be the very same thing (yes, this is unfair towards the Skolelinux project, and must not be taken too seriously - you get the idea, anyway).

What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian Edu?

I have not been involved with Skolelinux long enough to really answer this question in a fair way. Thus, please allow me to put it in other words: "What do you expect from Skolelinux to keep liking it?" I can list a few points about that:

I'm really sorry I cannot say much more about that :(!

Which free software do you use daily?

First of all, all software I use is free and open. I have abandoned all non-free software (except for firmware on my darned phone) this year.

I run Debian GNU/Linux on all PC systems I use. On that, I mostly run text tools. I use mksh as shell, jupp as very advanced text editor (I even got the developer to help me write a script/macro based full-featured student management software with the two), mcabber for XMPP and irssi for IRC. For that overly coloured world called the WWW, I use Iceweasel (Firefox). Oh, and mutt for e-mail.

However, while I am personally aware of the fact that text tools are more efficient and powerful than anything else, I also use (or at least operate) some tools that are suitable to bring open source to kids. One of these things is Jappix, which I already introduced to some kids even before they got aware of Facebook, making them see for themselves that they do not need Facebook now ;).

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

Well, that's a two-sided thing. One side is what I believe, and one side is what I have experienced.

I believe that the right strategy is showing them the benefits. But that won't work out as long as the acceptance of free alternatives grows globally. What I mean is that if all the kids are almost forced to use Windows, Facebook, Skype, you name it at home, they will not see why they would want to use alternatives at school. I have seen students take seat in front of a fully-functional, modern Debian desktop that could do anything their Windows at home could do, and they jsut refused to use it because "Linux sucks". It is something that makes the council of our city spend around 600000 € to buy software - not including hardware, mind you - for operating school networks, and for installing a system that, as has been proved, does not work. For those of you readers who are good at maths, have you already found out how many lives could have been saved with that money if we had instead used it to bring education to parts of the world that need it? I have, and found it to be nothing less dramatic than plain criminal.

That said, the only feasible way appears to be the bottom up method. We have to bring free software to kids and parents. I have founded an association named Teckids here in Germany that does just that. We organise several events for kids and adolescents in the area of free and open source software, for example the FrogLabs, which share staff with Teckids and are the youth programme of the Free and Open Source Software Conference (FrOSCon). We do a lot more than most other conferences - this year, we first offered the FrogLabs as a holiday camp for kids aged 10 to 16. It was a huge success, with approx. 30 kids taking part and learning with and about free software through a whole weekend. All of us had a lot of fun, and the results were really exciting.

Apart from that, we are preparing a campaign that is supposed to bring the message of free alternatives to stuff kids use every day to them and their parents, e.g. the use of Jabber / Jappix instead of Facebook and Skype. To make that possible, we are planning to get together a team of clever kids who understand very well what their peers need and can bring it across to them. So we will have a peer-driven network of adolescents who teach each other and collect feedback from the community of minors. We then take that feedback and our own experience to work closely with open source projects, such as Skolelinux or Jappix, at improving their software in a way that makes it more and more attractive for the target group. At least I hope that we will have good cooperation with Skolelinux in the future ;)!

So in conclusion, what I believe is that, if it weren't for the world being so bad, it should be very clear to the political decision makers that the only way to go nowadays is free software for various reasons, but I have learnt that the only way that seems to work is bottom up.

Tags: debian edu, english, intervju.
Debian Edu interview: Klaus Knopper
6th December 2013

It has been a while since I managed to publish the last interview, but the Debian Edu / Skolelinux community is still going strong, and yesterday we even had a new school administrator show up on #debian-edu to share his success story with installing Debian Edu at their school. This time I have been able to get some helpful comments from the creator of Knoppix, Klaus Knopper, who was involved in a Skolelinux project in Germany a few years ago.

Who are you, and how do you spend your days?

I am Klaus Knopper. I have a master degree in electrical engineering, and is currently professor in information management at the university of applied sciences Kaiserslautern / Germany and freelance Open Source software developer and consultant.

All of this is pretty much of the work I spend my days with. Apart from teaching, I'm also conducting some more or less experimental projects like the Knoppix GNU/Linux live system (Debian-based like Skolelinux), ADRIANE (a blind-friendly talking desktop system) and LINBO (Linux-based network boot console, a fast remote install and repair system supporting various operating systems).

How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu project?

The credit for this have to go to Kurt Gramlich, who is the German coordinator for Skolelinux. We were looking for an all-in-one open source community-supported distribution for schools, and Kurt introduced us to Skolelinux for this purpose.

What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian Edu?

What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian Edu?

For these reasons and experience from our project, I would now rather consider using plain Debian for schools next time, until Skolelinux is more closely integrated into Debian and becomes upgradeable without reinstallation.

Which free software do you use daily?

GNU/Linux with LXDE desktop, bash for interactive dialog and programming, texlive for documentation and correspondence, occasionally LibreOffice for document format conversion. Various programming languages for teaching.

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

Strong arguments are

Tags: debian edu, english, intervju.
Debian Edu interview: Victor Nițu
17th June 2013

The Debian Edu and Skolelinux distribution have users and contributors all around the globe. And a while back, an enterprising young man showed up on our IRC channel #debian-edu and started asking questions about how Debian Edu worked. We answered as good as we could, and even convinced him to help us with translations. And today I managed to get an interview with him, to learn more about him.

Who are you, and how do you spend your days?

I'm a 25 year old free software enthusiast, living in Romania, which is also my country of origin. Back in 2009, at a New Year's Eve party, I had a very nice beer discussion with a friend, when we realized we have no organised Debian community in our country. A few days later, we put together the infrastructure for such community and even gathered a nice Debian-ish crowd. Since then, I began my quest as a free software hacker and activist and I am constantly trying to cover as much ground as possible on that field.

A few years ago I founded a small web development company, which provided me the flexible schedule I needed so much for my activities. For the last 13 months, I have been the Technical Director of Fundația Ceata, which is a free software activist organisation endorsed by the FSF and the FSFE, and the only one we have in our country.

How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu project?

The idea of participating in the Debian Edu project was a surprise even to me, since I never used it before I began getting involved in it. This year I had a great opportunity to deliver a talk on educational software, and I knew immediately where to look. It was a love at first sight, since I was previously involved with some of the technologies the project incorporates, and I rapidly found a lot of ways to contribute.

My first contributions consisted in translating the installer and configuration dialogs, then I found some bugs to squash (I still haven't fixed them yet though), and I even got my eyes on some other areas where I can prove myself helpful. Since the appetite for free software in my country is pretty low, I'll be happy to be the first one around here advocating for the project's adoption in educational environments, and maybe even get my hands dirty in creating a flavour for our own needs. I am not used to make very advanced plannings, so from now on, time will tell what I'll be doing next, but I think I have a pretty consistent starting point.

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?

Not a long time ago, I was in the position of configuring and maintaining a LDAP server on some Debian derivative, and I must say it took me a while. A long time ago, I was maintaining a bigger Samba-powered infrastructure, and I must say I spent quite a lot of time on it. I have similar stories about many of the services included with Skolelinux, and the main advantage I see about it is the out-of-the box availability of them, making it quite competitive when it comes to managing a school's network, for example.

Of course, there is more to say about Skolelinux than the availability of the software included, its flexibility in various scenarios is something I can't wait to experiment "into the wild" (I only played with virtual machines so far). And I am sure there is a lot more I haven't discovered yet about it, being so new within the project.

What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian Edu?

As usual, when it comes to Debian Blends, I see as the biggest disadvantage the lack of a numerous team dedicated to the project. Every day I see the same names in the changelogs, and I have a constantly fear of the bus factor in this story. I'd like to see Debian Edu advertised more as an entry point into the Debian ecosystem, especially amongst newcomers and students. IMHO there are a lot low-hanging fruits in terms of bug squashing, and enough opportunities to get the feeling of the Debian Project's dynamics. Not to mention it's a very fun blend to work on!

Derived from the previous statement, is the delay in catching up with the main Debian release and documentation. This is common though to all blends and derivatives, but it's an issue we can all work on.

Which free software do you use daily?

I can hardly imagine myself spending a day without Vim, since my daily routine covers writing code and hacking configuration files. I am a fan of the Awesome window manager (but I also like the Enlightenment project a lot!), Claws Mail due to its ease of use and very configurable behaviour. Recently I fell in love with Redshift, which helps me get through the night without headaches. Of course, there is much more stuff in this bag, but I'll need a blog on my own for doing this!

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

Well, on this field, I cannot do much more than experiment right now. So, being far from having a recipe for success, I can only assume that:

I also see some problems in getting Skolelinux into schools; for example, in our country we have a great deal of corruption issues, so it might be hard(er) to fight against proprietary solutions. Also, people who relied on commercial software for all their lives, would be very hard to convert against their will.

Tags: debian edu, english, intervju.
Debian Edu interview: Jonathan Carter
12th June 2013

There is a certain cross-over between the Debian Edu / Skolelinux project and the Edubuntu project, and for example the LTSP packages in Debian are a joint effort between the projects. One person with a foot in both camps is Jonathan Carter, which I am now happy to present to you.

Who are you, and how do you spend your days?

I'm a South-African free software geek who lives in Cape Town. My days vary quite a bit since I'm involved in too many things. As I'm getting older I'm learning how to focus a bit more :)

I'm also an Edubuntu contributor and I love when there are opportunities for the Edubuntu and Debian Edu projects to benefit from each other.

How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu project?

I've been somewhat familiar with the project before, but I think my first direct exposure to the project was when I met Petter [Reinholdtsen] and Knut [Yrvin] at the Edubuntu summit in 2005 in London. They provided great feedback that helped the bootstrapping of Edubuntu. Back then Edubuntu (and even Ubuntu) was still very new and it was great getting input from people who have been around longer. I was also still very excitable and said yes to everything and to this day I have a big todo list backlog that I'm catching up with. I think over the years the relationship between Edubuntu and Debian-Edu has been gradually improving, although I think there's a lot that we could still improve on in terms of working together on packages. I'm sure we'll get there one day.

What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian Edu?

Debian itself already has so many advantages. I could go on about it for pages, but in essence I love that it's a very honest project that puts its users first with no hidden agendas and also produces very high quality work.

I think the advantage of Debian Edu is that it makes many common set-up tasks simpler so that administrators can get up and running with a lot less effort and frustration. At the same time I think it helps to standardise installations in schools so that it's easier for community members and commercial suppliers to support.

What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian Edu?

I had to re-type this one a few times because I'm trying to separate "disadvantages" from "areas that need improvement" (which is what I originally rambled on about)

The biggest disadvantage I can think of is lack of manpower. The project could do so much more if there were more good contributors. I think some of the problems are external too. Free software and free content in education is a no-brainer but it takes some time to catch on. When you've been working with the same proprietary eco-system for years and have gotten used to it, it can be hard to adjust to some concepts in the free software world. It would be nice if there were more Debian Edu consultants across the world. I'd love to be one myself but I'm already so over-committed that it's just not possible currently.

I think the best short-term solution to that large-scale problem is for schools to be pro-active and share their experiences and grow their skills in-house. I'm often saddened to see how much money educational institutions spend on 3rd party solutions that they don't have access to after the service has ended and they could've gotten so much more value otherwise by being more self-sustainable and autonomous.

Which free software do you use daily?

My main laptop dual-boots between Debian and Windows 7. I was Windows free for years but started dual-booting again last year for some games which help me focus and relax (Starcraft II in particular). Gaming support on Linux is improving in leaps and bounds so I suppose I'll soon be able to regain that disk space :)

Besides that I rely on Icedove, Chromium, Terminator, Byobu, irssi, git, Tomboy, KVM, VLC and LibreOffice. Recently I've been torn on which desktop environment I like and I'm taking some refuge in Xfce while I figure that out. I like tools that keep things simple. I enjoy Python and shell scripting. I went to an Arduino workshop recently and it was awesome seeing how easy and simple the IDE software was to get up and running in Debian compared to the users running Windows and OS X.

I also use mc which some people frown upon slightly. I got used to using Norton Commander in the early 90's and it stuck (I think the people who sneer at it is just jealous that they don't know how to use it :p)

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

I think trying to force it is unproductive. I also think that in many cases it's appropriate for schools to use non-free systems and I don't think that there's any particular moral or ethical problem with that.

I do think though that free software can already solve so so many problems in educational institutions and it's just a shame not taking advantage of that.

I also think that some curricula need serious review. For example, some areas of the world rely heavily on very specific versions of MS Office, teaching students to parrot menu items instead of learning the general concepts. I think that's very unproductive because firstly, MS Office's interface changes drastically every few years and on top of that it also locks in a generation to a product that might not be the best solution for them.

To answer your question, I believe that the right strategy is to educate and inform, giving someone the information they require to make a decision that would work for them.

Tags: debian edu, english, intervju.
Debian Edu interview: Cédric Boutillier
4th June 2013

It has been a while since my last English Debian Edu and Skolelinux interview last November. But the developers and translators are still pulling along to get the Wheezy based release out the door, and this time I managed to get an interview from one of the French translators in the project, Cédric Boutillier.

Who are you, and how do you spend your days?

I am 34 year old. I live near Paris, France. I am an assistant professor in probability theory. I spend my daytime teaching mathematics at the university and doing fundamental research in probability in connexion with combinatorics and statistical physics.

I have been involved in the Debian project for a couple of years and became Debian Developer a few months ago. I am working on Ruby packaging, publicity and translation.

How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu project?

I came to the Debian Edu project after a call for translation of the Debian Edu manual for the release of Debian Edu Squeeze. Since then, I have been working on updating the French translation of the manual.

I had the opportunity to make an installation of Debian Edu in a virtual machine when I was preparing localised version of some screen shots for the manual. I was amazed to see it worked out of the box and how comprehensive the list of software installed by default was.

What amazed me was the complete network infrastructure directly ready to use, which can and the nice administration interface provided by GOsa². What pleased me also was the fact that among the software installed by default, there were many "traditional" educative software to learn languages, to count, to program... but also software to develop creativity and artistic skills with music (Ardour, Audacity) and movies/animation (I was especially thinking of Stopmotion).

I am following the development of Debian Edu and am hanging out on #debian-edu. Unfortunately, I don't much time to get more involved in this beautiful project.

What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian Edu?

For me, the main advantages of Skolelinux/Debian Edu are its community of experts and its precise documentation, as well as the fact that it provides a solution ready to use.

I would add also the fact that it is based on the rock solid Debian distribution, which ensures stability and provides a huge collection of educational free software.

What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian Edu?

Maybe the lack of manpower to do lobbying on the project. Sometimes, people who need to take decisions concerning IT do not have all the elements to evaluate properly free software solutions. The fact that support by a company may be difficult to find is probably a problem if the school does not have IT personnel.

One can find support from a company by looking at the wiki dokumentation, where some countries already have a number of companies providing support for Debian Edu, like Germany or Norway. This list is easy to find readily from the manual. However, for other countries, like France, the list is empty. I guess that consultants proposing support for Debian would be able to provide some support for Debian Edu as well.

Which free software do you use daily?

I am using the KDE Plasma Desktop. But the pieces of software I use most runs in a terminal: Mutt and OfflineIMAP for emails, latex for scientific documents, mpd for music. VIM is my editor of choice. I am also using the mathematical software Scilab and Sage (built from source as not completely packaged for Debian, yet).

Do you have any suggestions for teachers interested in using the free software in Debian to teach mathematics and statistics?

I do not have any "nice" recommendations for statistics. At our university, we use both R and Scilab to teach statistics and probabilistic simulations. For geometry, there are nice programs:

I like also cantor, which provides a uniform interface to SciLab, Sage, Octave, etc...

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

My suggestions would be to

Tags: debian edu, english, intervju.
Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam
24th May 2013

En ting Skolelinux-prosjektet har hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er stillbildeanimasjonssystemet Stopmotion resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i FRiSK testet hva en kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han om et intervju.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling av store systemer.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en Raspberry PI. Altså en ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere Raspian. Dette er et operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det, alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.

Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.

Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt BerryTerminal for å få til dette.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri og det er svært enkelt å installere og komme i gang.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i like stor grad som for eksempel Ubuntu sine sider. Deres side tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med Skolelinux-prosjektet.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media sentersystemet XBMC. Det enorme samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller scripts.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket betraktelig.

Tags: debian edu, intervju, norsk.
Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland
22nd February 2013

Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få samlet et nytt intervju med en av folkene i Skolelinux-miljøet. Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på epostlistene og ellers i prosjektet.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn Uno IT. Uno IT er eit lite firma som drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux har eg hatt i forbindelse med drifting av Bjørkly skule, ein privat grunnskule i Namsos-området. I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt. Eg har bygd og driftet systemet sidan summaren 2006.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på. I og med at eg allereie hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks interesse for prosjektet.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet, som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg, for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare» program. Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla, OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere». Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir. Etter kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast mot desse fagsystema.

For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok, men det er svært hjelpevillig og engasjert.

Tags: debian edu, intervju, norsk.
Debian Edu interview: Angela Fuß
14th November 2012

Here is another interview with one of the people in the Debian Edu and Skolelinux community. I am running short on people willing to be interviewed, so if you know about someone I should interview, Please send me an email. After asking for many months, I finally managed to lure another one of the people behind the German "IT-Zukunft Schule" project out from maternity leave to conduct an interview. Give a warm welcome to Angela Fuß. :)

Who are you, and how do you spend your days?

I am a 39-year-old woman living in the very north of Germany near Denmark. I live in a patchwork family with "my man" Mike Gabriel, my two daughters, Mikes daughter and Mikes and my rather newborn son.

At the moment - because of our little baby - I am spending most of the day by being a caring and organising mom for all the kids. Besides that I am really involved into and occupied with several inner growth processes: New born souls always bring the whole familiar system into movement and that needs time and focus ;-). We are also in the middle of buying a house and moving to it.

In 2013 I will work again in my job in a German foundation for nature conservation. I am doing public relation work there. Besides that - and that is the connection to Skolelinux / Debian Edu - I am working in our own school project "IT-Zukunft Schule" in North Germany. I am responsible for the quality assurance, the customer relationship management and the communication processes in the project.

Since 2001 I constantly have been training myself in communication and leadership. Besides that I am a forester, a landscaping gardener and a yoga teacher.

How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu project?

I fell in love with Mike ;-).

Very soon after getting to know him I was completely enrolled into Free Software. At this time Mike did IT-services for one newly founded school in Kiel. Other schools in Kiel needed concepts for their IT environment. Often when Mike came home from working at the newly founded school I found myself listening to his complaints about several points where the communication with the schools head or the teachers did not work. So we were clear that he would not work for one more school if we did not set up a structure for communication between him, the schools head, the teachers, the students and the parents.

Together with our friend and hardware supplier Andreas Buchholz we started to get an overview of free software solutions suitable for schools. One day before Christmas 2010 Mike and I had a date with Kurt Gramlich in Gütersloh. As Kurt and I are really interested in building networks of people and in being in communication we dived into Skolelinux and brought it to the first grammar schools in Northern Germany.

For information about our school project you can read the interview with Mike Gabriel.

What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian Edu?

First I have to say: I cannot answer this question technically. My answer comes rather from a social point of view.

The biggest advantage of Skolelinux / Debian Edu I see is the large and strong international community of Debian Developers in the background which is very alive and connected over mailinglists, blogs and meetings. My constant feeling for the Debian Community is: If something does not work they will somehow fix it. All is well ;-). This is of course a user experience. What I also get as a big advantage of Skolelinux / Debian Edu is that everybody who uses it and works with it can also contribute to it - that includes students, teachers, parents...

What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian Edu?

I will answer this question relating to the internal structure of Skolelinux / Debian Edu.

What I see as a major disadvantage is that there is a gap between the group of developers for Debian Edu and the people who make the marketing, that means the people that bring Skolelinux to the schools. There is a lack of communication between these two groups and I think that does not really work for Skolelinux / Debian Edu.

Further I appreciate that Skolelinux / Debian Edu is known as a do-ocracy. Nevertheless I keep asking myself if at some points a democracy or some kind of hierarchical project structure would be good and helpful. I am also missing some kind of contact between the Skolelinux / Debian Edu communities in Europe or on an international level. I think it would be good if there was more sharing between the different countries using Skolelinux / Debian Edu.

Which free software do you use daily?

On my laptop I am still using an Ubuntu 10.04 with a Gnome Desktop on. As applications I use Openoffice.org, Gedit, Firefox, Pidgin, LaTeX and GnuCash. For mails I am using Horde. And I am really fond of my N900 running with Maemo.

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

I am really convinced that in our school project "IT-Zukunft Schule" we have developed (and keep developing) a great way to get schools to use Free Software. We have written a detailed concept for that so I cannot explain the whole thing here. But in a nutshell the strategy has three crucial pillars:

Tags: debian edu, english, intervju.
Debian Edu interview: Giorgio Pioda
17th September 2012

After a long break in my row of interviews with people in the Debian Edu and Skolelinux community, I finally found time to wrap up another. This time it is Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of this year, asking questions and inspiring us to improve the first time administrators experience with Skolelinux. :) The interview was conduced in May, but I only found time to publish it now.

Who are you, and how do you spend your days?

I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light" university) schools. Five years ago I started to manage a Learning Management Service server and slowly I got more and more involved with IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in the IT-courses during university where sufficient to start. Self training is anyway very important

I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the SPSE school (secondary) is a very special sport school for young people who try to became sport pro (for all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are recognised by the Olympic Swiss Organisation.

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?

Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it already several years ago. But since the system was still not Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the next school year, since the squeeze release solved this security hole.

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?

Many. First of all there is a strong and living community that is very generous for help and hints. Chat help is crucial, together with the mailing list. Second. With Skolelinux you get an already well engineered platform and you don't have to start to build up your PDC and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard platform, it is way easier to educate other IT people and even if the head IT is sick another one could pick up the task without too much hassle.

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?

The only real problem I see is that it is a little too less flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but there are many reasons that force for another choice. For example the need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some devices that have specific software packages for another specific distribution (I have such a case for whiteboards that have only Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient and eduroaming, hoping not to use them ;-)

Which free software do you use daily?

I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad combination is exotic... well I discovered right yesterday that Perceus has the same...

For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if something breaks. Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R statistics, kmplot, and less frequently OpenOffice.org.

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

I think that the only real argument that school managers "hear" is cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability, just because they are normally not open to change.

Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able to switch between different OS is a plus value); teachers and managers don't.

We decided to move to Linux because students at our school have own laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use; we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20 machine to fix for viral infections... With Linux this has been reduced to zero, since people installs almost only from official repositories. I think that our special needs brought us to Linux. Those who don't have such needs will hardly move to Linux.

Tags: debian edu, english, intervju.
Debian Edu interview: George Bredberg
9th July 2012

The Debian Edu / Skolelinux project have users all over the globe, but until recently we have not known about any users in Norway's neighbour country Sweden. This changed when George Bredberg showed up in March this year on the mailing list, asking interesting questions about how to adjust and scale the just released Debian Edu Wheezy setup to his liking. He granted me an interview, and I am happy to share his answers with you here.

Who are you, and how do you spend your days?

I'm a 44 year old country guy that have been working 12 years at the same school as 50% IT-manager and 50% Teacher. My educational background is fil.kand in history and religious beliefs, an exam as a "folkhighschool" teacher, that is, for teaching grownups. In Norwegian I believe it's called "Vuxenupplaring". I also have a master in "Technology and social change". So I'm not really a tech guy, I just like to study how humans and technology interact and that is my perspective when working with IT.

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?

I have followed the Skolelinux project for quite some time by now. Earlier I tested out the K12-LTSP project, which we used for some time, but I really like the idea of having a distribution aimed to be a complete solution for schools with necessary tools integrated. When K12-LTSP abandoned that idea some years ago, I started to look more seriously into Skolelinux instead.

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?

The big point of Skolelinux to me is that it is a complete distribution, ready to install. It has LDAP-support, MS Windows integration tools and so forth already configured, saving an administrator a lot of time and headache. We were using another Linux based thin-client system called Thinlinc, that has served us very well. But that Skolelinux is based on VNC and LTSP, to me, is better when it comes to the kind of multimedia used in schools. That is showing videos from Youtube or educational TV. It is also easier to mix thin clients with workstations, since the user settings will be the same. In our VNC-based solution you had to "beat around the bush" by setting up a second, hidden, home-directory for user settings for the workstations, because they will be different from the ones used on the thin clients. Skolelinux support for diskless workstations are very convenient since a school today often need to use a class room projector showing videos in full screen. That is easily done with a small integrated media computer running as a diskless workstation. You have only two installs to update and configure. One for the thin clients and one for the workstations. Also saving a lot of time. Our old system was also based on Redhat and CentOS. They are both very nice distributions, but they are sometimes painfully slow when it comes to updating multimedia support and multimedia programs (even such as Gimp), leaving us with a bit "oldish" applications. Debian is quicker to update.

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?

Debian is a bit too quick when it comes to updating. As an example we use old HP terminals as thinclients, and two times already this year (2012) the updates you get from the repositories has stopped sound from working with them. It's a kernel/ALSA issue. So you have to be more careful properly testing the updates before you run them in a production environment. This has never happened with CentOS.

I also would like to be able to set my own domain-settings at install time. In Skolelinux they are kind of hard coded into the distribution, when it comes to LDAP and at least samba integration. That is more a cosmetic/translation issue, and not a real problem. Running MS Windows applications within the Skolelinux environment needs to be better supported. That is, running them seamlessly via RDP, and support for single-sign on. That will make the transition to free software easier, because you can keep the applications you really need. No support will make it impossible if you work in a school where some applications can't be open source. As for us we really need to run Adobe InDesign in our journalist classes. We run a journalist education, and is one of the very few non university ones that is ok:d by Svenska journalistförbundet (Swedish journalist association). Our education gives the pupils the right of membership there, once they are done. This is important if you want to get a job.

Adobe InDesign is the program most commonly used in newspapers and magazines. We used Quark Express before, but they seem to loose there market to Adobe. The only "equivalent" to InDesign in the opensource world is Scribus, and its not advanced enough. At least not according to the teacher. I think it would be possible to use it, because they are not supposed to learn a program, they are supposed to learn how to edit and compile a newspaper. But politically at our school we are not there yet. And Scribus lacks a lot of things you find i InDesign.

We used even a windows program for sound editing when it comes to the radio-journalist part. The year to come we are going to try Audacity. That software has the same kind of limitations compared to Adobe Audition, but that teacher is a bit more open minded. We have tried Ardour also, but that instead is more like a music studio program, not intended for the kind of editing taking place in a radio studio. Its way to complex and the GUI is to scattered when you only want to cut, make pass-overs, add extra channels and normalise. Those things you can do in Audacity, but its not as easy as in Audition. You have to do more things manually with envelopes, and that is a bit old fashion and timewasting. Its also harder to cut and move sound from one channel to another, which is a thing that you do frequently because you often find yourself needing to rearrange parts of the sound file.

So, I am not sure we will succeed in replacing even Audition, but we will try. The problem is the students have certain expectations when they start an education towards a profession. So the programs has to look and feel professional. Good thing with radio, there are many programs out there, that radio studios use, so its not as standardised as Newspaper editing. That means, it does not really matter what program they learn, because once they start working they still have to learn the program the studio uses, so instead focus has to be to learn the editing part without to much focus on a specific software.

Which free software do you use daily?

Myself I'm running Linux Mint, or Ubuntu these days. I use almost only open source software, and preferably Linux based. When it comes to most used applications its OpenOffice, and Firefox (of course ;) )

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

To get schools to use free software there has to be good open source software that are windows based, to ease the transition. But it's also very important that the multimedia support is working flawlessly. The problems with Youtube, Twitter, Facebook and whatever will create problems when it comes to both teachers and students. Economy are also important for schools, so using thin clients, as long as they have good multimedia support, is a very good idea. It's also important that the open source software works even for the administration. It's hard to convince the teachers to stick with open source, if the principal has to run Windows. It also creates a problem if some classes has to use Windows for there tasks, since that will create a difference in "status" between classes, so a good support for running windows applications via the thin client (Linux) desktop is essential. At least at our school, where we have mixed level of educations, from high-school to journalist-school.

Update 2012-07-09 08:30: Paul Wise tipped me on IRC about three useful sources related to Free Software for radio stations: the LWN article Radio station management with Airtime, Airtime which claim to be a Free open source radio automation software and Rivendell which claim to be complete radio broadcast automation solution. All of them seem useful to the aspiring radio producer.

Tags: debian edu, english, intervju.
Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
30th June 2012

Tidligere leder av foreningen som organiserer Skolelinux-dugnaden, Markus Gamenius , har i vår vært i media og debattert skattepolitikk, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra Linux- og Skolelinux-verden for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag, noen måneder etter at Skolelinux Squeeze-utgaven ble gitt ut.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år. Utdannet biolog med ymse fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS, som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i en del ulike IT-relaterte bedrifter.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen" og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på Windows.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble forårsaket av "kreative" elever.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha. Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste av disse kjøres gjennom nettleseren.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare. Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i flere år finansiert et prosjekt som heter Found IT. Dette er et prosjekt der vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare. Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet, eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.

Tags: debian edu, intervju, norsk.
Debian Edu interview: José Luis Redrejo Rodríguez
26th June 2012

I've been too busy at home, but finally I found time to wrap up another interview with the people behind Debian Edu and Skolelinux. This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great helpers from Spain. His effort was the reason we added support for several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian Edu, and have all of these available in the recently published Debian Edu Squeeze version.

Who are you, and how do you spend your days?

I'm a father, teacher and engineer who is working for the Education ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of ICT in schools

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?

At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux project, had been working in parallel for some years, doing very similar things, using very similar tools and with similar targets, so I decided it was time to join forces as much as possible.

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?

A community of highly skilled experts working together, with a really open schema of collaboration and work. I really love the concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are been used everyday inside Debian Edu.

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?

Sometimes the differences in the implementations, laws or economical and technical resources in the different countries don't allow us to agree in the same solution for all of us, and several approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the technologies in school.

Which free software do you use daily?

Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time between Iceweasel, Geany and Terminator.

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

I think there is not a single strategy because there are very different scenarios: schools with mixed proprietary and free environments, schools using only workstations, other schools using laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.

Also the range of ages of the students is very broad and you can not use the same solutions for primary schools and secondary or even universities. So different strategies are needed.

But, looking at these differences, and looking back to the things we've done and implemented, and the places were we have spent most of our forces, I think we should focus as much as possible in free multi-platform environments, using only standards tools, and moving more and more to Internet or network solutions that could be deployed using wireless. I think we'll see more and more personal devices in the schools, devices the students and teachers will take home with them, so the solutions must be able to be taken at home and continue working there.

Tags: debian edu, english, intervju.
Debian Edu interview: Mike Gabriel
2nd June 2012

Back in 2010, Mike Gabriel showed up on the Debian Edu and Skolelinux mailing list. He quickly proved to be a valuable developer, and thanks to his tireless effort we now have Kerberos integrated into the Debian Edu Squeeze version.

Who are you, and how do you spend your days?

My name is Mike Gabriel, I am 38 years old and live near Kiel, Schleswig-Holstein, Germany. I live together with a wonderful partner (Angela Fuß) and two own children and two bonus children (contributed by Angela).

During the day I am part-time employed as a system administrator and part-time working as an IT consultant. The consultancy work touches free software topics wherever and whenever possible. During the nights I am a free software developer. In the gaps I also train in becoming an osteopath.

Starting in 2010 we (Andreas Buchholz, Angela Fuß, Mike Gabriel) have set up a free software project in the area of Kiel that aims at introducing free software into schools. The project's name is "IT-Zukunft Schule" (IT future for schools). The project links IT skills with communication skills.

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?

While preparing our own customised Linux distribution for "IT-Zukunft Schule" we were repeatedly asked if we really wanted to reinvent the wheel. What schools really need is already available, people said. From this impulse we started evaluating other Linux distributions that target being used for school networks.

At the end we short-listed two approaches and compared them: a commercial Linux distribution developed by a company in Bremen, Germany, and Skolelinux / Debian Edu. Between 12/2010 and 03/2011 we went to several events and met people being responsible for marketing and development of either of the distributions. Skolelinux / Debian Edu was by far much more convincing compared to the other product that got short-listed beforehand--across the full spectrum. What was most attractive for me personally: the perspective of collaboration within the developmental branch of the Debian Edu project itself.

In parallel with this, we talked to many local and not-so-local people. People teaching at schools, headmasters, politicians, data protection experts, other IT professionals.

We came to two conclusions:

First, a technical conclusion: What schools need is available in bits and pieces here and there, and none of the solutions really fit by 100%. Any school we have seen has a very individual IT setup whereas most of each school's requirements could mapped by a standard IT solution. The requirement to this IT solution is flexibility and customisability, so that individual adaptations here and there are possible. In terms of re-distributing and rolling out such a standardised IT system for schools (a system that is still to some degree customisable) there is still a lot of work to do here locally. Debian Edu / Skolelinux has been our choice as the starting point.

Second, a holistic conclusion: What schools need does not exist at all (or we missed it so far). There are several technical solutions for handling IT at schools that tend to make a good impression. What has been missing completely here in Germany, though, is the enrolment of people into using IT and teaching with IT. "IT-Zukunft Schule" tries to provide an approach for this.

Only some schools have some sort of a media concept which explains, defines and gives guidance on how to use IT in class. Most schools in Northern Germany do not have an IT service provider, the school's IT equipment is managed by one or (if the school is lucky) two (admin) teachers, most of the workload these admin teachers get done in there spare time.

We were surprised that only a very few admin teachers were networked with colleagues from other schools. Basically, every school here around has its individual approach of providing IT equipment to teachers and students and the exchange of ideas has been quasi non-existent until 2010/2011.

Quite some (non-admin) teachers try to avoid using IT technology in class as a learning medium completely. Several reasons for this avoidance do exist.

We discovered that no-one has ever taken a closer look at this social part of IT management in schools, so far. On our quest journey for a technical IT solution for schools, we discussed this issue with several teachers, headmasters, politicians, other IT professionals and they all confirmed: a holistic approach of considering IT management at schools, an approach that includes the people in place, will be new and probably a gain for all.

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?

There is a list of advantages: international context, openness to any kind of contributions, do-ocracy policy, the closeness to Debian, the different installation scenarios possible (from stand-alone workstation to complex multi-server sites), the transparency within project communication, honest communication within the group of developers, etc.

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?

Every coin has two sides:

Technically: BTS issue #311188, tricky upgradability of a Debian Edu main server, network client installations on top of a plain vanilla Debian installation should become possible sometime in the near future, one could think about splitting the very complex package debian-edu-config into several portions (to make it easier for new developers to contribute).

Another issue I see is that we (as Debian Edu developers) should find out more about the network of people who do the marketing for Debian Edu / Skolelinux. There is a very active group in Germany promoting Skolelinux on the bigger Linux Days within Germany. Are there other groups like that in other countries? How can we bring these marketing people together (marketing group A with group B and all of them with the group of Debian Edu developers)? During the last meeting of the German Skolelinux group, I got the impression of people there being rather disconnected from the development department of Debian Edu / Skolelinux.

Which free software do you use daily?

For my daily business, I do not use commercial software at all.

For normal stuff I use Iceweasel/Firefox, Libreoffice.org. For serious text writing I prefer LaTeX. I use gimp, inkscape, scribus for more artistic tasks. I run virtual machines in KVM and Virtualbox.

I am one of the upstream developers of X2Go. In 2010 I started the development of a Python based X2Go Client, called PyHoca-GUI. PyHoca-GUI has brought forth a Python X2Go Client API that currently is being integrated in Ubuntu's software center.

For communications I have my own Kolab server running using Horde as web-based groupware client. For IRC I love to use irssi, for Jabber I have several clients that I use, mostly pidgin, though. I am also the Debian maintainer of Coccinella, a Jabber-based interactive whiteboard.

My favourite terminal emulator is KDE's Yakuake.

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

Communicate, communicate, communicate. Enrol people, enrol people, enrol people.

Tags: debian edu, english, intervju.
Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter
27th May 2012

In 2003, a German teacher showed up on the Debian Edu and Skolelinux mailing list with interesting problems and reports proving he setting up Linux for a (for us at the time) lot of pupils. His name was Ralf Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor since then, helping to make sure the Debian Edu Squeeze release became as good as it is..

Who are you, and how do you spend your days?

I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography, Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12 years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon, also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as O- or A-level ("Abitur"). For quite as long, I've been taking care of our computer network.

Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter (4 months).

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?

We had tried different Linux based school servers, when members of my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award ("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud (Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others. For more than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a locally installed Skolelinux image. As a consequence, I joined quite a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian (Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me, one more reason to stick to Skolelinux.

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?

Debian driven, you are given all the advantages of a community project including well maintained updates. Once, you are familiar with the network layout, you can easily roll out an entire educational computer infrastructure, from just one installation media. As only free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware, up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available labs). Especially if you run a LTSP thin client server, your administration costs tend towards zero.

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?

While Debian's stability has loads of advantages for servers, this might be different in some cases for clients: Schools with unlimited budget might buy new hardware with components that are not yet supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of office packages or desktop environments. These schools have the option to run Debian testing or other distributions - if they have the capacity to do so. Another issue is that Debian release cycles include a wide range of changes; therefor a high percentage of human power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux within the new setting of the version to come. During this process, the cogs of Debian Edu are getting more and more professional, i.e. harder to understand for novices.

Which free software do you use daily?

LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox), KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

  1. Support computer science as regular subject in schools to make people really "own" their hardware, to make them understand the difference between proprietary software products, and free software developing.
  2. Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools there are more or less fixed budgets for IT equipment (including licenses), so schools won't benefit from any savings here. This privilege is left to private schools which have consequently a large share among German Skolelinux schools.
  3. Get free software in the seminars where would-be teachers are trained. In many cases, teachers' software customs are respected by decision makers rather than the expertise of any IT experts.
  4. Don't limit ourself to free software run natively. Everybody uses free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this general concept should get expanded to free educational content to be shared world wide (school books e.g.).
  5. Make clear where ever you can that the market share of free (libre) office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't need to know the "ribbon menu" in order to get employed.
  6. Talk about the difference between freeware and free software.
  7. Spread free software, or even collections of portable free apps for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials. And keep sending documents in ODF formats.

Tags: debian edu, english, intervju.
Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz
20th May 2012

Skolelinux-prosjektets musiker og mannen bak opplæringsdokumentene i Rosegarden (norsk utgave) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å ikke ha sett noe til ham på mange år.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg ved Parken ungdomsskole med å drifte skolens PC-er. Har også litt musikkundervisning.

Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.

Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i dette operativsystemet.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres, havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til Skolelinuxprosjektet.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare de har 512 MB RAM eller mer.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.

Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet kdenlive og openshot, for å nevne noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv opplevelse av bruk av fri programvare.

Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få fullført en ønsket oppgave.

Eksempel:

Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen, Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video- og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.

Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags dato sett at et program fungere 100% til alt.

Det programmet jeg har best erfaring til er cinelerra, men dessverre har det også tendenser og krasje av og til uten grunn.

Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity, k3b, openttd og libreoffice.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie alternativer.
Tags: debian edu, intervju, norsk.
Debian Edu interview: Jürgen Leibner
13th May 2012

It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to publish another interview with the people behind Debian Edu and Skolelinux. This time it is one of our German developers, who have helped out over the years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor details get right before release.

Who are you, and how do you spend your days?

My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in Bielefeld, a town in northern Germany. I worked nearly 20 years as certified engineer in the department for plant design and layout of an international company for machinery and equipment. Since 2011 I'm a certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical documentations for a steam turbine manufacturer. From April this year I will manage the department of technical documentation at a manufacturer of automation and assembly line engineering.

My first contact with linux was around 1993. Since that time I used it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at home since 2006.

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?

Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my daughter from primary school, there was a teacher sitting in the middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped him to get them booting. That was seen by the school director and she asked me if I would like to manage that the school gets all that old computers in use. I answered: "Yes".

Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer running Windows98. I began to collect old computers and equipment as gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer network. I did my work at school without being payed in my spare time and with a lot of fun. About one year later the school was connected to Internet and a local area network was installed in the school building. That was the time to have a server and I knew it must be a Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and being able to do this in a transparent and economic way, without extra costs for things like licence and software. So I searched for a school server system running under Linux and I found a couple of people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux prerelease 32 I first tried out for being used at the school. I managed the IT of that school until the municipal authority took over the IT management and centralised the services for all schools in Bielefeld in December of 2006.

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?

When I'm looking back to the beginning, there were other advantages for me as today.

In the past there were advantages like:

Today some of the advantages has been lost, changed or new ones came up in this way:

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?

Which free software do you use daily?

I use Debian stable on my home server and on my little desktop computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel, KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I need from the KDE environment. On console I use newsbeuter, mutt, screen, irssi and all the other famous and useful tools.

My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS, rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me and the whole family. I probably forgot something.

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate Debian Edu into their product portfolio with use cases for different countries and areas all over the world.

Tags: debian edu, english, intervju.
Debian Edu interview: Andreas Mundt
15th April 2012

Behind Debian Edu and Skolelinux there are a lot of people doing the hard work of setting together all the pieces. This time I present to you Andreas Mundt, who have been part of the technical development team several years. He was also a key contributor in getting GOsa and Kerberos set up in the recently released Debian Edu Squeeze version.

Who are you, and how do you spend your days?

My name is Andreas Mundt, I grew up in south Germany. After studying Physics I spent several years at university doing research in Quantum Optics. After that I worked some years in an optics company. Finally I decided to turn over a new leaf in my life and started teaching 10 to 19 years old kids at school. I teach math, physics, information technology and science/technology.

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?

Already before I switched to teaching, I followed the Debian Edu project because of my interest in education and Debian. Within the qualification/training period for the teaching, I started contributing.

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?

The advantages of Debian Edu are the well known name, the out-of-the-box philosophy and of course the great free software of the Debian Project!

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?

As every coin has two sides, the out-of-the-box philosophy has its downside, too. In my opinion, it is hard to modify and tweak the setup, if you need or want that. Further more, it is not easily possible to upgrade the system to a new release. It takes much too long after a Debian release to prepare the -Edu release, perhaps because the number of developers working on the core of the code is rather small and often busy elsewhere.

The Debian LAN project might fill the use case of a more flexible system.

Which free software do you use daily?

I am only using non-free software if I am forced to and run Debian on all my machines. For documents I prefer LaTeX and PGF/TikZ, then mutt and iceweasel for email respectively web browsing. At school I have Arduino and Fritzing in use for a micro controller project.

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

One of the major problems is the vendor lock-in from top to bottom: Especially in combination with ignorant government employees and politicians, this works out great for the "market-leader". The school administration here in Baden-Wuerttemberg is occupied by that vendor. Documents have to be prepared in non-free, proprietary formats. Even free browsers do not work for the school administration. Publishers of school books provide software only for proprietary platforms.

To change this, political work is very important. Parts of the political spectrum have become aware of the problem in the last years. However it takes quite some time and courageous politicians to 'free' the system. There is currently some discussion about "Open Data" and "Free/Open Standards". I am not sure if all the involved parties have a clue about the potential of these ideas, and probably only a fraction takes them seriously. However it might slowly make free software and the philosophy behind it more known and popular.

Tags: debian edu, english, intervju.
Debian Edu interview: Justin B. Rye
8th April 2012

It take all kind of contributions to create a Linux distribution like Debian Edu / Skolelinux, and this time I lend the ear to Justin B. Rye, who is listed as a big contributor to the Debian Edu Squeeze release manual.

Who are you, and how do you spend your days?

I'm a 44-year-old linguistics graduate living in Edinburgh who has occasionally been employed as a sysadmin.

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?

I'm neither a developer nor a Skolelinux/Debian Edu user! The only reason my name's in the credits for the documentation is that I hang around on debian-l10n-english waiting for people to mention things they'd like a native English speaker to proofread... So I did a sweep through the wiki for typos and Norglish and inconsistent spellings of "localisation".

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?

These questions are too hard for me - I don't use it! In fact I had hardly any contact with I.T. until long after I'd got out of the education system.

I can tell you the advantages of Debian for me though: it soaks up as much of my free time as I want and no more, and lets me do everything I want a computer for without ever forcing me to spend money on the latest hardware.

Which free software do you use daily?

I've been using Debian since Rex; popularity-contest says the software that I use most is xinit, xterm, and xulrunner (in other words, I use a distinctly retro sort of desktop).

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

Well, I don't know. I suppose I'd be inclined to try reasoning with the people who make the decisions, but obviously if that worked you would hardly need a strategy.

Tags: debian edu, english, intervju.
Debian Edu interview: Wolfgang Schweer
1st April 2012

Germany is a core area for the Debian Edu and Skolelinux user community, and this time I managed to get hold of Wolfgang Schweer, a valuable contributor to the project from Germany.

Who are you, and how do you spend your days?

I've studied Mathematics at the university 'Ruhr-Universität' in Bochum, Germany. Since 1981 I'm working as a teacher at the school "Westfalen-Kolleg Dortmund", a second chance school. Here, young adults is given the opportunity to get further education in order to do the school examination 'Abitur', which will allow to study at a university. This second chance is of value for those who want a better job perspective or failed to get a higher school examination being teens.

Besides teaching I was involved in developing online courses for a blended learning project called 'abitur-online.nrw' and in some other information technology related projects. For about ten years I've been teacher and coordinator for the 'abitur-online' project at my school. Being now in my early sixties, I've decided to leave school at the end of April this year.

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?

The first information about Skolelinux must have come to my attention years ago and somehow related to LTSP (Linux Terminal Server Project). At school, we had set up a network at the beginning of 1997 using Suse Linux on the desktop, replacing a Novell network. Since 2002, we used old machines from the city council of Dortmund as thin clients (LTSP, later Ubuntu/Lessdisks) cause new hardware was out of reach. At home I'm using Debian since years and - subscribed to the Debian news letter - heard from time to time about Skolelinux. About two years ago I proposed to replace the (somehow undocumented and only known to me) system at school by a well known Debian based system: Skolelinux.

Students and teachers appreciated the new system because of a better look and feel and an enhanced access to local media on thin clients. The possibility to alter and/or reset passwords using a GUI was welcomed, too. Being able to do administrative tasks using a GUI and to easily set up workstations using PXE was of very high value for the admin teachers.

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?

It's open source, easy to set up, stable and flexible due to it's Debian base. It integrates LTSP out-of-the-box. And it is documented! So it was a perfect choice.

Being open source, there are no license problems and so it's possible to point teachers and students to programs like OpenOffice.org, ViewYourMind (mind mapping) and The Gimp. It's of high value to be able to adapt parts of the system to special needs of a school and to choose where to get support for this.

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?

Nothing yet.

Which free software do you use daily?

At home (Debian Sid with Gnome Desktop): Iceweasel, LibreOffice, Mutt, Gedit, Document Viewer, Midnight Commander, flpsed (PDF Annotator). At school (Skolelinux Lenny): Iceweasel, Gedit, LibreOffice.

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

Some time ago I thought it was enough to tell people about it. But that doesn't seem to work quite well. Now I concentrate on those more interested and hope to get multiplicators that way.

Tags: debian edu, english, intervju.
Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
28th March 2012

I serien med intervjuer av folk i Skolelinux-miljøet, får vi denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år. Jeg er ansatt hos Sand skole (Balsfjord kommune) og har stort sett vært det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.

Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av BzzWare AS via nett. Maskinparken består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget. Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a Greentech og utrangert utstyr fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket vårt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin. Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten logistikkproblemer.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for samarbeid med andre. Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår dette for enhver pris.

I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i» kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer sliter med uansett OS.

Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av skrivere og annen daglig drift.

Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi, men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er mer som krydder å regne.

Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli en jungel å bevege seg i.

Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av Lwat hvor man kan krysse ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven – men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice, Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er Bill G sine produkter.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.

Tags: debian edu, intervju, norsk.
Debian Edu interview: John Ingleby
19th March 2012

Debian Edu / Skolelinux users are spread all across the globe. The second inteview after the Squeeze release was publised is with John Ingleby, a teacher and long time Linux user in United Kingdom.

Who are you, and how do you spend your days?

I teach ICT part time at the Rudolf Steiner School in Kings Langley, near London, UK. Previously I worked as a technical author/trainer while my children attended the school, and I also contributed to the Schoolforge UK community with the aim of encouraging UK schools to adopt free/open source software. Five or six years ago we had about 50 schools interested in some way, but we weren't able to convert many of them into sustainable installations.

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?

Skolelinux had two representatives at an early Edubuntu meeting in London which I attended. However at that time our school network had just been installed using CentOS, LTSP 4 and GNOME. When LTSP 5 came along we switched to Edubuntu thin client servers so now we have a mixed environment which includes Windows PCs and student laptops, as well as their MacBooks and iPads. However, the proprietary systems have always been rather problematic, and we never built a GUI for the LDAP server, so when I discovered Skolelinux is configured for all these things we decided to try it.

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?

By far the biggest advantage is the Debian Edu community. Apart from that I have always believed in the same "sustainable computing" goals that Skolelinux is built on: installing Linux on computers which would otherwise be thrown away, to provide a reliable, secure and low-cost IT environment for schools. From my own experience I know that a part-time person can teach and manage a network of about 25 Linux computers, but it would take much more of my time if we had proprietary software everywhere.

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?

As a newcomer I'm just finding out who's who in the community and how you're organised, and what your procedures are for dealing with various things such as editing manual pages and so-on. The only English language mailing list seems to be for developers as well as users, so my inbox needs heavy pruning each day!

Which free software do you use daily?

Besides the software already mentioned at school we use Samba, OpenLDAP, CUPS, Nagios and Dansguardian for the network, and on the desktops we have LibreOffice, Firefox, GIMP and Inkscape. At home I use Ubuntu and an Android 4 eePad Transformer (but I'm not sure if that counts...)

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

That's a tough question! For very many years UK schools installed and taught only proprietary software, so that at the highest levels the notion of "computer" means simply "proprietary office applications". However, schools today are experiencing budget constraints, and many are having to think hard about upgrading Windows XP. At the same time, we have students showing teachers how to use iPads, MacBooks and Android, so the choice of operating system is no longer quite so automatic. What is more, our government at last realised that we need people with programming skills, so they're putting coding back in the curriculum! And it's encouraging that the first 10,000 Raspberry Pi units sold out in 2 hours.

I don't really know what strategy is going to get UK schools to use free software, but building an active community of Skolelinux/Debian Edu users in this country has to be part of it.

Tags: debian edu, english, intervju.
Skolelinux-intervju: Kåre Nordby
12th March 2012

Første ut i serien med intervjuer av folk i Skolelinux-miljøet etter at ny versjon av Skolelinux ble lansert i helga, er nylig valgte styremedlem i foreningen Fri programvare i Skolen (FRiSK) som organiserer Skolelinux-utviklingen og daglig leder i Skolelinux Drift AS, selskapet prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen SLX Debian Labs som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den veien.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS, som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget 7 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot slutten.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux. Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet. De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på admin-siden).

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet. Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv sette slike krav til leverandørene.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via alle programarkivene som finnes.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene). Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør. Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer / brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet Spark med Mer OS og KDE Active Plasma).

Tags: debian edu, intervju, norsk.
Debian Edu interview: Nigel Barker
9th March 2012

Inspired by the interview series conducted by Raphael, I started a Norwegian interview series with people involved in the Debian Edu / Skolelinux community. This was so popular that I believe it is time to move to a more international audience.

While Debian Edu and Skolelinux originated in France and Norway, and have most users in Europe, there are users all around the globe. One of those far away from me is Nigel Barker, a long time Debian Edu system administrator and contributor. It is thanks to him that Debian Edu is adjusted to work out of the box in Japan. I got him to answer a few questions, and am happy to share the response with you. :)

Who are you, and how do you spend your days?

My name is Nigel Barker, and I am British. I am married to Yumiko, and we have three lovely children, aged 15, 14 and 4(!) I am the IT Coordinator at Hiroshima International School, Japan. I am also a teacher, and in fact I spend most of my day teaching Mathematics, Science, IT, and Chemistry. I was originally a Chemistry teacher, but I have always had an interest in computers. Another teacher teaches primary school IT, but apart from that I am the only computer person, so that means I am the network manager, technician and webmaster, also, and I help people with their computer problems. I teach python to beginners in an after-school club. I am way too busy, so I really appreciate the simplicity of Skolelinux.

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?

In around 2004 or 5 I discovered the ltsp project, and set up a server in the IT lab. I wanted some way to connect it to our central samba server, which I was also quite poor at configuring. I discovered Edubuntu when it came out, but it didn't really improve my setup. I did various desperate searches for things like "school Linux server" and ended up in a document called "Drift" something or other. Reading there it became clear that Skolelinux was going to solve all my problems in one go. I was very excited, but apprehensive, because my previous attempts to install Debian had ended in failure (I used Mandrake for everything - ltsp, samba, apache, mail, ns...). I downloaded a beta version, had some problems, so subscribed to the Debian Edu list for help. I have remained subscribed ever since, and my school has run a Skolelinux network since Sarge.

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?

For me the integrated setup. This is not just the server, or the workstation, or the ltsp. Its all of them, and its all configured ready to go. I read somewhere in the early documentation that it is designed to be setup and managed by the Maths or Science teacher, who doesn't necessarily know much about computers, in a small Norwegian school. That describes me perfectly if you replace Norway with Japan.

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?

The desktop is fairly plain. If you compare it with Edubuntu, who have fun themes for children, or with distributions such as Mint, who make the desktop beautiful. They create a good impression on people who don't need to understand how to use any of it, but who might be important to the school. School administrators or directors, for instance, or parents. Even kids. Debian itself usually has ugly default theme settings. It was my dream a few years back that some kind of integration would allow Edubuntu to do the desktop stuff and Debian Edu the servers, but now I realise how impossible that is. A second disadvantage is that if something goes wrong, or you need to customise something, then suddenly the level of expertise required multiplies. For example, backup wasn't working properly in Lenny. It took me ages to learn how to set up my own server to do rsync backups. I am afraid of anything to do with ldap, but perhaps Gosa will help.

Which free software do you use daily?

Nowadays I only use Debian on my personal computers. I have one for studio work (I play guitar and write songs), running AV Linux (customised Debian) a netbook running Squeeze, and a bigger laptop still running Skolelinux Lenny workstation. I have a Tjener in my house, that's very useful for the family photos and music. At school the students only use Skolelinux. (Some teachers and the office still have windows). So that means we only use free software all day every day. Open office, The GIMP, Firefox/Iceweasel, VLC and Audacity are installed on every computer in school, irrespective of OS. We also have Koha on Debian for the library, and Apache, Moodle, b2evolution and Etomite on Debian for the www. The firewall is Untangle.

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

Current trends are in our favour. Open source is big in industry, and ordinary people have heard of it. The spread of Android and the popularity of Apple have helped to weaken the impression that you have to have Microsoft on everything. People complain to me much less about file formats and Word than they did 5 years ago. The Edu aspect is also a selling point. This is all customised for schools. Where is the Windows-edu, or the Mac-edu? But of course the main attraction is budget.The trick is to convince people that the quality is not compromised when you stop paying and use free software instead. That is one reason why I say the desktop experience is a weakness. People are not impressed when their USB drive doesn't work, or their browser doesn't play flash, for example.

Tags: debian edu, english, intervju.
Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
27th February 2012

I serien med intervjuer av folk i Skolelinux-miljøet møter vi denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen av dem bruker Skolelinux i dag.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Daglig leder i Hedmark IKT. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal, Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue, Kongsvinger og Nord-Odal.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre løsninger.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp under dette.

Tags: debian edu, intervju, norsk.
Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
21st February 2012

I serien med intervjuer av folk i Skolelinux-miljøet, får vi nå høre fra nyvalgt leder i foreningen Fri programvare i Skolen og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det på like vilkår. Nå er det over 1000 utviklere som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene, gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.

Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter, kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over en periode på 5-6 år.

Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.

Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå lisensbetaling til godseid programvare.

De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av PC-er.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012, rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux Foundation.

Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.

Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.

Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast, kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner, svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active, og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og støttetjenester.

Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter selges til kommuner.

Tags: debian edu, intervju, norsk.
Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
18th February 2012

I serien med intervjuer av folk i Skolelinux-miljøet, får vi nå høre fra et nyvalgt medlem i foreningen Fri programvare i Skolen.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester, prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede familien.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig av bakgrunn og ferdigheter.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4. Men hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion, Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha, og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.

Tags: debian edu, intervju, norsk.
Skolelinux-intervju: Axel Bojer
7th February 2012

I serien med intervjuer av folk i Skolelinux-miljøet har jeg fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med mere.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens prosjektet vokste til og utviklet seg.

Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å delta og forme sin egen datahverdag.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye versjoner.

Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox, Kate, Comix og Konsole. Og en hel haug andre ved behov :-)

Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix siden 2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på MComix siden jeg så på så på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den også.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart, særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og bruker.

Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt, oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som vil ha det.

Tags: debian edu, intervju, norsk.
Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken
18th January 2012

I serien med intervjuer av folk i Skolelinux-miljøet, har jeg nå lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen, men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med mange års erfaring i bruk av Skolelinux.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i Nord-Odal. I dag er jeg IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med Hedmark-IKT for best mulig tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Kommunen satset på Skolelinux i 2004. Jeg var ikke med i beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når dette ble levert.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.

Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i 2004. Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider med flash o.l. Det er fullt forståelig.

Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne legge inn FreeMind, et tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen som nettopp var satt i drift, klart til bruk.

Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett nå.

Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for oss.

Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.

Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke på hvilket OS man bruker.

For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri programvare". For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre begreper enn "fri" i forhold til programmer. De fleste skiller nok ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke hjemme.

Tags: debian edu, intervju, norsk.
Skolelinux-intervju: Peter Hansteen
11th December 2011

Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte personer. Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i FRISK, og en mann som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et par Skolelinux-utviklersamlinger her.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter og foreldre.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache, for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med på http://bsdly.blogspot.com.

Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt via en slik for å få oppdateringene sine.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)

Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig 'brukervennlige' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.

Tags: debian edu, intervju, norsk.
Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
27th July 2011

Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte personer er en tidligere styreleder i FRISK som var med fra starten av Skolelinux-prosjektet.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som helhet.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som kan mye om den grunnleggende plattformen.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen utfordringer.

Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i løsningen.

En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer, webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med utfordringen. Problemet overlates til oss.

Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en utfordring også for andre plattformer.

En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største, og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre myndigheter så mye de skulle ha sagt....

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox, Kontact, Kopete, Amarok, Gramps, Kate, ssh, bash, rsync, backuppc m.m.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.

Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.

Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite forståelse blant de ansatte i skolen.

Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over sidelinjen.

Tags: debian edu, intervju, norsk.
Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak
10th April 2011

Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i FRISK og mangeårig bidragsyter i Skolelinux-prosjektet.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og jeg har noe å bidra med.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler på skolene, kun med kostnaden til servere.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny maskinvare for god ytelse.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser. Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre distribusjoner i tillegg?

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird, Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi. Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail, OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven, og boost-bibliotekene for C++.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov, fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing, bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet, ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede av.

Tags: debian edu, intervju, norsk.
Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
28th March 2011

Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke Skolelinux på denne skolen, men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på klientsiden.

I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere, virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)

Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på http://www.gnuskole.no/.

For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som nå har god linux-kompetanse ift. å drifte et større system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang - selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har mot windows (de kjøper en masse konsulenttjenester fra ErgoGroup).

I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt 800 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om hvordan vi gjør ting :-)

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter, ser nytt ut, fordi det hele tiden blir oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).

Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker det!

En av de store fordelene med fri programvare er at vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var interessert i en liten del av den.

Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så mye mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office, f.eks. AskiRaski.

Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er mye raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av sluttbrukerprogrammer.

På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim osv.

Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer, men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri programvare også i Windows 7 og OSX.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert har fra før. Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft skvettbillig.

Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en Microsoft-løsning.

Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at vi tilbyr veldig mange tjenester som ikke er så vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at elevene også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.

Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk å gjøre det ;-)

Tags: debian edu, intervju, norsk.
Skolelinux-intervju: Astri Sletteng
27th February 2011

En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, FRISK, er neste intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.

Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.

Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver i IKT arbeidet ved skolen.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle etc.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom Skolelinux.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på Linux.

Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også departement en jobb å gjøre.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla), VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra, Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy) og Joomla som hjemmeside.

Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk er en god strategi å bruke.

Tags: debian edu, intervju, norsk.
Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
16th February 2011

Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, FRISK, er fullt av flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet. Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg har brukt GNU/Linux siden 1997.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus (Skolelinux 1.0) på release dagen.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare på.

Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke, dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra samhandling på tvers av grenser.

Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe som burde fokuseres mer på.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

De største ulempene er:

Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig måte.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er dette mer enn nok for de fleste brukerne.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er opplysning, kunnskap og kompetanse.

Tags: debian edu, intervju, norsk.
Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
23rd January 2011

Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt styremedlem i foreningen FRISK jeg har fått i tale i min intervjuserie med Skolelinux-folk.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg heter Morten Amundsen og jobber i Friprog.no, men er for tiden leid ut til Bredbåndsfylket Troms der jeg jobber med ett prosjekt som heter "Skolefjøla" Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere en plattform som de kan tilpasse utfra behov.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)

Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen elevene skal jobbe.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt og det er synd.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt av maskinvaren.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man få mest mulig læring for pengene man har.

Tags: debian edu, intervju, norsk.
Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
19th January 2011

Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere Skolelinux-oppsettet i Florø.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv, vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved Universitetet i Oslo.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for Skulelinux for alvor.

Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune, levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar. Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi skulle få levert med Skulelinux.

Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.

Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.

Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet, samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet som passar best til kvar del av jobben.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.

Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod. Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden? Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell: «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha. Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»

Tags: debian edu, intervju, norsk.
Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard
16th January 2011

Neste ut i min intervjuserie med folk i Skolelinuxprosjektet er lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre på skolen.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på, fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare. Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som lages for nettet skal være nettleseruavhengig.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp: recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX (no-machine), Kino, Rythmbox...

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien. Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde. Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.

Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.

Tags: debian edu, intervju, norsk.
Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
12th January 2011

Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i Skolelinuxprosjektet. Denne gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden. Han er styremedlem i foreningen FRISK.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og Joomla-installasjoner.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.

Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i ny jobb i Narvik kommune.

I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på Kubuntu.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere enn for andre systemer.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre plasser.

Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.

Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre servere.

Tags: debian edu, intervju, norsk.
Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
9th January 2011

Inspirert av intervjurunden som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg lyst til å gjøre det samme med folk i Skolelinuxprosjektet. Håpet er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra til Skolelinux-prosjektet.

Først ut er nyvalgt leder i foreningen FRISK som organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger alltid flere medlemmer, så meld deg gjerne inn hvis du vil støtte oss.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma som heter Geomatikk IKT AS, hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og Linux-veiviseren jeg har jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til FRISK sin hjemmeside.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller 2003.

Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på det selv.

I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess, men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks Drillpro om jeg ikke husker feil.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.

Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og Thunderbird og Evolution til e-post,

På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.

Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett å bli hektet :)

Tags: debian edu, intervju, norsk.

RSS Feed

Created by Chronicle v4.6