Petter Reinholdtsen

Entries tagged "opphavsrett".

Legal to share more than 3000 movies listed on IMDB?
18th November 2017

A month ago, I blogged about my work to automatically check the copyright status of IMDB entries, and try to count the number of movies listed in IMDB that is legal to distribute on the Internet. I have continued to look for good data sources, and identified a few more. The code used to extract information from various data sources is available in a git repository, currently available from github.

So far I have identified 3186 unique IMDB title IDs. To gain better understanding of the structure of the data set, I created a histogram of the year associated with each movie (typically release year). It is interesting to notice where the peaks and dips in the graph are located. I wonder why they are placed there. I suspect World War II caused the dip around 1940, but what caused the peak around 2010?

I've so far identified ten sources for IMDB title IDs for movies in the public domain or with a free license. This is the statistics reported when running 'make stats' in the git repository:

  249 entries (    6 unique) with and   288 without IMDB title ID in free-movies-archive-org-butter.json
 2301 entries (  540 unique) with and     0 without IMDB title ID in free-movies-archive-org-wikidata.json
  830 entries (   29 unique) with and     0 without IMDB title ID in free-movies-icheckmovies-archive-mochard.json
 2109 entries (  377 unique) with and     0 without IMDB title ID in free-movies-imdb-pd.json
  291 entries (  122 unique) with and     0 without IMDB title ID in free-movies-letterboxd-pd.json
  144 entries (  135 unique) with and     0 without IMDB title ID in free-movies-manual.json
  350 entries (    1 unique) with and   801 without IMDB title ID in free-movies-publicdomainmovies.json
    4 entries (    0 unique) with and   124 without IMDB title ID in free-movies-publicdomainreview.json
  698 entries (  119 unique) with and   118 without IMDB title ID in free-movies-publicdomaintorrents.json
    8 entries (    8 unique) with and   196 without IMDB title ID in free-movies-vodo.json
 3186 unique IMDB title IDs in total

The entries without IMDB title ID are candidates to increase the data set, but might equally well be duplicates of entries already listed with IMDB title ID in one of the other sources, or represent movies that lack a IMDB title ID. I've seen examples of all these situations when peeking at the entries without IMDB title ID. Based on these data sources, the lower bound for movies listed in IMDB that are legal to distribute on the Internet is between 3186 and 4713.

It would be great for improving the accuracy of this measurement, if the various sources added IMDB title ID to their metadata. I have tried to reach the people behind the various sources to ask if they are interested in doing this, without any replies so far. Perhaps you can help me get in touch with the people behind VODO, Public Domain Torrents, Public Domain Movies and Public Domain Review to try to convince them to add more metadata to their movie entries?

Another way you could help is by adding pages to Wikipedia about movies that are legal to distribute on the Internet. If such page exist and include a link to both IMDB and The Internet Archive, the script used to generate free-movies-archive-org-wikidata.json should pick up the mapping as soon as wikidata is updates.

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my activities, please send Bitcoin donations to my address 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Tags: english, opphavsrett.
Locating IMDB IDs of movies in the Internet Archive using Wikidata
25th October 2017

Recently, I needed to automatically check the copyright status of a set of The Internet Movie database (IMDB) entries, to figure out which one of the movies they refer to can be freely distributed on the Internet. This proved to be harder than it sounds. IMDB for sure list movies without any copyright protection, where the copyright protection has expired or where the movie is lisenced using a permissive license like one from Creative Commons. These are mixed with copyright protected movies, and there seem to be no way to separate these classes of movies using the information in IMDB.

First I tried to look up entries manually in IMDB, Wikipedia and The Internet Archive, to get a feel how to do this. It is hard to know for sure using these sources, but it should be possible to be reasonable confident a movie is "out of copyright" with a few hours work per movie. As I needed to check almost 20,000 entries, this approach was not sustainable. I simply can not work around the clock for about 6 years to check this data set.

I asked the people behind The Internet Archive if they could introduce a new metadata field in their metadata XML for IMDB ID, but was told that they leave it completely to the uploaders to update the metadata. Some of the metadata entries had IMDB links in the description, but I found no way to download all metadata files in bulk to locate those ones and put that approach aside.

In the process I noticed several Wikipedia articles about movies had links to both IMDB and The Internet Archive, and it occured to me that I could use the Wikipedia RDF data set to locate entries with both, to at least get a lower bound on the number of movies on The Internet Archive with a IMDB ID. This is useful based on the assumption that movies distributed by The Internet Archive can be legally distributed on the Internet. With some help from the RDF community (thank you DanC), I was able to come up with this query to pass to the SPARQL interface on Wikidata:

SELECT ?work ?imdb ?ia ?when ?label
  ?work wdt:P31/wdt:P279* wd:Q11424.
  ?work wdt:P345 ?imdb.
  ?work wdt:P724 ?ia.
        ?work wdt:P577 ?when.
        ?work rdfs:label ?label.
        FILTER(LANG(?label) = "en").

If I understand the query right, for every film entry anywhere in Wikpedia, it will return the IMDB ID and The Internet Archive ID, and when the movie was released and its English title, if either or both of the latter two are available. At the moment the result set contain 2338 entries. Of course, it depend on volunteers including both correct IMDB and The Internet Archive IDs in the wikipedia articles for the movie. It should be noted that the result will include duplicates if the movie have entries in several languages. There are some bogus entries, either because The Internet Archive ID contain a typo or because the movie is not available from The Internet Archive. I did not verify the IMDB IDs, as I am unsure how to do that automatically.

I wrote a small python script to extract the data set from Wikidata and check if the XML metadata for the movie is available from The Internet Archive, and after around 1.5 hour it produced a list of 2097 free movies and their IMDB ID. In total, 171 entries in Wikidata lack the refered Internet Archive entry. I assume the 70 "disappearing" entries (ie 2338-2097-171) are duplicate entries.

This is not too bad, given that The Internet Archive report to contain 5331 feature films at the moment, but it also mean more than 3000 movies are missing on Wikipedia or are missing the pair of references on Wikipedia.

I was curious about the distribution by release year, and made a little graph to show how the amount of free movies is spread over the years:

I expect the relative distribution of the remaining 3000 movies to be similar.

If you want to help, and want to ensure Wikipedia can be used to cross reference The Internet Archive and The Internet Movie Database, please make sure entries like this are listed under the "External links" heading on the Wikipedia article for the movie:

* {{Internet Archive film|id=FightingLady}}
* {{IMDb title|id=0036823|title=The Fighting Lady}}

Please verify the links on the final page, to make sure you did not introduce a typo.

Here is the complete list, if you want to correct the 171 identified Wikipedia entries with broken links to The Internet Archive: Q1140317, Q458656, Q458656, Q470560, Q743340, Q822580, Q480696, Q128761, Q1307059, Q1335091, Q1537166, Q1438334, Q1479751, Q1497200, Q1498122, Q865973, Q834269, Q841781, Q841781, Q1548193, Q499031, Q1564769, Q1585239, Q1585569, Q1624236, Q4796595, Q4853469, Q4873046, Q915016, Q4660396, Q4677708, Q4738449, Q4756096, Q4766785, Q880357, Q882066, Q882066, Q204191, Q204191, Q1194170, Q940014, Q946863, Q172837, Q573077, Q1219005, Q1219599, Q1643798, Q1656352, Q1659549, Q1660007, Q1698154, Q1737980, Q1877284, Q1199354, Q1199354, Q1199451, Q1211871, Q1212179, Q1238382, Q4906454, Q320219, Q1148649, Q645094, Q5050350, Q5166548, Q2677926, Q2698139, Q2707305, Q2740725, Q2024780, Q2117418, Q2138984, Q1127992, Q1058087, Q1070484, Q1080080, Q1090813, Q1251918, Q1254110, Q1257070, Q1257079, Q1197410, Q1198423, Q706951, Q723239, Q2079261, Q1171364, Q617858, Q5166611, Q5166611, Q324513, Q374172, Q7533269, Q970386, Q976849, Q7458614, Q5347416, Q5460005, Q5463392, Q3038555, Q5288458, Q2346516, Q5183645, Q5185497, Q5216127, Q5223127, Q5261159, Q1300759, Q5521241, Q7733434, Q7736264, Q7737032, Q7882671, Q7719427, Q7719444, Q7722575, Q2629763, Q2640346, Q2649671, Q7703851, Q7747041, Q6544949, Q6672759, Q2445896, Q12124891, Q3127044, Q2511262, Q2517672, Q2543165, Q426628, Q426628, Q12126890, Q13359969, Q13359969, Q2294295, Q2294295, Q2559509, Q2559912, Q7760469, Q6703974, Q4744, Q7766962, Q7768516, Q7769205, Q7769988, Q2946945, Q3212086, Q3212086, Q18218448, Q18218448, Q18218448, Q6909175, Q7405709, Q7416149, Q7239952, Q7317332, Q7783674, Q7783704, Q7857590, Q3372526, Q3372642, Q3372816, Q3372909, Q7959649, Q7977485, Q7992684, Q3817966, Q3821852, Q3420907, Q3429733, Q774474

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my activities, please send Bitcoin donations to my address 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Tags: english, opphavsrett.
Ruling ignored our objections to the seizure of (#domstolkontroll)
13th February 2017

A few days ago, we received the ruling from my day in court. The case in question is a challenge of the seizure of the DNS domain The ruling simply did not mention most of our arguments, and seemed to take everything ØKOKRIM said at face value, ignoring our demonstration and explanations. But it is hard to tell for sure, as we still have not seen most of the documents in the case and thus were unprepared and unable to contradict several of the claims made in court by the opposition. We are considering an appeal, but it is partly a question of funding, as it is costing us quite a bit to pay for our lawyer. If you want to help, please donate to the NUUG defense fund.

The details of the case, as far as we know it, is available in Norwegian from the NUUG blog. This also include the ruling itself.

Tags: english, nuug, offentlig innsyn, opphavsrett.
A day in court challenging seizure of for #domstolkontroll
3rd February 2017

On Wednesday, I spent the entire day in court in Follo Tingrett representing the member association NUUG, alongside the member association EFN and the DNS registrar IMC, challenging the seizure of the DNS name It was interesting to sit in a court of law for the first time in my life. Our team can be seen in the picture above: attorney Ola Tellesbø, EFN board member Tom Fredrik Blenning, IMC CEO Morten Emil Eriksen and NUUG board member Petter Reinholdtsen.

The case at hand is that the Norwegian National Authority for Investigation and Prosecution of Economic and Environmental Crime (aka Økokrim) decided on their own, to seize a DNS domain early last year, without following the official policy of the Norwegian DNS authority which require a court decision. The web site in question was a site covering Popcorn Time. And Popcorn Time is the name of a technology with both legal and illegal applications. Popcorn Time is a client combining searching a Bittorrent directory available on the Internet with downloading/distribute content via Bittorrent and playing the downloaded content on screen. It can be used illegally if it is used to distribute content against the will of the right holder, but it can also be used legally to play a lot of content, for example the millions of movies available from the Internet Archive or the collection available from Vodo. We created a video demonstrating legally use of Popcorn Time and played it in Court. It can of course be downloaded using Bittorrent.

I did not quite know what to expect from a day in court. The government held on to their version of the story and we held on to ours, and I hope the judge is able to make sense of it all. We will know in two weeks time. Unfortunately I do not have high hopes, as the Government have the upper hand here with more knowledge about the case, better training in handling criminal law and in general higher standing in the courts than fairly unknown DNS registrar and member associations. It is expensive to be right also in Norway. So far the case have cost more than NOK 70 000,-. To help fund the case, NUUG and EFN have asked for donations, and managed to collect around NOK 25 000,- so far. Given the presentation from the Government, I expect the government to appeal if the case go our way. And if the case do not go our way, I hope we have enough funding to appeal.

From the other side came two people from Økokrim. On the benches, appearing to be part of the group from the government were two people from the Simonsen Vogt Wiik lawyer office, and three others I am not quite sure who was. Økokrim had proposed to present two witnesses from The Motion Picture Association, but this was rejected because they did not speak Norwegian and it was a bit late to bring in a translator, but perhaps the two from MPA were present anyway. All seven appeared to know each other. Good to see the case is take seriously.

If you, like me, believe the courts should be involved before a DNS domain is hijacked by the government, or you believe the Popcorn Time technology have a lot of useful and legal applications, I suggest you too donate to the NUUG defense fund. Both Bitcoin and bank transfer are available. If NUUG get more than we need for the legal action (very unlikely), the rest will be spend promoting free software, open standards and unix-like operating systems in Norway, so no matter what happens the money will be put to good use.

If you want to lean more about the case, I recommend you check out the blog posts from NUUG covering the case. They cover the legal arguments on both sides.

Tags: english, nuug, offentlig innsyn, opphavsrett.
Hyperions magasin Pegasus går for Creative Commons
22nd November 2016

For noen dager siden ble jeg tipset av min venn Andreas Aanerud om at magasinet Pegasus skulle ta i bruk Creative Commons-lisensiering på sine artikler. Han fortalte at den direkte årsaken var at han hadde blitt inspirert av å lese boken Fri kultur (github) og foreslått endringen. Jeg ble veldig glad for å høre dette, da det er det første konkrete tilfellet jeg har hørt om der den norske oversettelsen av Lawrence Lessigs bok Free Culture som jeg ga ut i fjor høst hadde fått noen til å ta i bruk Creative Commons.

Andreas fikk boken av meg som takk for at han inviterte meg til The Gathering, og jeg er veldig glad for at den falt i smak. Jeg ble nysgjerrig på hva som var bakgrunnen for denne policy-endringen hos Hyperion og han sa seg villig til å la seg intervjue til bloggen min.

Hvilke tanker gjorde du deg da boken lå i hånden første gang?

Jeg husker da jeg fikk boken, etter en omvisning på The Gathering i 2016, der jeg var Core Organizer. The Gathering er jo et sted hvor en fremmer delingskultur, i alt fra kode, til løsninger og «hacks», så en kan vel si at boken er veldig relevant!

Mine første tanker om boken, var at den trengte et grafisk løft. Selv har jeg dysleksi og er ikke verdens beste i å lese, men for meg så skal ikke det bety at jeg ikke klarer å lese. Jeg har jo også mine egne tanker om «Fri kultur», ettersom jeg har jobbet med noen norske filmer via NRK og TV2 og nå sitter som en teknisk leder i filmavdelingen til Schjærven Reklamebyrå.

Har du lest boken, og hva tenker du om den nå?

Jeg har lest boken, og for meg er det jo veldig moro å kunne si at Disney var en pirat og nå ha bevisene. Men det å gå fra Disney via RIAA, og så igjennom en jungel av teknikk og programmering og ende opp med spørsmålet om vi alle piratkopierer litt, er enda bedre. For ja, boken klarer å få frem en diskusjon om åndsverk på en god måte gjennom en samling historier, men den viste meg også et bilde, hvor teknologi blir kneblet, og ikke får lov til å utvikle seg, ettersom «opphavsrettsinnehaverne» bryr seg mer om sin industri enn om verden går fremover. Ta f.eks. internettradio! Hvorfor tuller vi med DAB+ og alt det der, når radio kan være en app på alle telefoner i dag. Men den største tanken som jeg satt igjen med, er at vi må få færre advokater og flere tenkere som kan dra oss vekk fra de feilene vi er i ferd med å ende opp i.

Har budskapet i boken påvirker deg og det du holder på med?

The Gathering sin moderforening er KANDU, som er et stolt medlem av Hyperion. Hyperion har et mandat igjennom sitt interne magasin Pegasus å fremme Hyperion sine medlemsarrangementer og kultur. Dette tror jeg er veldig viktig, og en av de viktigste virkemidlene det magasinet nå har fått, er pålegget om å publisere alt under de forskjellige Creative Commons retningslinjer. Grunnen til at Pegasus kan velge fritt blant lisensene til Creative Commons er deres bruk av freelancere m.m. som også må få sine rettigheter dekket.

Det er et steg i riktig retning som jeg håper, vil gi lokalaviser, nasjonale aviser, bloggere m.m. muligheten til å referere til Pegasus sitt innhold uten å måtte be om tillatelse først, som i bunnen vil hjelpe oss å spre vår kultur i Hyperion.

Hva fikk Pegasus til å vedta retninglinjer om bruk av Creative Commons, og hvordan kom dere frem til en slik policy?

Dette skjedde på Hyperion sitt landsting, hvor jeg ønsket å fremme Creative Commons som en retning som flere mener magasinet burde ta, hvordan Pegasus tar det i bruk er mer opp til redaksjonen. Det som var trist er at en del har misforstått hva Creative Commons er. Vi fikk en veldig het «debatt» på facebook i etterkant hvor noen blant annet mener at dette vedtaket har drept Pegasus.

Personlig syntes jeg disse reaksjonene er rare, ettersom Pegasus er et medlemsmagasin og magasinet sitt mål er å spre vår fantastiske kultur. Jeg mener at Ceative Commons-bruksvilkår på artikler skaper en veldig god mulighet til å spre denne kulturen. Det gjør at større og mindre aviser kan låne artikler fra medlemsmagasinet og publisere det hos seg, slik at effekten nettopp er fremme vår kultur.

Jeg gleder meg til å se hvordan redaksjonen håndhever bruken av Creative Commons.

Hvem tror du kunne ha mest nytte av å lese Fri kultur?

Jeg tror at boken Fri kultur bør leses av de som ønsker en debatt om nye medier, samt de som jobber med medier og føler seg «truet» av utviklingen. Kanskje det kan være et lysglimt om at vi må heller være med å utvikle oss, enn å stoppe opp og «beskytte» våre eier-, penge- og materielle interesser.

Spørsmålet for redaksjoner vil vel være om de «tjener» på klikk og sine artikler via annonser, i så fall ville jeg tenkt litt rundt spredningen. Nettavisen gjorde en analyse i 2015 som var veldig fin. Hvor de måtte konkludere med at de fikk ut budskapet bedre, men de mistet inntekter på annonsevisning.

Derfor for et magasin som skal «spre» kultur, så burde Creative Commons være en no-brainer, en kunne også kanskje argumentere med at NRK også burde gjøre dette, ettersom de ikke lever av reklame, og vi betaler for innholdet deres.

Kommer du til å anbefale boken til noen du kjenner?

Absolutt! Jeg har faktisk tenkt å gi den videre som en vandrebok, til redaksjonen i Pegasus slik at de kan lese den og få noen ider og tanker om fri kultur.

Du sier at boken klarer å få frem viktig en diskusjon om vern av åndsverk. Boken er jo skrevet med bakgrunn i USAs Copyright-lovgiving og ikke den norske åndsverksloven. Hva gjør at du mener boken er relevant for den norske debatten?

En av tingene boken pekte på var tanken om hvor opphavsretten skal ligge. Skal den ligge hos den som skriver sangen, den som fremfører eller den som tar opp sangen. Og når spørsmålet kom tilbake i en software-utgave, «hvordan kan Adobe styre opphavsretten i sin eBook Publisher» så føler jeg at vi kommer inn på spennende tanker som jeg mener vi glemmer i norsk åndsverksdebatt. USA har rett å slett et «større bilde» som kanskje vi kan ta lærdom av.

Jeg er veldig spent på hvordan redaksjonen i Pegasus kommer til å ta i bruk Creative Commons, og gleder meg til neste tegn på at bokutgivelsen har fått noen til å tenke mer på problemene med dagens åndsverksvern.

Tags: freeculture, norsk, opphavsrett.
Unlocking HTC Desire HD on Linux using unruu and fastboot
7th July 2016

Yesterday, I tried to unlock a HTC Desire HD phone, and it proved to be a slight challenge. Here is the recipe if I ever need to do it again. It all started by me wanting to try the recipe to set up an hardened Android installation from the Tor project blog on a device I had access to. It is a old mobile phone with a broken microphone The initial idea had been to just install CyanogenMod on it, but did not quite find time to start on it until a few days ago.

The unlock process is supposed to be simple: (1) Boot into the boot loader (press volume down and power at the same time), (2) select 'fastboot' before (3) connecting the device via USB to a Linux machine, (4) request the device identifier token by running 'fastboot oem get_identifier_token', (5) request the device unlocking key using the HTC developer web site and unlock the phone using the key file emailed to you.

Unfortunately, this only work fi you have hboot version 2.00.0029 or newer, and the device I was working on had 2.00.0027. This apparently can be easily fixed by downloading a Windows program and running it on your Windows machine, if you accept the terms Microsoft require you to accept to use Windows - which I do not. So I had to come up with a different approach. I got a lot of help from AndyCap on #nuug, and would not have been able to get this working without him.

First I needed to extract the hboot firmware from the windows binary for HTC Desire HD downloaded as 'the RUU' from HTC. For this there is is a github project named unruu using libunshield. The unshield tool did not recognise the file format, but unruu worked and extracted, containing the new hboot firmware and a text file describing which devices it would work for.

Next, I needed to get the new firmware into the device. For this I followed some instructions available from, and ran these commands as root on a Linux machine with Debian testing:

adb reboot-bootloader
fastboot oem rebootRUU
fastboot flash zip
fastboot flash zip
fastboot reboot

The flash command apparently need to be done twice to take effect, as the first is just preparations and the second one do the flashing. The adb command is just to get to the boot loader menu, so turning the device on while holding volume down and the power button should work too.

With the new hboot version in place I could start following the instructions on the HTC developer web site. I got the device token like this:

fastboot oem get_identifier_token 2>&1 | sed 's/(bootloader) //'

And once I got the unlock code via email, I could use it like this:

fastboot flash unlocktoken Unlock_code.bin

And with that final step in place, the phone was unlocked and I could start stuffing the software of my own choosing into the device. So far I only inserted a replacement recovery image to wipe the phone before I start. We will see what happen next. Perhaps I should install Debian on it. :)

Tags: bootsystem, debian, english, opphavsrett, sikkerhet.
I want the courts to be involved before the police can hijack a news site DNS domain (#domstolkontroll)
19th May 2016

I just donated to the NUUG defence "fond" to fund the effort in Norway to get the seizure of the news site tested in court. I hope everyone that agree with me will do the same.

Would you be worried if you knew the police in your country could hijack DNS domains of news sites covering free software system without talking to a judge first? I am. What if the free software system combined search engine lookups, bittorrent downloads and video playout and was called Popcorn Time? Would that affect your view? It still make me worried.

In March 2016, the Norwegian police seized (as in forced NORID to change the IP address pointed to by it to one controlled by the police) the DNS domain, without any supervision from the courts. I did not know about the web site back then, and assumed the courts had been involved, and was very surprised when I discovered that the police had hijacked the DNS domain without asking a judge for permission first. I was even more surprised when I had a look at the web site content on the Internet Archive, and only found news coverage about Popcorn Time, not any material published without the right holders permissions.

The seizure was widely covered in the Norwegian press (see for example Hegnar Online and ITavisen and NRK), at first due to the press release sent out by Økokrim, but then based on protests from the law professor Olav Torvund and lawyer Jon Wessel-Aas. It even got some coverage on TorrentFreak.

I wrote about the case a month ago, when the Norwegian Unix User Group (NUUG), where I am an active member, decided to ask the courts to test this seizure. The request was denied, but NUUG and its co-requestor EFN have not given up, and now they are rallying for support to get the seizure legally challenged. They accept both bank and Bitcoin transfer for those that want to support the request.

If you as me believe news sites about free software should not be censored, even if the free software have both legal and illegal applications, and that DNS hijacking should be tested by the courts, I suggest you show your support by donating to NUUG.

Tags: english, nuug, offentlig innsyn, opphavsrett.
NUUG contests Norwegian police DNS seizure of
18th April 2016

It is days like today I am really happy to be a member of the Norwegian Unix User group, a member association for those of us believing in free software, open standards and unix-like operating systems. NUUG announced today it will try to bring the seizure of the DNS domain as unlawful, to stand up for the principle that writing about a controversial topic is not infringing copyrights, and censuring web pages by hijacking DNS domain should be decided by the courts, not the police. The DNS domain was seized by the Norwegian National Authority for Investigation and Prosecution of Economic and Environmental Crime a month ago. I hope this bring more paying members to NUUG to give the association the financial muscle needed to bring this case as far as it must go to stop this kind of DNS hijacking.

Tags: english, nuug, offentlig innsyn, opphavsrett.
The GNU General Public License is not magic pixie dust
30th November 2015

A blog post from my fellow Debian developer Paul Wise titled "The GPL is not magic pixie dust" explain the importance of making sure the GPL is enforced. I quote the blog post from Paul in full here with his permission:

Become a Software Freedom Conservancy Supporter!

The GPL is not magic pixie dust. It does not work by itself.
The first step is to choose a copyleft license for your code.
The next step is, when someone fails to follow that copyleft license, it must be enforced
and its a simple fact of our modern society that such type of work
is incredibly expensive to do and incredibly difficult to do.

-- Bradley Kuhn, in FaiF episode 0x57

As the Debian Website used to imply, public domain and permissively licensed software can lead to the production of more proprietary software as people discover useful software, extend it and or incorporate it into their hardware or software products. Copyleft licenses such as the GNU GPL were created to close off this avenue to the production of proprietary software but such licenses are not enough. With the ongoing adoption of Free Software by individuals and groups, inevitably the community's expectations of license compliance are violated, usually out of ignorance of the way Free Software works, but not always. As Karen and Bradley explained in FaiF episode 0x57, copyleft is nothing if no-one is willing and able to stand up in court to protect it. The reality of today's world is that legal representation is expensive, difficult and time consuming. With in hiatus until some time in 2016, the Software Freedom Conservancy (a tax-exempt charity) is the major defender of the Linux project, Debian and other groups against GPL violations. In March the SFC supported a lawsuit by Christoph Hellwig against VMware for refusing to comply with the GPL in relation to their use of parts of the Linux kernel. Since then two of their sponsors pulled corporate funding and conferences blocked or cancelled their talks. As a result they have decided to rely less on corporate funding and more on the broad community of individuals who support Free Software and copyleft. So the SFC has launched a campaign to create a community of folks who stand up for copyleft and the GPL by supporting their work on promoting and supporting copyleft and Free Software.

If you support Free Software, like what the SFC do, agree with their compliance principles, are happy about their successes in 2015, work on a project that is an SFC member and or just want to stand up for copyleft, please join Christopher Allan Webber, Carol Smith, Jono Bacon, myself and others in becoming a supporter. For the next week your donation will be matched by an anonymous donor. Please also consider asking your employer to match your donation or become a sponsor of SFC. Don't forget to spread the word about your support for SFC via email, your blog and or social media accounts.

I agree with Paul on this topic and just signed up as a Supporter of Software Freedom Conservancy myself. Perhaps you should be a supporter too?

Tags: debian, debian edu, english, opphavsrett.
Redegjørelse holdt i Pentagon om «Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet» - klagesak hos Sivilombudsmannen
11th November 2015

Jeg blogget for noen dager siden hva jeg har klart å finne ut så langt om en redegjørelse med tittelen «Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet» fra et møte «holdt i Pentagon for et avgrenset utvalg av NATO-nasjoner, hvor arrangør ikke hadde til hensikt å gjøre innholdet offentlig kjent». Innsynssaken er påklaget til Sivilombudsmannen, og her er utvekslingen med Sivilombudsmannen så langt. Det startet med en innsynshenvendelse til Samferdselsdepartementet (sak 2012/914 - kopi av noen av dokumenter på Mimes brønn). Deretter gikk det slag i slag. Se den overnevnte bloggposten for detaljer.

Da det virket rart at Utenriksdepartementet og Samferdselsdepartementet ikke er enige i hvorfor dokumentet skulle unndras offentlighet, og at et dokument relevant for en tre år gammel forhandling fortsatt skulle holdes hemmelig for å ikke avsløre Norges forhandlingsposisjon, klaget vi saken inn for Sivilombudsmannen. Foreningen NUUG sa seg villig til å dekke advokatkostnader til å formulere klagen, og advokat Ola Tellesbø tok på seg oppgaven. Her er klagen vi sendte for noen uker siden:

Klage til Sivilombudsmannen

Norsk Unix User Group, heretter NUUG, klager på vegne av sitt medlem Petter Reinholdtsen over manglende innsyn. Det klages også over manglende journalføring hos den norske FN-delegasjonen i Geneve.

Om NUUG og offentlighet

Herværende sak er av stor prinsipiell verdi for NUUG. NUUG er en ikke-kommersiell forening som arbeider for utbredelse av UNIX-lignende systemer, fri programvare og åpne standarder i Norge. Foreningen har 306 medlemmer og driver tjenestene FiksGataMi og Mimes Brønn.

Tjenesten Mimes Brønn er en innsynstjeneste hvor NUUGs medlemmer og allmennheten kan spørre om innsyn i statens og kommunens dokumenter. Mimes Brønn er basert på programvare fra MySociety i England og er tilpasset på dugnad av NUUGs medlemmer. Noen av medlemmene har benyttet tjenesten til selv å be om innsyn i dokumenter. Vi i NUUG holder på med dette først og fremst fordi vi syntes det er gøy å benytte fri programvare til samfunnsnyttige formål. Dessuten ønsker NUUG å støtte opp under allmennhetens innsynsrett etter Grunnlovens §100 og formålet til offentlighetsloven. NUUG ønsker å legge til rette for en mer åpen, tilgjengelig og vennlig forvaltning.

Innsynshenvendelser flest imøtekommes tilfredsstillende. Enkelte andre henvendelser har avstedkommet mindre imøtekommende svar og en mer lukket forvaltning. En av sakene som har vist seg vanskelig og uoversiktlig, er NUUG-medlem Petter Reinholdtsens langvarige søk etter opplysninger om dokumenter i en sak som berører 'Interent Governance'. Siden NUUG mener behandlingen strider med formålet til offentlighetsloven, og svekker tilliten til forvaltningen, trer NUUG inn i sitt medlems krav om rett til innsyn i opplysninger i disse dokumentene. Saken er av stor prinsipiell verdi for NUUG fordi NUUG driver Mimes Brønn og medlemmene ønsker informasjon om hvordan Norge forsøker å påvirke reguleringen av Internettet.

NUUG ønsker at flere borgere engasjerer seg i de tingene våre utøvende myndigheter foretar seg og er bekymret for at saksbehandling som dette kan svekke den demokratisk deltakelsen.

Det legges til at NUUG sitter på betydelig kompetanse på 'Internett Governance' med gode forutsetninger til å bidra konstruktivt. Det er viktig at staten ikke begrenser innsyn i Internettets fellesanliggende utover det loven hjemler samt aktivt praktiserer meroffentlighet på feltet.

Sakens bakgrunn

I 2012 ba Petter Reinholdtsen om innsyn i et brev datert 22.5.2012 med tittelen 'Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet'. Det ble gitt avslag med begrunnelse i pågående forhandlinger.

Tre år etterpå begjærte Reinholdtsen på ny innsyn, henholdsvis av 10.6.2015 til Utenriksdepartementet (UD) som avsender av brevet og av 21.6.2015 til Samferdselsdepartementet (SD) som mottaker.

UD avslo innsyn 'med henvisning til offentleglova § 20 1. ledd litra b'. Som bevis for det tilbys:

Link 1:

SD avslo innsyn 'med begrunnelse i offentleglova § 20, bokstav c'. Som bevis for det tilbys:

Link 2:

Begge departementene vurderte merinnsyn.

Linkene viser at det er klaget. SD opprettholdt den 28.8.2015 avslaget med begrunnelse at dokumentet 'tilkjennegir posisjoner i de internasjonale forhandlingene om regulering av Internett. Dette er forhandlinger som pågår fremdeles i ulike internasjonale fora der Norge deltar.'

UD har ikke besvart klagen. Det ble purret 7.10.2015.

Det klages herved på avslagene. Det klages også over manglende begrunnelse for hvorfor SD og UD hver for seg har kommet til at meroffentlighet ikke kommer til anvendelse.

Klagen utvides til å omfatte at Norges FN-delegasjon i Geneve som stod som avsender til SD, ikke har journalført dokumentet i sin postjournal. Manglende journalføring forklarte UD 31.6.2015 med at 'siden delegasjonen kun var kopimottaker for dokumentet og videresending til Samferdselsdepartementet ikke inngikk som en del av intern saksbehandling er dokumentet ikke blitt journalført ved delegasjonen'. Det anføres at dette ikke er et tilstrekkelig grunnlag for ikke å journalføre dokumentet.

Dersom Sivilombudsmannen kommer fram til at innsyn ikke skal gis, ber vi om å få vurdert rett til innsyn i metainformasjon om når det aktuelle møtet i Pentagon var, saksnummer hos avsender, hvilke stater som deltok og navn på delegatene.

Rettslige anførsler

Avslagene er hjemlet i offentlighetslovens §20 som gjelder 'omsyn til Norges utanrikspolitiske interesser'. UD viser til bokstav b om rett til å avslå innsyn fordi opplysningene er gitt under forutsetning av hemmelighold. SD viser til bokstav c om rett til å avslå innsyn i opplysninger som gjelder norske forhandlingsposisjoner, forhandlingsstrategier eller liknende.

Offentlighetslovens §1 gir klare føringer for hvordan loven skal praktiseres:

'Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon.'

Lovgiver har lagt til grunn at hensynene som er nevnt §1 skal tillegges vekt som tolkningsmoment og ved tolkningstvil, jf. (2005-2006), punkt 2.2:

'Komiteen viser til at en formålsbestemmelse først og fremst har betydning som en programerklæring og målsetning for loven. Men komiteen vil fremheve at den også har en viktig betydning når det er tolkningstvil i forhold til andre bestemmelser i loven. Ved tvil om tolkning skal en prinsipielt sett falle ned på det som er mest i tråd med formålsparagrafen. Komiteen vil påpeke at man i forslaget til formålsbestemmelse mangler det viktigste og mest åpenbare formålet med loven, nemlig å skape tillit til forvaltningen.'

Unntaket i både bokstav b og c i §20 gjelder opplysninger, ikke for hele dokumenter. Med andre ord skal opplysningene det er grunnlag for å unnta, tas ut av dokumentet, mens resten av dokumentet skal frigis. Dette følger direkte av ordlyden, og er framhevet både i forarbeider og i Justis- og politidepartementets 'Rettleiar til offentleglova' (G-2009-419). Av veilederen framgår at unntak for opplysninger av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser, er 'presisert og snevra inn i den nye lova' sammenlignet med offentlighetsloven av 1970 (s.126).

Dette framgår også klart av Stortingets behandling av loven i (2005-2006), jf. punkt 2.7 Unntak for å ivareta utanrikspolitiske interesser mv.:

'Komiteen er klar over at det på områder som har med utenrikspolitikk og andre avtaler av særlig nasjonal betydning, eksempelvis avtaler med andre land om utveksling av etterretningsinformasjon, er nødvendig med unntak av innsyn. Komiteen vil likevel påpeke at det samtidig skal vurderes om deler av informasjonen skal kunne gjøres tilgjengelig dersom dette ikke skader forholdet til andre land eller bryter avtaler om gjensidig fortrolighet. Komiteen vil begrunne dette med at åpenhet ofte er en forutsetning for befolkningens aksept og at det således er grunnlaget for tiltaket.

Komiteen vil derfor presisere at de nødvendige unntaksbestemmelser skal nyttes med varsomhet.'

UD viser til at brevet omhandler et møte i Pentagon med et avgrenset utvalg NATO-nasjoner der arrangør ikke hadde til hensikt å gjøre innholdet offentlig kjent, samt at innsyn kan gi redusert tilgang til lignende informasjon og slik ha skadevirkninger for norske utenrikspolitiske interesser. Den nevnte veilederen uttrykker imidlertid:

'Kravet om at unntak må vere påkravd, vil likevel i praksis føre til at det oftare ikkje vil vere høve til å gjere unntak der det ligg føre ein fast praksis enn der det gjeld ei folkerettsleg plikt til hemmeleghald (fyrste ledd bokstav a). Ei rekkje statar fører no ein meir open utanrikspolitikk. Dette påverkar internasjonal praksis. Jamvel om det framleis ligg føre ein internasjonal praksis på eit område, vil det dermed ikkje i alle tilfelle vere fare for skadeverknader dersom det blir gitt innsyn i opplysningar som er omfatta av ein slik praksis.' (s.132-133)

At unntaket må være påkrevd av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser setter et strengt vilkår for å unnta opplysninger innsyn. Ut fra ordlyden er det altså ikke nok at det er ønskelig eller mest hensiktsmessig. Justis- og politidepartementet forklarer det slik i veilederen:

'At unntak må vere «påkravd» inneber at det må eksistere ei verkeleg fare for at innsyn kan gje skadeverknader av eit visst omfang for norske utanrikspolitiske interesser. Fjerntliggjande og små farar for skadeverknader er ikkje tilstrekkeleg.' (s.128)

Det anføres at det ikke eksisterer en fare for skade dersom det gis innsyn.

Avslag begrunnet i bokstav c forutsetter at opplysningene gjelder norske forhandlinger, forhandlingsstrategier og lignende der innsyn vil kunne svekke Norges forhandlingsposisjon. Det følger av veilederen at unntaket som hovedregel kun gjelder fram til forhandlingene er avsluttet:

'Etter at forhandlingane er avslutta vil det vanlegvis ikkje lenger vere behov for å gjere unntak for opplysningar om forhandlingsposisjonar og liknande. Høvet til å gjere unntak etter fyrste ledd bokstav c gjeld difor i utgangspunktet berre inntil dei aktuelle forhandlingane er avslutta.' (s.133)

De aktuelle forhandlingene er avsluttet for tre år siden. Følgelig kan ikke dokumentet som det begjæres innsyn i, unntas offentlighet. SD viser imidlertid til at dokumentet 'tilkjennegir posisjoner' og til at forhandlinger om regulering av Internett fremdeles pågår 'i ulike internasjonale fora der Norge deltar'. Mot dette anføres at Norges posisjon ikke kan være ukjent for andre forhandlingspartnere og at den norske offentligheten har rett på å kjenne Norges posisjon. Dette får ekstra vekt ved at spesifikke posisjoner inntatt for tre år siden, vil være utdaterte og irrelevante for de forhandlingene som fortsatt pågår, mens de store linjene som fortsatt er relevante, er kjente posisjoner hos forhandlingspartnerne. Disse sistnevnte posisjonene er igjen av stor offentlig interesse. Dermed må SD falle tilbake på utgangspunktet om at unntaket ikke kommer til anvendelse fordi det er tre år siden de aktuelle forhandlingene ble avsluttet.

Subsidiært anføres at sistnevnte uansett må tillegges avgjørende vekt i vurderingen av meroffentlighet. Dette gjelder både i vurderingen opp mot bokstav b og c i §20. Uten å praktisere meroffentlighet kan ikke det offentlige rommet bidra med viktige innsikter vedrørende regulering av Internettet. Det vitenskapelige miljøet og andre fagfolk avspises i stedet med å ta nye reguleringer til etterretning. Internettet angår oss alle, og ikke bare statens sikkerhet, men alles sikkerhet mot å bli overvåket og mot at personopplysninger kommer på avveie. Den enkelte borger trenger i et velfungerende demokrati å kunne gjøre seg kjent med hva som er Norges posisjoner i reguleringen av Internettet. Offentligheten har således en særskilt interesse i at det praktiseres meroffentlighet i saker som vedgår 'Internet Governance' og sikkerhet.

Det er for øvrig påtakelig at UD og SD begrunner avslaget ulikt. Begrunnelsene framstår dermed som tilfeldige og vikarierende. Hvorfor vektlegger ikke SD at det er forutsatt at møtet ikke skulle være offentlig? Er det slik å forstå at SD mener at dette ikke er tilfellet? Hvorfor vektlegger ikke UD at Norges posisjoner med tanke på framtidige forhandlinger vil bli avdekket? Mener UD at dette ikke er tilfellet?

Det anføres at de ulike begrunnelsene viser at begjæringen om innsyn ikke har vært grundig vurdert, og dermed enda mindre hvilke opplysninger som i tilfellet må unntas offentlighet. I stedet antyder de ulike begrunnelsene at UD eller SD, eller begge, summarisk avslår innsyn basert på overflatiske kriterier uten en konkret rettslig vurdering av hvilke opplysninger som det kan gjøres unntak for. Dette blir særlig framtredende tatt i betraktning at dokumentet er tre år gammelt og spesifikke posisjoner i det aktuelle møtet vil være utdaterte mens generelle posisjoner vil være av største allmenne interesse. SD kan ikke bli hørt med, jf. det endelige avslaget av 28.8.2105, at i 'denne saken unntas hele dokumentet, fordi hele dokumentet inneholder informasjon som oppfyller unntaksvilkårene' i §20.

Likeledes for unntak etter bokstav b, selv om arrangøren vil at møtet skulle unntas offentlighet, må UD vurdere hvilke opplysninger som er påkrevd unntatt ut fra om innsyn vil utgjøre en fare for skadevirkninger av et visst omfang for norske utenrikspolitiske interesser. Dersom UD ikke gjør det, vil enhver forutsetning om ikke-offentlighet innebære at alle dokumenter i sin helhet alltid unntas offentlighet. Dette vil være i direkte strid med bokstav b i §20 som ikke gir en generell adgang til å holde dokumenter unna offentligheten. Dette har lovgiver allerede vurdert og konkret tatt stilling til og, som påpekt, gir bokstav b kun unntak for opplysninger, ikke for dokumenter. Til dette anfører vi at det er direkte feil når det i den omtalte veilederen står at delvis 'innsyn vil truleg i praksis oftast vere aktuelt når det blir gjort unntak etter § 20 fyrste ledd bokstav c' (s. 134). Det er ikke holdepunkter for en slik tolkning i forarbeidene. Videre bemerker denne siden at verken UD eller SD har påberopt seg at 'det vil vere urimeleg arbeidskrevjande [...] å skilje' ut deler av dokumentet.

Det anføres avslutningsvis at en lettvin vurdering og avslag av innsynsbegjæringen understreker at departementene ikke kan ha vurdert meroffentlighet slik §11 forutsetter.

Klagesaken fikk saksnummer 2015/2866 hos Sivilombudsmannen, og foreløpig svar fulgte noen dager etter at vi sendte inn klagen:


Ombudsmannen har mottatt ditt brev 17. september 2015 med vedlegg på vegne av Norsk Unix User Group, som igjen representerer sitt medlem Petter Reinholdtsen. Brevet ble mottatt her 14. oktober 2015.

Saken gjelder for det første spørsmål om rett til innsyn hos Utenriksdepartementet og Samferdselsdepartementet i et dokument med tittelen «Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet». Det klages på Utenriksdepartementets avslag på innsyn i dokumentet 23. juli 2015 og Samferdselsdepartementets avslag på innsyn, som etter klage ble opprettholdt 28. august 2015. Klagen gjelder også manglende journalføring hos FN-delegasjonen i Genève.

Samferdselsdepartementet er i brev herfra i dag bedt om å oversendte sakens dokumenter, se vedlagte kopi. Når dokumentene er mottatt, vil ombudsmannen vurdere om den delen av klagen som gjelder Samferdselsdepartementets behandling av innsynsbegjæringen gir grunn til videre behandling.

Det fremgår av klagen at Reinholdtsen klaget til Utenriksdepartementet på departementets avslag, men at han ikke har fått svar, og at han purret departementet 7. oktober 2015. Det er herfra tatt kontakt med Utenriksdepartementet Birger Veum opplyste til seniorrådgiver Elisabeth Fougner, at svaret på grunn av en intern misforståelse ikke er blitt sendt ut, men at Reinholdtsen nå vil få svar i løpet av få dager.

Ombudsmannens kontroll med forvaltningen skal være etterfølgende. Det vil si at en sak ikke kan behandles før den er endelig avgjort i forvaltningen. I første omgang må Norsk Unix User Group derfor avvente Utenriksdepartementet behandling av klagen. Når departementet har gitt et svar, kan det eventuelt rettes en ny klage hit om saken. Dersom Reinholdtsen ikke snarlig mottar svar fra departementet kan det også sendes en ny klage hit om dette.

Prinsippet om at ombudsmannens kontroll skal være etterfølgende tilsier også at Riksarkivet, som har tilsynssvar for arkivarbeid i offentlige organer, bør ta stilling til klagen på manglende journalføring hos den norske FN-delegasjonen i Genève før spørsmålet behandles her. Norsk Unix User Group må derfor i første omgang ta denne delen av klagen opp med Riksarkivet. Når Riksarkivet har tatt endelig stilling til Journalføringsspørsmålet, kan det eventuelt rettes en ny klage hit om dette spørsmålet.

Det vil bli gikk tilbakemelding i saken om Samferdselsdepartementets avslag på innsyn innen 2 - 4 uker.

Henvendelsen fra Sivilombudsmannen til Samferdselsdepartementet ble gitt samme saksnummer som opprinnelig avslag (sak 2015/3192), og jeg ser fra Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP) at Samferdselsdepartementet har svart Sivilombudsmannen 2015-10-29. Venter spent på hva de kommer frem til der.

Vi ble bedt om å ta opp manglende journalføring først med Riksarkivet, så der sendte jeg inn et spørsmål om innsyn i praksis og klage på manglende journalføring via Mimes brønn, og har fått beskjed om at denne har fått saksnummer 2015/29039. Den saken har ikke dukket opp på OEP i skrivende stund, men jeg antar den kommer inn om noen dager.

Samtidig som Sivilombudsmannen sendte oss det foreløpige svaret om avslaget fra Samferdselsdepartementet kom Utenriksdepartementets svar der de opprettholdt avslaget på innsyn. Dette sendte vi beskjed om til Sivilombudsmannen like etter:

Vi viser til Sivilombudsmannens foreløpige svar av 22.10.2015.

Utenriksdepartementet opprettholdt den 22.10.2015 sitt avslag, se siste postering i linken:


Originaldokumentet fra Utenriksdepartementet kan lastes ned fra den samme posteringen.

Saken er dermed endelig avgjort i forvaltningen. Vi ber Sivilombudsmannen om å ta opp igjen vår klage til fortsatt behandling.

Dette brevet ble tilordnet ny sak 2015/3077 hos Sivilombudsmannen, som så vidt jeg kan forstå gjelder klagen mot Utenriksdepartementet. Postjournalen hos Sivilombudsmannen har kun det ene dokumentet så langt, og jeg fant ingenting hos Utenriksdepartementet fra Sivilombudsmannen i OEP. Regner med at det dukker opp mer om noen dager, når Sivilombudsmannen har bedt om mer informasjon.

Jeg venter spent på fortsettelsen.

Oppdatering 2015-11-17: Innsynshenvendelsen og klagen har fått saksnummer 2015/9816 hos Utenriksdepartementet.

Tags: norsk, offentlig innsyn, opphavsrett, personvern.
TISA - nok en problematisk og hemmelig handelsavtale
5th November 2015

Norge er aktiv i Trade in Services Agreement-forhandlingene, og regjeringen forteller at «TISA vil sikre norske tjenesteeksportører forutsigbar og ikke-diskriminerende adgang til utenlandske tjenestemarkeder». Det er mulig at det stemmer. Men den gjør mye mer enn det. Avtalen forhandles i hemmelighet, og kun takket være Wikileaks er utkast og biter kjent i offentligheten. Det som er blitt kjent er for eksempel at TISA kan blokkere myndigheter fra å kreve bruk av fri programvare i mange situasjoner, hvilket vil fjerne muligheten vår til å ha kontroll over egne datasystemer i slike tilfeller. Den kan også blokkere Norges mulighet til å holde kontroll med overføring av personinformasjon ut av landet, hvilket Snowden-bekreftelsene har dokumentert er svært problematisk.

Jeg ble derfor veldig glad da jeg i dag ble tipset i dag om at det allerede finnes en aktiv organisasjon, Folkeaksjonen mot TISA, som jobber for å hindre at Norge signerer på TISA-avtalen. Her må alle gode krefter jobbe sammen. Jeg skal sende dem litt penger, og se om jeg har kapasitet til å bidra med mer.

Tags: norsk, opphavsrett, personvern.
Is Pentagon deciding the Norwegian negotiating position on Internet governance?
3rd November 2015

In Norway, all government offices are required by law to keep a list of every document or letter arriving and leaving their offices. Internal notes should also be documented. The document list (called a mail journal - "postjournal" in Norwegian) is public information and thanks to the Norwegian Freedom of Information Act (Offentleglova) the mail journal is available for everyone. Most offices even publish the mail journal on their web pages, as PDFs or tables in web pages. The state-level offices even have a shared web based search service (called Offentlig Elektronisk Postjournal - OEP) to make it possible to search the entries in the list. Not all journal entries show up on OEP, and the search service is hard to use, but OEP does make it easier to find at least some interesting journal entries .

In 2012 I came across a document in the mail journal for the Norwegian Ministry of Transport and Communications on OEP that piqued my interest. The title of the document was "Internet Governance and how it affects national security" (Norwegian: "Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet"). The document date was 2012-05-22, and it was said to be sent from the "Permanent Mission of Norway to the United Nations". I asked for a copy, but my request was rejected with a reference to a legal clause said to authorize them to reject it (offentleglova § 20, letter c) and an explanation that the document was exempt because of foreign policy interests as it contained information related to the Norwegian negotiating position, negotiating strategies or similar. I was told the information in the document related to the ongoing negotiation in the International Telecommunications Union (ITU). The explanation made sense to me in early January 2013, as a ITU conference in Dubay discussing Internet Governance (World Conference on International Telecommunications - WCIT-12) had just ended, reportedly in chaos when USA walked out of the negotiations and 25 countries including Norway refused to sign the new treaty. It seemed reasonable to believe talks were still going on a few weeks later. Norway was represented at the ITU meeting by two authorities, the Norwegian Communications Authority and the Ministry of Transport and Communications. This might be the reason the letter was sent to the ministry. As I was unable to find the document in the mail journal of any Norwegian UN mission, I asked the ministry who had sent the document to the ministry, and was told that it was the Deputy Permanent Representative with the Permanent Mission of Norway in Geneva.

Three years later, I was still curious about the content of that document, and again asked for a copy, believing the negotiation was over now. This time I asked both the Ministry of Transport and Communications as the receiver and asked the Permanent Mission of Norway in Geneva as the sender for a copy, to see if they both agreed that it should be withheld from the public. The ministry upheld its rejection quoting the same law reference as before, while the permanent mission rejected it quoting a different clause (offentleglova § 20 letter b), claiming that they were required to keep the content of the document from the public because it contained information given to Norway with the expressed or implied expectation that the information should not be made public. I asked the permanent mission for an explanation, and was told that the document contained an account from a meeting held in the Pentagon for a limited group of NATO nations where the organiser of the meeting did not intend the content of the meeting to be publicly known. They explained that giving me a copy might cause Norway to not get access to similar information in the future and thus hurt the future foreign interests of Norway. They also explained that the Permanent Mission of Norway in Geneva was not the author of the document, they only got a copy of it, and because of this had not listed it in their mail journal.

Armed with this knowledge I asked the Ministry to reconsider and asked who was the author of the document, now realising that it was not same as the "sender" according to Ministry of Transport and Communications. The ministry upheld its rejection but told me the name of the author of the document. According to a government report the author was with the Permanent Mission of Norway in New York a bit more than a year later (2014-09-22), so I guessed that might be the office responsible for writing and sending the report initially and asked them for a copy but I was obviously wrong as I was told that the document was unknown to them and that the author did not work there when the document was written. Next, I asked the Permanent Mission of Norway in Geneva and the Foreign Ministry to reconsider and at least tell me who sent the document to Deputy Permanent Representative with the Permanent Mission of Norway in Geneva. The Foreign Ministry also upheld its rejection, but told me that the person sending the document to Permanent Mission of Norway in Geneva was the defence attaché with the Norwegian Embassy in Washington. I do not know if this is the same person as the author of the document.

If I understand the situation correctly, someone capable of inviting selected NATO nations to a meeting in Pentagon organised a meeting where someone representing the Norwegian defence attaché in Washington attended, and the account from this meeting is interpreted by the Ministry of Transport and Communications to expose Norways negotiating position, negotiating strategies and similar regarding the ITU negotiations on Internet Governance. It is truly amazing what can be derived from mere meta-data.

I wonder which NATO countries besides Norway attended this meeting? And what exactly was said and done at the meeting? Anyone know?

Tags: english, offentlig innsyn, opphavsrett, personvern.
The Story of Aaron Swartz - Let us all weep!
8th October 2015

The movie "The Internet's Own Boy: The Story of Aaron Swartz" is both inspiring and depressing at the same time. The work of Aaron Swartz has inspired me in my work, and I am grateful of all the improvements he was able to initiate or complete. I wish I am able to do as much good in my life as he did in his. Every minute of this 1:45 long movie is inspiring in documenting how much impact a single person can have on improving the society and this world. And it is depressing in documenting how the law enforcement of USA (and other countries) is corrupted to a point where they can push a bright kid to his death for downloading too many scientific articles. Aaron is dead. Let us all weep.

The movie is also available on Youtube. I wish there were Norwegian subtitles available, so I could show it to my parents.

Tags: english, opphavsrett.
MPEG LA on "Internet Broadcast AVC Video" licensing and non-private use
7th July 2015

After asking the Norwegian Broadcasting Company (NRK) why they can broadcast and stream H.264 video without an agreement with the MPEG LA, I was wiser, but still confused. So I asked MPEG LA if their understanding matched that of NRK. As far as I can tell, it does not.

I started by asking for more information about the various licensing classes and what exactly is covered by the "Internet Broadcast AVC Video" class that NRK pointed me at to explain why NRK did not need a license for streaming H.264 video:

According to a MPEG LA press release dated 2010-02-02, there is no charge when using MPEG AVC/H.264 according to the terms of "Internet Broadcast AVC Video". I am trying to understand exactly what the terms of "Internet Broadcast AVC Video" is, and wondered if you could help me. What exactly is covered by these terms, and what is not?

The only source of more information I have been able to find is a PDF named AVC Patent Portfolio License Briefing, which states this about the fees:

  • Where End User pays for AVC Video
    • Subscription (not limited by title) – 100,000 or fewer subscribers/yr = no royalty; > 100,000 to 250,000 subscribers/yr = $25,000; >250,000 to 500,000 subscribers/yr = $50,000; >500,000 to 1M subscribers/yr = $75,000; >1M subscribers/yr = $100,000
    • Title-by-Title - 12 minutes or less = no royalty; >12 minutes in length = lower of (a) 2% or (b) $0.02 per title
  • Where remuneration is from other sources
    • Free Television - (a) one-time $2,500 per transmission encoder or (b) annual fee starting at $2,500 for > 100,000 HH rising to maximum $10,000 for >1,000,000 HH
    • Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License

Am I correct in assuming that the four categories listed is the categories used when selecting licensing terms, and that "Internet Broadcast AVC Video" is the category for things that do not fall into one of the other three categories? Can you point me to a good source explaining what is ment by "title-by-title" and "Free Television" in the license terms for AVC/H.264?

Will a web service providing H.264 encoded video content in a "video on demand" fashing similar to Youtube and Vimeo, where no subscription is required and no payment is required from end users to get access to the videos, fall under the terms of the "Internet Broadcast AVC Video", ie no royalty for life of the AVC Patent Portfolio license? Does it matter if some users are subscribed to get access to personalized services?

Note, this request and all answers will be published on the Internet.

The answer came quickly from Benjamin J. Myers, Licensing Associate with the MPEG LA:

Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.

As you are aware, MPEG LA offers our AVC Patent Portfolio License which provides coverage under patents that are essential for use of the AVC/H.264 Standard (MPEG-4 Part 10). Specifically, coverage is provided for end products and video content that make use of AVC/H.264 technology. Accordingly, the party offering such end products and video to End Users concludes the AVC License and is responsible for paying the applicable royalties.

Regarding Internet Broadcast AVC Video, the AVC License generally defines such content to be video that is distributed to End Users over the Internet free-of-charge. Therefore, if a party offers a service which allows users to upload AVC/H.264 video to its website, and such AVC Video is delivered to End Users for free, then such video would receive coverage under the sublicense for Internet Broadcast AVC Video, which is not subject to any royalties for the life of the AVC License. This would also apply in the scenario where a user creates a free online account in order to receive a customized offering of free AVC Video content. In other words, as long as the End User is given access to or views AVC Video content at no cost to the End User, then no royalties would be payable under our AVC License.

On the other hand, if End Users pay for access to AVC Video for a specific period of time (e.g., one month, one year, etc.), then such video would constitute Subscription AVC Video. In cases where AVC Video is delivered to End Users on a pay-per-view basis, then such content would constitute Title-by-Title AVC Video. If a party offers Subscription or Title-by-Title AVC Video to End Users, then they would be responsible for paying the applicable royalties you noted below.

Finally, in the case where AVC Video is distributed for free through an "over-the-air, satellite and/or cable transmission", then such content would constitute Free Television AVC Video and would be subject to the applicable royalties.

For your reference, I have attached a .pdf copy of the AVC License. You will find the relevant sublicense information regarding AVC Video in Sections 2.2 through 2.5, and the corresponding royalties in Section 3.1.2 through 3.1.4. You will also find the definitions of Title-by-Title AVC Video, Subscription AVC Video, Free Television AVC Video, and Internet Broadcast AVC Video in Section 1 of the License. Please note that the electronic copy is provided for informational purposes only and cannot be used for execution.

I hope the above information is helpful. If you have additional questions or need further assistance with the AVC License, please feel free to contact me directly.

Having a fresh copy of the license text was useful, and knowing that the definition of Title-by-Title required payment per title made me aware that my earlier understanding of that phrase had been wrong. But I still had a few questions:

I have a small followup question. Would it be possible for me to get a license with MPEG LA even if there are no royalties to be paid? The reason I ask, is that some video related products have a copyright clause limiting their use without a license with MPEG LA. The clauses typically look similar to this:

This product is licensed under the AVC patent portfolio license for the personal and non-commercial use of a consumer to (a) encode video in compliance with the AVC standard ("AVC video") and/or (b) decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or AVC video that was obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted or shall be implied for any other use. additional information may be obtained from MPEG LA L.L.C.

It is unclear to me if this clause mean that I need to enter into an agreement with MPEG LA to use the product in question, even if there are no royalties to be paid to MPEG LA. I suspect it will differ depending on the jurisdiction, and mine is Norway. What is MPEG LAs view on this?

According to the answer, MPEG LA believe those using such tools for non-personal or commercial use need a license with them:

With regard to the Notice to Customers, I would like to begin by clarifying that the Notice from Section 7.1 of the AVC License reads:


The Notice to Customers is intended to inform End Users of the personal usage rights (for example, to watch video content) included with the product they purchased, and to encourage any party using the product for commercial purposes to contact MPEG LA in order to become licensed for such use (for example, when they use an AVC Product to deliver Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet Broadcast AVC Video to End Users, or to re-Sell a third party's AVC Product as their own branded AVC Product).

Therefore, if a party is to be licensed for its use of an AVC Product to Sell AVC Video on a Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet Broadcast basis, that party would need to conclude the AVC License, even in the case where no royalties were payable under the License. On the other hand, if that party (either a Consumer or business customer) simply uses an AVC Product for their own internal purposes and not for the commercial purposes referenced above, then such use would be included in the royalty paid for the AVC Products by the licensed supplier.

Finally, I note that our AVC License provides worldwide coverage in countries that have AVC Patent Portfolio Patents, including Norway.

I hope this clarification is helpful. If I may be of any further assistance, just let me know.

The mentioning of Norwegian patents made me a bit confused, so I asked for more information:

But one minor question at the end. If I understand you correctly, you state in the quote above that there are patents in the AVC Patent Portfolio that are valid in Norway. This make me believe I read the list available from <URL: > incorrectly, as I believed the "NO" prefix in front of patents were Norwegian patents, and the only one I could find under Mitsubishi Electric Corporation expired in 2012. Which patents are you referring to that are relevant for Norway?

Again, the quick answer explained how to read the list of patents in that list:

Your understanding is correct that the last AVC Patent Portfolio Patent in Norway expired on 21 October 2012. Therefore, where AVC Video is both made and Sold in Norway after that date, then no royalties would be payable for such AVC Video under the AVC License. With that said, our AVC License provides historic coverage for AVC Products and AVC Video that may have been manufactured or Sold before the last Norwegian AVC patent expired. I would also like to clarify that coverage is provided for the country of manufacture and the country of Sale that has active AVC Patent Portfolio Patents.

Therefore, if a party offers AVC Products or AVC Video for Sale in a country with active AVC Patent Portfolio Patents (for example, Sweden, Denmark, Finland, etc.), then that party would still need coverage under the AVC License even if such products or video are initially made in a country without active AVC Patent Portfolio Patents (for example, Norway). Similarly, a party would need to conclude the AVC License if they make AVC Products or AVC Video in a country with active AVC Patent Portfolio Patents, but eventually Sell such AVC Products or AVC Video in a country without active AVC Patent Portfolio Patents.

As far as I understand it, MPEG LA believe anyone using Adobe Premiere and other video related software with a H.264 distribution license need a license agreement with MPEG LA to use such tools for anything non-private or commercial, while it is OK to set up a Youtube-like service as long as no-one pays to get access to the content. I still have no clear idea how this applies to Norway, where none of the patents MPEG LA is licensing are valid. Will the copyright terms take precedence or can those terms be ignored because the patents are not valid in Norway?

Tags: english, h264, multimedia, opphavsrett, standard, video, web.
Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?
10th June 2015

Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at NRK trengte patentavtale med dem hvis de distribuerte H.264-video til sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) med tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?":

Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA slik det står i programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?

Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?

Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet for patentavtale?

I følge en artikkel på NRK Beta i 2012 har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264. Se f.eks. bruksvilkårene for Avid, Adobe Premiere og Apple Final Cut Studio og søk etter "MPEG LA".

Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale med MPEG LA.

I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det formatet.

I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til sluttbrukere. Jeg sjekket listen med organisasjoner med avtale med MPEG LA og NRK står fortsatt ikke der.

Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av H.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye brukte videoredigeringsverktøyene.

Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått saksid 1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK 2015-06-09:

Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne svare på dette.

For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen patentavtale.

Med vennlig hilsen
Gunn Helen Berg
Informasjonskonsulent, Publikumsservice

Sentralbord: +47 23 04 70 00
Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana / info (at)

Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag oppfølgerepost tilbake:

[Gunn Helen Berg]
> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
> kunne svare på dette.

Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.

> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
> patentavtale.

Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost at NRK trenger en lisens.

Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC Video" konkret betyr, men i følge en presentasjon fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert 2015-05-15 gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel, satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i pressemeldingen.

Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før sending?

Mine konkrete spørsmål var altså:

  • Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X, hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen hvis den er gjort skriftlig?
  • Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet for patentavtale?
  • Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.

Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i NRK:

Hei Petter Reinholdtsen

Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/ Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp (igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og ikke av forbrukerne.

Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra sluttbrukere.

“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will continue not to charge royalties for Internet Video that is free to end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge royalties for such video through December 31, 2015 (see, and today’s announcement makes clear that royalties will continue not to be charged for such video beyond that time. Products and services other than Internet Broadcast AVC Video continue to be royalty-bearing.”

Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med MPEG LA.

Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).

Vennlig hilsen
Geir Børdalen

Geir Børdalen
Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
NRK medietjenester
Sentralbord: +47 23 04 70 00
Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo

Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.

[Geir Børdalen]
> Hei Petter Reinholdtsen

Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik at den dukker opp i NRKs postjournal?

Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc), f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler finnes?

Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker ser ut til å avvike fra det som presenteres i lysark fra MPEG LA i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften "AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License".

Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC Video" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker er beskrevet?

Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke gjelder for NRK?

Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i føljetongen:

Hei igjen

Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg dessverre ikke gi deg).

> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.

Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv ikke var del i dette.

> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...

Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har kommunisert i forrige epost.

Geir Børdalen

Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen så langt:

Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan NRK tenker rundt MPEG LA.

Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne dem.

Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de mener er rikgig rettstilstand.

Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet enn privat og ikke-kommersiell bruk.

Tags: h264, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
Mer allemannseie til inspirasjon og glede
6th February 2015

Kultur bygger på kultur. Det betyr blant annet at enhver kunstner og ethvert kulturuttrykk er påvirket av de kulturuttrykk som eksisterer i sin omverdenen. Men for at kunstnere skal kunne uttrykke seg fritt, må de slippe å be om tillatelse når de vil uttrykke seg. Det er vanskelig med dagens opphavsrett, der det meste av populærkulturen (og det meste av mindre populær kultur) er vernet av åndsverksloven og opphavspersonen har enerett (monopol) på enhver bruk av kulturuttrykket. En risikerer å måtte spørre mange om lov hvis en lar seg inspirere. Men det finnes en sikkerhetsventil som sikrer at slike statsstøttede monopoler ikke varer evig, nemlig opphavsrettens utløpstid. I Norge er den på det meste ved utløpet av året, 70 år etter lengstlevendes opphavspersons død. Det betyr f.eks. at et opphavsrettsbeskyttet verk av en 10-åring som lever til vedkommende er 100 vil bli allemannseie 160 år etter at det er skapt. Men det betyr også at det er mulig å finne ut hvilke verk som faller i det fri hvert år, og denne bloggposten handler om det siste.

Like over nyttår hadde pressen noen artikler om at nå var verkene (merk, ikke eksemplarene, de som eier bildene har fortsatt råderett over dem, men enhver kan kopiere dem uten å be om tillatelse fra opphavsrettsinnehaver) til Edvard Munch falt i det fri, dvs allemannseie. Året før var det skriverier om hvordan verkene til Gustav Vigeland nå var allemannseie. Oslo kommune forsøkte til og med å få forlenget sitt monopol over skulpturene ennå noen år, men ble heldigvis stoppet av Patentstyret. Det er nemlig veldig gledelig at vi borgere i Norge får flere verk vi kan la oss glede og inspirere av uten å måtte be om tillatelse fra noen. Men det slo meg at i tillegg til disse veldig kjente kunstnernes verker måtte de være mange andre verk som også var blitt allemannseie, og disse verkene burde gjøres så enkelt tilgjengelig som mulig slik at alle kan få glede av dem. Tekster og bilder burde digitaliseres og legges på nett og gjøres tilgjengelig for landets biblioteker. Musikkstykker burde spilles inn og kringkastes over det ganske land.

For noen uker siden spurte jeg folkene bak Store Norske Leksikon om de kunne gi meg en liste over kunstnere som døde i 1944 (og gjerne de omkringliggende årene), slik at det var mulig å finne ut hvilke verk som var falt i det fri og blitt allemannseie. Det var ikke mulig å hente ut via websidene, men takket være ekstraordinært god innsats fra Georg Kjøll fikk jeg en fil med listen over kunstnere som døde i perioden 1943 til 1947. Dette gjør det mulig å lage en liste kunstnere hvis verk faller i det fri i 2014 - 2018. (Jeg forsøkte å høre med Wikipedia Norge (via IRC) om det var mulig å få en tilsvarende liste derifra, men fikk ingen respons så jeg lot det ligge da jeg jo hadde en god liste allerede.) Her er resultatet, sortert på dødsårtall og fornavn, og med informasjon om fra hvilken database hos Store Norske navnet ble funnet.

Neste steg kan være å slå opp navnene i Nasjonalbibliotekets katalog eller NRKs musikkatalog og få opp hvilke verk disse kunstnerne har laget, og så forsøke å få dem digitalisert og gjort tilgjengelig for alle uten bruksbegrensninger. Det bør antagelig lages en felles database med referanser til hvilke verk som er falt i det fri, slik at en har et felles sted å slå opp slikt. Kanskje jeg får tid til å lage det en dag. Noen av navnene er korrigert for å unngå duplikatoppføringer. Det kan ha introdusert feil i lista hvis to kunstnere med nesten samme navn døde samme år. Uansett, her er listen slik jeg kjenner den pr 2015-02-06.

Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2014 (totalt 98).

Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2015 (totalt 86).

Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2016 (totalt 120).

Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2017 (totalt 99).

Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2018 (totalt 87).

Til slutt faller et verk i det fri og blir allemannseie — heldigvis. Opphavsrettens statstøttede monopoler varer ikke evig — ennå. Men det er sterke krefter i sving for å utvide verneperioden inn i evigheten, et steg av gangen. Det trengs sterke motkrefter for å verne allemannseiet mot slike angrep.

Oppdatering 2016-02-07: Ble tipset av Kjetil Kjernsmo om at en kan bruke sitt Virtuoso SPARQL-grensesnitt til å hente ut fra Wikipedia alle kunstnere som døde før 1. januar 1945 og som er klassifisert i en underkategori av Norwegian Artists ved å bruke følgende søkeuttrykk:

PREFIX dbo:  <>
PREFIX foaf: <>
PREFIX skos: <>
PREFIX dct:  <>
PREFIX dbpprop: <>

SELECT ?name ?page ?YEAR WHERE {
  ?person a foaf:Person ;
          foaf:isPrimaryTopicOf ?page ;
          dbpprop:name ?name ;
          dbo:deathYear ?YEAR ;
          dct:subject/skos:broader?  <>
  FILTER (?YEAR < xsd:date("1945-01-01"))

Det kan jo være en ide for å skripte uthenting i fremtiden, hvis en vil vedlikeholde listen over kunstnere i Wikipedia.

Oppdatering 2015-02-08: Ble tipset om at Wikipedia vedlikeholder en liste over kunstnere som har laget verk som faller i det fri i mange land, en for hvert år. Sjekk de som er i listene for 2014 2015 og 2016. Det er et visst overlapp, men det mangler noen i listen fra SNL i lista til Wikipedia. Men jeg synes det er veldig nyttig å se at det er flere som er interessert i å bidra med å spore opp allemanseide verk. Litt underlig at listen ikke vedlikeholdes automatisk, når en ser hva dbpedia kan gjøre med innholdet i Wikipedia.

Oppdatering 2015-05-11: Ble kjent med Public Domain Information Project som gjør allemanseid musikk tilgjengelig, og prosjektet Out Of Copyright, som lager opplegg for å kunne identifisere verk som er falt i det fri. Kom også over The Public Domain Review som både er en samling over verk i det fri, men også et tidsskrift om verdien av allemannseiet.

Oppdatering 2015-12-26: Jonas Smedegaard send me an updated search expression as the original one no longer work with The updated search look like this:

PREFIX foaf: <>
PREFIX skos: <>
PREFIX dct:  <>
PREFIX dbpprop: <>
PREFIX xsd: <>

SELECT ?name ?page ?YEAR WHERE {
  ?person a foaf:Person ;
          foaf:isPrimaryTopicOf ?page ;
          dbpprop:name ?name ;
          dbo:deathYear ?YEAR ;
          dct:subject/skos:broader?  <>
  FILTER (?YEAR < xsd:date("1945-01-01"))

He also provided a search on the SPARQL interface of to look up a single author there:

PREFIX dct: <>
PREFIX foaf: <>
SELECT ?ressource WHERE {
  ?ressource dct:creator ?creator .
  ?creator foaf:name "Lawrence Lessig" .

I hope this can provide me with enough starting points to be able to map books to long dead authors.

Tags: norsk, opphavsrett.
Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra 1927?
12th December 2014

For noen dager siden annonserte Nasjonalbiblioteket gladnyheten om at de i sine arkiver hadde funnet et nitratfilm-eksemplar av en 87 år gammel Disney-film ved navn Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge nyhetsmeldinger var kun ca. 25 sekunder bevart for ettertiden. Nasjonalbiblioteket hadde 5 minutter og 30 sekunder av filmen i sitt magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv. 5,5 minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.

Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen har jeg fra Lawrence Lessig og boken Free Culture, som jeg holder på å oversette til norsk:

Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.

Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene - så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var det mer enn 5475 filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket til filmselskapet.

Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det fri. En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg besteme meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske vernetiden på Lovdata og Wikipedia. Her er et relevant utsnitt fra siden om opphavsrett i den norske Wikipedia:

Ifølge åndsverkloven §§ 40-41 utløper vernetiden for et åndsverk 70 år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren, dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten 70 år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved tilgjengeliggjøring.

I følge nettstedet The Encyclopedia of Disney Animated Shorts er følgende personer gitt æren for denne kortfilmen:

Walt Disney (1901-12-05 – 1966-12-15) +70 år = 2037
Ub Iwerks (1901-03-24 – 1971-07-07) +70 år = 2042
Rollin "Ham" Hamilton (1898-10-28 - 1951-06-03) +70 år = 2022
Hugh Harman (1903-08-31 – 1982-11-25) +70 år = 2053
Mike Marcus (?-?)

Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.

Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2053, 126 år etter at det ble utgitt. Hvis kun regissørens rettigheter er relevante, vil det skje i 2037, 110 år etter at det ble utgitt. Etter det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.

Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis. Åndsverklovens § 16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings- og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.

Tags: freeculture, norsk, opphavsrett, video.
Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?
16th November 2014

For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da H.264 ble tatt inn i statens referansekatalog over standarder. Stig Hornnes i FAD tipset meg om følgende som står i oppsumeringen til høringen om referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en innsynsforespørsel fikk tak i PDF-utgaven av datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik Linnestad).

Der står det følgende om problemstillingen:

4.4 Patentproblematikk

NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora og FLAC.

Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og Vorbis. Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder enn USA.

Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.

I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA, men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt avvises.

AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.

Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks. Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene, der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video. Jeg må nok lete videre etter svar på det spørsmålet.

Tags: h264, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
Do you need an agreement with MPEG-LA to publish and broadcast H.264 video in Norway?
25th August 2014

Two years later, I am still not sure if it is legal here in Norway to use or publish a video in H.264 or MPEG4 format edited by the commercially licensed video editors, without limiting the use to create "personal" or "non-commercial" videos or get a license agreement with MPEG LA. If one want to publish and broadcast video in a non-personal or commercial setting, it might be that those tools can not be used, or that video format can not be used, without breaking their copyright license. I am not sure. Back then, I found that the copyright license terms for Adobe Premiere and Apple Final Cut Pro both specified that one could not use the program to produce anything else without a patent license from MPEG LA. The issue is not limited to those two products, though. Other much used products like those from Avid and Sorenson Media have terms of use are similar to those from Adobe and Apple. The complicating factor making me unsure if those terms have effect in Norway or not is that the patents in question are not valid in Norway, but copyright licenses are.

These are the terms for Avid Artist Suite, according to their published end user license text (converted to lower case text for easier reading):

18.2. MPEG-4. MPEG-4 technology may be included with the software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice:

This product is licensed under the MPEG-4 visual patent portfolio license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4 video”) and/or (ii) decoding MPEG-4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-4 video. No license is granted or shall be implied for any other use. Additional information including that relating to promotional, internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See This product is licensed under the MPEG-4 systems patent portfolio license for encoding in compliance with the MPEG-4 systems standard, except that an additional license and payment of royalties are necessary for encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an end user for permanent storage and/or use, such additional license may be obtained from MPEG LA, LLC. See for additional details.

18.3. H.264/AVC. H.264/AVC technology may be included with the software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice:

This product is licensed under the AVC patent portfolio license for the personal use of a consumer or other uses in which it does not receive remuneration to (i) encode video in compliance with the AVC standard (“AVC video”) and/or (ii) decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a personal activity and/or was obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted or shall be implied for any other use. Additional information may be obtained from MPEG LA, L.L.C. See

Note the requirement that the videos created can only be used for personal or non-commercial purposes.

The Sorenson Media software have similar terms:

With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4 Video Decoders and/or Encoders: Any such product is licensed under the MPEG-4 visual patent portfolio license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4 video”) and/or (ii) decoding MPEG-4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-4 video. No license is granted or shall be implied for any other use. Additional information including that relating to promotional, internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See

With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4 Consumer Recorded Data Encoder, MPEG-4 Systems Internet Data Encoder, MPEG-4 Mobile Data Encoder, and/or MPEG-4 Unique Use Encoder: Any such product is licensed under the MPEG-4 systems patent portfolio license for encoding in compliance with the MPEG-4 systems standard, except that an additional license and payment of royalties are necessary for encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an end user for permanent storage and/or use. Such additional license may be obtained from MPEG LA, LLC. See for additional details.

Some free software like Handbrake and FFMPEG uses GPL/LGPL licenses and do not have any such terms included, so for those, there is no requirement to limit the use to personal and non-commercial.

Tags: english, h264, multimedia, opphavsrett, standard, video, web.
Lenker for 2014-08-03
3rd August 2014

Lenge siden jeg har hatt tid til å publisere lenker til skriverier jeg har hatt glede og nytte av av å lese. Her er en liten norsk lenkesamling.

Tags: lenker, norsk, opphavsrett, personvern.
Video DVD reader library / python-dvdvideo - nice free software
21st March 2014

Keeping your DVD collection safe from scratches and curious children fingers while still having it available when you want to see a movie is not straight forward. My preferred method at the moment is to store a full copy of the ISO on a hard drive, and use VLC, Popcorn Hour or other useful players to view the resulting file. This way the subtitles and bonus material are still available and using the ISO is just like inserting the original DVD record in the DVD player.

Earlier I used dd for taking security copies, but it do not handle DVDs giving read errors (which are quite a few of them). I've also tried using dvdbackup and genisoimage, but these days I use the marvellous python library and program python-dvdvideo written by Bastian Blank. It is in Debian already and the binary package name is python3-dvdvideo. Instead of trying to read every block from the DVD, it parses the file structure and figure out which block on the DVD is actually in used, and only read those blocks from the DVD. This work surprisingly well, and I have been able to almost backup my entire DVD collection using this method.

So far, python-dvdvideo have failed on between 10 and 20 DVDs, which is a small fraction of my collection. The most common problem is DVDs using UTF-16 instead of UTF-8 characters, which according to Bastian is against the DVD specification (and seem to cause some players to fail too). A rarer problem is what seem to be inconsistent DVD structures, as the python library claim there is a overlap between objects. An equally rare problem claim some value is out of range. No idea what is going on there. I wish I knew enough about the DVD format to fix these, to ensure my movie collection will stay with me in the future.

So, if you need to keep your DVDs safe, back them up using python-dvdvideo. :)

Tags: english, multimedia, nice free software, opphavsrett, video.
Good causes: Debian Outreach Program for Women, EFF documenting the spying and Open access in Norway
15th October 2013

The last few days I came across a few good causes that should get wider attention. I recommend signing and donating to each one of these. :)

Via Debian Project News for 2013-10-14 I came across the Outreach Program for Women program which is a Google Summer of Code like initiative to get more women involved in free software. One debian sponsor has offered to match any donation done to Debian earmarked for this initiative. I donated a few minutes ago, and hope you will to. :)

And the Electronic Frontier Foundation just announced plans to create video documentaries about the excessive spying on every Internet user that take place these days, and their need to fund the work. I've already donated. Are you next?

For my Norwegian audience, the organisation Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond is collecting signatures for a statement under the heading Bloggers United for Open Access for those of us asking for more focus on open access in the Norwegian government. So far 499 signatures. I hope you will sign it too.

Tags: debian, english, opphavsrett, surveillance.
EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd
27th March 2013

For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en novelle med DocBook. I dag ble utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:

EFN nyutgir Kodémus:

Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv

Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal samme år.

Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!

"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad, leder i EFN. "Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi liker..."

Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående tankekors.

Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.

Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC) fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på lovlig vis.

EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra til dette.

EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og individets frihet og integritet.

Du finner novellen her:

i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige bidragsytere til dette er velkommen.

Kontaktperson for denne pressemeldingen,

Thomas Gramstad
4817 6875

EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning, åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.

Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn opphavsretten legger opp til. Selv om jeg gjerne skulle sett at han hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og kommersiell bruk.

Tags: docbook, norsk, opphavsrett.
Typesetting a short story using docbook for PDF, HTML and EPUB
24th March 2013

A few days ago, during a discussion in EFN about interesting books to read about copyright and the data retention directive, a suggestion to read the 1968 short story Kodémus by Tore Åge Bringsværd came up. The text was only available in old paper books, and thus not easily available for current and future generations. Some of the people participating in the discussion contacted the author, and reported back 2013-03-19 that the author was OK with releasing the short story using a Creative Commons license. The text was quickly scanned and OCR-ed, and we were ready to start on the editing and typesetting.

As I already had some experience formatting text in my project to provide a Norwegian version of the Free Culture book by Lawrence Lessig, I chipped in and set up a DocBook processing framework to generate PDF, HTML and EPUB version of the short story. The tools to transform DocBook to different formats are already in my Linux distribution of choice, Debian, so all I had to do was to use the dblatex, dbtoepub and xmlto tools to do the conversion. After a few days, we decided to replace dblatex with xsltproc/fop (aka docbook-xsl), to get the copyright information to show up in the PDF and to get a nicer <variablelist> typesetting, but that is just a minor technical detail.

There were a few challenges, of course. We want to typeset the short story to look like the original, and that require fairly good control over the layout. The original short story have three parts/scenes separated by a single horizontally centred star (*), and the paragraphs do not contain only flowing text, but dialogs and text that started on a new line in the middle of the paragraph.

I initially solved the first challenge by using a paragraph with a single star in it, ie <para>*</para>, but it made sure a placeholder indicated where the scene shifted. This did not look too good without the centring. The next approach was to create a new preprocessor directive <?newscene?>, mapping to "<hr/>" for HTML and "<fo:block text-align="center"><fo:leader leader-pattern="rule" rule-thickness="0.5pt"/></fo:block>" for FO/PDF output (did not try to implement this in dblatex, as we had switched at this time). The HTML XSL file looked like this:

<?xml version='1.0'?> 
<xsl:stylesheet xmlns:xsl="" version='1.0'>
  <xsl:template match="processing-instruction('newscene')">

And the FO/PDF XSL file looked like this:

<?xml version='1.0'?> 
<xsl:stylesheet xmlns:xsl="" version='1.0'>
  <xsl:template match="processing-instruction('newscene')">
    <fo:block text-align="center">
      <fo:leader leader-pattern="rule" rule-thickness="0.5pt"/>

Finally, I came across the <bridgehead> tag, which seem to be a good fit for the task at hand, and I replaced <?newscene?> with <bridgehead>*</bridgehead>. It isn't centred, but we can fix it with some XSL rule if the current visual layout isn't enough.

I did not find a good DocBook compliant way to solve the linebreak/paragraph challenge, so I ended up creating a new processor directive <?linebreak?>, mapping to <br/> in HTML, and <fo:block/> in FO/PDF. I suspect there are better ways to do this, and welcome ideas and patches on github. The HTML XSL file now look like this:

<?xml version='1.0'?> 
<xsl:stylesheet xmlns:xsl="" version='1.0'>
  <xsl:template match="processing-instruction('linebreak)">

And the FO/PDF XSL file looked like this:

<?xml version='1.0'?> 
<xsl:stylesheet xmlns:xsl="" version='1.0'
  <xsl:template match="processing-instruction('linebreak)">

One unsolved challenge is our wish to expose different ISBN numbers per publication format, while keeping all of them in some conditional structure in the DocBook source. No idea how to do this, so we ended up listing all the ISBN numbers next to their format in the colophon page.

If you want to check out the finished result, check out the source repository at github (future/new/official repository). We expect it to be ready and announced in a few days.

Tags: docbook, english, freeculture, opphavsrett.
Dr. Richard Stallman, founder of Free Software Foundation, give a talk in Oslo March 1st 2013
27th February 2013

Dr. Richard Stallman, founder of Free Software Foundation, is giving a talk in Oslo March 1st 2013 17:00 to 19:00. The event is public and organised by Norwegian Unix Users Group (NUUG) (where I am the chair of the board) and The Norwegian Open Source Competence Center. The title of the talk is «The Free Software Movement and GNU», with this description:

The Free Software Movement campaigns for computer users' freedom to cooperate and control their own computing. The Free Software Movement developed the GNU operating system, typically used together with the kernel Linux, specifically to make these freedoms possible.

The meeting is open for everyone. Due to space limitations, the doors opens for NUUG members at 16:15, and everyone else at 16:45. I am really curious how many will show up. See the event page for the location details.

Tags: english, opphavsrett, personvern, sikkerhet, surveillance.
Lenker for 2013-01-01
1st January 2013

Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den siste måneden.

Og et godt nytt år til dere alle!

Tags: bankid, lenker, norsk, opphavsrett, personvern.
Piratpartiet på opphavs-retrett?
19th December 2012

Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i Aftenposten er referert på følgende:

Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.

Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i hvert fall jeg har tolket punkt 5 i kjerneprogrammet til Piratpartiet:

5: Åndsverk og patenter: tilbake til start

forslag:14 års opphavsrett og ingen programvarepatenter
grunn:Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i enkelte tilfelle stoppe dem helt.

Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en bloggpost fra Geir Aaslid på Piratpartietes offisielle nettsider. Der skriver han følgende:

Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.

Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før partiet stiller til valg.

Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg, anbefaler jeg å lese boken Free Culture av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang med å oversette boken til bokmål og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og korrekturlesing.

Oppdatering 2012-12-20: Oppdaget at bloggposten til Geir Aaslid er endret siden i går, og nå inneholder følgende avsnitt i stedet for det jeg siterte over:

Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film, litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er imot enhver reform.

I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir publisert på", som tyder på at originalformuleringen ikke var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en misforståelse.

Tags: freeculture, norsk, opphavsrett.
Lenker for 2012-11-28
28th November 2012

Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter jeg har hatt glede av å lese.

Tags: lenker, norsk, opphavsrett, personvern.
Why isn't the value of copyright taxed?
17th November 2012

While working on a Norwegian translation of the Free Culture by Lawrence Lessig (76% done), which cover the problems with todays copyright law and how it stifles creativity, one idea occurred to me. The idea is to get the tax office to help make more works enter the public domain and also help make it easier to clear rights for using copyrighted works.

I mentioned this idea briefly during Yesterdays presentation by John Perry Barlow, and concluded that it was best to put it in writing for a wider audience. The idea is not really based on the argument that copyrighted works are "intellectual property", as the core requirement is that copyrighted work have value for the copyright holder and the tax office like to collect their share from any value controlled by the citizens in a country. I'm sharing the idea here to let others consider it and perhaps shoot it down with a fresh set of arguments.

Most valuables are taxed by the government. At least here in Norway, the amount of money you have, the value of our land property, the value of your house, the value of your car, the value of our stocks and other valuables are all added together. If the tax value of these values exceed your debt, you have to pay the tax office some taxes for these values. And copyrighted work have value. It have value for the rights holder, who can earn money selling access to the work. But it is not included in the tax calculations? Why not?

If the government want to tax copyrighted works, it would want to maintain a database of all the copyrighted works and who are the rights holders for a given works, to be able to associate the works value to the right citizen or company for tax purposes. If such database exist, it will become a lot easier to find out who to talk to for clearing permissions to use a copyrighted work, which is a very hard operation with todays copyright law. To ensure that copyright holders keep the database up-to-date, it would have to become a requirement to be able to collect money for granting access to copyrighted works that the work is listed in the database with the correct right holder.

If copyright causes copyright holders to have to pay more taxes, they will have a small incentive to "disown" their copyright, and let the work enter the public domain. For works with several right holders one of the right holders could state (and get it registered in the database) that she do not need to be consulted when clearing rights to use the work in question and thus will not get any income from that work. Stating this would have to be impossible to revert and stop the tax office from adding the value of that work to the given citizens tax calculation. I assume the copyright law would stay the same, allowing creators to pick a license of their choosing, and also allowing them to put their work directly in the public domain. The existence of such database will make it even easier to clear rights, and if the right holders listed in the database is taxed, this system would increase the amount of works that enter the public domain.

The effect would be that the tax office help to make it easier to get rights to use the works that have not yet entered the public domain and help to get more work into the public domain and .

Why have such taxing not happened yet? I am sure the tax office would like to tax copyrighted work values if they could.

Tags: english, freeculture, opphavsrett.
Amazon steal books from customer and throw out her out without any explanation
22nd October 2012

A blog post from Martin Bekkelund today tell the story of how Amazon erased the books from a customer's kindle, locked the account and refuse to tell the customer why. If a real book store did this to a customer, it would be called breaking into private property and theft. The story has spread around the net today. A bit more background information is available in Norwegian from It is no surprise that digital restriction mechanisms (DRM) are used this way, as it has been warned about such abuse since DRM was introduced many years back. And Amazon proved in 2009 that it was willing to break into customers equipment and remove the books people had bought, when it removed the book 1984 by George Orwell from all the customers who had bought it. From the official comments, it even sounded like Amazon would never do that again. And here we are, three years later.

And thought this action is against Norwegian regulations and law, it is according to the terms of use as written by Amazon, and it is hard to hold Amazon accountable to Norwegian laws. It is just yet another example of unacceptable terms of use on the web, and how they are used to remove customer rights.

Luckily for electronic books, there are alternatives without unacceptable terms. For example Project Gutenberg (about 40,000 books), Project Runenberg (1,652 books) and The Internet Archive (3,641,797 books) have heaps of books without DRM, which can read by anyone and shared with anyone.

Update 2012-10-23: This story broke in the morning on Monday. In the evening after the story had spread all across the Internet, Amazon restored the account of the user, as reported by and NRK. Apparently public pressure work. The story from Martin have seen several twitter messages per minute the last 24 hours, which is quite a lot, and is still drawing a lot of attention. But even when the account is restored, the fundamental problem still exist. I recommend reading two opinions from Simon Phipps and Glen Moody if you want to learn more about the fundamentals and more details about the original story.

Tags: english, opphavsrett, personvern.
Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...
17th October 2012

Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de avsnitt nummer to i «Vilkår for bruk» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge? Avsnittet lyder slik:

«Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix skal håndteres og vil avgjøres.»

Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i Norge).

«Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»

En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål? Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet, og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot sine kunder.

Oppdatering 2012-10-18: Både Aftenposten, NRK og Teknofil har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix' brukervilkår», siterer Aftenposten. Og Aftenposten melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i dette.

Tags: norsk, opphavsrett, personvern, video, web.
Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter
24th August 2012

I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk Piratparti er i gang med å samle inn sine 5000 underskrifter for å få registrert seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble annonsert i sommer, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).

Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet har laget og publisert et kjerneprogram som inneholder mange punkter en kan si seg enig i.

Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs 5000 underskrifter før nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver eneste dag frem til 31. desember. Her er det mye arbeide som det haster med å få gjort.

Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og skjema for individuell signering finnes på hans websider. Hvis en vil få andre til å signere er det et egen skjema i PDF-format en kan skrive ut og sende inn. Her er det bare å sette igang!

Tags: norsk, opphavsrett.
Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do
21st July 2012

I reported earlier that I am working on a norwegian version of the book Free Culture by Lawrence Lessig. Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders Hagen Jarmund completing chapter six. The source files as well as a PDF and EPUB version of this book are available from github.

I am happy to report that the draft for the first two chapters (preface, introduction) is complete, and three other chapters are also completely translated. This completes 26 percent of the number of strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74 percent left to translate. A graph of the progress is present at the bottom of the github project page. There is still room for more contributors. Get in touch or send github pull requests with fixes if you got time and are willing to help make this book make it to print. :)

The book translation framework could also be a good basis for other translations, if you want the book to be available in your language.

Tags: docbook, english, freeculture, nuug, opphavsrett.
Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig
16th July 2012

I am currently working on a project to translate the book Free Culture by Lawrence Lessig to Norwegian. And the source we base our translation on is the docbook version, to allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for this to work well the docbook source document need to be properly tagged. The source files of this project is available from github.

The problem is that the docbook source have flaws, and we have no-one involved in the project that is a docbook expert. Is there a docbook expert somewhere that is interested in helping us create a well tagged docbook version of the book, and adjust our build process for the PDF, EPUB and HTML version of the book? This will provide a well tagged English version (our source document), and make it a lot easier for us to create a good Norwegian version. If you can and want to help, please get in touch with me or fork the github project and send pull requests with fixes. :)

Tags: docbook, english, freeculture, nuug, opphavsrett.
Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
11th July 2012

Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige representanter fikk en norsk utgave av boken Free Culture av Lawrence Lessig som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å prioritere utvikling i Skolelinux-prosjektet i stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling i debatten.

Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for trykking med en av de mange trykk på forespørsel-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om publisering når boka er ferdig? Kommentarene til Eirik Newth og Espen Andersen om erfaringene med selvpublisering og trykk på forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at Lulu er en grei leverandør av trykketjenester til prosjektet.

Jeg har satt opp et Github-prosjekt for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å gjennomføre oversettelsen.

Økonomien i dette er ikke avskrekkende. 169 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format), så jeg gjettet på 400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten 400 sider. For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og porto, som antagelig kommer på like mye.

Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet slik at du kan oppdatere direkte.

Tags: docbook, freeculture, norsk, nuug, opphavsrett.
Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video
5th July 2012

I føljetongen om H.264 forlot jeg leserne i undring om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega, og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:

Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
From: Sidney Wolf <SWolf (at)>
To: Petter Reinholdtsen <pere (at)>
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at)>
Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

Dear Mr. Reinholdtsen,

Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the office, so it will be my pleasure to assist you.

Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of the License is provided as a convenience and for informational purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies provided by MPEG LA may be used.

To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website according to each program. The lists are in alphabetical order, so it is very easy to search.

I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance, please let me know.

Kind regards,

Sidney A. Wolf
Manager, Global Licensing

Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg opp med et spørsmål om dette var greit.

Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
From: Petter Reinholdtsen <pere (at)>
To: Sidney Wolf <SWolf (at)>
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at)>
Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

Thank you for your reply.

[Sidney Wolf]
> Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
> Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
> the License is provided as a convenience and for informational
> purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
> provided by MPEG LA may be used.

This is useful for me to learn, but the reason I asked for the Internet address of the licensing document was to ensure I could publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for others to read?

> To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
> according to each program. The lists are in alphabetical order, so
> it is very easy to search.

I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the list of Licensees. I do not know the name of all companies and organisations in Norway, and thus do not know how to locate the Norwegian ones on that list.

> I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
> please let me know.

Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.

Happy hacking
Petter Reinholdtsen

Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.

Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
From: Sidney Wolf <SWolf (at)>
To: 'Petter Reinholdtsen' <pere (at)>
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at)>
Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

Dear Mr. Reinholdtsen,

Thank you for your reply.

We appreciate the additional explanation you have provided and for asking our permission to publish the electronic copy of the License in advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore, please feel free to send interested parties to the AVC portion of our website, for their further reference.

As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good standing on our website according to each program. Due to the large volume of Licensees, it would be administratively impractical to provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am afraid we are not in a position to assist you with your request.

Kind regards,

Sidney A. Wolf
Manager, Global Licensing

Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen, og lokalisere en kopi fra 2007 av lisensavtalen mellom MPEG-LA og DivX, Inc., slik at mine lesere kan se hvordan avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.

Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra MPEG-LA.

Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen "MPEG-LA answers some questions about AVC/H.264 licensing. Anbefales!

Tags: h264, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA
29th June 2012

Da fikk jeg nettopp svar fra Departementenes servicesenter (DSS) på mitt spørsmål om avtale rundt bruk av H.264. De har ingen avtale med MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.

Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
From: Nielsen Mette Haga <Mette-Haga.Nielsen (at)>
To: Petter Reinholdtsen <petter.reinholdtsen (at) ...>
CC: Postmottak <Postmottak (at)>
Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler

DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på er levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i vår avtale med Smartcom.

Vennlig hilsen

Mette Haga Nielsen
Fung. seksjonssjef

Departementenes servicesenter


Mobil 93 09 83 51
E-post mette-haga.nielsen (at)

Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.

Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.

Tags: h264, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video
28th June 2012

Etter at NRK nektet å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA eller andre om bruk av MPEG/H.264-video etter at jeg ba om innsyn i slike avtaler, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere "in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.

Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra MPEG-LA.

Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
From: Petter Reinholdtsen <pere (at)>
To: licensing-web (at)
Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I ask.

Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, <URL: >, the Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they need one, and am just curious if such agreeement exist.

The postal address is

Postbox 8500, Majorstuen
0340 Oslo

if it make it easier for you to locate such agreement.

Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with MPEG-LA, and the name of these entities?

Happy hacking
Petter Reinholdtsen

I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:

Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at)>
To: Petter Reinholdtsen <pere (at)>
CC: MD Administration <MDAdministration (at)>
Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

Dear Mr. Reinholdtsen,

Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.

To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264 technology in your message below, as this technology is commonly used in the transmission of video content. In that case, please allow me to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio License.

Our AVC License provides coverage for end products and video services that make use of AVC/H.264 technology. Accordingly, the party offering such end products and video to End Users concludes the AVC License and is responsible for paying the applicable royalties associated with the end products/video they offer.

While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable royalties associated with the AVC Video it distributes.

Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC License for your review. You should receive the License document within the next few days.

Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can be found under the "Licensees" header within the respective portion of our website. For example, you may find our list of Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,

I hope the above information is helpful. If you have additional questions or need further assistance with the AVC License, please feel free to contact me directly. I look forward to hearing from you again soon.

Best regards,


Ryan M. Rodriguez
Licensing Associate
5425 Wisconsin Avenue
Suite 801
Chevy Chase, MD 20815
Phone: +1 (301) 986-6660 x211
Fax: +1 (301) 986-8575
Email: rrodriguez (at)

Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente, da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.

Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
From: Petter Reinholdtsen <pere (at)>
To: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at)>
Cc: MD Administration <MDAdministration (at)>
Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

[Ryan Rodriguez]
> Dear Mr. Reinholdtsen,

Thank you for your quick reply.

> Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
> License for your review. You should receive the License document
> within the next few days.

The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
would send me the Internet address of to the document, it would be more
useful to me to be able to download it as an electronic document.

> Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
> be found under the "Licensees" header within the respective portion
> of our website. For example, you may find our list of Licensees in
> Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,

How can I recognize the Norwegian licensees?

Happy hacking
Petter Reinholdtsen

Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker, videresendte jeg min epost til swolf (at), så får vi se. Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste min epost tidsnok.

Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at)>
To: Petter Reinholdtsen <pere (at)>
Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

Thank you for your message.

I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond to all messages upon my return. If this is a matter that requires immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)

Best regards,


Ryan M. Rodriguez
Licensing Associate

Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål, som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller kringkaste H.264-video i Norge.

Tags: h264, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
25th June 2012

Jeg fikk nettopp svar fra NRK på min forespørsel om kopi av avtale med MPEG-LA eller andre om bruk av MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:

Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte avtaler

Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264».

I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova» står følgende:

«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra, med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising til dato, partar eller liknande.»

Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):

«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde, er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært vanskelege å handsame for forvaltninga.»

I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:

«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv om det nok skal mykje til).»

NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.

På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i henhold til offentleglova § 28 annet ledd.

Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og kirkedepartementet, og sendes til NRK.

NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler, slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler for inneværende og forrige måned ligger ute på Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut på forespørsel til innsyn (at)

Med hilsen
Dokumentarkivet i NRK
v/ Elin Brandsrud
Tel. direkte: 23 04 29 29
Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
innsyn (at)

Svaret kom i PDF-form som vedlegg på epost. Jeg er litt usikker på hvordan jeg best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med MPEG-LA eller ikke...

Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk" sendte meg til postjournalen for 2012-06-19 og 2012-06-20 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E". Videre søk etter "Graphic Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om "a graphics system for 12 or 13 sites broadcasting regional news" hos Mercell Sourcing Service, også omtalt på Public Tenders og Doffin. Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min forespørsel.

Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra miljøet rundt Open Broadcast Encoder, at listen over de som har lisensavtale med MPEG-LA er tilgjengelig på web. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?

Tags: h264, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
23rd June 2012

Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen. De siste dagene har VG (16. juni), Aftenposten Utenriks (11. juni), Aftenposten Reise (22. juni), Adressseavisa (22. juni) og Bergens Tidene (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget en kopi av den Østeriske landsbyen Hallstatt i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for Hong Kong (i følge VG). Til og med Slashdot har hatt en sak i dag i tillegg til en for to uker siden der de ikke brukte ordet piratkopiering.

Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for Norges del er hus i en by beskyttet i åndsverkloven som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket" (§ 1 punkt 9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens) levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av åndsverkloven.

Hallstatt står på UNESCOs verdensarvliste pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de vil.

Tags: norsk, opphavsrett.
Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?
21st June 2012

Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264? H.264 og MPEG4 er jo ikke en fri og åpen standard i henhold til definisjonen til Digistan, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er nødvendig, så har store aktører som NRK og regjeringen skaffet seg en slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til Departementenes Servicesenter. Forespørselen til NRK er veldig lik.

Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
From: Petter Reinholdtsen
Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler

Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264. Jeg er spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.

MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant via Adobe Flash. MPEG-LA, <URL: >, er en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge bruksrett for MPEG og H.264.

Via kringkastes med MPEG og H.264-baserte videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.

F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge <URL: >:


Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial" aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.

Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har følgende klausul i følge <URL: >:


Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.

Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.

Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret her.

Tags: digistan, h264, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
1st June 2012

På onsdag rakk jeg såvidt innom Oslo Open Data Forums møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder "Åpne data. Del og skap verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data" (også tilgjengelig som PDF fra DIFI).

Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er tilgjengelig via github, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker det).

Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av w3cs stjerneklassifisering av åpne datakilder, som jeg tror ville være nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin informasjon på som åpne data. Jeg har rapportert en github-bug om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.

Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt med får en kopi.

Tags: norsk, opphavsrett, web.
Free e-book kiosk for the public libraries?
7th October 2011

Here in Norway the public libraries are debating with the publishing houses how to handle electronic books. Surprisingly, the libraries seem to be willing to accept digital restriction mechanisms (DRM) on books and renting e-books with artificial scarcity from the publishing houses. Time limited renting (2-3 years) is one proposed model, and only allowing X borrowers for each book is another. Personally I find it amazing that libraries are even considering such models.

Anyway, while reading part of this debate, it occurred to me that someone should present a more sensible approach to the libraries, to allow its borrowers to get used to a better model. The idea is simple:

Create a computer system for the libraries, either in the form of a Live DVD or a installable distribution, that provide a simple kiosk solution to hand out free e-books. As a start, the books distributed by Project Gutenberg (about 36,000 books), Project Runenberg (1149 books) and The Internet Archive (3,033,748 books) could be included, but any book where the copyright has expired or with a free licence could be distributed.

The computer system would make it easy to:

In addition to such kiosk solution, there should probably be a web site as well to allow people easy access to these books without visiting the library. The site would be the distribution point for the kiosk systems, which would connect regularly to fetch any new books available.

Are there anyone working on a system like this? I guess it would fit any library in the world, and not just the Norwegian public libraries. :)

Tags: english, opphavsrett.
Ripping problematic DVDs using dvdbackup and genisoimage
17th September 2011

For convenience, I want to store copies of all my DVDs on my file server. It allow me to save shelf space flat while still having my movie collection easily available. It also make it possible to let the kids see their favourite DVDs without wearing the physical copies down. I prefer to store the DVDs as ISOs to keep the DVD menu and subtitle options intact. It also ensure that the entire film is one file on the disk. As this is for personal use, the ripping is perfectly legal here in Norway.

Normally I rip the DVDs using dd like this:

# apt-get install lsdvd
title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}')
dd if=/dev/dvd of=/storage/dvds/$title.iso bs=1M

But some DVDs give a input/output error when I read it, and I have been looking for a better alternative. I have no idea why this I/O error occur, but suspect my DVD drive, the Linux kernel driver or something fishy with the DVDs in question. Or perhaps all three.

Anyway, I believe I found a solution today using dvdbackup and genisoimage. This script gave me a working ISO for a problematic movie by first extracting the DVD file system and then re-packing it back as an ISO.

# apt-get install lsdvd dvdbackup genisoimage
set -e
title=$(lsdvd 2>/dev/null|awk '/Disc Title: / {print $3}')
dvdbackup -i /dev/dvd -M -o $tmpdir -n$title
genisoimage -dvd-video -o $tmpdir/$title.iso $tmpdir/$title
rm -rf $tmpdir/$title

Anyone know of a better way available in Debian/Squeeze?

Update 2011-09-18: I got a tip from Konstantin Khomoutov about the readom program from the wodim package. It is specially written to read optical media, and is called like this: readom dev=/dev/dvd f=image.iso. It got 6 GB along with the problematic Cars DVD before it failed, and failed right away with a Timmy Time DVD.

Next, I got a tip from Bastian Blank about his program python-dvdvideo, which seem to be just what I am looking for. Tested it with my problematic Timmy Time DVD, and it succeeded creating a ISO image. The git source built and installed just fine in Squeeze, so I guess this will be my tool of choice in the future.

Tags: english, opphavsrett, video.
Mer løgnpropaganda fra BSA
9th September 2011

I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin. Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse. Den siste rapporten er tilgjengelig fra deres nettsted.

Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks., og

BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante referanser med bakgrunnsinformasjon.

Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil føre til at flere tar i bruk fri programvare.

Tags: bsa, fildeling, norsk, opphavsrett, personvern.
Free Software vs. proprietary softare...
20th June 2011

Reading the thingiverse blog, I came across two highlights of interesting parts of the Autodesk and Microsoft Kinect End User License Agreements (EULAs), which illustrates quite well why I stay away from software with EULAs. Whenever I take the time to read their content, the terms are simply unacceptable.

Tags: english, opphavsrett.
Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
24th March 2011

FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten. Jeg la inn to kommentarer på bloggen der forslaget ble lansert som jeg vil dele med mine lesere:

Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.

Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede, som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som sikrer at en får den “offisielle” versjonen (dvs. vha. krypto-signaturer).

I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet). Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn trekke bruksretten til datakilden tilbake.

Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig gjenbruk av offentlige data.

Tags: kart, norsk, opphavsrett.
Bedre kommunegrense for Oslo i
7th February 2011

Tidlig i januar oppdaget vi i at Oslo kommune har tatt i bruk for å vise frem hvor piggdekkavgiften gjelder, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at denne siden bruker og ikke kommunens eget kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften. I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.

Vi i synes det er veldig gledelig at Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km. Et kart over hvor piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten for Oslogrensa.

For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter etc.

For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke kartet tilgjengelig fra til å slå opp gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto. Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen gang.

For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.

Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for, da det skal være tillatt å bruke til å lage kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert i å motta data som kunne legges inn i uten bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.

Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der Oslogrensa krysser vei. De ble sendt til kart-listen i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye bedre. :)

Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen. De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt Fri Geo Norge-prosjekt, og har fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig informasjon.

Tags: kart, norsk, opphavsrett.
Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?
10th November 2010

En genial liten sang om kopiering og tyveri er Copying Is Not Theft av Nina Paley. Den vil jeg at NUUG skal sende på Frikanalen, men først må vi fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes. Selve teksten finner en på bloggen til tekstforfatteren og den ser slik ut:

Copying is not theft.
Stealing a thing leaves one less left
Copying it makes one thing more;
that's what copying's for.

Copying is not theft.
If I copy yours you have it too
One for me and one for you
That's what copies can do

If I steal your bicycle
you have to take the bus,
but if I just copy it
there's one for each of us!

Making more of a thing,
that is what we call "copying"
Sharing ideas with everyone
That's why copying

Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.

Kopiering er ikke tyveri.
Stjeler du en ting er det en mindre igjen
Kopier den og det er ting til.
det er derfor vi har kopiering.

Kopiering er ikke tyveri.
Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
En for meg og en for deg.
Det er det kopier gir oss

Hvis jeg stjeler sykkelen din
så må du ta bussen,
men hvis jeg bare kopierer den,
så får vi hver vår!

Lage mer av en ting,
det er det vi kaller "kopiering".
Deler ideer med enhver
Det er derfor kopiering

Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video (at)

Tags: fildeling, frikanalen, norsk, nuug, opphavsrett, personvern.
Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
30th October 2010

I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta om hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget i forbindelse med at filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et fritt og åpent format. Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.

"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den nødvendige forkunnskapen."

Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt er å forlede leseren.

Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.

Anbefaler forresten å lese om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass, men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge opp under.

Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i NRKBeta:

From: Anders Hofseth <>
To: "" <>
Cc: Eirik Solheim <>, Jon Ståle Carlsen <>, Henrik Lied <>
Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200

Hei Petter.
Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.

Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...

Med hilsen,

Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX

Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet. Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.

From: Petter Reinholdtsen <>
To: Anders Hofseth <>
Cc: Eirik Solheim <>,
Jon Ståle Carlsen <>,
Henrik Lied <>
Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200

[Anders Hofseth]
> Hei Petter.


> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.

Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den vil nok fortsette en stund til. :)

Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne fortsette å legge ut arkivmateriale.

Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker det.

Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta. Det er ikke et argument som holder vann. :)

> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...

Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).

At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.

Anbefaler <URL:> og en titt på <URL: >. for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.

Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er langt på overtid.

> Ring meg om noe er uklart: XXX

Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på. Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med ryggraden på plass.

PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.

Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet. <URL: > og <URL: > hadde vært noe å kringkaste på NRK1. :)

Vennlig hilsen,
Petter Reinholdtsen

Tags: digistan, h264, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
Links for 2010-10-14
14th October 2010

Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen stemmer i debatten.

Tags: fildeling, lenker, norsk, nuug, opphavsrett, personvern.
Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera
9th September 2010

A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital camera, a Canon IXUS 130. It was instructive and very disturbing to be able to verify that also this camera producer have the nerve to specify how I can or can not use the videos produced with the camera. Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras are limited and I ended up bying the camera anyway. What is the problem, you might ask? It is software patents, MPEG-4, H.264 and the MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences without asking for permissions that is at risk.

On page 27 of the Danish instruction manual, this section is written:

This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.

No license is granted or implied for any other use for MPEG-4 standard.

In short, the camera producer have chosen to use technology (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.

This issue has been brewing for a while, and I recommend you to read "Why Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the MPEG-LA" by Eugenia Loli-Queru and "H.264 Is Not The Sort Of Free That Matters" by Simon Phipps to learn more about the issue. The solution is to support the free and open standards for video, like Ogg Theora, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.

Tags: digistan, english, fildeling, h264, multimedia, nuug, opphavsrett, personvern, standard, video, web.
Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
22nd July 2010

For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.

Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt fornøyd.

Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og antydninger om at kundene er kriminelle.

Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser. Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.

Tags: fildeling, norsk, nuug, opphavsrett, personvern.
Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
12th June 2010

Veldig glad for å oppdage via Slashdot at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode. Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett. Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi anstrenge oss for å beholde.

Tags: fildeling, norsk, nuug, opphavsrett, personvern, sikkerhet.
Great book: "Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future"
19th April 2010

The last few weeks i have had the pleasure of reading a thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics touching copyright, virtual worlds, the future of man when the conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The book titled "Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future" is available with few restrictions on the web, for example from his own site. I read the epub-version from feedbooks using fbreader and my N810. I strongly recommend this book.

Tags: english, fildeling, nuug, opphavsrett, personvern, sikkerhet, web.
Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
3rd March 2010

Den norske bokbransjen har bedt om at digitale bøker må få mva-fritak slik papirbøker har det, og finansdepartementet har sagt nei. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja eller nei. Enkelte medlemmer av bokbransjen truer med å droppe den planlagte lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de gjerne gjøre for min del.

Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning, mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning. Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør få det da det er utleie av bøker og ikke salg.

Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene. Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er tilgjengelig uten bruksbegresninger fra The Internet Archive. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk oversikten over tekster der for å se hva de har.

Tags: norsk, nuug, opphavsrett.
Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante
12th November 2009

Dagens kartnyhet er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og interesse.

I går publiserte Ivan Sanchez kaketesten som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.

De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil nok fortsette å bruke data fra, der jeg har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de underliggende dataene som jeg ønsker.

Som et eksempel, så trenger vi til en norsk FixMyStreet-installasjon tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten er ubrukelig til dette.

Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk denne nye i stedet.

Tags: kart, norsk, nuug, opphavsrett.
Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
6th November 2009

Det er svært gledelig å se at retten fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere på vegne av opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne er rettsløse". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir behandlet, som har nektet å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak mot Universal i Polen.

Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre. Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke, det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i. De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som publiserer, ikke noen andre.

Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.

Tags: fildeling, norsk, nuug, opphavsrett.
Internet-sensur skal i retten på mandag
10th October 2009

DagensIT melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se resultatet fra den rettsaken.

Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles sensur". Jeg tok en titt på forsiden til The Pirate Bay, som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren. Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp av The Pirate Bay. 5% av dette antallet er 94 235. Det kan dermed virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for tilgang til nesten 100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er korrekt sitert.

Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det musikkbransjenes egne tall? De har jo demonstrert at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig bruk av musikk.

Tags: fildeling, norsk, nuug, opphavsrett.
MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
23rd September 2009

Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at bokbransjen hevder det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i en digi-debatt jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med papirbøker.

En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten DRM må anses som et kjøp.

Tags: norsk, nuug, opphavsrett.
Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
23rd August 2009

Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen. En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.

Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.

Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen uker tidligere konstatert manglende sjøkart.

Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart, eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet ikke har sjøkart i båten.

Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.

Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være viktigere for staten at båtene har oppdaterte kart enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.

Sjøkartene er tilgjengelig på web fra kystverket, men så vidt jeg har klart å finne, uten bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger. er lei av mangel på sjøkart, og har startet på et dugnadsbasert fribrukskart for havet, OpenSeaMap. Datagrunnlaget er OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.

Tags: kart, norsk, nuug, opphavsrett, sikkerhet.
BSAs påstander om piratkopiering møter motstand
17th May 2009

Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen dager siden kom siste rapport, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige, BSA höftade Sverigesiffror, oppsummeres slik:

I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.

Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er BSA piracy figures need a shot of reality og Does The WIPO Copyright Treaty Work?

Fant lenkene via oppslag på Slashdot.

Tags: bsa, debian, fildeling, norsk, nuug, opphavsrett, personvern.
EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
26th April 2009

Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt å øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år, og dermed rane fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og mulighet for forlengelse med 7 år. Nå er den 95 år der, og en stor mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge. I dag er den 70 år.

Jeg er glad det finnes så mye musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger at en kan klare seg uten musikk med bruksbegresninger.

Tags: norsk, nuug, opphavsrett.
Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
23rd April 2009

Aftenposten melder at nasjonalbiblioteket og Kopinor har gjort en avtale som gjør at eldre bøker kan gjøres digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig: 1790-, 1890- og 1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn 90 år siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått. En melding fra nasjonalbiblioteket i 2007 tyder på at tekster i det fri ikke trenger avtale med Kopinor.

Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.

Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri fortløpende.

Tags: fildeling, norsk, nuug, opphavsrett, web.
Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
17th April 2009

Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av Debattsentralen under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig. De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet, og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.

Tags: fildeling, norsk, nuug, opphavsrett, web.
Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
22nd January 2009

Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker, og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg var involvert i OpenStreetmap-prosjektet (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til opphavsrettsloven.

Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt slike lesere.

Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder. De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere, kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser, og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.

Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst. For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens begresninger gjelder.. Første regel ved lisensvalg er derfor å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av de utallige eksisterende lisensene.

Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er betingelsene som Meteorologisk institutt har gjort sine data tilgjengelig under. De ser pr. i dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner innholdet hvis de endres):

Betingelser for bruk av data
Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett, vennligst kontakt Meteorologisk institutt.

Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i strid med kriteriene for Free Software publisert av FSF, Debian Free Software Guidelines og NUUGs beskrivelse av fri programvare publisert i NUUGs folder om dette. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer og endrer på betingelsene.

Oppdatering 2014-04-23: Meteorologisk institutt har siden jeg skrev denne teksten endret sine bruksvilkår for datasettet til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en database.

Tags: norsk, nuug, opphavsrett.

RSS Feed

Created by Chronicle v4.6