Petter Reinholdtsen

Entries tagged "web".

Nasjonalbiblioteket avslutter sin ulovlige bruk av Google Skjemaer
12th January 2017

I dag fikk jeg en skikkelig gladmelding. Bakgrunnen er at før jul arrangerte Nasjonalbiblioteket et seminar om sitt knakende gode tiltak «verksregister». Eneste måten å melde seg på dette seminaret var å sende personopplysninger til Google via Google Skjemaer. Dette syntes jeg var tvilsom praksis, da det bør være mulig å delta på seminarer arrangert av det offentlige uten å måtte dele sine interesser, posisjon og andre personopplysninger med Google. Jeg ba derfor om innsyn via Mimes brønn i avtaler og vurderinger Nasjonalbiblioteket hadde rundt dette. Personopplysningsloven legger klare rammer for hva som må være på plass før en kan be tredjeparter, spesielt i utlandet, behandle personopplysninger på sine vegne, så det burde eksistere grundig dokumentasjon før noe slikt kan bli lovlig. To jurister hos Nasjonalbiblioteket mente først dette var helt i orden, og at Googles standardavtale kunne brukes som databehandlingsavtale. Det syntes jeg var merkelig, men har ikke hatt kapasitet til å følge opp saken før for to dager siden.

Gladnyheten i dag, som kom etter at jeg tipset Nasjonalbiblioteket om at Datatilsynet underkjente Googles standardavtaler som databehandleravtaler i 2011, er at Nasjonalbiblioteket har bestemt seg for å avslutte bruken av Googles Skjemaer/Apps og gå i dialog med DIFI for å finne bedre måter å håndtere påmeldinger i tråd med personopplysningsloven. Det er fantastisk å se at av og til hjelper det å spørre hva i alle dager det offentlige holder på med.

Tags: norsk, personvern, surveillance, web.
Where did that package go? — geolocated IP traceroute
9th January 2017

Did you ever wonder where the web trafic really flow to reach the web servers, and who own the network equipment it is flowing through? It is possible to get a glimpse of this from using traceroute, but it is hard to find all the details. Many years ago, I wrote a system to map the Norwegian Internet (trying to figure out if our plans for a network game service would get low enough latency, and who we needed to talk to about setting up game servers close to the users. Back then I used traceroute output from many locations (I asked my friends to run a script and send me their traceroute output) to create the graph and the map. The output from traceroute typically look like this:

traceroute to www.stortinget.no (85.88.67.10), 30 hops max, 60 byte packets
 1  uio-gw10.uio.no (129.240.202.1)  0.447 ms  0.486 ms  0.621 ms
 2  uio-gw8.uio.no (129.240.24.229)  0.467 ms  0.578 ms  0.675 ms
 3  oslo-gw1.uninett.no (128.39.65.17)  0.385 ms  0.373 ms  0.358 ms
 4  te3-1-2.br1.fn3.as2116.net (193.156.90.3)  1.174 ms  1.172 ms  1.153 ms
 5  he16-1-1.cr1.san110.as2116.net (195.0.244.234)  2.627 ms he16-1-1.cr2.oslosda310.as2116.net (195.0.244.48)  3.172 ms he16-1-1.cr1.san110.as2116.net (195.0.244.234)  2.857 ms
 6  ae1.ar8.oslosda310.as2116.net (195.0.242.39)  0.662 ms  0.637 ms ae0.ar8.oslosda310.as2116.net (195.0.242.23)  0.622 ms
 7  89.191.10.146 (89.191.10.146)  0.931 ms  0.917 ms  0.955 ms
 8  * * *
 9  * * *
[...]

This show the DNS names and IP addresses of (at least some of the) network equipment involved in getting the data traffic from me to the www.stortinget.no server, and how long it took in milliseconds for a package to reach the equipment and return to me. Three packages are sent, and some times the packages do not follow the same path. This is shown for hop 5, where three different IP addresses replied to the traceroute request.

There are many ways to measure trace routes. Other good traceroute implementations I use are traceroute (using ICMP packages) mtr (can do both ICMP, UDP and TCP) and scapy (python library with ICMP, UDP, TCP traceroute and a lot of other capabilities). All of them are easily available in Debian.

This time around, I wanted to know the geographic location of different route points, to visualize how visiting a web page spread information about the visit to a lot of servers around the globe. The background is that a web site today often will ask the browser to get from many servers the parts (for example HTML, JSON, fonts, JavaScript, CSS, video) required to display the content. This will leak information about the visit to those controlling these servers and anyone able to peek at the data traffic passing by (like your ISP, the ISPs backbone provider, FRA, GCHQ, NSA and others).

Lets pick an example, the Norwegian parliament web site www.stortinget.no. It is read daily by all members of parliament and their staff, as well as political journalists, activits and many other citizens of Norway. A visit to the www.stortinget.no web site will ask your browser to contact 8 other servers: ajax.googleapis.com, insights.hotjar.com, script.hotjar.com, static.hotjar.com, stats.g.doubleclick.net, www.google-analytics.com, www.googletagmanager.com and www.netigate.se. I extracted this by asking PhantomJS to visit the Stortinget web page and tell me all the URLs PhantomJS downloaded to render the page (in HAR format using their netsniff example. I am very grateful to Gorm for showing me how to do this). My goal is to visualize network traces to all IP addresses behind these DNS names, do show where visitors personal information is spread when visiting the page.

map of combined traces for URLs used by www.stortinget.no using GeoIP

When I had a look around for options, I could not find any good free software tools to do this, and decided I needed my own traceroute wrapper outputting KML based on locations looked up using GeoIP. KML is easy to work with and easy to generate, and understood by several of the GIS tools I have available. I got good help from by NUUG colleague Anders Einar with this, and the result can be seen in my kmltraceroute git repository. Unfortunately, the quality of the free GeoIP databases I could find (and the for-pay databases my friends had access to) is not up to the task. The IP addresses of central Internet infrastructure would typically be placed near the controlling companies main office, and not where the router is really located, as you can see from the KML file I created using the GeoLite City dataset from MaxMind.

scapy traceroute graph for URLs used by www.stortinget.no

I also had a look at the visual traceroute graph created by the scrapy project, showing IP network ownership (aka AS owner) for the IP address in question. The graph display a lot of useful information about the traceroute in SVG format, and give a good indication on who control the network equipment involved, but it do not include geolocation. This graph make it possible to see the information is made available at least for UNINETT, Catchcom, Stortinget, Nordunet, Google, Amazon, Telia, Level 3 Communications and NetDNA.

example geotraceroute view for www.stortinget.no

In the process, I came across the web service GeoTraceroute by Salim Gasmi. Its methology of combining guesses based on DNS names, various location databases and finally use latecy times to rule out candidate locations seemed to do a very good job of guessing correct geolocation. But it could only do one trace at the time, did not have a sensor in Norway and did not make the geolocations easily available for postprocessing. So I contacted the developer and asked if he would be willing to share the code (he refused until he had time to clean it up), but he was interested in providing the geolocations in a machine readable format, and willing to set up a sensor in Norway. So since yesterday, it is possible to run traces from Norway in this service thanks to a sensor node set up by the NUUG assosiation, and get the trace in KML format for further processing.

map of combined traces for URLs used by www.stortinget.no using geotraceroute

Here we can see a lot of trafic passes Sweden on its way to Denmark, Germany, Holland and Ireland. Plenty of places where the Snowden confirmations verified the traffic is read by various actors without your best interest as their top priority.

Combining KML files is trivial using a text editor, so I could loop over all the hosts behind the urls imported by www.stortinget.no and ask for the KML file from GeoTraceroute, and create a combined KML file with all the traces (unfortunately only one of the IP addresses behind the DNS name is traced this time. To get them all, one would have to request traces using IP number instead of DNS names from GeoTraceroute). That might be the next step in this project.

Armed with these tools, I find it a lot easier to figure out where the IP traffic moves and who control the boxes involved in moving it. And every time the link crosses for example the Swedish border, we can be sure Swedish Signal Intelligence (FRA) is listening, as GCHQ do in Britain and NSA in USA and cables around the globe. (Hm, what should we tell them? :) Keep that in mind if you ever send anything unencrypted over the Internet.

PS: KML files are drawn using the KML viewer from Ivan Rublev, as it was less cluttered than the local Linux application Marble. There are heaps of other options too.

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my activities, please send Bitcoin donations to my address 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Tags: debian, english, kart, nuug, personvern, stortinget, surveillance, web.
Nedlasting fra NRK, som Matroska med undertekster
2nd January 2016

Det kommer stadig nye løsninger for å ta lagre unna innslag fra NRK for å se på det senere. For en stund tilbake kom jeg over et script nrkopptak laget av Ingvar Hagelund. Han fjernet riktignok sitt script etter forespørsel fra Erik Bolstad i NRK, men noen tok heldigvis og gjorde det tilgjengelig via github.

Scriptet kan lagre som MPEG4 eller Matroska, og bake inn undertekster i fila på et vis som blant annet VLC forstår. For å bruke scriptet, kopier ned git-arkivet og kjør

nrkopptak/bin/nrk-opptak k https://tv.nrk.no/serie/bmi-turne/MUHH45000115/sesong-1/episode-1

URL-eksemplet er dagens toppsak på tv.nrk.no. Argument 'k' ber scriptet laste ned og lagre som Matroska. Det finnes en rekke andre muligheter for valg av kvalitet og format.

Jeg foretrekker dette scriptet fremfor youtube-dl, som nevnt i 2014 støtter NRK og en rekke andre videokilder, på grunn av at nrkopptak samler undertekster og video i en enkelt fil, hvilket gjør håndtering enklere på disk.

Tags: multimedia, norsk, video, web.
MPEG LA on "Internet Broadcast AVC Video" licensing and non-private use
7th July 2015

After asking the Norwegian Broadcasting Company (NRK) why they can broadcast and stream H.264 video without an agreement with the MPEG LA, I was wiser, but still confused. So I asked MPEG LA if their understanding matched that of NRK. As far as I can tell, it does not.

I started by asking for more information about the various licensing classes and what exactly is covered by the "Internet Broadcast AVC Video" class that NRK pointed me at to explain why NRK did not need a license for streaming H.264 video:

According to a MPEG LA press release dated 2010-02-02, there is no charge when using MPEG AVC/H.264 according to the terms of "Internet Broadcast AVC Video". I am trying to understand exactly what the terms of "Internet Broadcast AVC Video" is, and wondered if you could help me. What exactly is covered by these terms, and what is not?

The only source of more information I have been able to find is a PDF named AVC Patent Portfolio License Briefing, which states this about the fees:

  • Where End User pays for AVC Video
    • Subscription (not limited by title) – 100,000 or fewer subscribers/yr = no royalty; > 100,000 to 250,000 subscribers/yr = $25,000; >250,000 to 500,000 subscribers/yr = $50,000; >500,000 to 1M subscribers/yr = $75,000; >1M subscribers/yr = $100,000
    • Title-by-Title - 12 minutes or less = no royalty; >12 minutes in length = lower of (a) 2% or (b) $0.02 per title
  • Where remuneration is from other sources
    • Free Television - (a) one-time $2,500 per transmission encoder or (b) annual fee starting at $2,500 for > 100,000 HH rising to maximum $10,000 for >1,000,000 HH
    • Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License

Am I correct in assuming that the four categories listed is the categories used when selecting licensing terms, and that "Internet Broadcast AVC Video" is the category for things that do not fall into one of the other three categories? Can you point me to a good source explaining what is ment by "title-by-title" and "Free Television" in the license terms for AVC/H.264?

Will a web service providing H.264 encoded video content in a "video on demand" fashing similar to Youtube and Vimeo, where no subscription is required and no payment is required from end users to get access to the videos, fall under the terms of the "Internet Broadcast AVC Video", ie no royalty for life of the AVC Patent Portfolio license? Does it matter if some users are subscribed to get access to personalized services?

Note, this request and all answers will be published on the Internet.

The answer came quickly from Benjamin J. Myers, Licensing Associate with the MPEG LA:

Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.

As you are aware, MPEG LA offers our AVC Patent Portfolio License which provides coverage under patents that are essential for use of the AVC/H.264 Standard (MPEG-4 Part 10). Specifically, coverage is provided for end products and video content that make use of AVC/H.264 technology. Accordingly, the party offering such end products and video to End Users concludes the AVC License and is responsible for paying the applicable royalties.

Regarding Internet Broadcast AVC Video, the AVC License generally defines such content to be video that is distributed to End Users over the Internet free-of-charge. Therefore, if a party offers a service which allows users to upload AVC/H.264 video to its website, and such AVC Video is delivered to End Users for free, then such video would receive coverage under the sublicense for Internet Broadcast AVC Video, which is not subject to any royalties for the life of the AVC License. This would also apply in the scenario where a user creates a free online account in order to receive a customized offering of free AVC Video content. In other words, as long as the End User is given access to or views AVC Video content at no cost to the End User, then no royalties would be payable under our AVC License.

On the other hand, if End Users pay for access to AVC Video for a specific period of time (e.g., one month, one year, etc.), then such video would constitute Subscription AVC Video. In cases where AVC Video is delivered to End Users on a pay-per-view basis, then such content would constitute Title-by-Title AVC Video. If a party offers Subscription or Title-by-Title AVC Video to End Users, then they would be responsible for paying the applicable royalties you noted below.

Finally, in the case where AVC Video is distributed for free through an "over-the-air, satellite and/or cable transmission", then such content would constitute Free Television AVC Video and would be subject to the applicable royalties.

For your reference, I have attached a .pdf copy of the AVC License. You will find the relevant sublicense information regarding AVC Video in Sections 2.2 through 2.5, and the corresponding royalties in Section 3.1.2 through 3.1.4. You will also find the definitions of Title-by-Title AVC Video, Subscription AVC Video, Free Television AVC Video, and Internet Broadcast AVC Video in Section 1 of the License. Please note that the electronic copy is provided for informational purposes only and cannot be used for execution.

I hope the above information is helpful. If you have additional questions or need further assistance with the AVC License, please feel free to contact me directly.

Having a fresh copy of the license text was useful, and knowing that the definition of Title-by-Title required payment per title made me aware that my earlier understanding of that phrase had been wrong. But I still had a few questions:

I have a small followup question. Would it be possible for me to get a license with MPEG LA even if there are no royalties to be paid? The reason I ask, is that some video related products have a copyright clause limiting their use without a license with MPEG LA. The clauses typically look similar to this:

This product is licensed under the AVC patent portfolio license for the personal and non-commercial use of a consumer to (a) encode video in compliance with the AVC standard ("AVC video") and/or (b) decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or AVC video that was obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted or shall be implied for any other use. additional information may be obtained from MPEG LA L.L.C.

It is unclear to me if this clause mean that I need to enter into an agreement with MPEG LA to use the product in question, even if there are no royalties to be paid to MPEG LA. I suspect it will differ depending on the jurisdiction, and mine is Norway. What is MPEG LAs view on this?

According to the answer, MPEG LA believe those using such tools for non-personal or commercial use need a license with them:

With regard to the Notice to Customers, I would like to begin by clarifying that the Notice from Section 7.1 of the AVC License reads:

THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL USE OF A CONSUMER OR OTHER USES IN WHICH IT DOES NOT RECEIVE REMUNERATION TO (i) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (ii) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL ACTIVITY AND/OR WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED FROM MPEG LA, L.L.C. SEE HTTP://WWW.MPEGLA.COM

The Notice to Customers is intended to inform End Users of the personal usage rights (for example, to watch video content) included with the product they purchased, and to encourage any party using the product for commercial purposes to contact MPEG LA in order to become licensed for such use (for example, when they use an AVC Product to deliver Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet Broadcast AVC Video to End Users, or to re-Sell a third party's AVC Product as their own branded AVC Product).

Therefore, if a party is to be licensed for its use of an AVC Product to Sell AVC Video on a Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet Broadcast basis, that party would need to conclude the AVC License, even in the case where no royalties were payable under the License. On the other hand, if that party (either a Consumer or business customer) simply uses an AVC Product for their own internal purposes and not for the commercial purposes referenced above, then such use would be included in the royalty paid for the AVC Products by the licensed supplier.

Finally, I note that our AVC License provides worldwide coverage in countries that have AVC Patent Portfolio Patents, including Norway.

I hope this clarification is helpful. If I may be of any further assistance, just let me know.

The mentioning of Norwegian patents made me a bit confused, so I asked for more information:

But one minor question at the end. If I understand you correctly, you state in the quote above that there are patents in the AVC Patent Portfolio that are valid in Norway. This make me believe I read the list available from <URL: http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/PatentList.aspx > incorrectly, as I believed the "NO" prefix in front of patents were Norwegian patents, and the only one I could find under Mitsubishi Electric Corporation expired in 2012. Which patents are you referring to that are relevant for Norway?

Again, the quick answer explained how to read the list of patents in that list:

Your understanding is correct that the last AVC Patent Portfolio Patent in Norway expired on 21 October 2012. Therefore, where AVC Video is both made and Sold in Norway after that date, then no royalties would be payable for such AVC Video under the AVC License. With that said, our AVC License provides historic coverage for AVC Products and AVC Video that may have been manufactured or Sold before the last Norwegian AVC patent expired. I would also like to clarify that coverage is provided for the country of manufacture and the country of Sale that has active AVC Patent Portfolio Patents.

Therefore, if a party offers AVC Products or AVC Video for Sale in a country with active AVC Patent Portfolio Patents (for example, Sweden, Denmark, Finland, etc.), then that party would still need coverage under the AVC License even if such products or video are initially made in a country without active AVC Patent Portfolio Patents (for example, Norway). Similarly, a party would need to conclude the AVC License if they make AVC Products or AVC Video in a country with active AVC Patent Portfolio Patents, but eventually Sell such AVC Products or AVC Video in a country without active AVC Patent Portfolio Patents.

As far as I understand it, MPEG LA believe anyone using Adobe Premiere and other video related software with a H.264 distribution license need a license agreement with MPEG LA to use such tools for anything non-private or commercial, while it is OK to set up a Youtube-like service as long as no-one pays to get access to the content. I still have no clear idea how this applies to Norway, where none of the patents MPEG LA is licensing are valid. Will the copyright terms take precedence or can those terms be ignored because the patents are not valid in Norway?

Tags: english, h264, multimedia, opphavsrett, standard, video, web.
Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?
10th June 2015

Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at NRK trengte patentavtale med dem hvis de distribuerte H.264-video til sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?":

Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA slik det står i programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?

Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?

Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet for patentavtale?

I følge en artikkel på NRK Beta i 2012 har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264. Se f.eks. bruksvilkårene for Avid, Adobe Premiere og Apple Final Cut Studio og søk etter "MPEG LA".

Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale med MPEG LA.

I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det formatet.

I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til sluttbrukere. Jeg sjekket listen med organisasjoner med avtale med MPEG LA og NRK står fortsatt ikke der.

Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av H.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye brukte videoredigeringsverktøyene.

Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått saksid 1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK 2015-06-09:

Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne svare på dette.

For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen patentavtale.

http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y

Med vennlig hilsen
Gunn Helen Berg
Informasjonskonsulent, Publikumsservice

NRK
Strategidivisjonen
Sentralbord: +47 23 04 70 00
Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
nrk.no / info (at) nrk.no

Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag oppfølgerepost tilbake:

[Gunn Helen Berg]
> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
> kunne svare på dette.

Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.

> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
> patentavtale.
>
> http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y

Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost at NRK trenger en lisens.

Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC Video" konkret betyr, men i følge en presentasjon fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert 2015-05-15 gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel, satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i pressemeldingen.

Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før sending?

Mine konkrete spørsmål var altså:

  • Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X, hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen hvis den er gjort skriftlig?
  • Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet for patentavtale?
  • Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.

Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i NRK:

Hei Petter Reinholdtsen

Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/ Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp (igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og ikke av forbrukerne.

http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555

Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra sluttbrukere.

http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y

“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will continue not to charge royalties for Internet Video that is free to end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge royalties for such video through December 31, 2015 (see http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf), and today’s announcement makes clear that royalties will continue not to be charged for such video beyond that time. Products and services other than Internet Broadcast AVC Video continue to be royalty-bearing.”

Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med MPEG LA.

Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).

Vennlig hilsen
Geir Børdalen

________________________________________
Geir Børdalen
Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
NRK medietjenester
Sentralbord: +47 23 04 70 00
Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
nrk.no

Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.

[Geir Børdalen]
> Hei Petter Reinholdtsen

Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik at den dukker opp i NRKs postjournal?

Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc), f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler finnes?

Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker ser ut til å avvike fra det som presenteres i lysark fra MPEG LA i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften "AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License".

Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC Video" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker er beskrevet?

Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke gjelder for NRK?

Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i føljetongen:

Hei igjen

Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg dessverre ikke gi deg).

> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.

Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv ikke var del i dette.

> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...

Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har kommunisert i forrige epost.

Mvh
Geir Børdalen

Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen så langt:

Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan NRK tenker rundt MPEG LA.

Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne dem.

Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de mener er rikgig rettstilstand.

Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet enn privat og ikke-kommersiell bruk.

Tags: h264, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
En enklere Osloskolehverdag med automatisk sjekk av Fronter
12th February 2015

En stund nå har jeg vært nødt til å forholde meg til Fronter, en nettløsning Osloskolen bruker for kontakt mellom hjem og skole. Løsningen imponerer ikke, og det er lagt opp til at vi foreldre skal logge inn regelmessig for å se om noe har endret seg. Idéen om å la folk stikke innom nettsider for å se om det har skjedd endringer er så idiotisk at jeg har lett etter et alternativ. Fronterløsningen har en innebygget løsning der en kan abonnere på forsiden (som viser en oppsummering av det en har tilgang til), og få tilsendt en kopi hver natt, men det fjerner jo bare behovet for å stikke innom, ikke den idiotiske ideen om at folk skal huske hvordan nettsiden så ut sist og oppdage hva som er endret.

For å gjøre livet enklere har jeg derfor brukt litt tid på å lage et program som kobler seg opp og sjekker etter endringer automatisk, slik at jeg kan få beskjed fra datamaskinen når noe endrer seg i stedet for å forsøke å finne ut av det selv. I går ble scriptet brukbart, og jeg er dermed klar til å dele det med deg.

Jeg startet med å skrive programmet i Python, og hadde en versjon som logget inn og hentet ned enkeltsider fra Fronter. Men Fronter-websidene suger golfballer gjennom en hageslange, med uleselig HTML, flere nivåer av iframes og en struktur på innholdet som er svært vanskelig å finne ut av, så jeg ga til slutt opp lxml-parsing med Python og forsøkte meg med WWW::Mechanize for Perl som jeg kjente fra før. I ettertid har jeg oppdaget at WWW:Mechanize også finnes for Python, så jeg kunne antagelig droppet språkbyttet. Men da jeg oppdaget det hadde jeg kommet så langt med Perl-utgaven, så jeg hoppet ikke tilbake.

For å logge inn i Fronter besøker en enten skolens websider eller den sentrale innloggingsiden https://fronter.com/osloskoler/. Perl-koden for å logge inn ser slik ut:

my $mech = WWW::Mechanize->new();
$mech->get('https://fronter.com/osloskoler/');
$mech->submit_form(fields => {
    username => $username,
    password => $password,
} );

Neste steg er å få oversikt over hvilke «rom» en har tilgang til. På vår skole er det rom for skolen, biblioteket, elevrådet, aktivitetsskolen og klasser der en har unger, og dette vil være forskjellig fra person til person. Etter å ha romstert rundt i Fronter-grensesnittet endel kom jeg over en grei HTML-side med oversikt over rommene, https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser, så jeg bruker denne til å hente ut romoversikt med rom-ID.

my %room;
$mech->get('https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser');
for my $link ($mech->links()) {
    my $url = $link->url();
    if ($url =~ m%/links/list_files.phtml\?edit=(\d+)$%) {
        $room{$link->text()} = $1;
    }
}

Når en har rom-ID kan en slå opp websiden for rommet, som starter på https://fronter.com/osloskoler/contentframeset.phtml?goto_prjid=$ROMID (der $ROMID byttes ut med rom-ID-tallet). Det gir en side med iframes, og en må tre nivåer ned i iframes før en får tak i HTML-informasjonen som vises frem når en ser på det aktuelle rommet. Her ga jeg opp den robuste parsingen og hardkodet endel URL-er som i stedet bør spores opp maskinelt. HTML-informasjonen som vises lagres i en fil etter at økt- og innloggings-nøkkel er fjernet og deretter bruker jeg lynx --dump --nolist for å hente ut en tekstlig utgave av websiden. Denne tekstlige utgaven sammenlignes med forrige versjon og oversikt over endringer kan så sendes ut på egnet vis.

Jeg valgte å bruke git til å holde rede på endringer, så jeg sjekker inn HTML og tekst-utgaver i git og bruker git til å vise frem endringene i tekstutgavene. Programvaren for å gjøre dette er testet på Debian GNU/Linux og kan lastes ned fra github.

For å bruke dette selv, kjør følgende kommandoer på din Debian-maskin (forutsetter sudo-tilgang for installasjon av programvare):

sudo apt-get install git lynx-cur libio-prompter-perl libwww-mechanize-perl \
      libconfig-inifiles-perl
git clone https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo
cd fronter-scraper-oslo
./update-git

Det gjenstår endel, men systemet er allerede nyttig for meg. Jeg ønsker at systemet også skal laste ned PDF-er og slikt som er lagt ut for nedlasting på sidene, slik at f.eks. ukeplaner kommer inn i git-arkivet mitt automatisk og jeg får automatisk beskjed når ny ukeplan er lagt ut. Kanskje du kan bidra med å få det på plass, eller kanskje du har andre ting du vil fikse? Jeg tar gjerne imot endringer og forbedringer. Det er mye som kan gjøres bedre, og scriptet er ikke veldig robust mot endringer hos nettsidene til Fronter. Jeg regner dermed med at det vil trengs oppdateringer jevnlig etter hvert som Fronter-løsningen endrer seg.

Tags: norsk, web.
Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?
16th November 2014

For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da H.264 ble tatt inn i statens referansekatalog over standarder. Stig Hornnes i FAD tipset meg om følgende som står i oppsumeringen til høringen om referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en innsynsforespørsel fikk tak i PDF-utgaven av datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik Linnestad).

Der står det følgende om problemstillingen:

4.4 Patentproblematikk

NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora og FLAC.

Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og Vorbis. Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder enn USA.

Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.

I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA, men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt avvises.

AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.

Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks. Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene, der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video. Jeg må nok lete videre etter svar på det spørsmålet.

Tags: h264, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
Do you need an agreement with MPEG-LA to publish and broadcast H.264 video in Norway?
25th August 2014

Two years later, I am still not sure if it is legal here in Norway to use or publish a video in H.264 or MPEG4 format edited by the commercially licensed video editors, without limiting the use to create "personal" or "non-commercial" videos or get a license agreement with MPEG LA. If one want to publish and broadcast video in a non-personal or commercial setting, it might be that those tools can not be used, or that video format can not be used, without breaking their copyright license. I am not sure. Back then, I found that the copyright license terms for Adobe Premiere and Apple Final Cut Pro both specified that one could not use the program to produce anything else without a patent license from MPEG LA. The issue is not limited to those two products, though. Other much used products like those from Avid and Sorenson Media have terms of use are similar to those from Adobe and Apple. The complicating factor making me unsure if those terms have effect in Norway or not is that the patents in question are not valid in Norway, but copyright licenses are.

These are the terms for Avid Artist Suite, according to their published end user license text (converted to lower case text for easier reading):

18.2. MPEG-4. MPEG-4 technology may be included with the software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice:

This product is licensed under the MPEG-4 visual patent portfolio license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4 video”) and/or (ii) decoding MPEG-4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-4 video. No license is granted or shall be implied for any other use. Additional information including that relating to promotional, internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com. This product is licensed under the MPEG-4 systems patent portfolio license for encoding in compliance with the MPEG-4 systems standard, except that an additional license and payment of royalties are necessary for encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an end user for permanent storage and/or use, such additional license may be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com for additional details.

18.3. H.264/AVC. H.264/AVC technology may be included with the software. MPEG LA, L.L.C. requires this notice:

This product is licensed under the AVC patent portfolio license for the personal use of a consumer or other uses in which it does not receive remuneration to (i) encode video in compliance with the AVC standard (“AVC video”) and/or (ii) decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a personal activity and/or was obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted or shall be implied for any other use. Additional information may be obtained from MPEG LA, L.L.C. See http://www.mpegla.com.

Note the requirement that the videos created can only be used for personal or non-commercial purposes.

The Sorenson Media software have similar terms:

With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4 Video Decoders and/or Encoders: Any such product is licensed under the MPEG-4 visual patent portfolio license for the personal and non-commercial use of a consumer for (i) encoding video in compliance with the MPEG-4 visual standard (“MPEG-4 video”) and/or (ii) decoding MPEG-4 video that was encoded by a consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or was obtained from a video provider licensed by MPEG LA to provide MPEG-4 video. No license is granted or shall be implied for any other use. Additional information including that relating to promotional, internal and commercial uses and licensing may be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com.

With respect to a license from Sorenson pertaining to MPEG-4 Consumer Recorded Data Encoder, MPEG-4 Systems Internet Data Encoder, MPEG-4 Mobile Data Encoder, and/or MPEG-4 Unique Use Encoder: Any such product is licensed under the MPEG-4 systems patent portfolio license for encoding in compliance with the MPEG-4 systems standard, except that an additional license and payment of royalties are necessary for encoding in connection with (i) data stored or replicated in physical media which is paid for on a title by title basis and/or (ii) data which is paid for on a title by title basis and is transmitted to an end user for permanent storage and/or use. Such additional license may be obtained from MPEG LA, LLC. See http://www.mpegla.com for additional details.

Some free software like Handbrake and FFMPEG uses GPL/LGPL licenses and do not have any such terms included, so for those, there is no requirement to limit the use to personal and non-commercial.

Tags: english, h264, multimedia, opphavsrett, standard, video, web.
Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK med den "nye" løsningen
16th June 2014

Jeg har fortsatt behov for å kunne laste ned innslag fra NRKs nettsted av og til for å se senere når jeg ikke er på nett, men min oppskrift fra 2011 sluttet å fungere da NRK byttet avspillermetode. I dag fikk jeg endelig lett etter oppdatert løsning, og jeg er veldig glad for å fortelle at den enkleste måten å laste ned innslag er å bruke siste versjon 2014.06.07 av youtube-dl. Støtten i youtube-dl kom inn for 23 dager siden og versjonen i Debian fungerer fint også som backport til Debian Wheezy. Det er et lite problem, det håndterer kun URLer med små bokstaver, men hvis en har en URL med store bokstaver kan en bare gjøre alle store om til små bokstaver for å få youtube-dl til å laste ned. Rapporterte nettopp problemet til utviklerne, og antar de får fikset det snart.

Dermed er alt klart til å laste ned dokumentarene om USAs hemmelige avlytting og Selskapene bak USAs avlytting, i tillegg til intervjuet med Edward Snowden gjort av den tyske tv-kanalen ARD. Anbefaler alle å se disse, sammen med foredraget til Jacob Appelbaum på siste CCC-konferanse, for å forstå mer om hvordan overvåkningen av borgerne brer om seg.

Takk til gode venner på foreningen NUUGs IRC-kanal #nuug på irc.freenode.net for tipsene som fikk meg i mål.

Oppdatering 2014-06-17: Etter at jeg publiserte denne, ble jeg tipset om bloggposten "Downloading HD content from tv.nrk.no" av Ingvar Hagelund, som har alternativ implementasjon og tips for å lage mkv-fil med undertekstene inkludert. Kanskje den passer bedre for deg? I tillegg ble feilen i youtube-dl ble fikset litt senere ut på dagen i går, samt at youtube-dl fikk støtte for å laste ned undertitler. Takk til Anders Einar Hilden for god innsats og youtube-dl-utviklerne for rask respons.

Tags: multimedia, norsk, video, web.
Half the Coverity issues in Gnash fixed in the next release
29th April 2014

I've been following the Gnash project for quite a while now. It is a free software implementation of Adobe Flash, both a standalone player and a browser plugin. Gnash implement support for the AVM1 format (and not the newer AVM2 format - see Lightspark for that one), allowing several flash based sites to work. Thanks to the friendly developers at Youtube, it also work with Youtube videos, because the Javascript code at Youtube detect Gnash and serve a AVM1 player to those users. :) Would be great if someone found time to implement AVM2 support, but it has not happened yet. If you install both Lightspark and Gnash, Lightspark will invoke Gnash if it find a AVM1 flash file, so you can get both handled as free software. Unfortunately, Lightspark so far only implement a small subset of AVM2, and many sites do not work yet.

A few months ago, I started looking at Coverity, the static source checker used to find heaps and heaps of bugs in free software (thanks to the donation of a scanning service to free software projects by the company developing this non-free code checker), and Gnash was one of the projects I decided to check out. Coverity is able to find lock errors, memory errors, dead code and more. A few days ago they even extended it to also be able to find the heartbleed bug in OpenSSL. There are heaps of checks being done on the instrumented code, and the amount of bogus warnings is quite low compared to the other static code checkers I have tested over the years.

Since a few weeks ago, I've been working with the other Gnash developers squashing bugs discovered by Coverity. I was quite happy today when I checked the current status and saw that of the 777 issues detected so far, 374 are marked as fixed. This make me confident that the next Gnash release will be more stable and more dependable than the previous one. Most of the reported issues were and are in the test suite, but it also found a few in the rest of the code.

If you want to help out, you find us on the gnash-dev mailing list and on the #gnash channel on irc.freenode.net IRC server.

Tags: english, multimedia, video, web.
FreedomBox milestone - all packages now in Debian Sid
15th April 2014

The Freedombox project is working on providing the software and hardware to make it easy for non-technical people to host their data and communication at home, and being able to communicate with their friends and family encrypted and away from prying eyes. It is still going strong, and today a major mile stone was reached.

Today, the last of the packages currently used by the project to created the system images were accepted into Debian Unstable. It was the freedombox-setup package, which is used to configure the images during build and on the first boot. Now all one need to get going is the build code from the freedom-maker git repository and packages from Debian. And once the freedombox-setup package enter testing, we can build everything directly from Debian. :)

Some key packages used by Freedombox are freedombox-setup, plinth, pagekite, tor, privoxy, owncloud and dnsmasq. There are plans to integrate more packages into the setup. User documentation is maintained on the Debian wiki. Please check out the manual and help us improve it.

To test for yourself and create boot images with the FreedomBox setup, run this on a Debian machine using a user with sudo rights to become root:

sudo apt-get install git vmdebootstrap mercurial python-docutils \
  mktorrent extlinux virtualbox qemu-user-static binfmt-support \
  u-boot-tools
git clone http://anonscm.debian.org/git/freedombox/freedom-maker.git \
  freedom-maker
make -C freedom-maker dreamplug-image raspberry-image virtualbox-image

Root access is needed to run debootstrap and mount loopback devices. See the README in the freedom-maker git repo for more details on the build. If you do not want all three images, trim the make line. Note that the virtualbox-image target is not really virtualbox specific. It create a x86 image usable in kvm, qemu, vmware and any other x86 virtual machine environment. You might need the version of vmdebootstrap in Jessie to get the build working, as it include fixes for a race condition with kpartx.

If you instead want to install using a Debian CD and the preseed method, boot a Debian Wheezy ISO and use this boot argument to load the preseed values:

url=http://www.reinholdtsen.name/freedombox/preseed-jessie.dat

I have not tested it myself the last few weeks, so I do not know if it still work.

If you wonder how to help, one task you could look at is using systemd as the boot system. It will become the default for Linux in Jessie, so we need to make sure it is usable on the Freedombox. I did a simple test a few weeks ago, and noticed dnsmasq failed to start during boot when using systemd. I suspect there are other problems too. :) To detect problems, there is a test suite included, which can be run from the plinth web interface.

Give it a go and let us know how it goes on the mailing list, and help us get the new release published. :) Please join us on IRC (#freedombox on irc.debian.org) and the mailing list if you want to help make this vision come true.

Tags: debian, english, freedombox, sikkerhet, surveillance, web.
Freedombox on Dreamplug, Raspberry Pi and virtual x86 machine
14th March 2014

The Freedombox project is working on providing the software and hardware for making it easy for non-technical people to host their data and communication at home, and being able to communicate with their friends and family encrypted and away from prying eyes. It has been going on for a while, and is slowly progressing towards a new test release (0.2).

And what day could be better than the Pi day to announce that the new version will provide "hard drive" / SD card / USB stick images for Dreamplug, Raspberry Pi and VirtualBox (or any other virtualization system), and can also be installed using a Debian installer preseed file. The Debian based Freedombox is now based on Debian Jessie, where most of the needed packages used are already present. Only one, the freedombox-setup package, is missing. To try to build your own boot image to test the current status, fetch the freedom-maker scripts and build using vmdebootstrap with a user with sudo access to become root:

git clone http://anonscm.debian.org/git/freedombox/freedom-maker.git \
  freedom-maker
sudo apt-get install git vmdebootstrap mercurial python-docutils \
  mktorrent extlinux virtualbox qemu-user-static binfmt-support \
  u-boot-tools
make -C freedom-maker dreamplug-image raspberry-image virtualbox-image

Root access is needed to run debootstrap and mount loopback devices. See the README for more details on the build. If you do not want all three images, trim the make line. But note that thanks to a race condition in vmdebootstrap, the build might fail without the patch to the kpartx call.

If you instead want to install using a Debian CD and the preseed method, boot a Debian Wheezy ISO and use this boot argument to load the preseed values:

url=http://www.reinholdtsen.name/freedombox/preseed-jessie.dat

But note that due to a recently introduced bug in apt in Jessie, the installer will currently hang while setting up APT sources. Killing the 'apt-cdrom ident' process when it hang a few times during the installation will get the installation going. This affect all installations in Jessie, and I expect it will be fixed soon.

Give it a go and let us know how it goes on the mailing list, and help us get the new release published. :) Please join us on IRC (#freedombox on irc.debian.org) and the mailing list if you want to help make this vision come true.

Tags: debian, english, freedombox, sikkerhet, surveillance, web.
Videos about the Freedombox project - for inspiration and learning
27th September 2013

The Freedombox project have been going on for a while, and have presented the vision, ideas and solution several places. Here is a little collection of videos of talks and presentation of the project.

A larger list is available from the Freedombox Wiki.

On other news, I am happy to report that Freedombox based on Debian Jessie is coming along quite well, and soon both Owncloud and using Tor should be available for testers of the Freedombox solution. :) In a few weeks I hope everything needed to test it is included in Debian. The withsqlite package is already in Debian, and the plinth package is pending in NEW. The third and vital part of that puzzle is the metapackage/setup framework, which is still pending an upload. Join us on IRC (#freedombox on irc.debian.org) and the mailing list if you want to help make this vision come true.

Tags: debian, english, freedombox, sikkerhet, surveillance, web.
Recipe to test the Freedombox project on amd64 or Raspberry Pi
10th September 2013

I was introduced to the Freedombox project in 2010, when Eben Moglen presented his vision about serving the need of non-technical people to keep their personal information private and within the legal protection of their own homes. The idea is to give people back the power over their network and machines, and return Internet back to its intended peer-to-peer architecture. Instead of depending on a central service, the Freedombox will give everyone control over their own basic infrastructure.

I've intended to join the effort since then, but other tasks have taken priority. But this summers nasty news about the misuse of trust and privilege exercised by the "western" intelligence gathering communities increased my eagerness to contribute to a point where I actually started working on the project a while back.

The initial Debian initiative based on the vision from Eben Moglen, is to create a simple and cheap Debian based appliance that anyone can hook up in their home and get access to secure and private services and communication. The initial deployment platform have been the Dreamplug, which is a piece of hardware I do not own. So to be able to test what the current Freedombox setup look like, I had to come up with a way to install it on some hardware I do have access to. I have rewritten the freedom-maker image build framework to use .deb packages instead of only copying setup into the boot images, and thanks to this rewrite I am able to set up any machine supported by Debian Wheezy as a Freedombox, using the previously mentioned deb (and a few support debs for packages missing in Debian).

The current Freedombox setup consist of a set of bootstrapping scripts (freedombox-setup), and a administrative web interface (plinth + exmachina + withsqlite), as well as a privacy enhancing proxy based on privoxy (freedombox-privoxy). There is also a web/javascript based XMPP client (jwchat) trying (unsuccessfully so far) to talk to the XMPP server (ejabberd). The web interface is pluggable, and the goal is to use it to enable OpenID services, mesh network connectivity, use of TOR, etc, etc. Not much of this is really working yet, see the project TODO for links to GIT repositories. Most of the code is on github at the moment. The HTTP proxy is operational out of the box, and the admin web interface can be used to add/remove plinth users. I've not been able to do anything else with it so far, but know there are several branches spread around github and other places with lots of half baked features.

Anyway, if you want to have a look at the current state, the following recipes should work to give you a test machine to poke at.

Debian Wheezy amd64

  1. Fetch normal Debian Wheezy installation ISO.
  2. Boot from it, either as CD or USB stick.
  3. Press [tab] on the boot prompt and add this as a boot argument to the Debian installer:

    url=http://www.reinholdtsen.name/freedombox/preseed-wheezy.dat
  4. Answer the few language/region/password questions and pick disk to install on.
  5. When the installation is finished and the machine have rebooted a few times, your Freedombox is ready for testing.

Raspberry Pi Raspbian

  1. Fetch a Raspbian SD card image, create SD card.
  2. Boot from SD card, extend file system to fill the card completely.
  3. Log in and add this to /etc/sources.list:

    deb http://www.reinholdtsen.name/freedombox wheezy main
    
  4. Run this as root:

    wget -O - http://www.reinholdtsen.name/freedombox/BE1A583D.asc | \
       apt-key add -
    apt-get update
    apt-get install freedombox-setup
    /usr/lib/freedombox/setup
    
  5. Reboot into your freshly created Freedombox.

You can test it on other architectures too, but because the freedombox-privoxy package is binary, it will only work as intended on the architectures where I have had time to build the binary and put it in my APT repository. But do not let this stop you. It is only a short "apt-get source -b freedombox-privoxy" away. :)

Note that by default Freedombox is a DHCP server on the 192.168.1.0/24 subnet, so if this is your subnet be careful and turn off the DHCP server by running "update-rc.d isc-dhcp-server disable" as root.

Please let me know if this works for you, or if you have any problems. We gather on the IRC channel #freedombox on irc.debian.org and the project mailing list.

Once you get your freedombox operational, you can visit http://your-host-name:8001/ to see the state of the plint welcome screen (dead end - do not be surprised if you are unable to get past it), and next visit http://your-host-name:8001/help/ to look at the rest of plinth. The default user is 'admin' and the default password is 'secret'.

Tags: debian, english, freedombox, sikkerhet, surveillance, web.
Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...
17th October 2012

Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de avsnitt nummer to i «Vilkår for bruk» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge? Avsnittet lyder slik:

«Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix skal håndteres og vil avgjøres.»

Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i Norge).

«Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»

En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål? Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet, og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot sine kunder.

Oppdatering 2012-10-18: Både Aftenposten, NRK og Teknofil har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix' brukervilkår», siterer Aftenposten. Og Aftenposten melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i dette.

Tags: norsk, opphavsrett, personvern, video, web.
Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video
5th July 2012

I føljetongen om H.264 forlot jeg leserne i undring om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega, og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:

Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
From: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com>
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

Dear Mr. Reinholdtsen,

Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the office, so it will be my pleasure to assist you.

Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of the License is provided as a convenience and for informational purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies provided by MPEG LA may be used.

To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website according to each program. The lists are in alphabetical order, so it is very easy to search.

I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance, please let me know.

Kind regards,

Sidney A. Wolf
Manager, Global Licensing
MPEG LA

Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg opp med et spørsmål om dette var greit.

Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com>
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

Thank you for your reply.

[Sidney Wolf]
> Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
> Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
> the License is provided as a convenience and for informational
> purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
> provided by MPEG LA may be used.

This is useful for me to learn, but the reason I asked for the Internet address of the licensing document was to ensure I could publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for others to read?

> To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
> according to each program. The lists are in alphabetical order, so
> it is very easy to search.

I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the list of Licensees. I do not know the name of all companies and organisations in Norway, and thus do not know how to locate the Norwegian ones on that list.

> I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
> please let me know.

Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.

--
Happy hacking
Petter Reinholdtsen

Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.

Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
From: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com>
To: 'Petter Reinholdtsen' <pere (at) hungry.com>
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

Dear Mr. Reinholdtsen,

Thank you for your reply.

We appreciate the additional explanation you have provided and for asking our permission to publish the electronic copy of the License in advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore, please feel free to send interested parties to the AVC portion of our website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for their further reference.

As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good standing on our website according to each program. Due to the large volume of Licensees, it would be administratively impractical to provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am afraid we are not in a position to assist you with your request.

Kind regards,

Sidney A. Wolf
Manager, Global Licensing
MPEG LA

Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen, og lokalisere en kopi fra 2007 av lisensavtalen mellom MPEG-LA og DivX, Inc., slik at mine lesere kan se hvordan avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.

Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra MPEG-LA.

Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen "MPEG-LA answers some questions about AVC/H.264 licensing. Anbefales!

Tags: h264, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA
29th June 2012

Da fikk jeg nettopp svar fra Departementenes servicesenter (DSS) på mitt spørsmål om avtale rundt bruk av H.264. De har ingen avtale med MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.

Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
From: Nielsen Mette Haga <Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no>
To: Petter Reinholdtsen <petter.reinholdtsen (at) ...>
CC: Postmottak <Postmottak (at) dss.dep.no>
Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler

DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i vår avtale med Smartcom.

Vennlig hilsen

Mette Haga Nielsen
Fung. seksjonssjef

Departementenes servicesenter

Informasjonsforvaltning

Mobil 93 09 83 51
E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no

Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.

Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.

Tags: h264, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video
28th June 2012

Etter at NRK nektet å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA eller andre om bruk av MPEG/H.264-video etter at jeg ba om innsyn i slike avtaler, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere "in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.

Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra MPEG-LA.

Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: licensing-web (at) mpegla.com
Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I ask.

Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, <URL: http://www.nrk.no/ >, the Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they need one, and am just curious if such agreeement exist.

The postal address is

NRK
Postbox 8500, Majorstuen
0340 Oslo
Norway

if it make it easier for you to locate such agreement.

Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with MPEG-LA, and the name of these entities?

--
Happy hacking
Petter Reinholdtsen

I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:

Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
CC: MD Administration <MDAdministration (at) mpegla.com>
Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

Dear Mr. Reinholdtsen,

Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.

To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264 technology in your message below, as this technology is commonly used in the transmission of video content. In that case, please allow me to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio License.

Our AVC License provides coverage for end products and video services that make use of AVC/H.264 technology. Accordingly, the party offering such end products and video to End Users concludes the AVC License and is responsible for paying the applicable royalties associated with the end products/video they offer.

While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable royalties associated with the AVC Video it distributes.

Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC License for your review. You should receive the License document within the next few days.

Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can be found under the "Licensees" header within the respective portion of our website. For example, you may find our list of Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx

I hope the above information is helpful. If you have additional questions or need further assistance with the AVC License, please feel free to contact me directly. I look forward to hearing from you again soon.

Best regards,

Ryan

Ryan M. Rodriguez
Licensing Associate
MPEG LA
5425 Wisconsin Avenue
Suite 801
Chevy Chase, MD 20815
U.S.A.
Phone: +1 (301) 986-6660 x211
Fax: +1 (301) 986-8575
Email: rrodriguez (at) mpegla.com

Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente, da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.

Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
Cc: MD Administration <MDAdministration (at) mpegla.com>
Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

[Ryan Rodriguez]
> Dear Mr. Reinholdtsen,

Thank you for your quick reply.

> Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
> License for your review. You should receive the License document
> within the next few days.

The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
would send me the Internet address of to the document, it would be more
useful to me to be able to download it as an electronic document.

> Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
> be found under the "Licensees" header within the respective portion
> of our website. For example, you may find our list of Licensees in
> Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
> http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx

How can I recognize the Norwegian licensees?

--
Happy hacking
Petter Reinholdtsen

Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker, videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se. Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste min epost tidsnok.

Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

Thank you for your message.

I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond to all messages upon my return. If this is a matter that requires immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at) mpegla.com)

Best regards,

Ryan

Ryan M. Rodriguez
Licensing Associate
MPEG LA

Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål, som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller kringkaste H.264-video i Norge.

Tags: h264, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
25th June 2012

Jeg fikk nettopp svar fra NRK på min forespørsel om kopi av avtale med MPEG-LA eller andre om bruk av MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:

Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte avtaler

Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264».

I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova» står følgende:

«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra, med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising til dato, partar eller liknande.»

Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):

«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde, er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært vanskelege å handsame for forvaltninga.»

I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:

«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv om det nok skal mykje til).»

NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.

På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i henhold til offentleglova § 28 annet ledd.

Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og kirkedepartementet, og sendes til NRK.

NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler, slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler for inneværende og forrige måned ligger ute på NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.

Med hilsen
Dokumentarkivet i NRK
v/ Elin Brandsrud
Tel. direkte: 23 04 29 29
Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
innsyn (at) nrk.no

Svaret kom i PDF-form som vedlegg på epost. Jeg er litt usikker på hvordan jeg best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med MPEG-LA eller ikke...

Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk" sendte meg til postjournalen for 2012-06-19 og 2012-06-20 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E". Videre søk etter "Graphic Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om "a graphics system for 12 or 13 sites broadcasting regional news" hos Mercell Sourcing Service, også omtalt på Public Tenders og Doffin. Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min forespørsel.

Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra miljøet rundt Open Broadcast Encoder, at listen over de som har lisensavtale med MPEG-LA er tilgjengelig på web. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?

Tags: h264, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?
21st June 2012

Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264? H.264 og MPEG4 er jo ikke en fri og åpen standard i henhold til definisjonen til Digistan, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er nødvendig, så har store aktører som NRK og regjeringen skaffet seg en slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til Departementenes Servicesenter. Forespørselen til NRK er veldig lik.

Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
From: Petter Reinholdtsen
To: postmottak@dss.dep.no
Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler

Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264. Jeg er spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.

MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant via Adobe Flash. MPEG-LA, <URL: http://www.mpeg-la.com/ >, er en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge bruksrett for MPEG og H.264.

Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.

F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge <URL: http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html >:

6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED FROM MPEG LA L.L.C. SEE http://www.mpegla.com.

Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial" aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.

Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har følgende klausul i følge <URL: http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf >:

15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder: AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i) KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO") OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.

Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.

Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.

Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret her.

Tags: digistan, h264, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
1st June 2012

På onsdag rakk jeg såvidt innom Oslo Open Data Forums møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder "Åpne data. Del og skap verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data" (også tilgjengelig som PDF fra DIFI).

Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er tilgjengelig via github, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker det).

Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av w3cs stjerneklassifisering av åpne datakilder, som jeg tror ville være nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin informasjon på som åpne data. Jeg har rapportert en github-bug om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.

Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt med får en kopi.

Tags: norsk, opphavsrett, web.
HTC One X - Your video? What do you mean?
26th April 2012

In an article today published by Computerworld Norway, the photographer Eirik Helland Urke reports that the video editor application included with HTC One X have some quite surprising terms of use. The article is mostly based on the twitter message from mister Urke, stating:

"Drøy brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv kan jeg KUN bruke dem privat."

I quickly translated it to this English message:

"Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos commercially. Although I can ONLY use them privately."

I've been unable to find the text of the license term myself, but suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I discovered with my Canon IXUS 130. The HTC One X specification specifies that the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for video. AMR is Adaptive Multi-Rate audio codec with patents which according to the Wikipedia article require an license agreement with VoiceAge. MP4 is MPEG4 with H.264, which according to Wikipedia require a licence agreement with MPEG-LA.

I know why I prefer free and open standards also for video.

Tags: digistan, english, h264, multimedia, personvern, standard, video, web.
Changing the default Iceweasel start page in Debian Edu/Squeeze
10th January 2012

In the Squeeze version of Debian Edu / Skolelinux soon to be released, users of the system will get their default browser start page set from LDAP, allowing the system administrator to point all users to the school web page by updating one setting in LDAP. In addition to setting the default start page when a machine boots, users are shown the same page as a welcome page when they log in for the first time.

The LDAP object dc=skole,dc=skolelinux,dc=no have an attribute labeledURI with "http://www/ LDAP for Debian Edu/Skolelinux" as the default content. By changing this value to another URL, all users get to see the page behind this new URL.

An easy way to update it is by using the ldapvi tool. It can be called as "ldapvi -ZD '(cn=admin)'' to update LDAP with the new setting.

We have written the code to adjust the default start page and show the welcome page, and I wonder if there is an easier way to do this from within Iceweasel instead.

Tags: debian edu, english, web.
Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
5th November 2011

Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant jeg et lite script som fikser jobben.

Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra github, og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør nrk-downloader.sh http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810 for å hente ned et enkelt innslag eller nrk-downloader.sh http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521 for å laste ned alle episodene i en serie.

Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at påstanden fra NRKs ansatte om at det er vesensforskjellig å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming er meningsløs.

Tags: multimedia, norsk, video, web.
What is missing in the Debian desktop, or why my parents use Kubuntu
29th July 2011

While at Debconf11, I have several times during discussions mentioned the issues I believe should be improved in Debian for its desktop to be useful for more people. The use case for this is my parents, which are currently running Kubuntu which solve the issues.

I suspect these four missing features are not very hard to implement. After all, they are present in Ubuntu, so if we wanted to do this in Debian we would have a source.

  1. Simple GUI based upgrade of packages. When there are new packages available for upgrades, a icon in the KDE status bar indicate this, and clicking on it will activate the simple upgrade tool to handle it. I have no problem guiding both of my parents through the process over the phone. If a kernel reboot is required, this too is indicated by the status bars and the upgrade tool. Last time I checked, nothing with the same features was working in KDE in Debian.
  2. Simple handling of missing Firefox browser plugins. When the browser encounter a MIME type it do not currently have a handler for, it will ask the user if the system should search for a package that would add support for this MIME type, and if the user say yes, the APT sources will be searched for packages advertising the MIME type in their control file (visible in the Packages file in the APT archive). If one or more packages are found, it is a simple click of the mouse to add support for the missing mime type. If the package require the user to accept some non-free license, this is explained to the user. The entire process make it more clear to the user why something do not work in the browser, and make the chances higher for the user to blame the web page authors and not the browser for any missing features.
  3. Simple handling of missing multimedia codec/format handlers. When the media players encounter a format or codec it is not supporting, a dialog pop up asking the user if the system should search for a package that would add support for it. This happen with things like MP3, Windows Media or H.264. The selection and installation procedure is very similar to the Firefox browser plugin handling. This is as far as I know implemented using a gstreamer hook. The end result is that the user easily get access to the codecs that are present from the APT archives available, while explaining more on why a given format is unsupported by Ubuntu.
  4. Better browser handling of some MIME types. When displaying a text/plain file in my Debian browser, it will propose to start emacs to show it. If I remember correctly, when doing the same in Kunbutu it show the file as a text file in the browser. At least I know Opera will show text files within the browser. I much prefer the latter behaviour.

There are other nice features as well, like the simplified suite upgrader, but given that I am the one mostly doing the dist-upgrade, it do not matter much.

I really hope we could get these features in place for the next Debian release. It would require the coordinated effort of several maintainers, but would make the end user experience a lot better.

Tags: debian, english, h264, multimedia, web.
Gnash enteres Google Summer of Code 2011
6th April 2011

The Gnash project is still the most promising solution for a Free Software Flash implementation. A few days ago the project announced that it will participate in Google Summer of Code. I hope many students apply, and that some of them succeed in getting AVM2 support into Gnash.

Tags: english, multimedia, video, web.
Why isn't Debian Edu using VLC?
27th November 2010

In the latest issue of Linux Journal, the readers choices were presented, and the winner among the multimedia player were VLC. Personally, I like VLC, and it is my player of choice when I first try to play a video file or stream. Only if VLC fail will I drag out gmplayer to see if it can do better. The reason is mostly the failure model and trust. When VLC fail, it normally pop up a error message reporting the problem. When mplayer fail, it normally segfault or just hangs. The latter failure mode drain my trust in the program.

But even if VLC is my player of choice, we have choosen to use mplayer in Debian Edu/Skolelinux. The reason is simple. We need a good browser plugin to play web videos seamlessly, and the VLC browser plugin is not very good. For example, it lack in-line control buttons, so there is no way for the user to pause the video. Also, when I last tested the browser plugins available in Debian, the VLC plugin failed on several video pages where mplayer based plugins worked. If the browser plugin for VLC was as good as the gecko-mediaplayer package (which uses mplayer), we would switch.

While VLC is a good player, its user interface is slightly annoying. The most annoying feature is its inconsistent use of keyboard shortcuts. When the player is in full screen mode, its shortcuts are different from when it is playing the video in a window. For example, space only work as pause when in full screen mode. I wish it had consisten shortcuts and that space also would work when in window mode. Another nice shortcut in gmplayer is [enter] to restart the current video. It is very nice when playing short videos from the web and want to restart it when new people arrive to have a look at what is going on.

Tags: debian, debian edu, english, multimedia, video, web.
Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org
1st November 2010

Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et fribrukskart til sine tjenester:

Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle dermed være noe for enhver smak.

Tags: kart, norsk, web.
Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
30th October 2010

I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta om hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget i forbindelse med at filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et fritt og åpent format. Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.

"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den nødvendige forkunnskapen."

Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt er å forlede leseren.

Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.

Anbefaler forresten å lese http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass, men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge opp under.

Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i NRKBeta:

From: Anders Hofseth <XXX@gmail.com>
To: "pere@hungry.com" <pere@hungry.com>
Cc: Eirik Solheim <XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen <XXX@gmail.com>, Henrik Lied <XXX@gmail.com>
Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200

Hei Petter.
Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.

Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...

Med hilsen,
-anders

Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX

Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet. Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.

From: Petter Reinholdtsen <pere@hungry.com>
To: Anders Hofseth <XXX@gmail.com>
Cc: Eirik Solheim <XXX@gmail.com>,
Jon Ståle Carlsen <XXX@gmail.com>,
Henrik Lied <XXX@gmail.com>
Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200

[Anders Hofseth]
> Hei Petter.

Hei.

> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.

Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den vil nok fortsette en stund til. :)

Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne fortsette å legge ut arkivmateriale.

Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker det.

Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta. Det er ikke et argument som holder vann. :)

> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...

Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).

At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.

Anbefaler <URL:http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/> og en titt på <URL: http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html >. for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.

Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er langt på overtid.

> Ring meg om noe er uklart: XXX

Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på. Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med ryggraden på plass.

PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.

Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet. <URL: http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft > og <URL: http://patentabsurdity.com/ > hadde vært noe å kringkaste på NRK1. :)

Vennlig hilsen,
--
Petter Reinholdtsen

Tags: digistan, h264, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support
19th October 2010

The Gnash project is the most promising solution for a Free Software Flash implementation. It has done great so far, but there is still far to go, and recently its funding has dried up. I believe AVM2 support in Gnash is vital to the continued progress of the project, as more and more sites show up with AVM2 flash files.

To try to get funding for developing such support, I have started a pledge with the following text:

"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but only if 10 other people will do the same."

- Petter Reinholdtsen, free software developer

Deadline to sign up by: 24th December 2010

The Gnash project need to get support for the new Flash file format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1 format, but more and more sites are using the AVM2 format these days. The project web page is available from http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of the Adobe Flash license to get access to Flash sites.

The project need funding to get developers to put aside enough time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try to get this to happen.

The project accept donations via the OpenMediaNow foundation, http://www.openmedianow.org/?q=node/32 .

I hope you will support this effort too. I hope more than 10 people will participate to make this happen. The more money the project gets, the more features it can develop using these funds. :)

Tags: english, multimedia, nuug, video, web.
Standardkrav inn i anbudstekster?
17th October 2010

Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i leveranser.

Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy støtter.

De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil fungere:

BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?) når en kobler seg til oppstart via ssh.

Har ikke lykkes med å finne en god referanse for VT100-spesifikasjonen.

Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.

Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne validere uten feil hos W3Cs CSS-validator (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8, Opera 9, etc.

Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere nettlesere?

Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at) nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med i anbudsutlysninger?

Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om ANSI escape code, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.

Tags: norsk, nuug, standard, web.
Terms of use for video produced by a Canon IXUS 130 digital camera
9th September 2010

A few days ago I had the mixed pleasure of bying a new digital camera, a Canon IXUS 130. It was instructive and very disturbing to be able to verify that also this camera producer have the nerve to specify how I can or can not use the videos produced with the camera. Even thought I was aware of the issue, the options with new cameras are limited and I ended up bying the camera anyway. What is the problem, you might ask? It is software patents, MPEG-4, H.264 and the MPEG-LA that is the problem, and our right to record our experiences without asking for permissions that is at risk.

On page 27 of the Danish instruction manual, this section is written:

This product is licensed under AT&T patents for the MPEG-4 standard and may be used for encoding MPEG-4 compliant video and/or decoding MPEG-4 compliant video that was encoded only (1) for a personal and non-commercial purpose or (2) by a video provider licensed under the AT&T patents to provide MPEG-4 compliant video.

No license is granted or implied for any other use for MPEG-4 standard.

In short, the camera producer have chosen to use technology (MPEG-4/H.264) that is only provided if I used it for personal and non-commercial purposes, or ask for permission from the organisations holding the knowledge monopoly (patent) for technology used.

This issue has been brewing for a while, and I recommend you to read "Why Our Civilization's Video Art and Culture is Threatened by the MPEG-LA" by Eugenia Loli-Queru and "H.264 Is Not The Sort Of Free That Matters" by Simon Phipps to learn more about the issue. The solution is to support the free and open standards for video, like Ogg Theora, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.

Tags: digistan, english, fildeling, h264, multimedia, nuug, opphavsrett, personvern, standard, video, web.
Some notes on Flash in Debian and Debian Edu
4th September 2010

In the Debian popularity-contest numbers, the adobe-flashplugin package the second most popular used package that is missing in Debian. The sixth most popular is flashplayer-mozilla. This is a clear indication that working flash is important for Debian users. Around 10 percent of the users submitting data to popcon.debian.org have this package installed.

In the report written by Lars Risan in August 2008 («Skolelinux i bruk – Rapport for Hurum kommune, Universitetet i Agder og stiftelsen SLX Debian Labs»), one of the most important problems schools experienced with Debian Edu/Skolelinux was the lack of working Flash. A lot of educational web sites require Flash to work, and lacking working Flash support in the web browser and the problems with installing it was perceived as a good reason to stay with Windows.

I once saw a funny and sad comment in a web forum, where Linux was said to be the retarded cousin that did not really understand everything you told him but could work fairly well. This was a comment regarding the problems Linux have with proprietary formats and non-standard web pages, and is sad because it exposes a fairly common understanding of whose fault it is if web pages that only work in for example Internet Explorer 6 fail to work on Firefox, and funny because it explain very well how annoying it is for users when Linux distributions do not work with the documents they receive or the web pages they want to visit.

This is part of the reason why I believe it is important for Debian and Debian Edu to have a well working Flash implementation in the distribution, to get at least popular sites as Youtube and Google Video to working out of the box. For Squeeze, Debian have the chance to include the latest version of Gnash that will make this happen, as the new release 0.8.8 was published a few weeks ago and is resting in unstable. The new version work with more sites that version 0.8.7. The Gnash maintainers have asked for a freeze exception, but the release team have not had time to reply to it yet. I hope they agree with me that Flash is important for the Debian desktop users, and thus accept the new package into Squeeze.

Tags: debian, debian edu, english, multimedia, video, web.
OpenStreetmap one step closer to having routing on its front page
18th July 2010

Thanks to todays opengeodata blog entry, I just discovered that the OpenStreetmap.org site have gotten support for calculating routes. The support is still experimental and only available from the development server, until more experience is gathered on the user interface and any scalability issues.

Earlier, the routing I knew about using the OpenStreetmap.org data was provided by Cloudmade, but having it on the main page is required to make everyone aware of the issue. I've had people reject Openstreetmap.org as a viable alternative for them because the front page lacked routing support, and I hope their needs will be catered for when routing show up on the www.openstreetmap.org front page.

Tags: english, kart, web.
Great book: "Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future"
19th April 2010

The last few weeks i have had the pleasure of reading a thought-provoking collection of essays by Cory Doctorow, on topics touching copyright, virtual worlds, the future of man when the conscience mind can be duplicated into a computer and many more. The book titled "Content: Selected Essays on Technology, Creativity, Copyright, and the Future of the Future" is available with few restrictions on the web, for example from his own site. I read the epub-version from feedbooks using fbreader and my N810. I strongly recommend this book.

Tags: english, fildeling, nuug, opphavsrett, personvern, sikkerhet, web.
Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)
12th August 2009

Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using 'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:

TypeODFMS Office
Tekst odt:282000 docx:308000
Presentasjon odp:75600 pptx:183000
Regneark ods:26500 xlsx:145000

Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and got these numbers:

TypeODFMS Office
Tekst odt:2480 docx:4460
Presentasjon odp:299 pptx:741
Regneark ods:187 xlsx:372

I wonder how these numbers change over time.

I am aware of Google returning different results and numbers based on where the search is done, so I guess these numbers will differ if they are conduced in another country. Because of this, I did the same search from a machine in California, USA, a few minutes after the search done from a machine here in Norway.

TypeODFMS Office
Tekst odt:129000 docx:308000
Presentasjon odp:44200 pptx:93900
Regneark ods:26500 xlsx:82400

And with 'site:no':

TypeODFMS Office
Tekst odt:2480 docx:3410
Presentasjon odp:175 pptx:604
Regneark ods:186 xlsx:296

Interesting difference, not sure what to conclude from these numbers.

Tags: english, nuug, standard, web.
Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
23rd April 2009

Aftenposten melder at nasjonalbiblioteket og Kopinor har gjort en avtale som gjør at eldre bøker kan gjøres digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig: 1790-, 1890- og 1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn 90 år siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått. En melding fra nasjonalbiblioteket i 2007 tyder på at tekster i det fri ikke trenger avtale med Kopinor.

Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.

Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri fortløpende.

Tags: fildeling, norsk, nuug, opphavsrett, web.
Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
17th April 2009

Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av Debattsentralen deltemeninger.no under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig. De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet, og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.

Tags: fildeling, norsk, nuug, opphavsrett, web.
When web browser developers make a video player...
17th January 2009

As part of the work we do in NUUG to publish video recordings of our monthly presentations, we provide a page with embedded video for easy access to the recording. Putting a good set of HTML tags together to get working embedded video in all browsers and across all operating systems is not easy. I hope this will become easier when the <video> tag is implemented in all browsers, but I am not sure. We provide the recordings in several formats, MPEG1, Ogg Theora, H.264 and Quicktime, and want the browser/media plugin to pick one it support and use it to play the recording, using whatever embed mechanism the browser understand. There is at least four different tags to use for this, the new HTML5 <video> tag, the <object> tag, the <embed> tag and the <applet> tag. All of these take a lot of options, and finding the best options is a major challenge.

I just tested the experimental Opera browser available from labs.opera.com, to see how it handled a <video> tag with a few video sources and no extra attributes. I was not very impressed. The browser start by fetching a picture from the video stream. Not sure if it is the first frame, but it is definitely very early in the recording. So far, so good. Next, instead of streaming the 76 MiB video file, it start to download all of it, but do not start to play the video. This mean I have to wait for several minutes for the downloading to finish. When the download is done, the playing of the video do not start! Waiting for the download, but I do not get to see the video? Some testing later, I discover that I have to add the controls="true" attribute to be able to get a play button to pres to start the video. Adding autoplay="true" did not help. I sure hope this is a misfeature of the test version of Opera, and that future implementations of the <video> tag will stream recordings by default, or at least start playing when the download is done.

The test page I used (since changed to add more attributes) is available from the nuug site. Will have to test it with the new Firefox too.

In the test process, I discovered a missing feature. I was unable to find a way to get the URL of the playing video out of Opera, so I am not quite sure it picked the Ogg Theora version of the video. I sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)

Tags: english, h264, multimedia, nuug, video, web.
The sorry state of multimedia browser plugins in Debian
25th November 2008

Recently I have spent some time evaluating the multimedia browser plugins available in Debian Lenny, to see which one we should use by default in Debian Edu. We need an embedded video playing plugin with control buttons to pause or stop the video, and capable of streaming all the multimedia content available on the web. The test results and notes are available on the Debian wiki. I was surprised how few of the plugins are able to fill this need. My personal video player favorite, VLC, has a really bad plugin which fail on a lot of the test pages. A lot of the MIME types I would expect to work with any free software player (like video/ogg), just do not work. And simple formats like the audio/x-mplegurl format (m3u playlists), just isn't supported by the totem and vlc plugins. I hope the situation will improve soon. No wonder sites use the proprietary Adobe flash to play video.

For Lenny, we seem to end up with the mplayer plugin. It seem to be the only one fitting our needs. :/

Tags: debian, debian edu, english, multimedia, web.

RSS Feed

Created by Chronicle v4.6