Petter Reinholdtsen

Norwegian movies that might be legal to share on the Internet
1st September 2019

While working on identifying and counting movies that can be legally shared on the Internet, I also looked at the Norwegian movies listed in IMDb. So far I have identified 54 candidates published before 1940 that might no longer be protected by norwegian copyright law. Of these, only 29 are available at least in part from the Norwegian National Library. It can be assumed that the remaining 25 movies are lost. It seem most useful to identify the copyright status of movies that are not lost. To verify that the movie is really no longer protected, one need to verify the list of copyright holders and figure out if and when they died. I've been able to identify some of them, but for some it is hard to figure out when they died.

This is the list of 29 movies both available from the library and possibly no longer protected by copyright law. The year range (1909-1979 on the first line) is year of publication and last year with copyright protection.

1909-1979 ( 70 year) NSB Bergensbanen 1909 -
1910-1980 ( 70 year) Bjørnstjerne Bjørnsons likfærd -
1910-1980 ( 70 year) Bjørnstjerne Bjørnsons begravelse -
1912-1998 ( 86 year) Roald Amundsens Sydpolsferd (1910-1912) -
1913-2006 ( 93 year) Roald Amundsen på sydpolen -
1917-1987 ( 70 year) Fanden i nøtten -
1919-2018 ( 99 year) Historien om en gut -
1920-1990 ( 70 year) Kaksen på Øverland -
1923-1993 ( 70 year) Norge - en skildring i 6 akter -
1925-1997 ( 72 year) Roald Amundsen - Ellsworths flyveekspedition 1925 -
1925-1995 ( 70 year) En verdensreise, eller Da knold og tott vaskede negrene hvite med 13 sæpen -
1926-1996 ( 70 year) Luftskibet 'Norge's flugt over polhavet -
1926-1996 ( 70 year) Med 'Maud' over Polhavet -
1927-1997 ( 70 year) Den store sultan -
1928-1998 ( 70 year) Noahs ark -
1928-1998 ( 70 year) Skjæbnen -
1928-1998 ( 70 year) Chefens cigarett -
1929-1999 ( 70 year) Se Norge -
1929-1999 ( 70 year) Fra Chr. Michelsen til Kronprins Olav og Prinsesse Martha -
1930-2000 ( 70 year) Mot ukjent land -
1930-2000 ( 70 year) Det er natt -
1930-2000 ( 70 year) Over Besseggen på motorcykel -
1931-2001 ( 70 year) Glimt fra New York og den Norske koloni -
1932-2007 ( 75 year) En glad gutt -
1934-2004 ( 70 year) Den lystige radio-trio -
1935-2005 ( 70 year) Kronprinsparets reise i Nord Norge -
1935-2005 ( 70 year) Stormangrep -
1936-2006 ( 70 year) En fargesymfoni i blått -
1939-2009 ( 70 year) Til Vesterheimen -
To be sure which one of these can be legally shared on the Internet, in addition to verifying the right holders list is complete, one need to verify the death year of these persons:
Bjørnstjerne Bjørnson (dead 1910) -
Gustav Adolf Olsen (missing death year) -
Gustav Lund (missing death year) -
John W. Brunius (dead 1937) -
Ola Cornelius (missing death year) -
Oskar Omdal (dead 1927) -
Paul Berge (missing death year) -
Peter Lykke-Seest (dead 1948) -
Roald Amundsen (dead 1928) -
Sverre Halvorsen (dead 1936) -
Thomas W. Schwartz (missing death year) -

Perhaps you can help me figuring death year of those missing it, or right holders if some are missing in IMDb? It would be nice to have a definite list of Norwegian movies that are legal to share on the Internet.

This is the list of 25 movies not available from the library and possibly no longer protected by copyright law:

1907-2009 (102 year) Fiskerlivets farer -
1912-2018 (106 year) Historien omen moder -
1912-2002 ( 90 year) Anny - en gatepiges roman -
1916-1986 ( 70 year) The Mother Who Paid -
1917-2018 (101 year) En vinternat -
1917-2018 (101 year) Unge hjerter -
1917-2018 (101 year) De forældreløse -
1918-2018 (100 year) Vor tids helte -
1918-2018 (100 year) Lodsens datter -
1919-2018 ( 99 year) Æresgjesten -
1921-2006 ( 85 year) Det nye year? -
1921-1991 ( 70 year) Under Polarkredsens himmel -
1923-1993 ( 70 year) Nordenfor polarcirkelen -
1925-1995 ( 70 year) Med 'Stavangerfjord' til Nordkap -
1926-1996 ( 70 year) Over Atlanterhavet og gjennem Amerika -
1926-1996 ( 70 year) Hallo! Amerika! -
1926-1996 ( 70 year) Tigeren Teodors triumf -
1927-1997 ( 70 year) Rød sultan -
1927-1997 ( 70 year) Søndagsfiskeren Flag -
1930-2000 ( 70 year) Ro-ro til fiskeskjær -
1933-2003 ( 70 year) I kongens klær -
1934-2004 ( 70 year) Eventyret om de tre bukkene bruse -
1934-2004 ( 70 year) Pål sine høner -
1937-2007 ( 70 year) Et mesterverk -
1938-2008 ( 70 year) En Harmony -

Several of these movies completely lack right holder information in IMDb and elsewhere. Without access to a copy of the movie, it is often impossible to get the list of people involved in making the movie, making it impossible to figure out the correct copyright status.

Not listed here are the movies still protected by copyright law. Their copyright terms varies from 79 to 144 years, according to the information I have available so far. One of the non-lost movies might change status next year, Mustads Mono from 1920. The next one might be Hvor isbjørnen ferdes from 1935 in 2024.

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my activities, please send Bitcoin donations to my address 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Tags: english, opphavsrett, verkidetfri.
Legal to share more than 16,000 movies listed on IMDB?
10th August 2019

The recent announcement of from the New York Public Library on its results in identifying books published in the USA that are now in the public domain, inspired me to update the scripts I use to track down movies that are in the public domain. This involved updating the script used to extract lists of movies believed to be in the public domain, to work with the latest version of the source web sites. In particular the new edition of the Retro Film Vault web site now seem to list all the films available from that distributor, bringing the films identified there to more than 12.000 movies, and I was able to connect 46% of these to IMDB titles.

The new total is 16307 IMDB IDs (aka films) in the public domain or creative commons licensed, and unknown status for 31460 movies (possibly duplicates of the 16307).

The complete data set is available from a public git repository, including the scripts used to create it.

Anyway, this is the summary of the 28 collected data sources so far:

 2361 entries (   50 unique) with and 22472 without IMDB title ID in free-movies-archive-org-search.json
 2363 entries (  146 unique) with and     0 without IMDB title ID in free-movies-archive-org-wikidata.json
  299 entries (   32 unique) with and    93 without IMDB title ID in free-movies-cinemovies.json
   88 entries (   52 unique) with and    36 without IMDB title ID in free-movies-creative-commons.json
 3190 entries ( 1532 unique) with and    13 without IMDB title ID in free-movies-fesfilm-xls.json
  620 entries (   24 unique) with and   283 without IMDB title ID in free-movies-fesfilm.json
 1080 entries (  165 unique) with and   651 without IMDB title ID in free-movies-filmchest-com.json
  830 entries (   13 unique) with and     0 without IMDB title ID in free-movies-icheckmovies-archive-mochard.json
   19 entries (   19 unique) with and     0 without IMDB title ID in free-movies-imdb-c-expired-gb.json
 7410 entries ( 7101 unique) with and     0 without IMDB title ID in free-movies-imdb-c-expired-us.json
 1205 entries (   41 unique) with and     0 without IMDB title ID in free-movies-imdb-pd.json
  163 entries (   22 unique) with and    88 without IMDB title ID in free-movies-infodigi-pd.json
  158 entries (  103 unique) with and     0 without IMDB title ID in free-movies-letterboxd-looney-tunes.json
  113 entries (    4 unique) with and     0 without IMDB title ID in free-movies-letterboxd-pd.json
  182 entries (   71 unique) with and     0 without IMDB title ID in free-movies-letterboxd-silent.json
  248 entries (   85 unique) with and     0 without IMDB title ID in free-movies-manual.json
  158 entries (    4 unique) with and    64 without IMDB title ID in free-movies-mubi.json
   85 entries (    1 unique) with and    23 without IMDB title ID in free-movies-openflix.json
  520 entries (   22 unique) with and   244 without IMDB title ID in free-movies-profilms-pd.json
  343 entries (   14 unique) with and    10 without IMDB title ID in free-movies-publicdomainmovies-info.json
  701 entries (   16 unique) with and   560 without IMDB title ID in free-movies-publicdomainmovies-net.json
   74 entries (   13 unique) with and    60 without IMDB title ID in free-movies-publicdomainreview.json
  698 entries (   16 unique) with and   118 without IMDB title ID in free-movies-publicdomaintorrents.json
 5506 entries ( 2941 unique) with and  6585 without IMDB title ID in free-movies-retrofilmvault.json
   16 entries (    0 unique) with and     0 without IMDB title ID in free-movies-thehillproductions.json
  110 entries (    2 unique) with and    29 without IMDB title ID in free-movies-two-movies-net.json
   73 entries (   20 unique) with and   131 without IMDB title ID in free-movies-vodo.json
16307 unique IMDB title IDs in total, 12509 only in one list, 31460 without IMDB title ID

New this time is a list of all the identified IMDB titles, with title, year and running time, provided in free-complete.json. this file also indiciate which source is used to conclude the video is free to distribute.

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my activities, please send Bitcoin donations to my address 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Tags: english, opphavsrett, verkidetfri.
Oppdatert Noark 5 Tjenestegrenesnitt versjon 1.0 for Noark 5.5.0
5th July 2019

Jeg er veldig glad for å kunne fortelle at i går ble ny versjon av API-spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt gitt ut. Det så lenge mørkt ut for sjansene for å få inn nødvendige korreksjoner i spesifikasjonsteksten innen rimelig tid, men takket være intens og god innsats fra Mona og Anne Sofie hos Arkivverket de siste ukene, så ble resultatet som ble gitt ut på USAs uavhengighetsdag mye bedre enn jeg fryktet.

Spesifikasjonen er tilgjengelig som markdown-filer i Arkivverkets github-prosjekt for dette, og de aller fleste av forslagene til forbedringer fra oss som holder på med Nikita-prosjektet kom med i denne nye og oppdaterte spesifikasjonsteksten. Det er fortsatt mye som gjenstår før den er entydig, klar og sikrer samvirke på tvers av leverandører, men utgangspunktet er veldig mye bedre enn forrige versjon fra 2016. Ta gjerne en titt.

Ellers må jeg jo si at det var hyggelig å se at min forrige bloggpost om tjenestegrensesnittet fikk en lenke fra Arkivverket Beta.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Tags: noark5, norsk, standard.
Teach kids to protect their privacy - the EDRi way
4th July 2019

Childs need to learn how to guard their privacy too. To help them, European Digital Rights (EDRi) created a colorful booklet providing information on several privacy related topics, and tips on how to protect ones privacy in the digital age.

The 24 page booklet titled Digital Defenders is available in several languages. Thanks to the valuable contributions from members of the Electronic Foundation Norway (EFN) and others, it is also available in Norwegian Bokmål. If you would like to have it available in your language too, contribute via Weblate and get in touch.

But a funny, well written and good looking PDF do not have much impact, unless it is read by the right audience. To increase the chance of kids reading it, I am currently assisting EFN in getting copies printed on paper to distribute on the street and in class rooms. Print the booklet was made possible thanks to a small et of great sponsors. Thank you very much to each and every one of them! I hope to have the printed booklet ready to hand out on Tuesday, when the Norwegian Unix Users Group is organizing its yearly barbecue for geeks and free software zealots in the Oslo area. If you are nearby, feel free to come by and check out the party and the booklet.

If the booklet prove to be a success, it would be great to get more sponsoring and distribute it to every kid in the country. :)

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my activities, please send Bitcoin donations to my address 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Tags: english, nuug, personvern.
Nikita og Noark 5 tjenestegrensesnittet tilbyr ny måte å tenke arkivering
21st June 2019

av Thomas Sødring (OsloMet) og Petter Reinholdtsen (foreningen NUUG)

Nikita Noark 5-kjerne er et fri programvareprosjekt som tar i bruk Arkivverkets spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt og tilbyr et maskinlesbart grensesnitt (arkiv-API) til datasystemer som trenger å arkivere dokumenter og informasjon. I tillegg tilbyr Nikita et nettleserbasert brukergrensesnitt for brukere av arkivet. Dette brukergrensesnittet benytter det maskinlesbare grensesnittet. Noark 5 Tjenestegrensesnitt er en ny måte å tenke arkivering, med fokus på automatisering og maskinell behandling av arkivmateriale, i stedet for å fokusere på brukergrensesnitt. En kan tenke på tjenestegrensesnittet som arkivet uten brukergrensesnitt, der flere aktører kan koble til ulike brukergrensesnitt, tilpasset ulike behov.

Historisk sett gjorde Noark standarden en veldig bra jobb med overgangen fra papir til digital saksbehandling, men det har kommet til kort på andre områder. Den teknologiske utviklingen har brakt oss ditt at vi kan og skal forvente langt mer fra en arkivkjerne enn før, men det offentlig er ofte konservativ når det gjelder nytenking. For lengst skulle begreper som samvirke mellom datasystemer, metadata, prosess og tjenestegrensesnitt (API) vært dominerende når systemer kjøpes inn. Dessverre er det slik at ikke alle ønsker samvirke mellom datasystemer velkommen, og det kan være trygt å kjøpe «svarte bokser» der du slipper å ta stilling til hvordan man skal få flere systemer til å virke sammen. Men IT-arkitektur er et begrep arkivfolk også begynner å ta inn over seg.

Slike systemer for å organisere metadata bør ha nettbaserte tjenestegrensesnitt der brukergrensesnitt er tydelig adskilt fra bakenforliggende system. Det finnes mange rapporter som snakker om å bryte ned siloer i forvaltningen og standardiserte tjenestegrensesnitt er det viktigste virkemiddel mot datasiloer og legger til rette for økt samvirke mellom systemer. Et standardisert tjenestegrensesnitt er et viktig middel for å få systemer til å samhandle da det sikrer at ulike produsenters systemer kan snakke sammen på tvers. Samfunnet fungerer ikke uten standardisering. Vi har alle samme strømstyrke og kontakter i veggene og kjører alle på høyre side av veien i Norge. Det er i en slik sammenheng at prosjektet «Noark 5 Tjenestegrensesnitt» er veldig viktig. Hvis alle leverandører av arkivsystemer forholdt seg til et standardisert tjenestegrensesnitt kunne kostnadene for arkivering reduseres. Tenk deg at du er en kommune som ønsker et fagsystem integrert med arkivløsningen din. I dag må fagsystemleverandøren vite og tilpasse seg den spesifikke versjonen og varianten av arkivløsningen du har. Hvis vi antar at alle leverandører av arkivkjerner har solgt inn enten SOAP eller REST-grensesnitt til kunder de siste 10 årene og det kommer endret versjon av grensesnittet innimellom, så gir det veldig mange forskjellige tjenestegrensesnitt en fagsystemleverandør må forholde seg til. Med 12 leverandører og kvartalsvise oppdateringer kan det potensielt bli 96 ulike varianter hvert eneste år. Det sier seg selv at det blir dyrt. Men det blir faktisk verre. Hvis du senere ønsker å bytte ut arkivsystemet med et annet så er du avhengig å få alle integrasjonene dine laget på nytt. Dette kan gjøre at du velger å forbli hos en dårlig leverandør framfor å skaffe nytt system, fordi det blir for vanskelig og dyrt å bytte. Dermed etableres det «små» monopolsituasjoner som er vanskelig å bryte ut av. Dårlige valg i dag kan ha uante kostander på sikt. I Nikita-prosjektet har vi kun jobbet opp mot Noark 5 Tjenestegrensesnittet. Det har tatt en god del ressurser å sette seg inn i spesifikasjonen og ta den i bruk, spesielt på grunn av uklarheter i spesifikasjonen. Hvis vi måtte gjøre det samme for alle versjoner og varianter av de forskjellige tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig tidkrevende og kostbart.

For deg som arkivar er digitalisering og systemer som skal virke sammen en del av den nye hverdagen. Du har kanskje blitt skånet for det ved å kjøpe svarte bokser, men du risikerer at du gjør deg selv en bjørnetjeneste. Det kan oppleves som kjedelig å fortelle kolleger at du skal sette deg inn i et tjenestegrensesnitt, men dette er faktisk veldig spennende. Tjenestegrensesnittet er på en måte blitt levende og det er spesielt et begrep du bør merke deg: OData. Å trekke inn deler av OData-standarden som en måte å filtrere entitetsøk i et arkivsystem var et nyttig trekk i prosjektet. Følgende eksempel er en OData-spørring det går an å sende inn til en standardisert arkivkjerne:

.../sakarkiv/journalpost?filter=contains(tittel, 'nabovarsel')

Spørringen over vil hente en liste av alle dine journalposter der tittelen til journalposten inneholder ordet 'nabovarsel'. Alle leverandører som implementerer tjenestegrensesnittet vil måtte tilby dette. Det betyr at hvis du lærer dette språket for et system, vil det være gjeldende for alle. Dette er egentlig en ny måte å søke i arkivdatabasen på og vil være svært nyttig, for eksempel kan søk i tjenestegrensesnittet antagelig brukes til å hente ut offentlig postjournal. I arkivverden pleier vi å like teknologier som er menneskelesbart, da vet vi det er enkelt og nyttig! OData er også viktig fordi det kan bli en ny måte å svare innsynsforespørsler på i tråd med offentlighetsloven § 9, der retten til å kreve innsyn i sammenstilling fra databaser er nedfelt. I dag ser vi forvaltningsorganer som avviser slike krav fordi det «ikke kan gjøres med enkle framgangsmåter». Bruken av OData i tjenestegrensesnittet, sammen med maskinlesbar markeringsformater kan være et viktig bidrag til å åpne arkivene i tråd med prinsippene om en åpen og transparent forvaltning.

Standardisering er viktig fordi det kan sikre samvirke. Men den effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer at alle forstår standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og klar. En god måte å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å kreve at det finnes minst to ulike implementasjoner som følger spesifikasjonen og som kan snakke sammen, det vil si at de snakker samme språk, slik IETF krever for alle sine standarder, før spesifikasjonen anses å være ferdig. Tilbakemelding fra miljøet forteller at både leverandører og kunder har et avslappet forhold til Noark 5 Tjenestegrensesnitt og det er så langt kun Evry som har visst offentlig at de har en implementasjon av tjenestegrensesnittet. Evry, HK Data og Fredrikstad kommune er igang med et pilotprosjekt på Noark 5 Tjenestegrensesnitt. For å redusere kostnadene for samvirkende datasystemer betraktelig, er det veldig viktig at vi kommer i en situasjon der alle leverandører har sine egne implementasjoner av tjenestegrensesnittet, og at disse oppfører seg likt og i tråd med det som er beskrevet i spesifikasjonen.

Det er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar standard blir det som en polsk riksdag, der ingenting fungerer. Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnitt og kan fungere som teknisk referanse slik at leverandører enklere kan se og forstå hvordan standarden skal tolkes. Vi har i Nikitaprosjektet erfart å ende opp med vidt forskjellige tolkninger når prosjektmedlemmene leser spesifikasjonsteksten, en effekt av en uklar spesifikasjon. Men Nikitaprosjektet har også utviklet et test-program som sjekker om et tjenestegrensesnitt er i samsvar med standarden, og prosjektet bruker det hele tiden for å sikre at endringer og forbedringer fungerer. Egenerklæringsskjemaenes dager kan være talte! Snart vil du selv kunne teste hver oppdatering av arkivsystemet med en uavhengig sjekk.

Fri programvare representerer en demokratisering av kunnskap der tolkning- og innlåsingsmakt flyttes fra leverandør til allmenheten. Med fri programvare har du en litt annerledes verdikjede, der selve produktet ikke holdes hemmelig for å tjene penger, slik en gjør med ufri programvare og skytjenester som ikke bruker fri programvare, men du kan tjene penger på andre deler av verdikjeden. Med fri programvare kan samfunnet betale for å videreutvikle nyttig fellesfunksjonalitet.

Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnittet og kan fungere som en referanseimplementasjon dersom det er ønskelig. Alle har lik tilgang til koden og det koster ingenting å ta den i bruk og utforske det. Nikitaprosjektet ønsker tjenestegrensesnittet velkommen og stiller veldig gjerne opp i diskusjoner om tolkning av tjenestegrensesnittet. Nikita er bygget på moderne programmeringsrammeverk og utviklet i full åpenhet. Men Nikita er ikke noe du kan kjøpe. Nikita er først og fremst et verktøy for forsking og utvikling laget for å fremme forskning på arkivfeltet. Systemer som virker sammen har alltid vært hovedfokus og vil være det fremover. Det brukes som undervisningsverktøy der studentene ved OsloMet lærer om administrativt oppsett, saksbehandling, uttrekk og samvirkende datasystemer. Det brukes også som forskningsobjekt der vi ser på import av dokumentsamlinger, bruk av blokkjede og andre nyskapende måter å tenke arkiv på. Det er dog helt greit om andre tar Nikita og pakker det for å selge det som produkt. Forvaltningsorganer med sterke drift- og utviklingsmiljøer kan også se på Nikita og utforske hva som er mulig. Dette kan de gjøre uten å måtte betale for bruksrettigheter eller tilgang til konsulenter. Men arkivering blir ikke gratis på grunn av Nikita. Det trengs fortsatt folk med kompetanse og tid til å ta i bruk Nikita.

Nikita har nylig kommet med en ny utgave, den sjette i rekken. Systemet er ikke ferdig, mest på grunn av at API-spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt ikke er ferdig, men allerede i dag kan en bruke Nikita som arkiv. Vi har laget eksempelsystem for å importere data fra deponi-XML og slik gjøre eksisterende arkivdata tilgjengelig via et API. Vi har også laget en testklient som importerer epost inn i arkivet med vedlegg der epostenes trådinformasjon brukes til å legge eposttråder i samme arkivmappe, og en annen testklient som henter epost ut av en arkivmappe på mbox-format slik at en vanlig epostklient kan brukes til å lese igjennom og svare på epostene i en arkivmappe. De som vil ta en titt på Nikita kan besøke og logge inn med brukernavn «» og passord «password». Dette gir tilgang til det forenklede brukergrensesnittet som brukes til undervisning. De som heller vil ta en titt under panseret kan besøke og der se hvordan API-et fungerer mer i detalj. Innloggingsdetaljer her er det samme som for brukergrensesnittet.

Fremover er fokuset på forbedring av spesifikasjonen Noark 5 Tjenestegrensesnitt. De som skrev tjenestegrensesnittet gjorde et interessant og framtidsrettet grep, de skilte sak fra arkiv. Tjenestegrensesnittet består av flere "pakker", der noen er grunnleggende mens andre bygger på de grunnleggende pakkene. Pakkene som er beskrevet så langt heter «arkivstruktur», «sakarkiv», «administrasjon», «loggogsporing» og «moeter» (dessverre planlagt fjernet i første utgave). Etter hvert håper vi å utforske prosses- og metadatabeskrivelser til flere fagområder og bidra til at tjenestegrensesnittet kan legge til flere pakker som «byggarkiv», «barnevern», «personal», «barnehage», der arkivfaglig metadata- og dokumentasjonsbehov er kartlagt og standardisert.

Nikita utvikles av en liten prosjektgruppe, og vi er alltid interessert å bli flere. Hvis en åpen, fri og standardisert tilnærming til arkivering høres interessant ut, bli med oss på veien videre. Vi er tilstede på IRC-kanalen #nikita hos FreeNode (tilgjengelig via nettleser på, og har en e-postliste hos NUUG (tilgjengelig for påmelding og arkiv på der en kan følge med eller være med oss på den spennende veien videre. Spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt vedlikeholdes på github,

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Tags: noark5, norsk, standard.
Jami/Ring, finally functioning peer to peer communication client
19th June 2019

Some years ago, in 2016, I wrote for the first time about the Ring peer to peer messaging system. It would provide messaging without any central server coordinating the system and without requiring all users to register a phone number or own a mobile phone. Back then, I could not get it to work, and put it aside until it had seen more development. A few days ago I decided to give it another try, and am happy to report that this time I am able to not only send and receive messages, but also place audio and video calls. But only if UDP is not blocked into your network.

The Ring system changed name earlier this year to Jami. I tried doing web search for 'ring' when I discovered it for the first time, and can only applaud this change as it is impossible to find something called Ring among the noise of other uses of that word. Now you can search for 'jami' and this client and the Jami system is the first hit at least on duckduckgo.

Jami will by default encrypt messages as well as audio and video calls, and try to send them directly between the communicating parties if possible. If this proves impossible (for example if both ends are behind NAT), it will use a central SIP TURN server maintained by the Jami project. Jami can also be a normal SIP client. If the SIP server is unencrypted, the audio and video calls will also be unencrypted. This is as far as I know the only case where Jami will do anything without encryption.

Jami is available for several platforms: Linux, Windows, MacOSX, Android, iOS, and Android TV. It is included in Debian already. Jami also work for those using F-Droid without any Google connections, while Signal do not. The protocol is described in the Ring project wiki. The system uses a distributed hash table (DHT) system (similar to BitTorrent) running over UDP. On one of the networks I use, I discovered Jami failed to work. I tracked this down to the fact that incoming UDP packages going to ports 1-49999 were blocked, and the DHT would pick a random port and end up in the low range most of the time. After talking to the developers, I solved this by enabling the dhtproxy in the settings, thus using TCP to talk to a central DHT proxy instead of peering directly with others. I've been told the developers are working on allowing DHT to use TCP to avoid this problem. I also ran into a problem when trying to talk to the version of Ring included in Debian Stable (Stretch). Apparently the protocol changed between beta2 and the current version, making these clients incompatible. Hopefully the protocol will not be made incompatible in the future.

It is worth noting that while looking at Jami and its features, I came across another communication platform I have not tested yet. The Tox protocol and family of Tox clients. It might become the topic of a future blog post.

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my activities, please send Bitcoin donations to my address 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Tags: debian, english, sikkerhet, surveillance.
More sales number for my Free Culture paper editions (2019-edition)
11th June 2019

The first book I published, Free Culture by Lawrence Lessig, is still selling a few copies. Not a lot, but enough to have contributed slightly over $500 to the Creative Commons Corporation so far. All the profit is sent there. Most books are still sold via Amazon (83 copies), with Ingram second (49) and Lulu (12) and Machette (7) as minor channels. Bying directly from Lulu bring the largest cut to Creative Commons. The English Edition sold 80 copies so far, the French 59 copies, and Norwegian only 8 copies. Nothing impressive, but nice to see the work we put down is still being appreciated. The ebook edition is available for free from Github.

Title / language Quantity
2016 jan-jun 2016 jul-dec 2017 jan-jun 2017 jul-dec 2018 jan-jun 2018 jul-dec 2019 jan-may
Culture Libre / French 3 6 19 11 7 6 7
Fri kultur / Norwegian 7 1 0 0 0 0 0
Free Culture / English 14 27 16 9 3 7 3
Total 24 34 35 20 10 13 10

It is fun to see the French edition being more popular than the English one.

If you would like to translate and publish the book in your native language, I would be happy to help make it happen. Please get in touch.

Tags: docbook, english, freeculture.
Official MIME type "text/vnd.sosi" for SOSI map data
4th June 2019

Just 15 days ago, I mentioned my submission to IANA to register an official MIME type for the SOSI vector map format. This morning, just an hour ago, I was notified that the MIME type "text/vnd.sosi" is registered for this format. In addition to this registration, my file(1) patch for a pattern matching rule for SOSI files has been accepted into the official source of that program (pending a new release), and I've been told by the team behind PRONOM that the SOSI format will be included in the next release of PRONOM, which they plan to release this summer around July.

I am very happy to see all of this fall into place, for use by the Noark 5 Tjenestegrensesnitt implementations.

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my activities, please send Bitcoin donations to my address 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Tags: english, kart, noark5, standard.
The space rover coquine, or how I ended up on the dark side of the moon
2nd June 2019

A while back a college and friend from Debian and the Skolelinux / Debian Edu project approached me, asking if I knew someone that might be interested in helping out with a technology project he was running as a teacher at L'école franco-danoise - the Danish-French school and kindergarden. The kids were building robots, rovers. The story behind it is to build a rover for use on the dark side of the moon, and remote control it. As travel cost was a bit high for the final destination, and they wanted to test the concept first, he was looking for volunteers to host a rover for the kids to control in a foreign country. I ended up volunteering as a host, and last week the rover arrived. It took a while to arrive after it was built and shipped, because of customs confusion. Luckily we were able fix it quickly with help from my colleges at work.

This is what it looked like when the rover arrived. Note the cute eyes looking up on me from the wrapping

Once the robot arrived, we needed to track down batteries and figure out how to build custom firmware for it with the appropriate wifi settings. I asked a friend if I could get two 18650 batteries from his pile of Tesla batteries (he had them from the wrack of a crashed Tesla), so now the rover is running on Tesla batteries.

Building the rover firmware proved a bit harder, as the code did not work out of the box with the Arduino IDE package in Debian Buster. I suspect this is due to a unsolved license problem with arduino blocking Debian from upgrading to the latest version. In the end we gave up debugging why the IDE failed to find the required libraries, and ended up using the Arduino Makefile from the arduino-mk Debian package instead. Unfortunately the camera library is missing from the Arduino environment in Debian, so we disabled the camera support for the first firmware build, to get something up and running. With this reduced firmware, the robot could be controlled via the controller server, driving around and measuring distance using its internal acoustic sensor.

Next, With some help from my friend in Denmark, which checked in the camera library into the gitlab repository for me to use, we were able to build a new and more complete version of the firmware, and the robot is now up and running. This is what the "commander" web page look like after taking a measurement and a snapshot:

If you want to learn more about this project, you can check out the The Dark Side Challenge Hackaday web pages.

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my activities, please send Bitcoin donations to my address 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Tags: english, robot.
Nikita version 0.4 released - free software archive API server
22nd May 2019

This morning, a new release of Nikita Noark 5 core project was announced on the project mailing list. The Nikita free software solution is an implementation of the Norwegian archive standard Noark 5 used by government offices in Norway. These were the changes in version 0.4 since version 0.3, see the email link above for links to a demo site:

If free and open standardized archiving API sound interesting to you, please contact us on IRC (#nikita on or email (nikita-noark mailing list).

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my activities, please send Bitcoin donations to my address 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Tags: english, noark5, nuug, offentlig innsyn, standard.

RSS feed

Created by Chronicle v4.6