Petter Reinholdtsen

Typesetting DocBook footnotes as endnotes with dblatex
16th July 2015

I'm still working on the Norwegian version of the Free Culture book by Lawrence Lessig, and is now working on the final typesetting and layout. One of the features I want to get the structure similar to the original book is to typeset the footnotes as endnotes in the notes chapter. Based on the feedback from the Debian maintainer and the dblatex developer, I came up with this recipe I would like to share with you. The proposal was to create a new LaTeX class file and add the LaTeX code there, but this is not always practical, when I want to be able to replace the class using a make file variable. So my proposal misuses the latex.begindocument XSL parameter value, to get a small fragment into the correct location in the generated LaTeX File.

First, decide where in the DocBook document to place the endnotes, and add this text there:

<?latex \theendnotes ?>

Next, create a xsl stylesheet file dblatex-endnotes.xsl to add the code needed to add the endnote instructions in the preamble of the generated LaTeX document, with content like this:

<?xml version='1.0'?>
<xsl:stylesheet xmlns:xsl="" version='1.0'>
  <xsl:param name="latex.begindocument">
\def\enoteheading{\mbox{}\par\vskip-\baselineskip }

Finally, load this xsl file when running dblatex, for example like this:

dblatex --xsl-user=dblatex-endnotes.xsl freeculture.nb.xml

The end result can be seen on github, where my book project is located.

Tags: docbook, english, freeculture.
Mimes brønn, norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow, endelig lansert
9th July 2015

I går fikk vi endelig lansert en norsk version av mySocietys WhatDoTheyKnow. Tjenesten heter Mimes brønn, og ble annonsert av NUUG via blogg, epost og twitter til NUUG-assosierte personer. Det har tatt noen år, men de siste dagene fikk vi endelig tid til å få på plass de siste bitene. Vi er to, Gorm og meg selv, som har vært primus motor for det hele, men vi har fått hjelp med oversettelser og oppsett fra mange flere. Jeg vil si tusen takk til hver og en av dem, og er veldig fornøyd med at vi klarte å få tjenesten opp å kjøre før ferietiden slo inn for fullt.

Vi er usikker på hvor mye belastning den virtuelle maskinen der tjenesten kjører klarer, så vi har lansert litt i det stille og ikke til for mange folk for å se hvordan maskinen klarer seg over sommeren, før vi går mer aktivt ut og annonserer til høsten. Ta en titt, og se om du kanskje har et spørsmål til det offentlige som er egnet å sende inn via Mimes brønn.

Hvis du lurer på hva i alle dager en slik tjenestes kan brukes til, anbefaler jeg deg å se TED-foredraget til Heather Brook om hvordan hun brukte WhatDoTheyKnow til å lære hvordan offentlige midler ble misbrukt. Det er en inspirerende historie.

Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn.
MPEG LA on "Internet Broadcast AVC Video" licensing and non-private use
7th July 2015

After asking the Norwegian Broadcasting Company (NRK) why they can broadcast and stream H.264 video without an agreement with the MPEG LA, I was wiser, but still confused. So I asked MPEG LA if their understanding matched that of NRK. As far as I can tell, it does not.

I started by asking for more information about the various licensing classes and what exactly is covered by the "Internet Broadcast AVC Video" class that NRK pointed me at to explain why NRK did not need a license for streaming H.264 video:

According to a MPEG LA press release dated 2010-02-02, there is no charge when using MPEG AVC/H.264 according to the terms of "Internet Broadcast AVC Video". I am trying to understand exactly what the terms of "Internet Broadcast AVC Video" is, and wondered if you could help me. What exactly is covered by these terms, and what is not?

The only source of more information I have been able to find is a PDF named AVC Patent Portfolio License Briefing, which states this about the fees:

  • Where End User pays for AVC Video
    • Subscription (not limited by title) – 100,000 or fewer subscribers/yr = no royalty; > 100,000 to 250,000 subscribers/yr = $25,000; >250,000 to 500,000 subscribers/yr = $50,000; >500,000 to 1M subscribers/yr = $75,000; >1M subscribers/yr = $100,000
    • Title-by-Title - 12 minutes or less = no royalty; >12 minutes in length = lower of (a) 2% or (b) $0.02 per title
  • Where remuneration is from other sources
    • Free Television - (a) one-time $2,500 per transmission encoder or (b) annual fee starting at $2,500 for > 100,000 HH rising to maximum $10,000 for >1,000,000 HH
    • Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License

Am I correct in assuming that the four categories listed is the categories used when selecting licensing terms, and that "Internet Broadcast AVC Video" is the category for things that do not fall into one of the other three categories? Can you point me to a good source explaining what is ment by "title-by-title" and "Free Television" in the license terms for AVC/H.264?

Will a web service providing H.264 encoded video content in a "video on demand" fashing similar to Youtube and Vimeo, where no subscription is required and no payment is required from end users to get access to the videos, fall under the terms of the "Internet Broadcast AVC Video", ie no royalty for life of the AVC Patent Portfolio license? Does it matter if some users are subscribed to get access to personalized services?

Note, this request and all answers will be published on the Internet.

The answer came quickly from Benjamin J. Myers, Licensing Associate with the MPEG LA:

Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.

As you are aware, MPEG LA offers our AVC Patent Portfolio License which provides coverage under patents that are essential for use of the AVC/H.264 Standard (MPEG-4 Part 10). Specifically, coverage is provided for end products and video content that make use of AVC/H.264 technology. Accordingly, the party offering such end products and video to End Users concludes the AVC License and is responsible for paying the applicable royalties.

Regarding Internet Broadcast AVC Video, the AVC License generally defines such content to be video that is distributed to End Users over the Internet free-of-charge. Therefore, if a party offers a service which allows users to upload AVC/H.264 video to its website, and such AVC Video is delivered to End Users for free, then such video would receive coverage under the sublicense for Internet Broadcast AVC Video, which is not subject to any royalties for the life of the AVC License. This would also apply in the scenario where a user creates a free online account in order to receive a customized offering of free AVC Video content. In other words, as long as the End User is given access to or views AVC Video content at no cost to the End User, then no royalties would be payable under our AVC License.

On the other hand, if End Users pay for access to AVC Video for a specific period of time (e.g., one month, one year, etc.), then such video would constitute Subscription AVC Video. In cases where AVC Video is delivered to End Users on a pay-per-view basis, then such content would constitute Title-by-Title AVC Video. If a party offers Subscription or Title-by-Title AVC Video to End Users, then they would be responsible for paying the applicable royalties you noted below.

Finally, in the case where AVC Video is distributed for free through an "over-the-air, satellite and/or cable transmission", then such content would constitute Free Television AVC Video and would be subject to the applicable royalties.

For your reference, I have attached a .pdf copy of the AVC License. You will find the relevant sublicense information regarding AVC Video in Sections 2.2 through 2.5, and the corresponding royalties in Section 3.1.2 through 3.1.4. You will also find the definitions of Title-by-Title AVC Video, Subscription AVC Video, Free Television AVC Video, and Internet Broadcast AVC Video in Section 1 of the License. Please note that the electronic copy is provided for informational purposes only and cannot be used for execution.

I hope the above information is helpful. If you have additional questions or need further assistance with the AVC License, please feel free to contact me directly.

Having a fresh copy of the license text was useful, and knowing that the definition of Title-by-Title required payment per title made me aware that my earlier understanding of that phrase had been wrong. But I still had a few questions:

I have a small followup question. Would it be possible for me to get a license with MPEG LA even if there are no royalties to be paid? The reason I ask, is that some video related products have a copyright clause limiting their use without a license with MPEG LA. The clauses typically look similar to this:

This product is licensed under the AVC patent portfolio license for the personal and non-commercial use of a consumer to (a) encode video in compliance with the AVC standard ("AVC video") and/or (b) decode AVC video that was encoded by a consumer engaged in a personal and non-commercial activity and/or AVC video that was obtained from a video provider licensed to provide AVC video. No license is granted or shall be implied for any other use. additional information may be obtained from MPEG LA L.L.C.

It is unclear to me if this clause mean that I need to enter into an agreement with MPEG LA to use the product in question, even if there are no royalties to be paid to MPEG LA. I suspect it will differ depending on the jurisdiction, and mine is Norway. What is MPEG LAs view on this?

According to the answer, MPEG LA believe those using such tools for non-personal or commercial use need a license with them:

With regard to the Notice to Customers, I would like to begin by clarifying that the Notice from Section 7.1 of the AVC License reads:


The Notice to Customers is intended to inform End Users of the personal usage rights (for example, to watch video content) included with the product they purchased, and to encourage any party using the product for commercial purposes to contact MPEG LA in order to become licensed for such use (for example, when they use an AVC Product to deliver Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet Broadcast AVC Video to End Users, or to re-Sell a third party's AVC Product as their own branded AVC Product).

Therefore, if a party is to be licensed for its use of an AVC Product to Sell AVC Video on a Title-by-Title, Subscription, Free Television or Internet Broadcast basis, that party would need to conclude the AVC License, even in the case where no royalties were payable under the License. On the other hand, if that party (either a Consumer or business customer) simply uses an AVC Product for their own internal purposes and not for the commercial purposes referenced above, then such use would be included in the royalty paid for the AVC Products by the licensed supplier.

Finally, I note that our AVC License provides worldwide coverage in countries that have AVC Patent Portfolio Patents, including Norway.

I hope this clarification is helpful. If I may be of any further assistance, just let me know.

The mentioning of Norwegian patents made me a bit confused, so I asked for more information:

But one minor question at the end. If I understand you correctly, you state in the quote above that there are patents in the AVC Patent Portfolio that are valid in Norway. This make me believe I read the list available from <URL: > incorrectly, as I believed the "NO" prefix in front of patents were Norwegian patents, and the only one I could find under Mitsubishi Electric Corporation expired in 2012. Which patents are you referring to that are relevant for Norway?

Again, the quick answer explained how to read the list of patents in that list:

Your understanding is correct that the last AVC Patent Portfolio Patent in Norway expired on 21 October 2012. Therefore, where AVC Video is both made and Sold in Norway after that date, then no royalties would be payable for such AVC Video under the AVC License. With that said, our AVC License provides historic coverage for AVC Products and AVC Video that may have been manufactured or Sold before the last Norwegian AVC patent expired. I would also like to clarify that coverage is provided for the country of manufacture and the country of Sale that has active AVC Patent Portfolio Patents.

Therefore, if a party offers AVC Products or AVC Video for Sale in a country with active AVC Patent Portfolio Patents (for example, Sweden, Denmark, Finland, etc.), then that party would still need coverage under the AVC License even if such products or video are initially made in a country without active AVC Patent Portfolio Patents (for example, Norway). Similarly, a party would need to conclude the AVC License if they make AVC Products or AVC Video in a country with active AVC Patent Portfolio Patents, but eventually Sell such AVC Products or AVC Video in a country without active AVC Patent Portfolio Patents.

As far as I understand it, MPEG LA believe anyone using Adobe Premiere and other video related software with a H.264 distribution license need a license agreement with MPEG LA to use such tools for anything non-private or commercial, while it is OK to set up a Youtube-like service as long as no-one pays to get access to the content. I still have no clear idea how this applies to Norway, where none of the patents MPEG LA is licensing are valid. Will the copyright terms take precedence or can those terms be ignored because the patents are not valid in Norway?

Tags: english, h264, multimedia, opphavsrett, standard, video, web.
New laptop - some more clues and ideas based on feedback
5th July 2015

Several people contacted me after my previous blog post about my need for a new laptop, and provided very useful feedback. I wish to thank every one of these. Several pointed me to the possibility of fixing my X230, and I am already in the process of getting Lenovo to do so thanks to the on site, next day support contract covering the machine. But the battery is almost useless (I expect to replace it with a non-official battery) and I do not expect the machine to live for many more years, so it is time to plan its replacement. If I did not have a support contract, it was suggested to find replacement parts using FrancEcrans, but it might present a language barrier as I do not understand French.

One tip I got was to use the Skinflint web service to compare laptop models. It seem to have more models available than Another tip I got from someone I know have similar keyboard preferences was that the HP EliteBook 840 keyboard is not very good, and this matches my experience with earlier EliteBook keyboards I tested. Because of this, I will not consider it any further.

When I wrote my blog post, I was not aware of Thinkpad X250, the newest Thinkpad X model. The keyboard reintroduces mouse buttons (which is missing from the X240), and is working fairly well with Debian Sid/Unstable according to The reports I got on the keyboard quality are not consistent. Some say the keyboard is good, others say it is ok, while others say it is not very good. Those with experience from X41 and and X60 agree that the X250 keyboard is not as good as those trusty old laptops, and suggest I keep and fix my X230 instead of upgrading, or get a used X230 to replace it. I'm also told that the X250 lack leds for caps lock, disk activity and battery status, which is very convenient on my X230. I'm also told that the CPU fan is running very often, making it a bit noisy. In any case, the X250 do not work out of the box with Debian Stable/Jessie, one of my requirements.

I have also gotten a few vendor proposals, one was Pro-Star, another was Libreboot. The latter look very attractive to me.

Again, thank you all for the very useful feedback. It help a lot as I keep looking for a replacement.

Update 2015-07-06: I was recommended to check out the web shop for used laptops. They got several different old thinkpad X models, and provide one year warranty.

Tags: debian, english.
Time to find a new laptop, as the old one is broken after only two years
3rd July 2015

My primary work horse laptop is failing, and will need a replacement soon. The left 5 cm of the screen on my Thinkpad X230 started flickering yesterday, and I suspect the cause is a broken cable, as changing the angle of the screen some times get rid of the flickering.

My requirements have not really changed since I bought it, and is still as I described them in 2013. The last time I bought a laptop, I had good help from where I could select at least a few of the requirements (mouse pin, wifi, weight) and go through the rest manually. Three button mouse and a good keyboard is not available as an option, and all the three laptop models proposed today (Thinkpad X240, HP EliteBook 820 G1 and G2) lack three mouse buttons). It is also unclear to me how good the keyboard on the HP EliteBooks are. I hope Lenovo have not messed up the keyboard, even if the quality and robustness in the X series have deteriorated since X41.

I wonder how I can find a sensible laptop when none of the options seem sensible to me? Are there better services around to search the set of available laptops for features? Please send me an email if you have suggestions.

Tags: debian, english.
MakerCon Nordic videos now available on Frikanalen
2nd July 2015

Last oktober I was involved on behalf of NUUG with recording the talks at MakerCon Nordic, a conference for the Maker movement. Since then it has been the plan to publish the recordings on Frikanalen, which finally happened the last few days. A few talks are missing because the speakers asked the organizers to not publish them, but most of the talks are available. The talks are being broadcasted on RiksTV channel 50 and using multicast on Uninett, as well as being available from the Frikanalen web site. The unedited recordings are available on Youtube too.

This is the list of talks available at the moment. Visit the Frikanalen video pages to view them.

Part of the reason this took so long was that the scripts NUUG had to prepare a recording for publication were five years old and no longer worked with the current video processing tools (command line argument changes). In addition, we needed better audio normalization, which sent me on a detour to package bs1770gain for Debian. Now this is in place and it became a lot easier to publish NUUG videos on Frikanalen.

Tags: english, frikanalen, multimedia, video.
Hvem fører Medietilsynet tilsyn med?
28th June 2015

I en global verden med eierskap på tvers, trengs det informasjon om hvem som har kontrollen i selskaper og bedrifter. Og for å få tilgang til slik informasjon for alle som ønsker å analysere eierskap, holder med ikke med nasjonale databaser over eierskap, det må globale samledatabaser med åpne data til. Heldigvis finnes det en internasjonal bevegelse for å gjøre selskapsinformasjon for alle land offentlig tilgjengelig. En slik database heter OpenCorporates, der informasjonen er gratis tilgjengelig med en "del på samme vilkår"-lisens. De samler inn selskapsinformasjon, eierskap, konsesjonstildelinger og lignende. De manglet ganske mye for Norge, da bruksvilkårene til Norsk offentlig informasjon i stor grad blokkerer OpenCorporates fra å samle den inn.

Men jeg er jo involvert i Frikanalen, som har TV-konsesjon, og tenkte det kunne være fint om informasjon om alle mediakonsesjoner var tilgjengelig i OpenCorporates, så jeg sendte avgårde følgende spørsmål til Medietilsynet 2015-06-22:

Hei. Finnes det en oversikt over enhetene som Mediatilsynet fører tilsyn med som åpne data? Jeg lette etter den på <URL:> og <URL:> uten å finne noe der, og fant heller ikke noe under <URL:>.

Jeg tenker på alle som har fått kringkastingskonsesjon og alle som er omtalt under <URL:>.

Jeg skulle gjerne hatt dette maskinlesbart, og inkludert organisasjonsnummer og hva slags forhold mediatilsynet har til organisasjonene. Tanken er å importere det i <URL:> for analyse, så det bør ikke ha bruksbegresninger som gjør dette umulig.

To dager senere fikk jeg svar, med de datasettene de hadde tilgjengelig. Svaret fra Hanne Sekkelsten hos Medietilsynet var informativt og imøtekommende.

Vi viser til din e-post av 22. juni, der du ber om å få tilsendt oversikter over aktører Medietilsynet fører tilsyn med.

Medietilsynet fører tilsyn med kringkastere og audiovisuelle bestillingstjenester som omfattes av kringkastingsloven, og med eierskap i aviser, fjernsyn radio og elektroniske medier etter medieeierskapsloven. I tillegg vil Medietilsynet etter at beskyttelsesloven trer i kraft fra 1. juli ha tilsyn med en rekke nye aktører. Nærmere informasjon om den nye loven finnes på Medietilsynets nettsted, her: . Vi har ikke utarbeidet oversikter over alle aktørene, men vi sender deg her de listene vi har utarbeidet, hentet fra våre databaser. Vi har dessverre ikke ferdige rapporter som inneholder organisasjonsnummer. Dersom du ønsker flere opplysninger ber vi om at du tar kontakt med oss slik at vi kan finne ut av hvilke opplysninger du trenger, og hvilke vi kan fremskaffe.

Vedlagt følger:

  • Konsesjoner - lokalradio FM pr. 31.12.2014 [PDF (original)]
  • Konsesjoner - lokalfjernsyn i det digitale bakkenettet for fjernsyn, pr. mars 2015 [DOCX (original), PDF]
  • Konsesjoner - DAB-radio, status mars 2015 [XPS (original), PDF]
  • Registreringspliktige kringkastere - status mars 2015: [XPS (original), PDF]
    • Kabelsendt fjernsyn
    • Satellittsendt fjernsyn
    • Nett-tv
    • Kabelsendt radio
    • Satellittsendt radio
    • Nett-radio

Vi må ta forbehold om at det kan være enkelte feil i oversiktene siden disse ikke er oppdaterte pr. dags dato. Vi vil foreta nye oppdateringer i august.

Med hilsen

Hanne Nistad Sekkelsten
Seniorrådgiver | Senior Legal Adviser
Medietilsynet | Norwegian Media Authority
A: Nygata 4, NO-1607 Fredrikstad
T: [telefonnummer fjernet]
E: [adresse fjernet] | W:

Desverre er formatene for ustrukturerte til maskinell behandling og mangler endel informasjon, men det er gode oversikter over hvem Medietilsynet fører tilsyn med. Filene er på formatene PDF, XPS (XML-basert PDF-lignende format fra Microsoft) og DOCX, så det vil være en stor jobb å strukturere informasjonen på en måte som kan importeres i OpenCorporates. Svaret er ikke i tråd med Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning som sier epostvedlegg skal sendes som PDF, så jeg har gjorde PDF-utgaver av XPS og DOCX-utgavene tilgjengelig for å gjøre det enklere for alle å se innholdet.

Tags: norsk, offentlig innsyn.
Graphing the Norwegian company ownership structure
15th June 2015

It is a bit work to figure out the ownership structure of companies in Norway. The information is publicly available, but one need to recursively look up ownership for all owners to figure out the complete ownership graph of a given set of companies. To save me the work in the future, I wrote a script to do this automatically, outputting the ownership structure using the Graphviz/dotty format. The data source is web scraping from Proff, because I failed to find a useful source directly from the official keepers of the ownership data, Brønnøysundsregistrene.

To get an ownership graph for a set of companies, fetch the code from git and run it using the organisation number. I'm using the Norwegian newspaper Dagbladet as an example here, as its ownership structure is very simple:

% time ./bin/eierskap-dotty 958033540 >

real    0m2.841s
user    0m0.184s
sys     0m0.036s

The script accept several organisation numbers on the command line, allowing a cluster of companies to be graphed in the same image. The resulting dot file for the example above look like this. The edges are labeled with the ownership percentage, and the nodes uses the organisation number as their name and the name as the label:

digraph ownership {
rankdir = LR;
"Aller Holding A/s" -> "910119877" [label="100%"]
"910119877" -> "998689015" [label="100%"]
"998689015" -> "958033540" [label="99%"]
"974530600" -> "958033540" [label="1%"]
"958033540" [label="AS DAGBLADET"]
"998689015" [label="Berner Media Holding AS"]
"974530600" [label="Dagbladets Stiftelse"]
"910119877" [label="Aller Media AS"]

To view the ownership graph, run "dotty" or convert it to a PNG using "dot -T png > dagbladet.png". The result can be seen below:

Note that I suspect the "Aller Holding A/S" entry to be incorrect data in the official ownership register, as that name is not registered in the official company register for Norway. The ownership register is sensitive to typos and there seem to be no strict checking of the ownership links.

Let me know if you improve the script or find better data sources. The code is licensed according to GPL 2 or newer.

Update 2015-06-15: Since the initial post I've been told that "Aller Holding A/S" is a Danish company, which explain why it did not have a Norwegian organisation number. I've also been told that there is a web services API available from Brønnøysundsregistrene, for those willing to accept the terms or pay the price.

Tags: english, offentlig innsyn.
Measuring and adjusting the loudness of a TV channel using bs1770gain
11th June 2015

Television loudness is the source of frustration for viewers everywhere. Some channels are very load, others are less loud, and ads tend to shout very high to get the attention of the viewers, and the viewers do not like this. This fact is well known to the TV channels. See for example the BBC white paper "Terminology for loudness and level dBTP, LU, and all that" from 2011 for a summary of the problem domain. To better address the need for even loadness, the TV channels got together several years ago to agree on a new way to measure loudness in digital files as one step in standardizing loudness. From this came the ITU-R standard BS.1770, "Algorithms to measure audio programme loudness and true-peak audio level".

The ITU-R BS.1770 specification describe an algorithm to measure loadness in LUFS (Loudness Units, referenced to Full Scale). But having a way to measure is not enough. To get the same loudness across TV channels, one also need to decide which value to standardize on. For European TV channels, this was done in the EBU Recommondaton R128, "Loudness normalisation and permitted maximum level of audio signals", which specifies a recommended level of -23 LUFS. In Norway, I have been told that NRK, TV2, MTG and SBS have decided among themselves to follow the R128 recommondation for playout from 2016-03-01.

There are free software available to measure and adjust the loudness level using the LUFS. In Debian, I am aware of a library named libebur128 able to measure the loudness and since yesterday morning a new binary named bs1770gain capable of both measuring and adjusting was uploaded and is waiting for NEW processing. I plan to maintain the latter in Debian under the Debian multimedia umbrella.

The free software based TV channel I am involved in, Frikanalen, plan to follow the R128 recommondation ourself as soon as we can adjust the software to do so, and the bs1770gain tool seem like a good fit for that part of the puzzle to measure loudness on new video uploaded to Frikanalen. Personally, I plan to use bs1770gain to adjust the loudness of videos I upload to Frikanalen on behalf of the NUUG member organisation. The program seem to be able to measure the LUFS value of any media file handled by ffmpeg, but I've only successfully adjusted the LUFS value of WAV files. I suspect it should be able to adjust it for all the formats handled by ffmpeg.

Tags: english, frikanalen, multimedia, video.
Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?
10th June 2015

Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at NRK trengte patentavtale med dem hvis de distribuerte H.264-video til sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) med tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?":

Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA slik det står i programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?

Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?

Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet for patentavtale?

I følge en artikkel på NRK Beta i 2012 har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264. Se f.eks. bruksvilkårene for Avid, Adobe Premiere og Apple Final Cut Studio og søk etter "MPEG LA".

Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale med MPEG LA.

I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det formatet.

I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til sluttbrukere. Jeg sjekket listen med organisasjoner med avtale med MPEG LA og NRK står fortsatt ikke der.

Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av H.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye brukte videoredigeringsverktøyene.

Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått saksid 1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK 2015-06-09:

Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne svare på dette.

For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen patentavtale.

Med vennlig hilsen
Gunn Helen Berg
Informasjonskonsulent, Publikumsservice

Sentralbord: +47 23 04 70 00
Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana / info (at)

Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag oppfølgerepost tilbake:

[Gunn Helen Berg]
> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
> kunne svare på dette.

Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.

> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
> patentavtale.

Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost at NRK trenger en lisens.

Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC Video" konkret betyr, men i følge en presentasjon fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert 2015-05-15 gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel, satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i pressemeldingen.

Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før sending?

Mine konkrete spørsmål var altså:

  • Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X, hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen hvis den er gjort skriftlig?
  • Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet for patentavtale?
  • Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.

Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i NRK:

Hei Petter Reinholdtsen

Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/ Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp (igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og ikke av forbrukerne.

Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra sluttbrukere.

“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will continue not to charge royalties for Internet Video that is free to end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge royalties for such video through December 31, 2015 (see, and today’s announcement makes clear that royalties will continue not to be charged for such video beyond that time. Products and services other than Internet Broadcast AVC Video continue to be royalty-bearing.”

Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med MPEG LA.

Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).

Vennlig hilsen
Geir Børdalen

Geir Børdalen
Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
NRK medietjenester
Sentralbord: +47 23 04 70 00
Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo

Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.

[Geir Børdalen]
> Hei Petter Reinholdtsen

Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik at den dukker opp i NRKs postjournal?

Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc), f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler finnes?

Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker ser ut til å avvike fra det som presenteres i lysark fra MPEG LA i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften "AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License".

Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC Video" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker er beskrevet?

Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke gjelder for NRK?

Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i føljetongen:

Hei igjen

Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg dessverre ikke gi deg).

> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.

Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv ikke var del i dette.

> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...

Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har kommunisert i forrige epost.

Geir Børdalen

Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen så langt:

Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan NRK tenker rundt MPEG LA.

Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne dem.

Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de mener er rikgig rettstilstand.

Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet enn privat og ikke-kommersiell bruk.

Tags: h264, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.

RSS feed

Created by Chronicle v4.6