Petter Reinholdtsen

Entries from May 2013.

How to install Linux on a Packard Bell Easynote LV preinstalled with Windows 8
27th May 2013

Two days ago, I asked how I could install Linux on a Packard Bell EasyNote LV computer preinstalled with Windows 8. I found a solution, but am horrified with the obstacles put in the way of Linux users on a laptop with UEFI and Windows 8.

I never found out if the cause of my problems were the use of UEFI secure booting or fast boot. I suspect fast boot was the problem, causing the firmware to boot directly from HD without considering any key presses and alternative devices, but do not know UEFI settings enough to tell.

There is no way to install Linux on the machine in question without opening the box and disconnecting the hard drive! This is as far as I can tell, the only way to get access to the firmware setup menu without accepting the Windows 8 license agreement. I am told (and found description on how to) that it is possible to configure the firmware setup once booted into Windows 8. But as I believe the terms of that agreement are completely unacceptable, accepting the license was never an alternative. I do not enter agreements I do not intend to follow.

I feared I had to return the laptops and ask for a refund, and waste many hours on this, but luckily there was a way to get it to work. But I would not recommend it to anyone planning to run Linux on it, and I have become sceptical to Windows 8 certified laptops. Is this the way Linux will be forced out of the market place, by making it close to impossible for "normal" users to install Linux without accepting the Microsoft Windows license terms? Or at least not without risking to loose the warranty?

I've updated the Linux Laptop wiki page for Packard Bell EasyNote LV, to ensure the next person do not have to struggle as much as I did to get Linux into the machine.

Thanks to Bob Rosbag, Florian Weimer, Philipp Kern, Ben Hutching, Michael Tokarev and others for feedback and ideas.

Tags: debian, english.
How can I install Linux on a Packard Bell Easynote LV preinstalled with Windows 8?
25th May 2013

I've run into quite a problem the last few days. I bought three new laptops for my parents and a few others. I bought Packard Bell Easynote LV to run Kubuntu on and use as their home computer. But I am completely unable to figure out how to install Linux on it. The computer is preinstalled with Windows 8, and I suspect it uses UEFI instead of a BIOS to boot.

The problem is that I am unable to get it to PXE boot, and unable to get it to boot the Linux installer from my USB stick. I have yet to try the DVD install, and still hope it will work. when I turn on the computer, there is no information on what buttons to press to get the normal boot menu. I expect to get some boot menu to select PXE or USB stick booting. When booting, it first ask for the language to use, then for some regional settings, and finally if I will accept the Windows 8 terms of use. As these terms are completely unacceptable to me, I have no other choice but to turn off the computer and try again to get it to boot the Linux installer.

I have gathered my findings so far on a Linlap page about the Packard Bell EasyNote LV model. If you have any idea how to get Linux installed on this machine, please get in touch or update that wiki page. If I can't find a way to install Linux, I will have to return the laptop to the seller and find another machine for my parents.

I wonder, is this the way Linux will be forced out of the market using UEFI and "secure boot" by making it impossible to install Linux on new Laptops?

Tags: debian, english.
Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam
24th May 2013

En ting Skolelinux-prosjektet har hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er stillbildeanimasjonssystemet Stopmotion resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i FRiSK testet hva en kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han om et intervju.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling av store systemer.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en Raspberry PI. Altså en ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere Raspian. Dette er et operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det, alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.

Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.

Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt BerryTerminal for å få til dette.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri og det er svært enkelt å installere og komme i gang.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i like stor grad som for eksempel Ubuntu sine sider. Deres side tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med Skolelinux-prosjektet.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media sentersystemet XBMC. Det enorme samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller scripts.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket betraktelig.

Tags: debian edu, intervju, norsk.
How to transform a Debian based system to a Debian Edu installation
17th May 2013

Debian Edu / Skolelinux is an operating system based on Debian intended for use in schools. It contain a turn-key solution for the computer network provided to pupils in the primary schools. It provide both the central server, network boot servers and desktop environments with heaps of educational software. The project was founded almost 12 years ago, 2001-07-02. If you want to support the project, which is in need for cash to fund developer gatherings and other project related activity, please donate some money.

A topic that come up again and again on the Debian Edu mailing lists and elsewhere, is the question on how to transform a Debian or Ubuntu installation into a Debian Edu installation. It isn't very hard, and last week I wrote a script to replicate the steps done by the Debian Edu installer.

The script, debian-edu-bless in the debian-edu-config package, will go through these six steps and transform an existing Debian Wheezy or Ubuntu (untested) installation into a Debian Edu Workstation:

  1. Add skolelinux related APT sources.
  2. Create /etc/debian-edu/config with the wanted configuration.
  3. Install debian-edu-install to load preseeding values and pull in our configuration.
  4. Preseed debconf database with profile setup in /etc/debian-edu/config, and run tasksel to install packages according to the profile specified in the config above, overriding some of the Debian automation machinery.
  5. Run debian-edu-cfengine-D installation to configure everything that could not be done using preseeding.
  6. Ask for a reboot to enable all the configuration changes.

There are some steps in the Debian Edu installation that can not be replicated like this. Disk partitioning and LVM setup, for example. So this script just assume there is enough disk space to install all the needed packages.

The script was created to help a Debian Edu student working on setting up Raspberry Pi as a Debian Edu client, and using it he can take the existing Raspbian installation and transform it into a fully functioning Debian Edu Workstation (or Roaming Workstation, or whatever :).

The default setting in the script is to create a KDE Workstation. If a LXDE based Roaming workstation is wanted instead, modify the PROFILE and DESKTOP values at the top to look like this instead:

PROFILE="Roaming-Workstation"
DESKTOP="lxde"

The script could even become useful to set up Debian Edu servers in the cloud, by starting with a virtual Debian installation at some virtual hosting service and setting up all the services on first boot.

Tags: debian, debian edu, english.
Second alpha release of Debian Edu / Skolelinux based on Debian Wheezy
14th May 2013

The Debian Edu / Skolelinux project is making great progress and made its second Wheezy based release today. This is the release announcement:

New features for Debian Edu 7.0.0 alpha1 released 2013-05-14

This is the release notes for for Debian Edu / Skolelinux 7.0.0 edu alpha1, based on Debian with codename "Wheezy".

About Debian Edu and Skolelinux

Debian Edu, also known as Skolelinux, is a Linux distribution based on Debian providing an out-of-the box environment of a completely configured school network. Immediatly after installation a school server running all services needed for a school network is set up just waiting for users and machines being added via GOsa², a comfortable Web-UI. A netbooting environment is prepared using PXE, so after initial installation of the main server from CD, DVD or USB stick all other machines can be installed via the network.

This is the first test release based on Wheezy (which currently is not released yet). Basically this is an updated and slightly improved version compared to the Squeeze release.

Software updates

Other changes

Known issues

Where to get it

To download the multiarch netinstall CD release you can use

The MD5SUM of this image is: 685ed76c1aa8e44b12d3fde21faf450b

The SHA1SUM of this image is: 6c874de157024da13e115bab29c068080a11ec4c

How to report bugs

http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugs

Tags: debian edu, english.
Debian, the Linux distribution of choice for LEGO designers?
11th May 2013

In January, I announced a new IRC channel #debian-lego, for those of us in the Debian and Linux community interested in LEGO, the marvellous construction system from Denmark. We also created a wiki page to have a place to take notes and write down our plans and hopes. And several people showed up to help. I was very happy to see the effect of my call. Since the small start, we have a debtags tag hardware::hobby:lego tag for LEGO related packages, and now count 10 packages related to LEGO and Mindstorms:

brickosalternative OS for LEGO Mindstorms RCX. Supports development in C/C++
leocadvirtual brick CAD software
libnxtutility library for talking to the LEGO Mindstorms NX
lnpddaemon for LNP communication with BrickOS
nbccompiler for LEGO Mindstorms NXT bricks
nqcNot Quite C compiler for LEGO Mindstorms RCX
python-nxtpython driver/interface/wrapper for the Lego Mindstorms NXT robot
python-nxt-filersimple GUI to manage files on a LEGO Mindstorms NXT
scratcheasy to use programming environment for ages 8 and up
t2nsimple command-line tool for Lego NXT

Some of these are available in Wheezy, and all but one are currently available in Jessie/testing. leocad is so far only available in experimental.

If you care about LEGO in Debian, please join us on IRC and help adding the rest of the great free software tools available on Linux for LEGO designers.

Tags: debian, english, lego, robot.
Narvik sparer minst 9 millioner på å bruke Skolelinux
10th May 2013

I fjor sommer ble jeg gledelig overrasket over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes bruk av Skolelinux. Oppslaget var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows. For litt over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag. Jeg fikk lagt ut notatet samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik, der jeg fant notatet som sak 2013/1023.

Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst 9 millioner for å gå over til Windows på skolene. I tillegg dokumenterer notatet at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux. Jeg anbefaler alle å lese de 10 sidene med gode argumenter for å kutte unødige utgifter på IT i skoleverket. :)

Tags: debian edu, norsk.
Debian Wheezy is out - and Debian Edu / Skolelinux should soon follow! #newinwheezy
5th May 2013

When I woke up this morning, I was very happy to see that the release announcement for Debian Wheezy was waiting in my mail box. This is a great Debian release, and I expect to move my machines at home over to it fairly soon.

The new debian release contain heaps of new stuff, and one program in particular make me very happy to see included. The Scratch program, made famous by the Teach kids code movement, is included for the first time. Alongside similar programs like kturtle and turtleart, it allow for visual programming where syntax errors can not happen, and a friendly programming environment for learning to control the computer. Scratch will also be included in the next release of Debian Edu.

And now that Wheezy is wrapped up, we can wrap up the next Debian Edu/Skolelinux release too. The first alpha release went out last week, and the next should soon follow.

Tags: debian, debian edu, english.
Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata
1st May 2013

For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og Morten Kjelkenes vårt bidrag til DIFIs apps4norge-konkurranse under lagnavnet NUUGs tannlegeteam. Vi leverte følgende i idé-kategorien:

Tittel: Stikk innom tannlegen

Beskrivelse:

Idéen

Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.

Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris, reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet, og lenke til mer informasjon om tannlegen.

For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.

Nytteverdi for brukeren

  • sparer tid på tannlegebesøk
  • kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage
  • kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier
  • sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder
  • får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser

Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet

Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg av tannlege.

Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege, butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.

Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet kriterium.

Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange brukere

  • Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter
  • Familier med en travel hverdag

Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.

Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse samfunnsutfordringer

Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.

X-faktor - “Det lille ekstra...”

Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei, slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest hjemme eller jobb.

Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.

Datasett brukt

Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:

  • Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet

Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:

  • Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)
  • Data om statens satser for biltransport
  • Kartbilder, kartdata
  • Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer
  • Bilveiruting med OpenStreetmap-data
  • Kollektivtrafikkkart
  • Routing med OpenStreetmap-data
  • Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav

Kategori:

  • Arbeid og velferd
  • Forbruker
  • Økonomi

Geografi (dekningsområde for app):

Hele landet

Vinneren annonseres 2013-05-08 ved prisutdelingen hos DIFI 09:00 til 12:00. Konkurransen blir hard. Det meldes at 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på hjemmebanen.

Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn.

RSS Feed

Created by Chronicle v4.6