Petter Reinholdtsen

Entries tagged "norsk".

«Møter vi liv eller død?», pamfletten som inspirerte
4th June 2024

Da jeg i høst hørte jeg et innslag på radiOrakel om en inspirerende dame som levde for over hundre år siden, fikk jeg en vill ide. Elsa Laula var en svensk samisk dame som ikke bare fikk utdannelsen finansiert av den danske dronningen, men som gjorde så god jobb med å inspirere og organisere den samiske befolkningen at det visstnok ble forslått i Sverige å straffeforfølge henne for oppvigleri før hun flyttet fra Sverige til Norge. Radiopraterne fortalte videre at da Elsa Laula ga ut en pamflett for å inspirere samene til samling var dette den første bok gitt ut av en samisk dame noensinne. Jeg fikk høre at denne korte teksten kun fantes på originalspråket svensk under tittelen «Inför lif eller död» og aldri var oversatt til norsk. Da tenkte jeg, der jeg satt i bilen, at en norsk utgave kan vel jeg fikse. Jeg har jo fått oversatt endel bøker, og en liten pamflett på noen få sider burde jo være grei skuring.

Den imponerende Elsa Laula, som senere la til etternavnet Renberg, har blant annet fått dokumentaren «Elsa Laula Renberg, kvinnen som samlet Sápmi» (2017) av Per Kristian Olsen på NRK, NRK-artikkelen «Samenes Jeanne d’Arc» av Karen Brodshaug Sveen (2017), oppgaven «Elsa Laulas Innför lif och död – sanningsord i de lappska förhållandena» av Edel Olsen, biografien «Elsa Laula Renberg - Historien om samefolkets store Minerva» (2015) av Siri Broch Johansen og radiOrakel-podkasten Revolusjonen har et kvinnelig ansikt – Elsa Laula, for å nevne de jeg har finnet uten å lete spesielt hardt. En virkelig spennende dame, som i tillegg til å inspirere til opprettelsen av samiske organisasjoner, har inspirert til opprettelsen av Sametinget, og født seks barn der fire vokste opp.

I dag er jeg veldig glad for å kunne annonsere at bokmålsoversettelsen er klar og tilgjengelig for både bestilling på papir og epub-utgave fra lulu.com, samt som nettside. Den kringkastede bokinformasjonen ser slik ut:

Den 27 år gamle sørsamiske kvinnen Elsa Laula ga i august 1904 ut en pamflett i Stockholm. Opplaget var på 6000, finansiert av Stockholmsredaktøren Gustav Hedenström, som også bidro i stiftelsen av Lapparnes Centralforbund. Dette kampskriftet var den første boken gitt ut av en samisk kvinne, og hadde som mål å inspirere til opprettelsen av samiske foreninger over hele landet, samt skape blest om sentralforbundet. Pamfletten er et politisk manifest som fortsatt inspirerer i dag.

Denne pamfletten er nå for første gang tilgjengelig på bokmål, sammen med en nyutgivelse av originalteksten på svensk.

Oversettelsen hadde ikke vært mulig uten gode hjelpere. En virkelig stor innsats både i korrekturarbeidet og utforskning av arkaiske svenske ord, står Axel Rosén bak. I tillegg har jeg fått innspill fra Edel May Karlsen og flere andre både på språkføring og historisk bakgrunn for å forstå teksten.

En kuriositet som jeg oppdaget i arbeidet med oversettelsen er at det ikke stemmer at denne boken ikke var oversatt til noen andre språk. Anna Wuolab oversatte den til nordsamisk i 2017 i en utgave gitt ut av samisk skribent- och författarförening (Bágu čálliid searvi) under tittelen «Eallit vai jápmit? : duohtavuođasánit sámi diliid birra = Inför lif eller död? : sanningsord i de lappska förhållandena». Papirutgaven er så vidt jeg kan forstå utsolgt fra forlaget og jeg har ikke klart å finne informasjonsside om boken på Internett. Mulig den er mulig å få tak i som ebok, hvis en skal tro oppføring i worldcat.

Oversetterrammeverket jeg har satt opp for å gjennomføre dette oversettelsesprosjektet håndterer flere språk. Jeg er igang med engelsk utgave, og er åpen for å også gi ut andre oversettelser hvis noen er interessert i å gjøre jobben. Det hadde vært ekstra moro å gi den ut på sørsamisk, det samiske språket i regionen der Elsa Laula kom fra. Der er jeg som vanlig avhengig av frivillige som er også interessert i å gjøre dette på dugnad.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Tags: docbook, norsk.
Frokostseminar om Noark 5 i Oslo tirsdag 2024-03-12
27th February 2024

Nikita-prosjektet, der jeg er involvert, inviterer i samarbeid med Oslo Byarkiv, forskningsgruppen METAINFO og foreningen NUUG, til et frokostseminar om Noark 5 og Noark 5 Tjenestegrensesnitt tirsdag 2024-03-12. Seminaret finner sted ved Oslo byarkiv. Vi håper å få til videostrømming via Internett av presentasjoner og paneldiskusjon. Oppdatert program og lenker til påmeldingsskjema er tilgjengelig fra Nikita-prosjektet. Arrangementet er gratis.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Tags: noark5, norsk, nuug, offentlig innsyn, standard.
«Når «på» blir «pÃ¥»: Et reservoar av tegn sett fra depotet» i tidsskriftet Aksess
15th November 2023

For noen uker siden skrev en kamerat og meg en artikkel om tegnsett i arkivtidsskriftet Aksess både på web og i papirutgave nr. 3 2023. Her er det som nettopp ble publisert.

Når «på» blir «pÃ¥»: Et reservoar av tegn sett fra depotet

av Thomas Sødring og Petter Reinholdtsen

De færreste av oss tenker over hva som skjer dypere i datamaskinen mens vi sitter der og skriver noe på tastaturet. Når du trykker på tasten «Å», så vises bokstaven Å. Men noen ganger blir det feil. Hvorfor det – og hva er viktig å være klar over i arkivsammenheng?

Dersom bokstaver tolkes forskjellig mellom systemer, blir det fort rot, dette kalles mojibake blant kjennere, etter det japanske uttrykket for tegnomforming. Det er en lang historie her som tidvis har vært preget av rot. Noen husker kanskje tilbake til en tid der bokstavene æ, ø og å ofte var ødelagt i e-poster – et klassisk eksempel på tegnsettproblemstilling.

«Nå» og «før»

Tid er et skjult problem for depot fordi vi danner dokumentasjon i en kontekst som er preget av å være «nå». Vår forståelse av verden og bruken av teknologi er utgangspunktet for denne konteksten. Tenk selv hvordan verden har utviklet seg de siste 20 årene, hva samfunnet er opptatt av, og hvordan vi bruker teknologi i hverdagen. Tid er et skjult problem fordi når vi trekker dokumentasjon ut av systemer og deponerer for langtidsbevaring, er konteksten til materialet «nå», men verden går videre. Ettersom teknologien og måten vi bruker den på, utvikler seg, blir «nå» til «før», og dokumentasjonen befinner seg snart i en «før»-kontekst.

Dette med «før» og «nå» i forhold til dokumentasjonens kontekst er noe vi er veldig lite bevisste på, men det er en problemstilling depotarkivene eier og forvalter. En av disse utfordringene er hvorfor «Ø» ikke nødvendigvis er det samme som «Ø», og hvorfor det i det hele tatt gir mening å si noe sånt. Vi snakker her om noe som heter tegnsett, som er en avtalt måte å representere bokstaver, tall og andre symboler på slik at vi på en feilfri måte kan utveksle tekst mellom datasystemer.

Tegnsettproblemstillingen er satt sammen av fire fasetter; repertoar, representasjon, koding og uttegning.

Repertoarer

Repertoar er en samling med tegn og symboler som kan representeres. Tenk norsk alfabet eller japanske piktogrammer, men også matematiske og elektroniske symboler. Bokstaven «stor a» kan være en oppføring i et slikt repertoar. For å kunne brukes i en datamaskin trenger hver oppføring i et slikt repertoar en representasjon, hvilket i datamaskinsammenheng betyr at det tilordnes et tall. Tallet kan lagres på ulike vis i en eller flere kodingsformater. For eksempel kan en skrive tallet ti som både 10, X og A, i henholdsvis titallssystemet, romertallssystemet og sekstentallssystemet.

Hvis en skal kunne lese inn filer og vite hvilket tall og hvilken representasjon og instans i et repertoar det er snakk om, så må en vite hvordan tallet er kodet. Sist, men ikke minst, for å kunne bruke symbolet til noe må det kunne være kjent hvordan det skal se ut eller tegnes på ark. Det finnes utallige skrifttyper med norske bokstaver, alle litt forskjellige, og skal en kunne tegne en stor A på skjermen, så må datamaskinen vite hva den skal tegne. Skrifttyper inneholder informasjon om hvordan ulike tall skal tegnes. De inneholder ikke alltid alle symbolene som er brukt i en tekst, hvilket gjør at ikke alle forståtte tegn vil kunne vises på skjerm eller ark.

Hver av disse fasettene må være avklart for å kunne ta vare på og vise frem tekst med en datamaskin. Kombinasjon av repertoar, representasjon og koding er det en kaller et tegnsett. Kombinasjonen av representasjon og uttegning kalles en skrifttype. De fleste skrifttyper har også informasjon om repertoar, men det finnes skrifttyper som kun kobler mellom tallkode og uttegning, uten å fortelle noe om hvordan tallkodene egentlig skal tolkes.

Fra ASCII til ISO-8859

Vi begynner historien med ASCII (American Standard Code for Information Interchange) som har en historie som spores tilbake til 1963. Utgangspunktet til ASCII var at det kunne kode opp til 128 forskjellige symboler i vanlig bruk i USA. De visuelle symbolene i ASCII er de små og store bokstavene (a til z og A til Z), tall (0 til 9) og tegnsettingssymboler (for eksempel semikolon, komma og punktum). ASCII har også noen usynlige symboler som ble brukt for bl.a. kommunikasjon. Før ASCII var det for eksempel teleks-tegnsett med plass til bare 32 tegn og EBCDIC med plass til 256 tegn, alle med en helt annen rekkefølge på symbolene enn ASCII, men de har vært lite brukt de siste femti årene. Et eksempel på noen utvalgte symboler i repertoaret til ASCII vises i tabell 1.

Tabell 1. Eksempel på utvalgte symboler hentet fra ASCII-tegnsettet. Kolonnen «Binær» viser symbolets verdi i totallssystemet (1 og 0 tall), mens kolonnen «Desimal» viser symbolets verdi i titallssystemet.
Grafisk Binær Desimal
A 1000001 65
M 1001101 77
Z 1011010 90
a 1100001 97
m 1101101 109
z 1111010 122
0 0110000 48
9 0111001 58
; 0111011 59

Det opprinnelige ASCII-tegnsettet ble også omtalt som ASCII-7 og brukte 7 bits (0 og 1) for å representere symboler. Datamaskiner er ofte konfigurert til å jobbe med enheter der bits er gruppert som 4 eller 8 bits . Det lå en mulighet i å ta i bruk bit åtte. En slik endring ville gjøre det mulig for datamaskiner å øke antall symboler de kunne representere, noe som ga en økning fra 128 forskjellige symboler til 256 forskjellige symboler. Det ble åpnet for å innlemme de nordiske bokstavene sammen med ASCII, og dette ble etter hvert standardisert som ISO-8859-1. Tabell 2 viser deler av ISO-8859-1 som støtter de norske bokstavene.

Det sier seg selv at muligheten til å representere inntil 256 symboler ikke holder når vi snakker om en global verden, og det ble gjort et standardiseringsløp som tok utgangspunkt i ASCII-7 med en utvidelse til å bruke den åttende biten for ulike språkgrupper. Denne standarden heter ISO-8859 og er inndelt i opptil 16 varianter, altså fra ISO-8859-1 til ISO-8859-16.

Tabell 2. Koding av de norske symbolene slik de er definert i ISO-8859-1 tegnsettet.
Grafisk Binær Desimal
Æ 11000110 198
Ø 11011000 216
Å 11000101 197
æ 11100110 230
ø 11111000 248
å 11100101 229

Norske tegn er definert i ISO-8859-1, som også omtales som Latin 1, de fleste samiske tegn er definert i ISO-8859-4 (Latin 4) mens tilgang til €-symbolet kom med ISO-8859-15 (Latin 9). ISO-8859-15 er en revisjon av ISO-8859-1 som fjerner noen lite brukte symboler og erstatter bokstaver som er mer brukt, og introduserer €-symbolet. Det er viktig å merke at alle ISO-8859-variantene har overlapp med ASCII-7, noe som ga samvirke med de engelskspråklige landene som ikke trengte å gjøre noe. Det innebærer også at de første 128 verdiene i ISO-8859-variantene representerer de samme symbolene. Det er først når du kommer til tolkningen av de resterende 128 verdiene med nummer 128 til 255, at det oppsto tolkningsutfordringer mellom ISO-8859-variantene.

ISO-8859-verdenen fungerte godt så lenge tegnsettet som ble brukt når innhold ble skapt, også ble brukt når innhold ble gjengitt og du ikke trengte å kombinere innhold fra forskjellige tegnsett i samme dokument. Utfordringen med bruken av ISO-8859-variantene ble raskt tydelig i en mer globalisert verden med utveksling av tekst på tvers av landegrenser der tekstlig innhold i dokumenter, e-poster og websider kunne bli skrevet med ett tegnsett og gjengitt med et annet tegnsett.

Tabell 3. Viser tolkning av verdiene som er tilegnet de norske symbolene i ISO-8859-1 i de andre ISO 8859-variatene. Merk ISO-8859-12 ikke finnes da arbeidet ble avsluttet.[1]
Binærverdi 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 13 14 15 16
11000110 Æ Ć Ĉ Æ Ц ئ Ζ Æ Æ Ę Æ Æ Æ
11011000 Ø Ř Ĝ Ø и ظ Ψ Ø Ø Ų Ø Ø Ű
11000101 Å Ĺ Ċ Å Х إ Ε Å Å Å Å Å Ć
11100110 æ ć ĉ æ ц ن ζ ז æ æ ę æ æ v
11111000 ø ř ĝ ø ј ψ ר ø ø ų ø ø ű
11100101 å ĺ ċ å х م ε ו å å å å å ć

Denne problemstillingen er illustrert i tabell 3, der vi ser verdiene tilegnet de norske symbolene i ISO-8859-1 i kolonne «1». I de øvrige kolonnene ser vi hvilket symbol verdien får i de andre ISO-8859-variantene. Tar vi utgangspunkt i tabell 3, kan vi se at ordet lærlingspørsmål gjengitt med ISO-8859-2 (kolonne 2) blir lćrlingspřrsmĺl, mens det blir lζrlingspψrsmεl med ISO- 8859-7 (kolonne 7). Med ISO-8859-2 blir «æ» til «ć», «ø» til «ř» og «å» til «ĺ». I ISO-8859-7 blir «æ» til «ζ», «ø» til «ψ», mens «å» blir «ε».

Det er egentlig ingen utfordring med dette så lenge du vet hvilket tegnsett innholdet ditt er representert med, og det ikke har skjedd omforminger som du ikke er klar over. Det er det siste som er problematisk, spesielt de datasystemene som har vært i bruk de siste 20 årene, som ikke har noe innebygd funksjonalitet for å forvalte tegnsettproblematikken. Et godt eksempel på dette er Microsoft-tegnsettet Windows-1252, som ble forvekslet som 100 % kompatibel med ISO-8859-1, men hadde byttet ut plassene fra 127 til 159. Historisk vil det finnes en del variasjon i hvilket tegnsett som har vært i bruk, og hvor vellykket konvertering mellom tegnsett har vært.

Unicode som løsning

Tegnsettforvirring ble etter hvert et irritasjonsmoment og samvirkeproblem. Ofte fikk man en e-post der æøå var erstattet av rare symboler fordi e-posten hadde vært innom et eller annet datasystem som ikke brukte samme tegnsett.

For å løse dette samvirkeproblemet for tegnsett ble det startet et arbeid og en ny standard så dagens lys etter hvert. Denne standarden fikk navnet Unicode (ISO/ IEC 10646) og skulle resultere i et tegnsett som alle skulle være enige om. Unicode er et repertoar og en representasjon, dvs. navngivning og tilordning av tallverdi til alle symboler i bruk i verden i dag. Oppføringer i Unicode skrives gjerne U+XXXX der XXXX er tallkoden i sekstentallssystemet som oppføringen har i Unicode-katalogen. Her finner vi tegn brukt av både levende og døde språk, konstruerte språk, tekniske symboler, morsomme tegninger (såkalte emojier) og tegn ingen vet hva betyr eller skal brukes til. Et morsomt eksempel er i nettartikkelen: U+237C ⍼ RIGHT ANGLE WITH DOWNWARDS ZIGZAG ARROW, av Jonathan Chan.[2]

Sammen med Unicode kom det tre måter å kode disse tallene på; UTF-8, UTF-16 og UTF-32. Av datatekniske årsaker er UTF-8 mye brukt, spesielt når det gjelder utveksling av tekst over Internett, mens UTF-16 er brukt en del til tekstfiler lagret på Windows. En utfordring med Unicode og UTF-variantene er at disse gir flere måter å kode samme symbol på med en kombinasjonsmekanisme. Dette kan gi utfordringer ved søk, hvis en skal søke etter et ord som har ett eller flere symboler som kan skrives på ulikt vis, så er det ikke sikkert at søkesystemet vil finne alle forekomster. For eksempel kan bokstaven U+00F8 «Latin Small Letter O with Stroke» kodes som den tradisjonelle norske tegnet ø, men også som o kombinert med skråstrek U+0338. Begge deler er gyldig bruk av Unicode, selv om det er tradisjon for å foretrekke å «normalisere» kombinasjoner som enkelttegn der det er mulig, nettopp for å forenkle søk.

Bare Unicode fremover

Forvaltningens bruk av tegnsett er regulert i Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning[3]. Her står det: «Ved all utveksling av informasjon mellom forvaltningsorganer og fra forvaltningsorgan til innbyggere og næringsliv skal tegnsettstandarden ISO/IEC 10646 representert ved UTF8 benyttes.» Det er forskjellige bruksområder til UTF-8, UTF-16 og UTF-32, men UTF-8 er kodingen vi kjenner mest til. Det er flere grunner at UTF-8 «vant» konkurransen til å bli den utvalgte. Den kanskje viktigste er at UTF-8 er fullt samvirkende med ASCII-7, slik at den engelskspråklige delen av verden kunne rulle ut UTF-8 uten å merke noe forskjell. En tekstfil med kun ASCII-tekst vil være identisk på disken hvis den lagres som UTF-8 og ASCII. UTF-16 og UTF-32 byr på noen optimaliseringer som gjør dem relevant for spesifikke problemområder, men for det meste vil vi aldri oppleve disse standardene på nært hold i hverdagen. Det er uansett kun bruken av UTF-8 som er lovregulert i Norge.

Det er ikke slik at hele verden bruker ISO/IEC 10646 og UTF-8. Kina har egne standarder for tegnsett, mye brukt er GB 18030, som er Unicode med en annen koding enn UTF-8, mens Taiwan og andre asiatiske land gjerne bruker Big5 eller andre tegnsett.

UTF-8 er dominerende i Norge, men det er tidsperioder der forskjellige datasystemer utvekslet data i henhold til ISO-8859-1, ISO-8859-15, Windows-1252, Codepage 865 og ISO-646-60 / Codepage 1016 mens overgangen til UTF-8 pågikk. Det er ikke slik at et datasystem enkelt kan tvinges til å bruke et tegnsett, da det er flere lag i et datasystem som må settes opp til å bruke riktig tegnsett, og tegnsettproblemet fort oppstår når det er et eller annet i datasystemet som bruker feil tegnsett.

Et klassisk eksempel på problemet er en utveksling av tekst mellom to systemer der teksten i utgangspunktet er kodet i UTF-8, men går gjennom noe som er ISO-8859-1 underveis. Dette kan vises med at ordet «på» i et slik scenario ender opp som «pÃ¥». Det er mulig å spore dette tilbake til verdiene symbolene er tilordnet i tegnsettene. «på» blir til «pÃ¥» fordi «å» i UTF-8 er representert med U+C3AF, og dersom vi ser på hva disse verdiene representerer, ser vi at sekstentallssystemverdien C3 er 1100 0011 i totallssystemet og symbolet med dette tallet i ISO-8859-1 er Ã.

Vi ser det samme med sekstentallssystemverdien A5, som er 1010 0101 i totallssystemet, og tilsvarende symbol i ISO-8859-1 er ¥. Slik mojibake kan lett skje hvis «på» i utgangspunktet var representert med UTF-8, men ble behandlet med et system som bruker ISO-8859-1. Det er ingen automatikk i å fange opp slike ødeleggelser mens tekstlig innhold utveksles mellom datasystemer.

En utfordring for depotarkivene er at bruken av tegnsett ikke alltid har vært regulert, og at det kan finnes flere dokumentasjonssamlinger som er opprettet med varierende tegnsett før gjeldende forskrift inntraff – uten at det er mulig å avlede fra filene hvilket tegnsett som ble brukt. Et eksempel på dette er €-symbolet, som kom først etter at ISO-8859-1 var tatt i bruk. Det kan bli en utfordring for et depotarkiv, men så lenge det er kjent hvilket tegnsett var i bruk, så bør det gå bra. Riksarkivarens forskrift[4] formaliserer dette ved å kreve følgende:

§ 5-11. Tegnsett i arkivuttrekk

  1. Arkivuttrekk og medfølgende struktur- og innholdsbeskrivelser skal overføres som ren tekst i ukryptert form, og benytte godkjent tegnsett.
  2. Godkjente tegnsett er:
    1. Unicode UTF-8
      (ISO/IEC 10646-1:2000 Annex D)
    2. ISO 8859-1:1998, Latin 1
    3. ISO 8859-4:1998, Latin 4 for samiske tegn.
  3. Andre tegnsett aksepteres bare etter avtale med Arkivverket.

Ditt ansvar

På mange måter burde ikke tegnsett være et problem i 2023, men sånn er det nok ikke. Land som har oppgradert til UTF-8 som primærtegnsett for utveksling av tekstlig innhold, begrenser problematikken betraktelig, men globalt sett så er tegnsettutfordringen ikke løst fordi ikke alle er enige om å bruke samme tegnsett. Det kan være geopolitiske eller kulturelle hensyn som ligger til grunn for dette.

Det er uansett verdt å merke at selv om bruken av UTF-8 skulle bli 100% utbredt, så er det et historisk perspektiv (ASCII-7, ISO-8859-variantene, UTF-8) her som gjør tegnsett til et problemområde arkivarene må forstå og håndtere. Som danningsarkivar har du et ansvar for å vite hvilket tegnsett systemene og databasene dere forvalter, er i samsvar med. Det er noe IT-avdelingen din eller programvareleverandørene enkelt skal kunne svare på, og svaret skal være UTF-8 for alle nye systemer.


1. Tegnsettkilde https://en.wikipedia.org/wiki/ISO/IEC_8859

2. https://ionathan.ch/2022/04/09/angzarr.html

3. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-04-05-959/%C2%A78#%C2%A78

4. https://lovdata.no/forskrift/2017-12-19-2286/§5-11

For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i Norge.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Tags: noark5, norsk, standard.
«Virkninger av angrefristloven», hovedfagsoppgaven som fikk endret en lov
29th October 2023

I 1979 leverte Ole-Erik Yrvin en hovedfagsoppgave for Cand. Scient. ved Institutt for sosiologi på Universitetet i Oslo på oppdrag fra Forbruker- og administrasjonsdepartementet. Oppgaven evaluerte Angrefristloven fra 1972, og det han oppdaget førte til at loven ble endret fire år senere.

Jeg har kjent Ole-Erik en stund, og synes det var trist at hans oppgave ikke lenger er tilgjengelig, hverken fra oppdragsgiver eller fra universitetet. Hans forsøk på å få den avbildet og lagt ut på Internett har vist seg fånyttes, så derfor tilbød jeg meg for en stund tilbake å publisere den og gjøre den tilgjengelig med fribruksvilkår på Internett. Det er nå klart, og hovedfagsoppgaven er tilgjengelig blant annet via min liste over publiserte bøker, både som nettside, digital bok i ePub-format og på papir fra lulu.com. Jeg regner med at den også vil dukke opp på nettbokhandlere i løpet av en måned eller to.

Alle tabeller og figurer er gjenskapt for bedre lesbarhet, noen skrivefeil rettet opp og mange referanser har fått flere detaljer som ISBN-nummer og DOI-referanse. Selv om jeg ikke regner med at dette blir en kioskvelter, så håper jeg denne nye utgaven kan komme fremtiden til glede.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Tags: docbook, norsk.
«underordnet tjenestemann blir inhabil fordi en overordnet er inhabil».
7th September 2023

Medlemmene av Norges regjering har demonstert de siste månedene at habilitetsvureringer ikke er deres sterke side og det gjelder både Arbeiderpartiets og Senterpartiers representater. Det er heldigvis enklere i det private, da inhabilitetsreglene kun gjelder de som jobber for folket, ikke seg selv. Sist ut er utenriksminister Huitfeldt. I går kom nyheten om at Riksadvokaten har konkludert med at nestsjefen i Økokrim kan behandle sak om habilitet og innsidekunnskap for Huitfeldt, på tross av at hans overordnede, sjefen for Økokrim, har meldt seg inhabil i saken. Dette er litt rart. I veilednigen «Habilitet i kommuner og fylkeskommuner» av Kommunal- og regionaldepartementet forteller de hva som gjelder, riktig nok gjelder veiledningen ikke for Økokrim som jo ikke er kommune eller fylkeskommune, men jeg får ikke inntrykk av at dette er regler som kun gjelder for kommune og fylkeskommune:

«2.1 Oversikt over inhabilitetsgrunnlagene

De alminnelige reglene om inhabilitet for den offentlige forvaltningen er gitt i forvaltningsloven §§ 6 til 10. Forvaltningslovens hovedregel om inhabilitet framgår av § 6. Her er det gitt tre ulike grunnlag som kan føre til at en tjenestemann eller folkevalgt blir inhabil. I § 6 første ledd bokstavene a til e er det oppstilt konkrete tilknytningsforhold mellom tjenestemannen og saken eller sakens parter som automatisk fører til inhabilitet. Annet ledd oppstiller en skjønnsmessig regel om at tjenestemannen også kan bli inhabil etter en konkret vurdering av inhabilitetsspørsmålet, der en lang rekke momenter kan være relevante. I tredje ledd er det regler om såkalt avledet inhabilitet. Det vil si at en underordnet tjenestemann blir inhabil fordi en overordnet er inhabil.»

Loven sier ganske enkelt «Er den overordnede tjenestemann ugild, kan avgjørelse i saken heller ikke treffes av en direkte underordnet tjenestemann i samme forvaltningsorgan.» Jeg antar tanken er at en underordnet vil stå i fare for å tilpasse sine konklusjoner til det overordnet vil ha fordel av, for å fortsatt ha et godt forhold til sin overordnede. Men jeg er ikke jurist og forstår nok ikke kompliserte juridiske vurderinger. For å sitere «Kamerat Napoleon» av George Orwell: «Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre».

Tags: norsk.
Få en slutt på Digitale utslipp
14th March 2022

På onsdag sendte jeg følgende epost til Utdanningsetaten i Oslo kommune (UDE). Fikk beskjed om at min henvendelse har saksnummer 22/7559-1 i den offentlige postjournalen til UDE. Jeg er spent på hva slags respons jeg får. Mistenker jo de fleste som sprer sine nettsideleseres personopplysninger til utlandet ikke har tenkt så nøye igjennom hva de gjør, og at det er håp om at de tenker seg litt nøyere om hvis de blir klar over problemstillingen. Vet du noen som burde få tilsvarede beskjed og spørsmål? Kanskje du kan sende dem en epost. Hvis alle bidrar blir det kanskje litt bedre.

To: postmottak (at) osloskolen.no
Subject: Digitale utslipp fra osloskolens nettsider

Hei.

Jeg ser at osloskolens nettsider har digitale utslipp av personopplysninger til Google, Facebook og andre, blant annet omtalt på <URL: https://aktuelt.osloskolen.no/personvernerklaring-for-osloskolen/informasjonskapsler/ >.

<URL: https://webbkoll.dataskydd.net/ > kan være et nyttig verktøy for å holde øye med utslippsomfanget på ulike sider.

Kanskje det er en ide å gjøre noe med det, jamfør <URL: https://www.digi.no/artikler/debatt-det-enkleste-tiltaket-er-a-skru-av-google-analytics/517378 >?

Et alternativ til Google Analytics kan være en lokalt installert utgave av <URL: https://matomo.org/ >. Den og flere andre alternativer kan finnes via <URL: https://www.digi.no/artikler/sverige-vil-skrote-amerikansk-skytjeneste-her-er-alternativene/516223?key=5QsV0wRG > på bakgrunn av at svenske myndigheter har innsett at dagens praksis nok er både lite lur og ulovlig. Der henger Norge litt etter, men osloskolen har her mulighet til å være litt i forkant. :)

Fint om dere kan gi beskjed hvilket saksnummer denne henvendelsen får i offentlig postjournal når den er mottatt.

Flere og flere innser at slik spredning av personopplysninger er ugreit. Det har pågått i mange år. Ser jeg blogget første gang om Google Analytics i 2013 og analyserte omfanget i 2015, men det er et langt lerret å bleke.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Tags: norsk, personvern, surveillance.
Hvilke partier støttet datalagringsdirektivet 2 og 3?
10th September 2021

Relativt stille har Stortinget den siste perioden vedtatt datalagringsdirektivet versjon to og tre, og slik økt overvåkningstrykket på Internett i Norge betraktelig. Det blir mer og mer viktig å bruke Tor og god kryptering for å sikre sin privatsfære på Internett.

Først ut var ny etterretningstjenestelov vedtatt 2020-06-11, der samtlige partier på stortinget (Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre og et forhenværende Fremskrittspartimedlem) unntatt Rødt støttet loven i sin helhet da den ble vedtatt.

Dernest kom ny ekomlov vedtatt 2021-06-08 med støtte fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og et forhenværende Fremskrittspartimedlem mot stemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

Intet parti som støtter slike inngrep i privatsfæren får min støtte i valg. Heldigvis er det mange parter også utenfor Stortinget som kan ha nytte av den økonomiske støtten som følger av hver stemme de får i stortingsvalget i år, selv om de ikke kommer inn på Stortinget i denne omgang.

Som et annet målepunkt på hvor mye vern av privatsfæren betyr for stortingspartiene kan jeg fortelle at ikke et eneste av partiene på Stortinget har besvart brevet med spørsmål rundt vern av privatsfæren som de fikk i sommer.

Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet, anbefaler jeg å lese artiklene fra Jon Wessel-Aas om temaet.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Tags: dld, norsk, personvern, stortinget.
Hva mener partiene om vern av privatsfæren og sporing av befolkningen?
31st July 2021

Årsaken til at vi på dugnad oversatte og ga ut boken «Hvordan knuse overvåkningskapitalismen» av Cory Doctorow er at vi mener den tar opp et viktig tema og bør leses av så mange som mulig. Temaene boken tok opp, og det kommende valget, inspirerte nylig oss som sto bak utgivelsen til å sende inn spørsmål til partiene sammen med et eksemplar av boken. Vi er veldig spent på hva de ulike partiene kommer til å svare. Spørsmålene er sendt til samtlige partier som er representert på stortinget, men vi tar naturligvis imot svar også fra andre partier. Det er for mange partier i Norge til å ta kostnaden med å sende til alle, så vi begrenset oss til de som er representert på Stortinget.

Her er brevet som ble postlagt til partiene tidligere i uka:

OM DIGITALE PLATTFORMER OG STORDATA – MED SEKS KONKRETE FORSLAG

Det er en økende grad av mistillit til digitale plattformer fordi den delen av vårt sam­funn mangler helt grunnleggende demokratiske kjøreregler. Begrepet «privat­livets fred» er i ferd med å dø som et resultat av digitaliseringen. Som brukere har vi ikke kontroll over våre personlige data og er helt frarøvet et digitalt privatliv. Dette dels fordi samfunnet rundt oss samler inn data om oss og våre bevegelser, samtidig som noen globale aktører samler data om alle. Denne utviklingen er preget av kaos og manglende regulering.

Disse digitale utfordringene kan være vanskelig å formulere enkelt inn i et parti­program og enda vanskeligere å dekke helhetlig. Vi har derfor valgt å sette søkelys på noen utvalgte områder som vi mener partiene burde ta klare standpunkt til.

Personvern

I følge tekologirådets direktør Tore Tennøe kan det, når offentlige virksomheter som Sivil­ombuds­mannen, Likestillings- og diskrimineringsombudet og Medietilsynet alle deler brukerdata med Google-tjenestene Analytics, remarketing audiences og an­nonsebørsen Doubleclick, fort komme i veien for samfunnsoppdraget deres. Uttalelsen kommer i forbindelse med en rapport fra Teknologi­rådet som viser at en stor andel av offentlige virksomheter deler personinformasjon om de som besøker virksomhetenes nettsider med kommersielle aktører.1 Stortinget er i følge rapporten en av disse.

I forbindelse med Covid 19 har bruken av videokonferanseløsninger økt dramatisk. Løsninger som Microsoft Teams og Zoom har åndsverksbruksvilkår som hindrer bruk­erne å undersøke sikker­heten i systemene ved å forby omvent utvikling. Fri programvareløsninger som Jitsi og Big Blue Button, har ikke slike begrensinger, kan tas i bruk uavhengig av utenlandske leverandører og gir brukerne slik bedre sikkerhet.

Facebook er ikke offentlig digital infrastruktur

Leder for det tyske datatilsynet BfDI, Ulrich Kelber, anbefalte sterkt i et brev til tyske myndigheter nylig at de stengte sine Facebook-sider og avslutter kobling mellom egne sider og Facebook.2 3 Bakgrunnen er at bruken av Facebook ikke er i tråd med EU- og EØS-lovgivingen om vern av privatsfæren, personvernforordningen GDPR.

Massiv overvåkning av digitale brukere

De store globale plattformene samler inn data om oss alle gjennom sine tjenester. Data akkumuleres og videreselges, med påstand om at informasjonen er anonymisert. Data om geoposisjon er også noe teleselskapene samler inn om alle brukere, selv de som har helt enkle mobiltelefoner.4 5 EUs personvernmyndighet, har i sitt arbeid med GDPR, presisert at anonymisering ikke må forveksles med pseudoanonymisering6, som fortsatt er underlagt personvernlovgivningen, og at mobilers geografiske plassering (lokasjonsdata) ikke kan anonymiseres.

En av mange saker som dokumenterer disse utfordringene er NRK som kjøpte «anonymiserte» lokasjonsdata7, og ved hjelp av enkel analyse kunne identifi­sere enkeltindivider.

Grunnskolen i Norge har i stor grad tatt i bruk Internett-baserte løsninger, og de fleste av disse samler inn personopplysninger om elever og lærere som lagres på datamaskiner utenfor både Norge og EU. I tillegg til å rapportere bruk til for eksempel Google Ana­lytics, så bruker mange av tjenestene datamaskiner eid av Amazon og Microsoft. Dette fører totalt til en massiv spredning og innsamling av personopplysninger utenfor skolene om elever i norske skoler.

Spørsmålene vi stiller til de politiske partiene er som følger:

  1. Er dere enige med det tyske datatilsynet om at offentlige instanser ikke bør dele informasjon om sine ansatte og lesere med selskaper i strid med GDPR, og derfor bør stenge sine Facebook-sider?
  2. Er dere enig med Teknologirådet i at offentlig sektor bør velge løsninger og verk­tøy som følger personvernprinsippene, og samler inn minimalt med data til helt spesifikke formål?
  3. Bør det være mulig å bevege seg i Norge med mobiltelefon uten at ens posisjon sam­les inn og selges videre av teleselskapene?
  4. Bør det offentlige velge videoløsninger som sikrer brukernes rettigheter når det gjelder sikkerhet, personvern og innsyn?
  5. Hva tenker deres parti man burde gjøre for å forhindre massiv overvåkning av bru­kere i Norge?
  6. Er deling av elevenes personopplysninger til aktører utenfor skolen, potensielt i strid med GDPR, en akseptabel kostnad for å forenkle kommunenes drift av skoler?8

Om det er behov for ytterligere avklaringer og bakgrunnsinformasjon, ta gjerne kontakt! Epostadressen vår er til Petter Reinholdtsen: pere-valg2021 (at) hungry.com. Spørsmålene samt svarene vi mottar vil bli publisert.

Den internasjonale bakgrunnen

Internasjonalt pågår det en stadig bredere faglig og politisk drøfting av de viktige bakenforliggende problem­stillingene. Ett eksempel er vedlagte bok der dr. Cory nettopp drøfter definerende problem­stillinger fom følger den nasjonale og internasjonale utviklingen av «stordata». Boken peker også på helt konkrete innsatsområder.

Når for eksempel Rand Worldwide viser til at Facebook «radikaliseres», og når Facebook i sin tur sprer feilinformasjon om coronaviruset med en forklaring om sine algoritmer, blir det implisitte bud­skapet at maskinlæring og overvåkning kan endre vår oppfattelse av hva som er sant. Begrepet «overvåkingskapitalisme» er nå blitt det vanlig brukte ordet for å kjennetegne både beskivelsene og debatten på dette vide stor­data-området. Begrepet ble popularisert i 2018-boken «Overvåkings­kapitalismens tidsalder» av Shoshana Zuboff, som igjen ledet Cory Doctorow til å skrive sin bok.

Legger ved boken fordi en gjennomgang er ment å være til hjelp som nyttig bakgrunns­materiale i det generelle politiske arbeidet på dette stadig viktigere samfunnsområdet.

Boken ble oversatt til bokmål på dugnad og utgitt samtidig med den engelske utgaven. Den kan fritt lastes ned og også bestilles i trykt format på bokmål direkte fra trykkeriet9. Nærmere informasjon om utgivelsen frem­går av kolofon-siden.

Med vennlig hilsen

For Oversettergruppen

Petter Reinholdtsen (prosjektleder) og Ole-Erik Yrvin (gruppekontakt)


  1. Offentlige nettsteder sporer oss. Teknologirådet 2021-03-26. https://teknologiradet.no/offentlige-nettsteder-sporer-oss/

  2. Brombach, Harald. Tyske myndigheter må trolig slette Facebook-sidene sine innen nyttår. digi.no 2021-07-02. https://www.digi.no/artikler/tyske-myndigheter-ma-trolig-slette-facebook-sidene-sine-innen-nyttar/511719

  3. Lomas, Natasha. German government bodies urged to remove their Facebook Pages before next year. TechCrunch 2021-07-01. https://techcrunch.com/2021/07/01/german-government-bodies-urged-to-remove-their-facebook-pages-before-next-year/

  4. Gundersen, Martin. Telia og Telenor selger analyser av hvor kundene befinner seg. NRK Beta 2019-10-11. https://nrkbeta.no/2019/10/11/telia-og-telenor-selger-analyser-av-hvor-mobilbrukere-befinner-seg/

  5. de Montjoye, YA., Gambs, S., Blondel, V. med flere. On the privacy-conscientious use of mobile phone data. Sci Data 5, 180286 (2018). https://doi.org/10.1038/sdata.2018.286

  6. Guidelines 04/2020 on the use of location data and contact tracing tools in the context of the COVID-19 outbreak. The European Data Protection Board 2020-04-21. https://edpb.europa.eu/sites/default/files/files/file1/edpb_guidelines_20200420_contact_tracing_covid_with_annex_en.pdf

  7. Lied, Henrik med flere. 8300 mobiler sporet på sykehus og krisesentre. NRK 2020-05-11. https://www.nrk.no/norge/mobilsporing_-8300-mobiler-sporet-pa-sykehus-og-krisesentre-1.15008085

  8. Barn, unge og skole. Datatilsynet 2021-07-01. https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/skole-barn-unge/

  9. Boken kan leses via http://www.hungry.com/~pere/publisher/. I tillegg er den tilgjengelig som papirbok fra https://www.lulu.com/en/en/shop/cory-doctorow/hvordan-knuse-overvåkningskapi­talismen/ebook/product-yk8neg.html


Hvordan knuse overvåkningskapitalismen (2021)

av Cory Doctorow, se også https://craphound.com/category/destroy/ og http://www.hungry.com/~pere/publisher/.

I dag er det en utbredt tro at maskinlæring og kommersiell overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten talegaver til en magisk manipulator med evne til å finne de sårbare blant oss og ved hjelp av argumenter skapt med kunstig intelligens, sette vettet deres ut av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere, vaksineskeptikere eller til og med nynazister. Når RAND beskylder Facebook for «radikalisering», og når Facebook i sin tur sprer feilinformasjon om coronaviruset og bortforklarer det ved å henvise til algoritmene sine, er det implisitte budskapet at maskinlæring og overvåkning kan endre vår oppfattelse av hva som er sant.

Men hva om det finnes en annen forklaring? Hva om det er de materielle forutsetningene som har endret seg til fordel for disse manipulatorene? Hva om det er opplevelsen av å leve i en verden full av ekte konspirasjoner, slik de viser seg i samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres og lovgiverne, der de enes om å begrave ubehagelige sannheter og bevis på ugjerninger, slikt som gjerne kalles korrupsjon — hva om det er denne opplevelsen som gjør folk sårbare for de tåpelige konspirasjonsteoriene?


Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Tags: norsk, personvern, stortinget.
Kart over Oslo Kommunes eiendomsoversikt fra 2017-06
4th July 2021

I følge Ivar Johansen er det ca ti år siden Finanskomiteen i Oslo kommune vedtok "Byrådet bes legge til rette for at en elektronisk oversikt over alle kommunale eiendommer er tilgjengelig for oppslag på kommunens nettsider." Har ikke klart å finne vedtaket i offisielle nettsider fra kommunen, men i og med at kommunen har publisert oversikt over eiendommer de eier selv, desverre sist oppdatert for fire år siden (juni 2017), så kan det virke som vedtaket i hvert fall for en periode tok effekt.

Oversikten fra kommunen er et regneark med tomter og bygg, med tilhørende metainformasjon om adresse, areal etc. Det er jo et greit datagrunnlag, men ikke spesielt egnet for å få oversikt. Det inspirerte meg til å lage en KML-fil der informasjon fra kommunens liste kombineres med geografisk posisjon og utstrekning fra Matrikkelen slik den vises frem på Kartverkets tjeneste Se Eiendom, og slik få et interaktivt kart som viser komunens eiendommer. I første omgang viser den de 6824 tomtene i listen over eiendommer i Oslo kommune (og ikke utenbys tomter), unntatt de 268 gårds- og bruksnummerene uten informasjon om geografisk posisjon i Matrikkelen og de 346 gårds- og bruksnummerene som mangler helt i Matrikkelen. Det er vanskelig å vite hvilke av de sistenevnte som er feil i datagrunnlaget fra kommunen og hvilke som er et resultat av utdatert informasjon i et fire år gammelt datasett. Mer om det senere.

Hvis du vil se på KML-datasettet, så kan du enten gjøre som meg, bruke Marble på Linux, eller du kan laste ned et av de mange andre verktøyene som leser KML-filer, som Google Earth, JOSM og QGis. Har desverre ikke funnet en nettjeneste som kan vise frem filen i en nettleser, på grunn av filstørrelsen. Fant en OpenstreetMap-basert nettside som håndterte mindre filer, men den ga opp da hele kommunens areal var inkludert i filen.

KML-datasettet kan lastes ned her fra min blogg. Tomter med bygninger i følge matrikkelen er markert i rødt, mens tomter uten bygninger er markert i blått. De få tomtene med posisjon men uten utstrekning (tror alle er under bakken) har kun fått posisjonsmarkører. Jeg har i denne omgang begrenset meg til tomter og ikke tegnet inn hus, da jeg ikke fant noen enkel måte å hente ut geografisk utstrekning for husene basert på informasjonen i kommunens datasett. Konkret mangler jeg sikker måte å identifisere enkeltbygninger basert på kommunens oversikt. Vedlagt er et skjermbilde fra Marble som viser hvordan det kan se ut.

På grunn av oppløsningen viser ikke bildet alle gatene og mindre eiendommer i sentrum som er eid av kommunen. Dette vises når en dykker ned i materialet med en KML-fremviser. Jeg har ikke regnet på det, men visuelt ser det ut som om kommunen eier 25-30% av alt arealet i kommunen, hvilket jeg fant overraskende. Lurer på hvor stor del av arealet i Oslo totalt som er eid av ulike offentlige aktører. Vet jo at ulike departementer, direktorater, fylkeskommuner, kommunale pensjonskasser, og offentlig majoritetseide selskaper også eier en god del av eiendommene i Oslo. Det hadde vært interessant å vise frem, men mistenker innsynsforespørslene for å få tak i det datasettet kommer til å være en kamp i motbakke, både hvis en forsøker hver enkelt offentlig instans eller Matrikkelen.

Fra kartet kan en se at endel tomtearealer er markert flere ganger. Det skjer hvis kommunens oversikt henviser til matrikkel-tomter med overlappende areal. Hvis det finnes to ulike arealer med og uten bygninger så blir fargen lilla, ellers blir fargen sterkere enn hvis det bare et gårds- og bruksnummer for et gitt areal. Jeg antar dette kommer av utdatert informasjon i oversikten fra kommunen kombinert med tilgang på geografisk informasjon om ikke lenger gjeldende tomter i Matrikkelen, for eksempel ved at en eiendom er delt i flere biter, og kommunens oversikt inneholder oppføring av gårds- og bruksnummer før og etter oppdeling. Hver av disse bør undersøkes og korrigeres individuelt, men i og med at jeg ikke har mulighet til å fikse feil hos hverken kommunen eller kartverket har jeg ikke brukt tid på dette.

Det norske eiendomsregisteret, Matrikkelen, endres hele tiden. Det skjer blant annet ved ved fradeling og sammenslåing. Fire år er lang tid i så måte. Jeg antar det kan forklare noen av eiendommene kommunen hevder å eie som mangler informasjon i Matrikkelen, men neppe alle. Noen av dem er nok også feil i kommunens datasett. Utfordringen er å finne hvilke det gjelder. Hvis du har lyst til å se på detaljene, så er lenker til aktuelle gårds- og bruksnummer for de to problematiske kategoriene samlet under.

Et eksempel i så måte er 0301-999/11, som kommunens oversikt forteller er "GULLKROKEN 4M IKKE TINGLYST VEI" med Bymiljøetaten som ansvarlig etat, og kartverket sier er 0 kvadratmeter og uten registrerte teiger. Mitt gjett her er at kommunen ikke har registrert det jeg mistenker kan være veien til husene i lokalområdet i Matrikkelen, det vil si veien er fradelt fra 0301-31/244, og at kommunen så langt ikke har registrert teigen i Matrikkelen, men kan ikke vite sikkert. Det virker litt rart at det ikke er gjort på de fire årene som har gått siden oversikten fra kommunen ble publisert.

Dette er de 268 gårds- og bruksnummerene uten informasjon om geografisk posisjon i Matrikkelen: 2/173, 2/174, 2/384, 2/58, 3/133, 3/164, 3/346, 3/347, 3/348, 3/349, 3/368, 3/635, 5/14, 5/64, 5/78, 6/187, 6/219, 6/25, 6/56, 6/59, 9/147, 9/149, 9/155, 9/156, 9/158, 9/159, 10/385, 10/445, 27/2382, 27/677, 27/716, 27/75, 28/430, 30/47, 31/194, 31/195, 33/1083, 33/11, 33/1194, 33/1195, 33/1196, 33/1197, 33/1198, 33/1199, 33/1239, 33/330, 33/345, 33/346, 33/347, 33/348, 33/458, 33/512, 34/3, 35/435, 35/675, 36/185, 36/38, 37/101, 37/25, 38/203, 38/234, 38/235, 41/193, 41/381, 41/406, 47/19, 47/2, 47/75, 47/76, 49/3, 50/10, 50/11, 50/12, 50/13, 50/233, 50/9, 52/1143, 53/253, 53/35, 54/264, 54/265, 57/279, 57/297, 58/173, 58/196, 58/197, 59/239, 59/66, 64/9, 65/20, 66/15, 66/22, 69/15, 69/20, 69/38, 69/39, 69/40, 69/41, 69/42, 69/43, 70/3, 70/4, 70/6, 72/182, 72/25, 72/26, 72/27, 73/313, 73/638, 73/673, 73/719, 74/8, 77/153, 77/154, 77/155, 77/156, 77/157, 77/22, 79/25, 79/74, 86/50, 86/513, 86/515, 88/209, 88/210, 88/211, 90/536, 93/158, 93/200, 93/204, 93/205, 93/207, 93/208, 93/217, 93/218, 93/351, 93/5, 93/603, 94/531, 94/81, 95/16, 96/180, 97/44, 98/12, 98/13, 98/14, 98/19, 102/424, 102/447, 104/6, 105/188, 105/189, 107/167, 109/3, 112/24, 112/27, 114/23, 120/13, 122/19, 122/25, 122/369, 126/95, 126/96, 126/97, 127/11, 127/67, 131/31, 137/121, 138/16, 140/120, 141/26, 144/692, 146/200, 146/201, 146/202, 146/203, 146/204, 146/205, 146/206, 146/207, 146/208, 146/209, 146/210, 146/211, 146/557, 147/54, 148/503, 149/429, 149/958, 150/107, 151/281, 151/6, 152/162, 152/20, 154/24, 157/214, 162/286, 166/3, 168/31, 168/5, 171/31, 171/6, 174/4, 177/5, 182/109, 182/114, 182/147, 182/344, 182/652, 182/725, 182/727, 182/728, 182/729, 182/744, 182/936, 191/171, 194/49, 196/66, 197/216, 197/218, 197/305, 197/358, 198/16, 208/439, 209/321, 209/322, 209/377, 212/21, 213/33, 213/74, 214/468, 215/248, 215/44, 216/166, 216/82, 219/200, 219/300, 221/276, 221/58, 222/124, 222/6, 224/185, 224/346, 224/93, 225/231, 225/306, 225/32, 225/400, 225/414, 228/22, 228/47, 230/310, 231/142, 231/144, 231/23, 231/521, 233/169, 233/176, 233/178, 233/301, 234/52, 234/53, 236/76, 236/9, 441/1, 480/1, 999/11 og 999/134

Dette er de 346 gårds- og bruksnummerene som mangler i Matrikkelen (Matrikkelen sier "eiendommen er utgått"): 2/559, 2/563, 2/641, 2/642, 3/555, 5/111, 11/598, 11/608, 27/2113, 27/2261, 27/326, 27/405, 27/644, 28/363, 28/446, 28/447, 28/491, 28/492, 28/493, 28/494, 28/495, 28/496, 28/497, 31/218, 31/352, 31/353, 31/356, 31/359, 31/383, 31/384, 31/420, 31/425, 31/427, 31/434, 31/437, 32/433, 32/434, 32/435, 32/436, 32/815, 33/1088, 33/1224, 33/1237, 33/1238, 33/1258, 33/1339, 33/1340, 33/1341, 33/1342, 33/203, 33/302, 33/4, 33/7, 33/8, 33/809, 33/810, 33/813, 33/870, 34/7, 35/469, 35/470, 36/189, 36/191, 36/192, 36/193, 36/194, 44/0, 52/1109, 52/1197, 53/484, 54/181, 54/185, 54/200, 54/201, 54/202, 54/203, 73/135, 73/159, 73/466, 73/614, 73/615, 73/616, 73/617, 73/618, 73/619, 73/620, 73/621, 73/633, 73/672, 73/674, 73/675, 73/676, 73/678, 73/679, 73/687, 73/794, 75/598, 75/599, 75/600, 75/601, 75/602, 75/603, 75/604, 75/605, 75/607, 75/608, 75/610, 75/611, 75/613, 75/616, 75/617, 75/618, 75/619, 75/620, 75/622, 75/734, 75/763, 75/764, 75/765, 75/766, 75/767, 75/768, 75/769, 75/770, 75/771, 75/772, 75/773, 75/774, 75/775, 75/776, 75/777, 75/778, 75/779, 75/780, 75/781, 75/782, 75/783, 76/145, 76/146, 76/147, 76/148, 76/149, 76/150, 76/151, 76/152, 76/153, 76/154, 76/155, 76/156, 76/157, 76/158, 85/23, 86/541, 86/922, 88/222, 91/143, 92/121, 92/171, 92/90, 93/283, 93/284, 93/285, 94/11, 94/436, 94/503, 94/504, 94/6, 95/307, 95/50, 105/380, 105/476, 106/263, 122/103, 122/110, 122/111, 122/309, 122/337, 123/778, 128/116, 129/87, 130/172, 130/192, 132/59, 132/60, 132/61, 132/62, 132/63, 132/64, 132/65, 132/66, 132/67, 133/11, 138/97, 140/154, 141/47, 143/604, 144/1064, 144/1357, 144/150, 144/1895, 144/314, 144/814, 144/870, 144/871, 144/872, 144/873, 144/874, 144/875, 144/876, 144/877, 144/878, 144/969, 146/349, 148/179, 148/180, 148/181, 148/528, 149/986, 150/103, 151/237, 151/240, 151/255, 151/256, 151/268, 151/269, 151/270, 151/273, 151/274, 151/275, 151/277, 151/280, 151/291, 151/293, 151/299, 151/304, 151/338, 157/35, 159/245, 159/323, 159/338, 160/163, 164/247, 164/249, 167/313, 175/6, 176/25, 176/31, 177/7, 180/7, 190/222, 190/223, 190/225, 190/226, 190/227, 190/228, 190/229, 190/230, 190/231, 190/232, 191/69, 197/101, 197/117, 197/138, 197/145, 197/158, 197/159, 197/160, 197/167, 197/183, 197/22, 197/318, 197/68, 207/462, 207/75, 212/0, 223/38, 224/376, 225/178, 225/424, 225/425, 225/47, 229/152, 230/280, 230/282, 230/475, 230/476, 230/477, 230/478, 230/479, 230/94, 230/95, 230/96, 230/98, 232/62, 233/272, 233/273, 233/274, 233/502, 234/48, 235/53, 236/195, 250/41, 385/0, 485/0, 507/0, 509/0, 516/0, 517/0, 518/0, 999/109, 999/170, 999/221, 999/245, 999/25, 999/273, 999/283, 999/317, 999/338, 999/339, 999/349, 999/38, 999/394, 999/417, 999/471, 999/492, 999/58, 999/581, 999/601, 999/612, 999/636, 999/643, 999/646, 999/654, 999/655, 999/676, 999/76, 999/786, 999/788, 999/819, 999/822, 999/825, 999/849, 999/857, 999/862, 999/866 og 999/884

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Oppdatering 2020-07-05: Ble tipset om offisielle kilder fra kommunens behandling. Vedtaket var del av sak 133 i protokoll fra finanskomiteens møte onsdag 19. oktober 2011 kl. 16:30, og kom som resultat av følgende utveksling med spørsmål og svar.

Tags: kart, norsk, offentlig innsyn.
Boken «Hvordan knuse overvåkningskapitalismen» lanseres på norsk
26th January 2021

Etter intenst arbeid over mange måneder er endelig den norske utgaven av «Hvordan knuse overvåkningskapitalismen» av Cory Doctorow ferdig og klar til å glede millioner av lesere over hele verden. Følgende pressemelding ble nettopp sendt ut til norske redaksjoner:

Hva gjør stordata med oss, og hvordan gjør algoritmene «fake news» til realiter?

Nå foreligger en viktig bok om temaet også på norsk. Boken klargjør og foreslår hvordan vi selv som enkeltpersoner, men også nasjonalt og internasjonalt kan bekjempe stordatakonsentrasjonene; «overvåkingskapitalismen». Boken er «Hvordan knuse overvåkingskapitalismen» av dr. Cory Doctorow. Den engelske bokutgivelsen kom for noen dager siden og lanseres med et Webinar torsdag 2021-01-28. Doctorow besøkte Norge og NUUG i desember med sin presentasjon Monopoly, Not Mind Control: What's Really Happening With "Surveillance Capitalism".

I funn etter funn, eksempel etter eksempel, gjennomgår og analyserer dr. Doctorow de utfordringer vi møter i større og større omfang. Ikke bare i USA, men også her hjemme.

Cory Doctorow er en britisk-kanadisk forfatter, journalist og aktivist, kjent for sine science fiction-romaner, for arbeidet for Creative Commons-bevegelsen, og for sine bidrag til reform av opphavsretten. Han er både æresdoktor og gjesteforeleser i datavitenskap ved Open University i UK, konsulent for Electronic Frontier Foundation, og godt kjent for innsiktsfullt å kommentere og skrive om digital utvikling.

Boken lanseres nå på norsk, både som ebok og på papir, oversatt av en dugnadsgjeng ledet av Petter Reinholdtsen.

Boken reiser noen helt grunnleggende og samfunnskritiske spørsmål: Hva fører det til når store deler av Internettet domineres av få store aktører og deres styringsverktøy og algoritmer?

Som individer bør vi være opptatt at grenser blir satt og håndhevet - grenser for overvåkning av individet, for utøvelse av kommersiell og politisk påvirkning, og for monopoldannelser i dataverdenen. Slik grensesetting styrker personvernet.

Konkurransetilsynet har ansvaret for at konkurranselovens § 11 skal forby «et dominerende foretak for utilbørlig å utnytte og misbruke sin dominerende stilling». Et tilsvarende forbud omfattes også av EØS-avtalens artikkel 54. Boken går i detalj om serien av innskrenkninger vi møter i valgfriheten, innskrenkninger som denne lovgivningen nettopp skal forhindre. Håndhevelse av en slik lovgivning er også til fordel for mindre næringsdrivende som uten dette får begrenset sine faktiske eller potensielle muligheter for vekst og etablering. «Slik atferd kan utgjøre et misbruk og kan ta ulike former», skriver Konkurransetilsynet.

Cory Doctorow går i sin bok lengre enn det med sine mange eksempler på forhold det burde vært grepet inn mot.

«Boken bør bidra til et sterkere engasjemen fra voktere av Inter­nettet nasjonalt og internasjonalt - EU medregnet» sier oversetter Ole-Erik Yrvin og fortsetter: «Vi har derfor allerede tatt opp bokens forslag direkte med Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) og Konkurransetilsynet slik at de kan følges opp.»

«Også Norge bør innta en pådriverrolle i denne utviklingen», sier Petter Reinholdtsen. «Tiden er knapp, og tilsynsmyndighetene må få de verktøy og de ressurser de trenger for at vi her hjemme skal oppnå nødvendige resultater. Dette gjelder ikke bare vår egen generasjon; det gjelder alle generasjoner fremover», avslutter Petter Reinholdsen.

Kontaktinformasjon:

  • Ole-Erik Yrvin, oeyrvin (at) gmail.com, +47 46500450
  • Petter Reinholdtsen, pere (at) hungry.com

Relevante lenker:

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Tags: docbook, norsk.
Boken «Made with Creative Commons» lanseres på norsk
15th November 2020

Endelig er den norske utgaven av «Made with Creative Commons» ferdig og publisert. Følgende pressemelding ble nettopp sendt ut:

Boken «Made with Creative Commons» lanseres på norsk

«Gjort med Creative Commons» er en bok om gjenbruk, deling og den digitale allmenningen. Boken omhandler å bygge en forretningsmodell på åpne verdier, endringene i tankesett og filosofi, og fordelene og praksisen som kommer med å være «åpen».

Forfatterne Paul Stacey og Sarah Hinchliff Pearson tar oss med inn i samtaler med 24 mennesker, prosjekter og organisasjoner som på ulike måter generere inntekter gjennom deling av sine verk. Som leser får man innsikt i hvordan alt fra forskere, forfattere, kunstnere og filmskapere tjener penger basert på åpne forretningsmodeller. En av referansestudiene i denne boken viser hvordan Blender Animation Studio lager vakre animasjonsfilmer som de publiserer under en fri lisens, basert på en plattform som er fri programvare.

Utover praktiske eksempler på forskjellige forretningsmodeller berører også boken forskjellen mellom tradisjonelle kommersielle virksomheter og de som tar utgangspunkt i den globale delingskulturen.

«Hvis du ønsker å lære mer om digital delingskultur og Creative Commons er dette en bok som både vil inspirere og gi grunnleggende innsikt» sier leder av Creative Commons Norge, Christer Solheim Gundersen. «De siste årene har denne globale bevegelsen sett en betydelig vekst med totalt over 1,6 milliarder verk med CC-lisens tilgjengelig på nett.» Nå er den tilgjengelig på norsk takket være liten gruppe frivillige entusiaster ledet av Petter Reinholdtsen. «På vegne av Creative Commons Norge vil jeg takke hver enkelt bidragsyter. Dette prosjektet er i seg selv et inspirerende eksempel på at delingskulturen også har godt fotfeste her i Norge.», avslutter Gundersen.

Boken er selvsagt fritt tilgjengelig under en Creative Commons lisens, og kan også kjøpes som ebok og papirutgave på blant annet Lulu.com og Amazon.

Lenker og kontaktinformasjon

Nå håper jeg bare den får mange lesere, og finner veien under mange juletrær.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Tags: docbook, madewithcc, norsk.
Bompenge-Norge, med noen tall fra bompengekalkulator
1st June 2020

Det er tett med sensorstasjoner langs veinettet i Norge, som registrerer hvilke kjøretøy som passerer eller tar bilde av de som drar forbi. I følge Vegvesenets nasjonale veidatabank (NVDB), er det 353 bomstasjoner langs det norske veinettet. 21 i nordnorge, 48 i trøndelagsområdet, 13 på nordvestlandet, 91 i bergenstraktene og 180 på østlandsområdet. I tillegg finnes det et utall overvåkningskamera og noen titalls RFID-avlesere for bompengebrikker som samler inn informasjon om hvilke biler som befinner seg hvor i landet. For ikke å glemme alle mobilbasestasjoner som registrerer hvor brukere av mobilnettverket befinner seg. De er ikke tema i dag.

De som kjører mye har interesse av å vite hvor mye bompenger det vil koste å kjøre fra et sted til et annet, og dette behovet har aktørene bak Bompengekalkulatoren tatt sikte på å tilby i markedet. Fornuftig nok har de også en gratistjeneste, slik at de får frivillige til å gi innspill om feil i datagrunnlaget. Jeg ble nylig nysgjerring på hvor mye det til koste å kjøre på kryss og tvers i Norge, og valgte meg ut en teststrekning fra Oslo til Tromsø for å se hvilke beløp som gjelder.

Bompengekalkulatoren viser frem flere rutealternativer for et gitt reisesøk, og i dette tilfellet, for reise fra Oslo Sentralstasjon til Tromsø sentrum, viser den tre alternativ. Merk, disse tallene gjelder bensindrevet personbil. En kan velge takstkategori i webgrensesnittet. Det ene rutealternativet er E6 gjennom Norge, de to andre er E45 og E4 gjennom sverige. E45 er innlandsruten i Sverige, motorvei gjennom store skoger som i følge kalkulatoren skal ta 22 timer og 26 minutter med norsk bompengebeløp på 164 kroner. Jeg har mine tvil til om datasettet til Bompengekalkulatoren har svenske bomstasjoner, så ta dette beløpet med en klype salt. E4 er veien langs Bottenviken og mer befolket område, og skal ta 22 timer og 50 minutter til en norsk bompengebeløp på 71 kroner. Den norske ruten langs E6 skal derimot ta 23 timer og 16 minutter og beløpe seg til 664 kroner. Beløpene er uten autopass-brikke, slik at en slipper å få bilens posisjon registrert i alle bompengebrikkeavleserne som ikke også er bomstasjoner. For trailere er bompengekostnaden 2-3 ganger så høy som for personbil. I tillegg til pengebeløpet, som faktureres etterskuddsvis og de siste årene har blitt umulig å gjøre opp kontant på stedet, så kommer kostnaden med å få sine personopplysninger samlet inn, lagret og gjort tilgjengelig for fremmede på ubestemt tid. Jeg ser på den kostnaden som mye høyere en pengebeløpet som faktureres.

For en tilsvarende tur fra Oslo til Bergen, så forteller kalkulatoren at raskeste vei er riksvei 7 på 7 timer 4 minutter med bompengebeløp 409 kroner. Alternativene listet opp er E134 på 8 timer 37 minutter med bompengebeløp 318 kroner og fylkesivei 40 på 7 timer 30 minutter med beløp 331. Det kan kanskje være greit å sjekke ut før en setter seg i bilen hvor ens personopplysninger vil bli samlet inn og lagret 5 fem år, når en velger hvilken rute en går for.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Tags: betalkontant, norsk, surveillance.
Totalovervåkning av innbyggernes bevegelser - nei takk!
16th April 2020

Jeg er blitt spurt hva jeg synes om lansering av smittestopp-appen, overvåkningsløsningen lansert av Folkehelseinstituttet, Simula-senteret og Regjeringen i dag, fulgt av klare trusler fra regjeringen om konsekvenser hvis befolkningen ikke tar den i bruk. Rekker ikke skrive noe fyldig om temaet, men det er klart for meg at den utraderer retten til privatliv samt utgjør en personlig sikkerhetsrisiko for alle som tar den i bruk. Bare det er nok til at det fremstår som en svært dårlig ide å bli med på denne "dugnaden". Det finnes andre og bedre tilnærminger enn den valgt av FHI. Har de valgt sin tilnærming for å sikre seg nok et datasett i den fremtidige ehelse-portalen? Potensialet for misbruk av informasjon samlet inn av appen er for stort, effekten på neste krise for klar og gevinsten for liten.

For å si det med forhenværende leder i Datatilsynet, Georg Apenes, som skrev i en kronikk den gang Datatilsynet vernet privatsfæren at «SENTRALT I en liberal forestillingsverden finner vi aksept av borgerens rett til å kunne velge å være i fred; å være u-iakttatt, uregistrert og anonym». Det er ikke uten grunn han startet kronikken med «Personvern et fremmedord i enkelte av de statsorganene som samler inn, oppbevarer og bruker personopplysninger». Der har nok statsorganene bare blitt dårligere på 13 år.

Det er jo også verdt å merke seg at personvernrådet i EU (EDPB) mener smittestopp-appen opererer i strid med prinsippet om dataminimering. Også de ser at det finnes mye bedre måter å gjøre dette på.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Tags: norsk, surveillance.
Ny URL til den frie norske stavekontrollen
21st March 2020

Det er lenge siden jeg har sett på den norske stavekontrollen, sist jeg skrev om temaet var i 2016, og i mellomtiden har nettstedet no.speling.org forsvunnet, og både git-depotet på Alioth og mailman-tjenesten som hadde epostlistene for oversettelser blitt lagt ned. Men bokmål og nynorsk trenger fortsatt stavekontroll, så etter et par purringer fra en som har lyst til å forbedre stavekontrollen har jeg endelig fått lagt ut ny offentlig kopi av git-depotet. Jeg valgte gitlab foran github.. Siste utgave av stavekontrollen kan hentes ned fra https://gitlab.com/norwegian-language-tools/spell-norwegian. Ingen ny versjon i denne omgang altså, bare et nytt sted å samle forbedringer til den frie norske stavekontrollen. :)

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Tags: norsk, stavekontroll.
Redaksjon på plass for Noark 5 tjenestegrensesnitt
5th February 2020

Arbeidet med å lage et godt, fritt og åpent standardisert maskinelt grensesnitt for arkivering, med tilhørende fri programvareimplementasjon fortsetter. Jeg snakker om Noark 5 Tjenestegrensesnitt og Nikita. Siste nytt etter seminaret for noen dager siden, er vi i Nikita-prosjektet har fått beskjed fra Arkivverket at det blir satt ned en redaksjon for å videreutvikle spesifikasjonen. Redaksjonen består av Mona Danielsen og Anne Sofie Knutsen ved arkivverket, Thomas Sødring ved OsloMet, og meg selv fra NUUG. De to sistenevnte tar seg av de åpenbare forbedringene, mens hele redaksjonen diskuterer tvilstilfeller. Jeg håper dette vil bidra til at vi lykkes i å gjøre denne protokollspesifikasjonen så entydig og klar at den vil bidra til et velfungerende marked for arkivsystemer, og sikre at programmer som trenger å snakke med arkivsystemet kan snakke med enhver implementasjon av API-spesifikasjonen. Nikita er den første implementasjonen, men det bør blir flere.

Det gjenstår riktig nok endel før vi er i mål, selv om svært mye allerede er på plass. Med innspill og forslag til forbedringer fra alle som vil ha et leverandøruavhengig og fullstendig datamaskinlesbart grensesnitt til arkivet, så tror jeg vi vil lykkes.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Tags: noark5, norsk, standard.
Artikkel om Noark 5 Tjenestegrensesnitt og Nikita i Arkivråd nummer 3 for 2019
26th December 2019

Like før julaften ble en artikkel jeg har skrevet om vedlikehold av Noark 5 Tjenestegrensesnitt og Nikita publisert i tidsskriftet Arkivråd. Det er basert på min bloggpost om samme tema som ble publisert 2019-03-11. Jeg oppdaget nettopp at nettsiden til tidsskriftet Arkivråd er oppdatert med siste utgave, og artikkelen dermed er tilgjengelig for alle. Du finner den i PDF-en til nummer 2019/3 på side 30-33. Jeg håper leserne av tidsskriftet får lyst til å sjekke ut tjenestegrensesnittet og at artikkelen vil gjøre det enklere for flere å bidra til en enda bedre, klarere og mer entydig API-spesifikasjon. Det kan gjøre at arkivsystemet Nikita kan bli enda bedre når spesifikasjonen forbedres.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Tags: noark5, norsk, standard.
Meningsløst, men for hvem...
25th December 2019

En historie som har betydd endel for meg, og som jeg av og til tenker på når hverdagen tynger, ble så vidt jeg har klart å finne ut, skrevet av Loren Eiseley i flere ulike varianter. På norsk tror jeg den går under navnet «Gutten og sjøstjernen», og jeg fant en oversettelse av en utgave av den hos Quora. Fant også en filmatisering, men den versjonen jeg liker best fant jeg hos Goodreads. Jeg oversatte den utgaven til norsk i går, og har lyst til å dele den med deg:

Mens jeg tok en pause fra skrivingen og vandret på en øde strand ved daggry, så jeg en gutt i det fjerne bøye seg ned og kaste noe mens han vandret mot meg over den endeløse stranden. Da han kom nærmere, kunne jeg se at han kastet sjøstjerner, som var etterlatt i sanden av tidevannet, tilbake i havet. Da han var nær nok spurte jeg ham hvorfor han jobbet så hardt på denne merkelige oppgaven. Han sa at solen snart ville stå opp og tørke sjøstjernene slik at de ville dø.

Jeg sa til ham at dette var helt meningsløst. Det var kilometer på kilometer med strand, og det lå sjøstjerner hele veien. En person alene kunne ikke gjøre noen forskjell. Han smilte da han plukket opp neste sjøstjerne. Mens han kastet den så langt ut i havet som han klarte sa han, «for denne gjør det en forskjell». Jeg droppet skrivingen og tilbrakte resten av morgenen med å kaste sjøstjerner.

- Loren Eiseley

Kanskje noe du også kan ha glede av å tenke på når ting virker håpløst?

Teksten er gjengitt og oversatt basert på utgaven på Good Read, uten tillatelse fra noen andre enn meg selv. Jeg håper på tilgivelse, hvis det er et problem for noen, da det er gjort i beste mening. Hvis eventuell rettighetshaver tar kontakt vil jeg fjerne teksten og i stedet legge ut henvendelsen der teksten kreves fjernet.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Tags: norsk.
Artikkel om Nikita i Arkheion nummer 2019/2
9th December 2019

Jeg hadde i dag gleden av å oppdage at en artikkel om arkivsystemet Nikita som vi skrev i sommer, nå er publisert i Arkheion, fagtidsskrift for kommunial arkivsektor. Du finner artikkelen på side 30-33 i nummer 2019/2, PDF kan lastes ned fra nettstedet til tidsskriftet. Kanskje publiseringen kan føre til at noen flere får øynene opp for verdien av et åpent standardisert API for arkivering og søk i arkivet.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Tags: noark5, norsk, standard.
Oppdatert Noark 5 Tjenestegrenesnitt versjon 1.0 for Noark 5.5.0
5th July 2019

Jeg er veldig glad for å kunne fortelle at i går ble ny versjon av API-spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt gitt ut. Det så lenge mørkt ut for sjansene for å få inn nødvendige korreksjoner i spesifikasjonsteksten innen rimelig tid, men takket være intens og god innsats fra Mona og Anne Sofie hos Arkivverket de siste ukene, så ble resultatet som ble gitt ut på USAs uavhengighetsdag mye bedre enn jeg fryktet.

Spesifikasjonen er tilgjengelig som markdown-filer i Arkivverkets github-prosjekt for dette, og de aller fleste av forslagene til forbedringer fra oss som holder på med Nikita-prosjektet kom med i denne nye og oppdaterte spesifikasjonsteksten. Det er fortsatt mye som gjenstår før den er entydig, klar og sikrer samvirke på tvers av leverandører, men utgangspunktet er veldig mye bedre enn forrige versjon fra 2016. Ta gjerne en titt.

Ellers må jeg jo si at det var hyggelig å se at min forrige bloggpost om tjenestegrensesnittet fikk en lenke fra Arkivverket Beta.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Tags: noark5, norsk, standard.
Nikita og Noark 5 tjenestegrensesnittet tilbyr ny måte å tenke arkivering
21st June 2019

av Thomas Sødring (OsloMet) og Petter Reinholdtsen (foreningen NUUG)

Nikita Noark 5-kjerne er et fri programvareprosjekt som tar i bruk Arkivverkets spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt og tilbyr et maskinlesbart grensesnitt (arkiv-API) til datasystemer som trenger å arkivere dokumenter og informasjon. I tillegg tilbyr Nikita et nettleserbasert brukergrensesnitt for brukere av arkivet. Dette brukergrensesnittet benytter det maskinlesbare grensesnittet. Noark 5 Tjenestegrensesnitt er en ny måte å tenke arkivering, med fokus på automatisering og maskinell behandling av arkivmateriale, i stedet for å fokusere på brukergrensesnitt. En kan tenke på tjenestegrensesnittet som arkivet uten brukergrensesnitt, der flere aktører kan koble til ulike brukergrensesnitt, tilpasset ulike behov.

Historisk sett gjorde Noark standarden en veldig bra jobb med overgangen fra papir til digital saksbehandling, men det har kommet til kort på andre områder. Den teknologiske utviklingen har brakt oss ditt at vi kan og skal forvente langt mer fra en arkivkjerne enn før, men det offentlig er ofte konservativ når det gjelder nytenking. For lengst skulle begreper som samvirke mellom datasystemer, metadata, prosess og tjenestegrensesnitt (API) vært dominerende når systemer kjøpes inn. Dessverre er det slik at ikke alle ønsker samvirke mellom datasystemer velkommen, og det kan være trygt å kjøpe «svarte bokser» der du slipper å ta stilling til hvordan man skal få flere systemer til å virke sammen. Men IT-arkitektur er et begrep arkivfolk også begynner å ta inn over seg.

Slike systemer for å organisere metadata bør ha nettbaserte tjenestegrensesnitt der brukergrensesnitt er tydelig adskilt fra bakenforliggende system. Det finnes mange rapporter som snakker om å bryte ned siloer i forvaltningen og standardiserte tjenestegrensesnitt er det viktigste virkemiddel mot datasiloer og legger til rette for økt samvirke mellom systemer. Et standardisert tjenestegrensesnitt er et viktig middel for å få systemer til å samhandle da det sikrer at ulike produsenters systemer kan snakke sammen på tvers. Samfunnet fungerer ikke uten standardisering. Vi har alle samme strømstyrke og kontakter i veggene og kjører alle på høyre side av veien i Norge. Det er i en slik sammenheng at prosjektet «Noark 5 Tjenestegrensesnitt» er veldig viktig. Hvis alle leverandører av arkivsystemer forholdt seg til et standardisert tjenestegrensesnitt kunne kostnadene for arkivering reduseres. Tenk deg at du er en kommune som ønsker et fagsystem integrert med arkivløsningen din. I dag må fagsystemleverandøren vite og tilpasse seg den spesifikke versjonen og varianten av arkivløsningen du har. Hvis vi antar at alle leverandører av arkivkjerner har solgt inn enten SOAP eller REST-grensesnitt til kunder de siste 10 årene og det kommer endret versjon av grensesnittet innimellom, så gir det veldig mange forskjellige tjenestegrensesnitt en fagsystemleverandør må forholde seg til. Med 12 leverandører og kvartalsvise oppdateringer kan det potensielt bli 96 ulike varianter hvert eneste år. Det sier seg selv at det blir dyrt. Men det blir faktisk verre. Hvis du senere ønsker å bytte ut arkivsystemet med et annet så er du avhengig å få alle integrasjonene dine laget på nytt. Dette kan gjøre at du velger å forbli hos en dårlig leverandør framfor å skaffe nytt system, fordi det blir for vanskelig og dyrt å bytte. Dermed etableres det «små» monopolsituasjoner som er vanskelig å bryte ut av. Dårlige valg i dag kan ha uante kostander på sikt. I Nikita-prosjektet har vi kun jobbet opp mot Noark 5 Tjenestegrensesnittet. Det har tatt en god del ressurser å sette seg inn i spesifikasjonen og ta den i bruk, spesielt på grunn av uklarheter i spesifikasjonen. Hvis vi måtte gjøre det samme for alle versjoner og varianter av de forskjellige tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig tidkrevende og kostbart.

For deg som arkivar er digitalisering og systemer som skal virke sammen en del av den nye hverdagen. Du har kanskje blitt skånet for det ved å kjøpe svarte bokser, men du risikerer at du gjør deg selv en bjørnetjeneste. Det kan oppleves som kjedelig å fortelle kolleger at du skal sette deg inn i et tjenestegrensesnitt, men dette er faktisk veldig spennende. Tjenestegrensesnittet er på en måte blitt levende og det er spesielt et begrep du bør merke deg: OData. Å trekke inn deler av OData-standarden som en måte å filtrere entitetsøk i et arkivsystem var et nyttig trekk i prosjektet. Følgende eksempel er en OData-spørring det går an å sende inn til en standardisert arkivkjerne:

.../sakarkiv/journalpost?filter=contains(tittel, 'nabovarsel')

Spørringen over vil hente en liste av alle dine journalposter der tittelen til journalposten inneholder ordet 'nabovarsel'. Alle leverandører som implementerer tjenestegrensesnittet vil måtte tilby dette. Det betyr at hvis du lærer dette språket for et system, vil det være gjeldende for alle. Dette er egentlig en ny måte å søke i arkivdatabasen på og vil være svært nyttig, for eksempel kan søk i tjenestegrensesnittet antagelig brukes til å hente ut offentlig postjournal. I arkivverden pleier vi å like teknologier som er menneskelesbart, da vet vi det er enkelt og nyttig! OData er også viktig fordi det kan bli en ny måte å svare innsynsforespørsler på i tråd med offentlighetsloven § 9, der retten til å kreve innsyn i sammenstilling fra databaser er nedfelt. I dag ser vi forvaltningsorganer som avviser slike krav fordi det «ikke kan gjøres med enkle framgangsmåter». Bruken av OData i tjenestegrensesnittet, sammen med maskinlesbar markeringsformater kan være et viktig bidrag til å åpne arkivene i tråd med prinsippene om en åpen og transparent forvaltning.

Standardisering er viktig fordi det kan sikre samvirke. Men den effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer at alle forstår standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og klar. En god måte å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å kreve at det finnes minst to ulike implementasjoner som følger spesifikasjonen og som kan snakke sammen, det vil si at de snakker samme språk, slik IETF krever for alle sine standarder, før spesifikasjonen anses å være ferdig. Tilbakemelding fra miljøet forteller at både leverandører og kunder har et avslappet forhold til Noark 5 Tjenestegrensesnitt og det er så langt kun Evry som har visst offentlig at de har en implementasjon av tjenestegrensesnittet. Evry, HK Data og Fredrikstad kommune er igang med et pilotprosjekt på Noark 5 Tjenestegrensesnitt. For å redusere kostnadene for samvirkende datasystemer betraktelig, er det veldig viktig at vi kommer i en situasjon der alle leverandører har sine egne implementasjoner av tjenestegrensesnittet, og at disse oppfører seg likt og i tråd med det som er beskrevet i spesifikasjonen.

Det er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar standard blir det som en polsk riksdag, der ingenting fungerer. Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnitt og kan fungere som teknisk referanse slik at leverandører enklere kan se og forstå hvordan standarden skal tolkes. Vi har i Nikitaprosjektet erfart å ende opp med vidt forskjellige tolkninger når prosjektmedlemmene leser spesifikasjonsteksten, en effekt av en uklar spesifikasjon. Men Nikitaprosjektet har også utviklet et test-program som sjekker om et tjenestegrensesnitt er i samsvar med standarden, og prosjektet bruker det hele tiden for å sikre at endringer og forbedringer fungerer. Egenerklæringsskjemaenes dager kan være talte! Snart vil du selv kunne teste hver oppdatering av arkivsystemet med en uavhengig sjekk.

Fri programvare representerer en demokratisering av kunnskap der tolkning- og innlåsingsmakt flyttes fra leverandør til allmenheten. Med fri programvare har du en litt annerledes verdikjede, der selve produktet ikke holdes hemmelig for å tjene penger, slik en gjør med ufri programvare og skytjenester som ikke bruker fri programvare, men du kan tjene penger på andre deler av verdikjeden. Med fri programvare kan samfunnet betale for å videreutvikle nyttig fellesfunksjonalitet.

Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnittet og kan fungere som en referanseimplementasjon dersom det er ønskelig. Alle har lik tilgang til koden og det koster ingenting å ta den i bruk og utforske det. Nikitaprosjektet ønsker tjenestegrensesnittet velkommen og stiller veldig gjerne opp i diskusjoner om tolkning av tjenestegrensesnittet. Nikita er bygget på moderne programmeringsrammeverk og utviklet i full åpenhet. Men Nikita er ikke noe du kan kjøpe. Nikita er først og fremst et verktøy for forsking og utvikling laget for å fremme forskning på arkivfeltet. Systemer som virker sammen har alltid vært hovedfokus og vil være det fremover. Det brukes som undervisningsverktøy der studentene ved OsloMet lærer om administrativt oppsett, saksbehandling, uttrekk og samvirkende datasystemer. Det brukes også som forskningsobjekt der vi ser på import av dokumentsamlinger, bruk av blokkjede og andre nyskapende måter å tenke arkiv på. Det er dog helt greit om andre tar Nikita og pakker det for å selge det som produkt. Forvaltningsorganer med sterke drift- og utviklingsmiljøer kan også se på Nikita og utforske hva som er mulig. Dette kan de gjøre uten å måtte betale for bruksrettigheter eller tilgang til konsulenter. Men arkivering blir ikke gratis på grunn av Nikita. Det trengs fortsatt folk med kompetanse og tid til å ta i bruk Nikita.

Nikita har nylig kommet med en ny utgave, den sjette i rekken. Systemet er ikke ferdig, mest på grunn av at API-spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt ikke er ferdig, men allerede i dag kan en bruke Nikita som arkiv. Vi har laget eksempelsystem for å importere data fra deponi-XML og slik gjøre eksisterende arkivdata tilgjengelig via et API. Vi har også laget en testklient som importerer epost inn i arkivet med vedlegg der epostenes trådinformasjon brukes til å legge eposttråder i samme arkivmappe, og en annen testklient som henter epost ut av en arkivmappe på mbox-format slik at en vanlig epostklient kan brukes til å lese igjennom og svare på epostene i en arkivmappe. De som vil ta en titt på Nikita kan besøke https://nikita.oslomet.no og logge inn med brukernavn «admin@example.com» og passord «password». Dette gir tilgang til det forenklede brukergrensesnittet som brukes til undervisning. De som heller vil ta en titt under panseret kan besøke https://nikita.oslomet.no/browse.html og der se hvordan API-et fungerer mer i detalj. Innloggingsdetaljer her er det samme som for brukergrensesnittet.

Fremover er fokuset på forbedring av spesifikasjonen Noark 5 Tjenestegrensesnitt. De som skrev tjenestegrensesnittet gjorde et interessant og framtidsrettet grep, de skilte sak fra arkiv. Tjenestegrensesnittet består av flere "pakker", der noen er grunnleggende mens andre bygger på de grunnleggende pakkene. Pakkene som er beskrevet så langt heter «arkivstruktur», «sakarkiv», «administrasjon», «loggogsporing» og «moeter» (dessverre planlagt fjernet i første utgave). Etter hvert håper vi å utforske prosses- og metadatabeskrivelser til flere fagområder og bidra til at tjenestegrensesnittet kan legge til flere pakker som «byggarkiv», «barnevern», «personal», «barnehage», der arkivfaglig metadata- og dokumentasjonsbehov er kartlagt og standardisert.

Nikita utvikles av en liten prosjektgruppe, og vi er alltid interessert å bli flere. Hvis en åpen, fri og standardisert tilnærming til arkivering høres interessant ut, bli med oss på veien videre. Vi er tilstede på IRC-kanalen #nikita hos FreeNode (tilgjengelig via nettleser på https://webchat.freenode.net?channels=#nikita), og har en e-postliste nikita-noark@nuug.no hos NUUG (tilgjengelig for påmelding og arkiv på https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark) der en kan følge med eller være med oss på den spennende veien videre. Spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt vedlikeholdes på github, https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Tags: noark5, norsk, standard.
Åpen og gjennomsiktig vedlikehold av spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt
11th March 2019

Et virksomhetsarkiv for meg, er et arbeidsverktøy der en enkelt kan finne informasjonen en trenger når en trenger det, og der virksomhetens samlede kunnskap er tilgjengelig. Det må være greit å finne frem i, litt som en bibliotek. Men der et bibliotek gjerne tar vare på offentliggjort informasjon som er tilgjengelig flere steder, tar et arkiv vare på virksomhetsintern og til tider personlig informasjon som ofte kun er tilgjengelig fra et sted.

Jeg mistenker den eneste måten å sikre at arkivet inneholder den samlede kunnskapen i en virksomhet, er å bruke det som virksomhetens kunnskapslager. Det innebærer å automatisk kopiere (brev, epost, SMS-er etc) inn i arkivet når de sendes og mottas, og der filtrere vekk det en ikke vil ta vare på, og legge på metadata om det som er samlet inn for enkel gjenfinning. En slik bruk av arkivet innebærer at arkivet er en del av daglig virke, ikke at det er siste hvilested for informasjon ingen lenger har daglig bruk for. For å kunne være en del av det daglige virket må arkivet enkelt kunne integreres med andre systemer. I disse dager betyr det å tilby arkivet som en nett-tjeneste til hele virksomheten, tilgjengelig for både mennesker og datamaskiner. Det betyr i tur å både tilby nettsider og et maskinlesbart grensesnitt.

For noen år siden erkjente visjonære arkivarer fordelene med et standardisert maskinlesbart grensesnitt til organisasjonens arkiv. De gikk igang med å lage noe de kalte Noark 5 Tjenestegrensesnitt. Gjort riktig, så åpner slike maskinlesbare grensesnitt for samvirke på tvers av uavhengige programvaresystemer. Gjort feil, vil det blokkere for samvirke og bidra til leverandørinnlåsing. For å gjøre det riktig så må grensesnittet være klart og entydig beskrevet i en spesifikasjon som gjør at spesifikasjonen tolkes på samme måte uavhengig av hvem som leser den, og uavhengig av hvem som tar den i bruk.

For å oppnå klare og entydige beskrivelser i en spesifikasjon, som trengs for å kunne få en fri og åpen standard (se Digistan-definisjon), så trengs det en åpen og gjennomsiktig inngangsport med lav terskel, der de som forsøker å ta den i bruk enkelt kan få inn korreksjoner, etterlyse klargjøringer og rapportere uklarheter i spesifikasjonen. En trenger også automatiserte datasystemer som måler og sjekker at et gitt grensesnitt fungerer i tråd med spesifikasjonen.

For Noark 5 Tjenestegrensesnittet er det nå etablert en slik åpen og gjennomsiktig inngangsport på prosjekttjenesten github. Denne inngangsporten består først og fremst av en åpen portal som lar enhver se hva som er gjort av endringer i spesifikasjonsteksten over tid, men det hører også med et åpent "diskusjonsforum" der en kan komme med endringsforslag og forespørsler om klargjøringer. Alle registrerte brukere på github kan bidra med innspill til disse henvendelsene.

I samarbeide med Arkivverket har jeg fått opprettet et git-depot med spesifikasjonsteksten for tjenestegrensesnittet, der det er lagt inn historikk for endringer i teksten de siste årene, samt lagt inn endringsforslag og forespørsler om klargjøring av teksten. Bakgrunnen for at jeg bidro med dette er at jeg er involvert i Nikita-prosjektet, som lager en fri programvare-utgave av Noark 5 Tjenestegrensesnitt. Det er først når en forsøker å lage noe i tråd med en spesifikasjon at en oppdager hvor mange detaljer som må beskrives i spesifikasjonen for å sikre samhandling.

Spesifikasjonen vedlikeholdes i et rent tekstformat, for å ha et format egnet for versjonskontroll via versjontrollsystemet git. Dette gjør det både enkelt å se konkret hvilke endringer som er gjort når, samt gjør det praktisk mulig for enhver med github-konto å sende inn endringsforslag med formuleringer til spesifikasjonsteksten. Dette tekstformatet vises frem som nettsider på github, slik at en ikke trenger spesielle verktøy for å se på siste utgave av spesifikasjonen.

Fra dette rene tekstformatet kan det så avledes ulike formater, som HTML for websider, PDF for utskrift på papir og ePub for lesing med ebokleser. Avlednings-systemet (byggesystemet) bruker i dag verktøyene pandoc, latex, docbook-xsl og GNU make til transformasjonen. Tekstformatet som brukes dag er Markdown, men det vurderes å endre til formatet RST i fremtiden for bedre styring av utseende på PDF-utgaven.

Versjonskontrollsystemet git ble valgt da det er både fleksibelt, avansert og enkelt å ta i bruk. Github ble valgt (foran f.eks. Gitlab som vi bruker i Nikita), da Arkivverket allerede hadde tatt i bruk Github i andre sammenhenger.

Enkle endringer i teksten kan gjøres av priviligerte brukere direkte i nettsidene til Github, ved å finne aktuell fil som skal endres (f.eks. kapitler/03-konformitet.md), klikke på den lille bokstaven i høyre hjørne over teksten. Det kommer opp en nettside der en kan endre teksten slik en ønsker. Når en er fornøyd med endringen så må endringen "sjekkes inn" i historikken. Det gjøres ved å gi en kort beskrivelse av endringen (beskriv helst hvorfor endringen trengs, ikke hva som er endret), under overskriften "Commit changes". En kan og bør legge inn en lengre forklaring i det større skrivefeltet, før en velger om endringen skal sendes direkte til 'master'-grenen (dvs. autorativ utgave av spesifikasjonen) eller om en skal lage en ny gren for denne endringen og opprette en endringsforespørsel (aka "Pull Request"/PR). Når alt dette er gjort kan en velge "Commit changes" for å sende inn endringen. Hvis den er lagt inn i "master"-grenen så er den en offisiell del av spesifikasjonen med en gang. Hvis den derimot er en endringsforespørsel, så legges den inn i listen over forslag til endringer som venter på korrekturlesing og godkjenning.

Større endringer (for eksempel samtidig endringer i flere filer) gjøres enklest ved å hente ned en kopi av git-depoet lokalt og gjøre endringene der før endringsforslaget sendes inn. Denne prosessen er godt beskrivet i dokumentasjon fra github. Git-prosjektet som skal "klones" er https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/.

For å registrere nye utfordringer (issues) eller kommentere på eksisterende utfordringer benyttes nettsiden https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues. I skrivende stund er det 48 åpne og 11 avsluttede utfordringer. Et forslag til hva som bør være med når en beskriver en utfordring er tilgjengelig som utfordring #14.

For å bygge en PDF-utgave av spesifikasjonen så bruker jeg i dag en Debian GNU/Linux-maskin med en rekke programpakker installert. Når dette er på plass, så holder det å kjøre kommandoen 'make pdf html' på kommandolinjen, vente ca. 20 sekunder, før spesifikasjon.pdf og spesifikasjon.html ligger klar på disken. Verktøyene for bygging av PDF, HTML og ePub-utgave er også tilgjengelig på Windows og MacOSX.

Github bidrar med rammeverket. Men for at åpent vedlikehold av spesifikasjonen skal fungere, så trengs det folk som bidrar med sin tid og kunnskap. Arkivverket har sagt de skal bidra med innspill og godkjenne forslag til endringer, men det blir størst suksess hvis alle som bruker og lager systemer basert på Noark 5 Tjenestegrensesnitt bidrar med sin kunnskap og kommer med forslag til forebedringer. Jeg stiller. Blir du med?

Det er viktig å legge til rette for åpen diskusjon blant alle interesserte, som ikke krever at en må godta lange kontrakter med vilkår for deltagelse. Inntil Arkivverket dukker opp på IRC har vi laget en IRC-kanal der interesserte enkelt kan orientere seg og diskutere tjenestegrensesnittet. Alle er velkommen til å ta turen innom #nikita (f.eks. via irc.freenode.net) for å møte likesinnede.

Det holder dog ikke å ha en god spesifikasjon, hvis ikke de som tar den i bruk gjør en like god jobb. For å automatisk teste om et konkret tjenestegrensesnitt følger (min) forståelse av spesifikasjonsdokumentet, har jeg skrevet et program som kobler seg opp til et Noark 5v4 REST-tjeneste og tester alt den finner for å se om det er i henhold til min tolkning av spesifikasjonen. Dette verktøyet er tilgjengelig fra https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester, og brukes daglig mens vi utvikler Nikita for å sikre at vi ikke introduserer nye feil. Hvis en skal sikre samvirke på tvers av ulike systemer er det helt essensielt å kunne raskt og automatisk sjekke at tjenestegrensesnittet oppfører seg som forventet. Jeg håper andre som lager sin utgave av tjenestegrensesnittet vi bruke dette verktøyet, slik at vi tidlig og raskt kan oppdage hvor vi har tolket spesifikasjonen ulikt, og dermed få et godt grunnlag for å gjøre spesifikasjonsteksten enda klarere og bedre.

Dagens beskrivelse av Noark 5 Tjenestegrensesnitt er et svært godt utgangspunkt for å gjøre virksomhetens arkiv til et dynamisk og sentralt arbeidsverktøy i organisasjonen. Blir du med å gjøre den enda bedre?

Tags: digistan, noark5, norsk, standard.
Dårlig med sikkerhetsoppdateringer for Ruters billettautomater i Oslo?
13th February 2019

For syv år siden oppdaget jeg at billettautomater for kollektivtrafikken i Oslo kjørte Windows 2000 Professional. Operativsystemet har ikke fått sikkerhetsfikser fra Microsoft siden 2010-07-13 i følge dem selv. Den samme versjonen av operativsystemet var i bruk for to og et halvt år siden, og jammen er det ikke også i bruk den dag i dag:

[Bilde av Ruters billettautomat med Windows 2000-feilmelding]

Bildet er tatt i dag av Kirill Miazine og tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til Creative Commons Attribution 4.0 International (CC BY 4.0).

Kanskje det hadde vært bedre med gratis kollektivtrafikk, slik at vi slapp å stole på datakompetansen til Ruter for å verne våre privatliv samt holde personopplysninger og betalingsinformasjon unna uvedkommende. Eneste måten å sikre at hvor en befinner seg ikke kan hentes ut fra Ruters systemer er å betale enkeltbilletter med kontanter. Jeg vet at Ruter har en god historie om hvor personvernvennlige mobil-app og RFID-kortene er, men den historien er ikke mulig å uavhengig kontrollere uten priviligert tilgang til interne system og blir dermed bare nok en god historie basert på tillit til de som forteller historien. Det er ikke slik en sikrer privatsfæren. Det gjør en ved å sikre at det ikke (kan) registreres informasjon om ens person.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Tags: betalkontant, norsk, ruter.
Stortinget vedtar maskinlesbart register over 20% av selskapseierne i Norge
7th February 2019

Jeg registrerer med glede at Stortinget i dag har vedtatt at det skal vedlikeholdes et åpent og maskinlesbart register over reelle rettighetshavere i Norge. Her kan en kanskje få et register som kan brukes til å analysere eierskap og kontroll i Norge maskinelt og knytte det til internasjonale databaser som OpenCorporates. Det liker jeg.

Den vedtatte grense på 25 prosents eierandel fikk stor oppmerksomhet i debatten. Jeg ser fra enkel analyse av skatteetatens eierskapsregister at 80.4% av alle selskapseiere i registeret har mindre enn 25% eierandel, mot 73.8% som har mindre enn 5% eierandel. En grense på 25% vil altså utelukke 80.4% av selskapseierne fra det vedtatte registeret, og en grense på 5% vil skjule 73.8%. En må helt ned i registrering av eierandeler over circa 0.002% for å få mer enn halvparten av selskapseierne i Norge. Mon tro hvor langt ned en må i eierprosent for å få med alle eierskapene til politisk valgte representanter?

Jeg biter meg også merke i at Sivert Bjørnstad fra FrP tilsynelatende tror at aksjonærregisteret er et eksisterende åpent register, på tross av at det så vidt jeg vet kun deles ved personlig oppmøte hos skatteetaten og ikke er tilgjengelig i maskinlesbart format for enhver, og dermed så langt ikke er importert inn i OpenCorporates. Det anser jeg ikke for et spesielt åpent register. Debatten ga ellers lite håp om at situasjonen bedrer seg, da finansministeren bare henviste til en fraværende næringsministeren og ikke ville uttale seg om et skikkelig aksjonærregister snart dukker opp.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Tags: norsk, offentlig innsyn.
Strategispillet Unknown Horizons nå tilgjengelig på bokmål
23rd January 2019

I høst ble jeg inspirert til å bidra til oversettelsen av strategispillet Unknown Horizons, og oversatte de nesten 200 strengene i prosjektet til bokmål. Deretter har jeg gått å ventet på at det kom en ny utgave som inneholdt disse oversettelsene. Nå er endelig ventetiden over. Den nye versjonen kom på nyåret, og ble lastet opp i Debian for noen få dager siden. I går kveld fikk jeg testet det ut, og må innrømme at oversettelsene fungerer fint. Fant noen få tekster som måtte justeres, men ikke noe alvorlig. Har oppdatert oversettelsen på Weblate, slik at neste utgave vil være enda bedre. :)

Spillet er et ressursstyringsspill ala Civilization, og er morsomt å spille for oss som liker slikt. :)

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Tags: debian, norsk.
Oppdaterte kommentarer til «Evaluation of (il)legality» for Popcorn Time
16th January 2019

I forrige uke var jeg i Borgarting lagmannsrett som partshjelper og sakkyndig vitne og presenterte mine oppdaterte undersøkelser rundt telling av filmverk i det fri, relatert til foreningen NUUGs involvering i saken om Økokrims beslag og senere inndragning av DNS-domenet popcorn-time.no. I forkant hadde jeg oppdatert mitt notat med kommentarer til et av aktors bevis, som forsøkte å måle hvor stor andel ulovligheter som var tilgjengelig via Popcorn Time-avspillere. Jeg mistenker flere kan ha glede av å lese dette notatet, som jeg publiserte en tidligere versjon av i fjor, så her er det. Legger også ved avskrift av dokument 09,13, som er det sentrale dokumentet jeg kommenterer.

Oppdaterte kommentarer til «Evaluation of (il)legality» for Popcorn Time

Oppsummering

Målemetoden som Økokrim har lagt til grunn når de påstår at 99% av filmene tilgjengelig fra Popcorn Time deles ulovlig har svakheter som gjør resultatet upålitelig.

De eller den som har vurdert hvorvidt filmer kan lovlig deles er ikke i stand til å identifisere filmer som kan deles lovlig eller er falt i det fri og har tilsynelatende antatt at kun veldig gamle filmer kan deles lovlig. Økokrim legger til grunn at det bare finnes èn film, Charlie Chaplin-filmen «The Circus» fra 1928, som kan deles fritt blant de som ble observert tilgjengelig via ulike Popcorn Time-varianter. Med min begrensede og ufullstendige oversikt finner jeg tre flere blant de observerte filmene: «The Brain That Wouldn't Die» fra 1962, «God’s Little Acre» fra 1958 og «She Wore a Yellow Ribbon» fra 1949. Det er godt mulig det finnes flere. Det finnes dermed minst fire ganger så mange filmer som lovlig kan deles på Internett i datasettet Økokrim har lagt til grunn når det påstås at mindre enn 1 % kan deles lovlig.

Dernest, utplukket som gjøres ved søk på tilfeldige ord hentet fra ordlisten til Dale-Chall avviker fra årsfordelingen til de brukte filmkatalogene som helhet, hvilket påvirker fordelingen mellom filmer som kan lovlig deles og filmer som ikke kan lovlig deles. I tillegg gir valg av øvre del (de fem første) av søkeresultatene et avvik fra riktig årsfordeling, hvilket påvirker fordelingen av verk i det fri i søkeresultatet.

Til sist er det viktig å merke seg at det som måles er ikke (u)lovligheten knyttet til bruken av Popcorn Time, men (u)lovligheten til innholdet i ulike bittorrent-filmkataloger som vedlikeholdes av ulike miljøer uavhengig av Popcorn Time, og som ulike Popcorn Time-varianter har benyttet seg av.

Omtalte dokumenter: 09,12, 09,13, 09,14, 09,18, 09,19, 09,20.

Utfyllende kommentarer

Økokrim har forklart domstolene at minst 99% av alt som er tilgjengelig fra ulike Popcorn Time-varianter deles ulovlig på Internet. Jeg ble nysgjerrig på hvordan de er kommet frem til dette tallet, og dette notatet er en samling kommentarer rundt målingen Økokrim henviser til. Litt av bakgrunnen for at jeg valgte å se på saken er at jeg er interessert i å identifisere og telle hvor mange kunstneriske verk som er falt i det fri eller av andre grunner kan lovlig deles på Internett, og dermed var interessert i hvordan en hadde funnet den ene prosenten som kanskje deles lovlig.

Andelen på 99% kommer fra et ukreditert og udatert notatet som tar mål av seg å dokumentere en metode for å måle hvor (u)lovlig ulike Popcorn Time-varianter er.

Raskt oppsummert, så forteller metodedokumentet at fordi det ikke er mulig å få tak i komplett liste over alle filmtitler tilgjengelig via Popcorn Time, så lages noe som skal være et representativt utvalg ved å velge 50 tilfeldige søkeord større enn tre tegn fra en ordliste kjent som Dale-Chall. For hvert søkeord gjøres et søk og de første fem filmene i søkeresultatet samles inn inntil 100 unike filmtitler er funnet. Hvis 50 søkeord ikke var tilstrekkelig for å nå 100 unike filmtitler ble flere filmer fra hvert søkeresultat lagt til. Hvis dette heller ikke var tilstrekkelig, så ble det hentet ut og søkt på flere tilfeldig valgte søkeord inntil 100 unike filmtitler var identifisert.

Deretter ble for hver av filmtitlene «vurdert hvorvidt det var rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright, ved å se på om filmen var tilgjengelig i IMDB, samt se på regissør, utgivelsesår, når det var utgitt for bestemte markedsområder samt hvilke produksjons- og distribusjonsselskap som var registrert» (min oversettelse).

Metoden er gjengitt både i de ukrediterte dokumentene 09,13 og 09,19, samt beskrevet fra side 47 i dokument 09,20, lysark datert 2017-02-01. Sistnevnte er kreditert Geerart Bourlon fra Motion Picture Association EMEA.

Metoden virker å ha flere svakheter som gir resultatene en slagside. Den starter med å slå fast at det ikke er mulig å hente ut en komplett liste over alle filmtitler som er tilgjengelig, og at dette er bakgrunnen for metodevalget. Denne forutsetningen er ikke i tråd med det som står i dokument 09,12, som ikke heller har oppgitt forfatter og dato. Dokument 09,12 forteller hvordan hele kataloginnholdet i en bittorrent-katalog ble lasted ned og talt opp. Dokument 09,12 er muligens samme rapport som det ble referert til i dom fra Oslo Tingrett 2017-11-03 (sak 17-093347TVI-OTIR/05) under navnet rapport av 1. juni 2017 av Alexander Kind Petersen. De ligner, men jeg har ikke sammenlignet dokumentene ord for ord for å kontrollere om de er identiske.

Det finnes flere kilder som kan brukes til å finne filmer som er allemannseie (public domain) eller har bruksvilkår som gjør det lovlig for alle å dele dem på Internett. Jeg har det siste året forsøkt å samle og krysskoble disse listene ved hjelp av tittel-ID i IMDB for å forsøke å telle antall filmer i det fri. Ved å ta utgangspunkt i slike lister (og publiserte filmer for Internett-arkivets del), har jeg så langt klart å identifisere over 14 000 filmer, hovedsaklig spillefilmer. Noen filmer er gått tapt ved at de eneste kjente eksemplarene er blitt ødelagt. Jeg har ikke forsøkt å finne ut hvilke filmer som er gått tapt, ut over å se hvilke filmer som er tilgjengelig på filmdelings-nettsteder.

IMDB er en forkortelse for The Internet Movie Database, en anerkjent kommersiell nettjeneste som brukes aktivt av både filmbransjen og andre til å holde rede på hvilke spillefilmer (og endel andre filmer) som finnes eller er under produksjon, samt informasjon om disse filmene. Datakvaliteten er høy, med få feil og få filmer som mangler. IMDB viser ikke informasjon om opphavsrettslig status for filmene på infosiden for hver film, men frivillige har lagt ut på IMDB-tjenesten lister med filmer som antas å være verk i det fri. Disse listene er en liten del av kildene for min telling av verk som kan lovlig deles på Internett.

De aller fleste oppføringene over verk i det fri er hentet fra IMDB selv, basert på det faktum at alle filmer laget i USA før 1923 er falt i det fri. Tilsvarende tidsgrense for Storbritannia er 1912-07-01, men dette utgjør bare veldig liten del av spillefilmene i IMDB (19 totalt). En annen stor andel kommer fra Internett-arkivet, der jeg har identifisert filmer som har referanse til IMDB. Internett-arkivet, som holder til i USA, har som policy å kun publisere filmer som det er lovlig å distribuere. Jeg har under arbeidet kommet over flere filmer som har blitt fjernet fra Internett-arkivet, hvilket gjør at jeg konkluderer med at folkene som kontrollerer Internett-arkivet har et aktivt forhold til kun å ha lovlig innhold der, selv om det i stor grad er drevet av frivillige. Internett-arkivet har publisert 4.6 millioner videofilmer som samtlige er tilgjengelig også med Bittorrent-protokollen. En annen stor liste med filmer kommer fra det kommersielle selskapet Retro Film Vault, som selger allemannseide filmer til TV- og filmbransjen, Jeg har også benyttet meg av lister over filmer som hevdes å være allemannseie, det være seg Public Domain Review, Public Domain Torrents og Public Domain Movies (to ulike tjenester med samme navn, på .net og .info), samt lister over filmer med Creative Commons-lisensiering fra Wikipedia, VODO og The Hill Productions. Jeg har gjort endel stikkontroll ved å vurdere filmer som kun omtales på en liste. Der jeg har funnet feil som har gjort meg i tvil om vurderingen til de som har laget listen har jeg forkastet listen fullstendig (gjelder for eksemel en av listene fra IMDB).

Ved å ta utgangspunkt i verk som kan antas å være lovlig delt på Internett (fra blant annet Internett-arkivet, Public Domain Torrents, Public Domain Review og Public Domain Movies), og knytte dem til oppføringer i IMDB, så har jeg så langt klart å identifisere over 14 000 filmer (hovedsaklig spillefilmer) det er grunn til å tro kan lovlig distribueres av alle på Internett. Som ekstra kilder er det brukt lister over filmer som antas/påstås å være allemannseie. Disse kildene kommer fra miljøer som jobber for å gjøre tilgjengelig for almennheten alle verk som er falt i det fri eller har bruksvilkår som tillater deling.

I tillegg til de over 14 000 filmene der tittel-ID i IMDB er identifisert, har jeg funnet mer enn 26 000 oppføringer der jeg ennå ikke har hatt kapasitet til å spore opp tittel-ID i IMDB. Jeg har sett at noen av disse er duplikater av de IMDB-oppføringene som er identifisert så langt, men de fleste jeg har hatt tid til å undersøke så langt har vist seg å ikke være duplikater. Retro Film Vault hevder å ha 44 000 filmverk i det fri i sin katalog, så det er mulig at det reelle tallet er betydelig høyere enn de jeg har klart å identifisere så langt. Konklusjonen en kan trekke fra dette er at tallet 14 000 er nedre grense for hvor mange filmer i IMDB som kan lovlig deles på Internett. I følge statistikk fra IMDB er det 4.6 millioner titler registrert, hvorav 3 millioner er TV-serieepisoder.

Hvis en fordeler på år alle tittel-IDene i IMDB som hevdes å deles lovlig på Internett, får en følgende histogram:

histogram over frie filmer per år

En kan i histogrammet se at effekten av manglende registrering eller fornying av registrering er at mange filmer gitt ut i USA før 1978 er allemannseie i dag. I tillegg kan en se at det finnes flere filmer gitt ut de siste årene med bruksvilkår som tillater deling, muligens på grunn av fremveksten av Creative Commons-bevegelsen.

IMDB har lagt ut en maskinlesbare liste over alle registreringene i sin database, og ved hjelp av denne har jeg oppsummert antall titler per år i kategoriene «movies» og «short», som er det jeg fokuserer på i min telling. Inn i oversikten er det tegnet hvor stor prosentandel antallet filmer som hevdes å kunne deles lovlig på Internett utgjør av IMDB-totalen. Ut fra oversikten får man en ide om hvor stor andel av totalen som kan mangle i min telling, for eksempel ved å merke seg at få prosenter av filmene utgitt tidlig på 1900-tallet er med i min telling.

histogram over filmer og frie filmer per år

For maskinell analyse av katalogene laget jeg et lite program som kobler seg til bittorrent-katalogene som brukes av ulike Popcorn Time-varianter og laster ned komplett liste over filmer i katalogene. Dette bekrefter at det er mulig å hente ut komplett liste med alle filmtitler som er tilgjengelig i katalogene, i strid med påstanden i dokumentene 09,13, 09,19 og 09,20. Jeg har sett på fire bittorrent-kataloger. Den ene ble brukt av klienten tilgjengelig fra www.popcorntime.sh 2017-12-18 og er navngitt «sh» i dette dokumentet. Den andre brukes i følge dokument 09,12 av klienten tilgjengelig fra popcorntime.ag og popcorntime.sh på ukjent tidspunkt og er navngitt «yts» i dette dokumentet. Den tredje ble brukt av websidene tilgjengelig fra popcorntime-online.tv 2017-12-18 og er navngitt «apidomain» i dette dokumentet. Den fjerde ble brukt av klienten tilgjengelig fra popcorn-time.to i følge dokument 09,12 på ukjent tidspunkt, og er navngitt «ukrfnlge» i dette dokumentet. Hvilke kataloger som brukes av ulike Popcorn Time-klienter endrer seg over tid, da Popcorn Time-klientene i praksis er nettlesere som viser frem ulike nettsider og disse nettsidene bytter datakilder når nettsidens eier ønsker det.

Metoden som Økokrim legger til grunn, skriver i sitt punkt fire at skjønn er en egnet metode for å finne ut om en film kan lovlig deles på Internett eller ikke, og sier at det ble «vurdert hvorvidt det var rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright». For det første er det ikke nok å slå fast om en film er «vernet av copyright» for å vite om det er lovlig å dele den på Internett eller ikke, da det finnes flere filmer med opphavsrettslige bruksvilkår som tillater deling på Internett. Eksempler på dette er Creative Commons-lisensierte filmer som Citizenfour fra 2014 og Sintel fra 2010. I tillegg til slike finnes det flere filmer som nå er allemannseie (public domain) på grunn av manglende registrering eller fornying av registrering selv om både regisør, produksjonsselskap og distributør ønsker seg vern. Eksempler på dette er Plan 9 from Outer Space fra 1959 og Night of the Living Dead fra 1968. Alle filmer fra USA som var allemannseie før 1989-03-01 forble i det fri da Bern-konvensjonen, som tok effekt i USA på det tidspunktet, ikke ble gitt tilbakevirkende kraft. Historien om sangen «Happy birthday», der betaling for bruk har vært krevd inn i flere tiår selv om sangen ikke var vernet av åndsverksloven, forteller oss at hvert enkelt verk må vurderes nøye og i detalj før en kan slå fast om verket er allemannseie eller ikke, det holder ikke å tro på selverklærte rettighetshavere. Flere eksempel på verk i det fri som feilklassifiseres som vernet er fra dokument 09,18, som lister opp søkeresultater for pklienten omtalt som popcorntime.sh og i følge notatet kun inneholder en film (The Circus fra 1928) som under tvil kan antas å være allemannseie.

Ved rask gjennomlesning av dokument 09,18, som inneholder skjermbilder fra bruk av en Popcorn Time-variant, fant jeg omtalt både filmen «The Brain That Wouldn't Die» fra 1962 som er tilgjengelig fra Internett-arkivet og som i følge Wikipedia er allemannseie i USA da den ble gitt ut i 1962 uten «copyright»-merking, og filmen «God’s Little Acre» fra 1958 som er lagt ut på Wikipedia, der det fortelles at sort/hvit-utgaven er allemannseie. Det fremgår ikke fra dokument 09,18 om filmen omtalt der er sort/hvit-utgaven. Av kapasitetsårsaker og på grunn av at filmoversikten i dokument 09,18 ikke er maskinlesbart har jeg ikke forsøkt å sjekke alle filmene som listes opp der om mot liste med filmer som er antatt lovlig kan distribueres på Internet.

Ved maskinell gjennomgang av listen med IMDB-referanser under regnearkfanen «Unique titles» i dokument 09.14, fant jeg i tillegg filmen «She Wore a Yellow Ribbon» fra 1949) som nok også er feilklassifisert. Filmen «She Wore a Yellow Ribbon» er tilgjengelig fra Internett-arkivet og markert som allemannseie der. Det virker dermed å være minst fire ganger så mange filmer som kan lovlig deles på Internett enn det som er lagt til grunn når en påstår at minst 99% av innholdet er ulovlig. Jeg ser ikke bort fra at nærmere undersøkelser kan avdekke flere. Poenget er uansett ikke hvor mange filmer i listen som er lovlig å dele på Internet, men at metodens punkt med vurdering av «rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright» gjør metoden upålitelig.

Den omtalte målemetoden velger ut tilfeldige søketermer fra ordlisten Dale-Chall. Den ordlisten inneholder 3000 enkle engelske ord som fjerdeklassinger i USA er forventet å forstå. Det fremgår ikke hvorfor akkurat denne ordlisten er valgt, og det er uklart for meg om den er egnet til å få et representativt utvalg av filmer. Mange av ordene gir tomt søkeresultat. Ved å simulerte tilsvarende søk ser jeg store avvik fra fordelingen i katalogen for enkeltmålinger. Dette antyder at enkeltmålinger av 100 filmer slik målemetoden beskriver er gjort, ikke er velegnet til å finne andel ulovlig innhold i bittorrent-katalogene.

En kan motvirke dette store avviket for enkeltmålinger ved å gjøre mange søk og slå sammen resultatet. Jeg har testet ved å gjennomføre 100 enkeltmålinger (dvs. måling av (100x100=) 10 000 tilfeldig valgte filmer) som gir mindre, men fortsatt betydelig avvik, i forhold til telling av filmer pr år i hele katalogen.

Målemetoden henter ut de fem øverste i søkeresultatet. Søkeresultatene er sortert på antall bittorrent-klienter registrert som delere i katalogene, hvilket kan gi en slagside mot hvilke filmer som er populære blant de som bruker bittorrent-katalogene, uten at det forteller noe om hvilket innhold som er tilgjengelig eller hvilket innhold som deles med Popcorn Time-klienter. Jeg har forsøkt å måle hvor stor en slik slagside eventuelt er ved å sammenligne fordelingen hvis en tar de 5 nederste i søkeresultatet i stedet. Avviket for disse to metodene for flere av katalogene er godt synlig på histogramet. Her er histogram over filmer funnet i den komplette katalogen (grønn strek), og filmer funnet ved søk etter ord i Dale-Chall. Grafer merket «top» henter fra de 5 første i søkeresultatet, mens de merket «bottom» henter fra de 5 siste. En kan her se at resultatene påvirkes betydelig av hvorvidt en ser på de første eller de siste filmene i et søketreff.




Det er viktig å merke seg at de omtalte bittorrent-katalogene ikke er laget for bruk med Popcorn Time, men for ulike miljøer av bittorrent-brukere. Eksempelvis tilhører katalogen YTS, som brukes av klientet som ble lastes ned fra popcorntime.sh, et selvstendig fildelings-relatert nettsted YTS.AG med et separat brukermiljø. Målemetoden foreslått av Økokrim måler dermed ikke (u)lovligheten rundt bruken av Popcorn Time, men (u)lovligheten til innholdet i disse katalogene.


Metoden fra Økokrims dokument 09,13 i straffesaken om DNS-beslag.

1. Evaluation of (il)legality

1.1. Methodology

Due to its technical configuration, Popcorn Time applications don't allow to make a full list of all titles made available. In order to evaluate the level of illegal operation of PCT, the following methodology was applied:

  1. A random selection of 50 keywords, greater than 3 letters, was made from the Dale-Chall list that contains 3000 simple English words1. The selection was made by using a Random Number Generator2.
  2. For each keyword, starting with the first randomly selected keyword, a search query was conducted in the movie section of the respective Popcorn Time application. For each keyword, the first five results were added to the title list until the number of 100 unique titles was reached (duplicates were removed).
  3. For one fork, .CH, insufficient titles were generated via this approach to reach 100 titles. This was solved by adding any additional query results above five for each of the 50 keywords. Since this still was not enough, another 42 random keywords were selected to finally reach 100 titles.
  4. It was verified whether or not there is a reasonable expectation that the work is copyrighted by checking if they are available on IMDb, also verifying the director, the year when the title was released, the release date for a certain market, the production company/ies of the title and the distribution company/ies.

1.2. Results

Between 6 and 9 June 2016, four forks of Popcorn Time were investigated: popcorn-time.to, popcorntime.ag, popcorntime.sh and popcorntime.ch. An excel sheet with the results is included in Appendix 1. Screenshots were secured in separate Appendixes for each respective fork, see Appendix 2-5.

For each fork, out of 100, de-duplicated titles it was possible to retrieve data according to the parameters set out above that indicate that the title is commercially available. Per fork, there was 1 title that presumably falls within the public domain, i.e. the 1928 movie "The Circus" by and with Charles Chaplin.

Based on the above it is reasonable to assume that 99% of the movie content of each fork is copyright protected and is made available illegally.

This exercise was not repeated for TV series, but considering that besides production companies and distribution companies also broadcasters may have relevant rights, it is reasonable to assume that at least a similar level of infringement will be established.

Based on the above it is reasonable to assume that 99% of all the content of each fork is copyright protected and are made available illegally.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Tags: fildeling, freeculture, norsk, nuug, opphavsrett, verkidetfri, video.
Retten til kontant betaling er en rettighet som må brukes for å beholdes
11th December 2018

FNs menneskerettighetserklæring artikkel 13 første punkt lyder som følger:

Enhver har rett til å bevege seg fritt og til fritt å velge oppholdssted innenfor en stats grenser.

Det er altså en menneskerett å kunne bevege seg fritt i landet. For å bevege seg fritt i landet, så må en kunne bevege seg uten å bli sporet. Det vil i dagens samfunn innebære å bevege seg uten å legge igjen digitale spor og uten å være radiomerket. Hvis en vet at ens bevegelser, hvor en befinner seg når, og hvem som befinner seg i nærheten, blir samlet inn og gjort tilgjengelig for fremmede, det være seg myndighetene eller private organisasjoner, så kan en ikke lenger bevege seg fritt. Dette gjør at det er en forutsetning for å ha glede av retten til å bevege seg fritt i landet at en motstår fristelsen til å legge igjen digitale spor når en betaler for seg. Rettigheter som ikke blir brukt, blir fjernet. Den eneste måten i dag å unngå å legge igjen digitale spor når en betaler for seg, er å betale med kontanter, samt takke nei til å legge igjen navn og adresse (slik f.eks. Elkjøp ber om — jeg sier de kan legge inn «anonym anonym» når datasystemet deres trenger et navn). Personlig anbefaler jeg å konsekvent bruke kontant betaling når man beveger seg rundt, for å bidra til forsvaret av menneskerettighetene i Norge. Kanskje noe også for deg? Merk at det ikke er tilstrekkelig for å unngå sporing å betale med kontanter, men det er et lite steg i riktig retning.

Det er flere andre argumenter i tillegg til menneskerettighetsargumentet for å bruke kontanter. I går hadde Dagbladet en utmerket kommentar av sin journalist John Olav Egeland om hvilket kontantløst diktatur som venter oss hvis mange nok slutter å insistere på å betale med kontanter. Jeg anbefaler deg å lese den.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

Tags: betalkontant, norsk, personvern.
youtube-dl for nedlasting fra NRK med undertekster - nice free software
28th April 2018

I VHS-kassettenes tid var det rett frem å ta vare på et TV-program en ønsket å kunne se senere, uten å være avhengig av at programmet ble sendt på nytt. Kanskje ønsket en å se programmet på hytten der det ikke var TV-signal, eller av andre grunner ha det tilgjengelig for fremtidig fornøyelse. Dette er blitt vanskeligere med introduksjon av digital-TV og webstreaming, der opptak til harddisk er utenfor de flestes kontroll hvis de bruker ufri programvare og bokser kontrollert av andre. Men for NRK her i Norge, finnes det heldigvis flere fri programvare-alternativer, som jeg har skrevet om før. Så lenge kilden for nedlastingen er lovlig lagt ut på nett (hvilket jeg antar NRK gjør), så er slik lagring til privat bruk også lovlig i Norge.

Sist jeg så på saken, i 2016, nevnte jeg at youtube-dl ikke kunne bake undertekster fra NRK inn i videofilene, og at jeg derfor foretrakk andre alternativer. Nylig oppdaget jeg at dette har endret seg. Fordelen med youtube-dl er at den er tilgjengelig direkte fra Linux-distribusjoner som Debian og Ubuntu, slik at en slipper å finne ut selv hvordan en skal få dem til å virke.

For å laste ned et NRK-innslag med undertekster, og få den norske underteksten pakket inn i videofilen, så kan følgende kommando brukes:

youtube-dl --write-sub --sub-format ttml \
  --convert-subtitles srt --embed-subs \
  https://tv.nrk.no/serie/ramm-ferdig-gaa/MUHU11000316/27-04-2018

URL-eksemplet er dagens toppsak på tv.nrk.no. Resultatet er en MP4-fil med filmen og undertekster som kan spilles av med VLC. Merk at VLC ikke viser frem undertekster før du aktiverer dem. For å gjøre det, høyreklikk med musa i fremviservinduet, velg menyvalget for undertekst og så norsk språk. Jeg testet også '--write-auto-sub', men det kommandolinjeargumentet ser ikke ut til å fungere, så jeg endte opp med settet med argumentlisten over, som jeg fant i en feilrapport i youtube-dl-prosjektets samling over feilrapporter.

Denne støtten i youtube-dl gjør det svært enkelt å lagre NRK-innslag, det være seg nyheter, filmer, serier eller dokumentater, for å ha dem tilgjengelig for fremtidig referanse og bruk, uavhengig av hvor lenge innslagene ligger tilgjengelig hos NRK. Så får det ikke hjelpe at NRKs jurister mener at det er vesensforskjellig å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming, når det rent teknisk er samme sak.

Programmet youtube-dl støtter også en rekke andre nettsteder, se prosjektoversikten for en komplett liste.

Tags: multimedia, nice free software, norsk, video, web.
Stortingsflertallet går inn for ny IP-basert sensurinfrastruktur i Norge
24th April 2018

VG, Dagbladet og NRK melder i dag at flertallet i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget har bestemt seg for å introdusere en ny sensurinfrastruktur i Norge. Fra før har Norge en «frivillig» sensurinfrastruktur basert på DNS-navn, der de største ISP-ene basert på en liste med DNS-navn forgifter DNS-svar og omdirigerer til et annet IP-nummer enn det som ligger i DNS. Nå kommer altså IP-basert omdirigering i tillegg. Når infrastrukturen er på plass, er sensur av IP-adresser redusert et spørsmål om hvilke IP-nummer som skal blokkeres. Listen over IP-adresser vil naturligvis endre seg etter hvert som myndighetene endrer seg. Det er ingen betryggende tanke.

Tags: norsk, sikkerhet.
En grunn til å takke nei til usikker digital post
2nd April 2018

Brevpost er beskyttet av straffelovens bestemmelse som gjør det kriminelt å åpne andres brev. Dette følger av (ny) straffelovs § 205 (Krenkelse av retten til privat kommunikasjon), som sier at «Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som uberettiget ... c) åpner brev eller annen lukket skriftlig meddelelse som er adressert til en annen, eller på annen måte skaffer seg uberettiget tilgang til innholdet.» Dette gjelder såvel postbud som alle andre som har befatning med brevet etter at avsender har befatning med et lukket brev. Tilsvarende står også tidligere utgaver av den norske straffeloven.

Når en registrerer seg på usikre digitale postkasseløsningene, som f.eks. Digipost og e-Boks, og slik tar disse i bruk, så gir en de som står bak løsningene tillatelse til å åpne sine brev. Dette er nødvendig for at innholdet i digital post skal kunne vises frem til mottaker via tjenestens websider. Dermed gjelder ikke straffelovens paragraf om forbud mot å åpne brev, da tilgangen ikke lenger er uberettiget. En gir altså fremmede tilgang til å lese sin korrespondanse. I tillegg vil bruk av slike usikre digitale postbokser føre til at det blir registrert når du leser brevene, hvor du befinner deg (vha. tilkoblingens IP-adresse), hvilket utstyr du bruker og en rekke annen personlig informasjon som ikke er tilgjengelig når papirpost brukes. Jeg foretrekker at det er lovmessig beskyttelse av min korrespondanse, som jo inneholder privat og personlig informasjon. Det bidrar til litt bedre vern av personlig integritet i dagens norske samfunn.

Tags: norsk, personvern, surveillance.
H, Ap, Frp og Venstre går for DNA-innsamling av hele befolkningen
14th March 2018

I går kom det nok et argument for å holde seg unna det norske helsevesenet. Da annonserte et stortingsflertall, bestående av Høyre, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, at de går inn for å samle inn og lagre DNA-prøver fra hele befolkningen i Norge til evig tid. Endringen gjelder innsamlede blodprøver fra nyfødte i Norge. Det vil dermed ta litt tid før en har hele befolkningen, men det er dit vi havner gitt nok tid. I dag er det nesten hundre prosent oppslutning om undersøkelsen som gjøres like etter fødselen, på bakgrunn av blodprøven det er snakk om å lagre, for å oppdage endel medfødte sykdommer. Blodprøven lagres i dag i inntil seks år. Stortingets flertallsinnstilling er at tidsbegrensingen skal fjernes, og mener at tidsubegrenset lagring ikke vil påvirke oppslutningen om undersøkelsen.

Datatilsynet har ikke akkurat applaudert forslaget:

«Datatilsynet mener forslaget ikke i tilstrekkelig grad synliggjør hvilke etiske og personvernmessige utfordringer som må diskuteres før en etablerer en nasjonal biobank med blodprøver fra hele befolkningen.»

Det er flere historier om hvordan innsamlet biologisk materiale har blitt brukt til andre formål enn de ble innsamlet til, og historien om folkehelseinstituttets lagring på vegne av politiet (Kripos) av innsamlet biologisk materiale og DNA-informasjon i strid med loven viser at en ikke kan være trygg på at lover og intensjoner beskytter de som blir berørt mot misbruk av slik privat og personlig informasjon.

Det er verdt å merke seg at det kan forskes på de innsamlede blodprøvene uten samtykke fra den det gjelder (eller foreldre når det gjelder barn), etter en lovendring for en stund tilbake, med mindre det er sendt inn skjema der en reserverer seg mot forskning uten samtykke. Skjemaet er tilgjengelig fra folkehelseinstituttets websider, og jeg anbefaler, uavhengig av denne saken, varmt alle å sende inn skjemaet for å dokumentere hvor mange som ikke synes det er greit å fjerne krav om samtykke.

I tillegg bør en kreve destruering av alt biologisk materiale som er samlet inn om en selv, for å redusere eventuelle negative konsekvenser i fremtiden når materialet kommer på avveie eller blir brukt uten samtykke, men det er så vidt jeg vet ikke noe system for dette i dag.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Oppdatering 2023-09-21: FHI har flyttet skjemaet for å reservere seg mot forskning uten samtykke.

Tags: norsk, personvern, surveillance.
Overvåkning i Kina vs. Norge
12th February 2018

Jeg lar meg fascinere av en artikkel i Dagbladet om Kinas håndtering av Xinjiang, spesielt følgende utsnitt:

«I den sørvestlige byen Kashgar nærmere grensa til Sentral-Asia meldes det nå at 120.000 uigurer er internert i såkalte omskoleringsleirer. Samtidig er det innført et omfattende helsesjekk-program med innsamling og lagring av DNA-prøver fra absolutt alle innbyggerne. De mest avanserte overvåkingsmetodene testes ut her. Programmer for å gjenkjenne ansikter og stemmer er på plass i regionen. Der har de lokale myndighetene begynt å installere GPS-systemer i alle kjøretøy og egne sporingsapper i mobiltelefoner.

Politimetodene griper så dypt inn i folks dagligliv at motstanden mot Beijing-regimet øker.»

Beskrivelsen avviker jo desverre ikke så veldig mye fra tilstanden her i Norge.

Dataregistrering Kina Norge
Innsamling og lagring av DNA-prøver fra befolkningen Ja Delvis, planlagt for alle nyfødte.
Ansiktsgjenkjenning Ja Ja
Stemmegjenkjenning Ja Nei
Posisjons-sporing av mobiltelefoner Ja Ja
Posisjons-sporing av biler Ja Ja

I Norge har jo situasjonen rundt Folkehelseinstituttets lagring av DNA-informasjon på vegne av politiet, der de nektet å slette informasjon politiet ikke hadde lov til å ta vare på, gjort det klart at DNA tar vare på ganske lenge. I tillegg finnes det utallige biobanker som lagres til evig tid, og det er planer om å innføre evig lagring av DNA-materiale fra alle spebarn som fødes (med mulighet for å be om sletting).

I Norge er det system på plass for ansiktsgjenkjenning, som en NRK-artikkel fra 2015 forteller er aktiv på Gardermoen, samt brukes til å analysere bilder innsamlet av myndighetene. Brukes det også flere plasser? Det er tett med overvåkningskamera kontrollert av politi og andre myndigheter i for eksempel Oslo sentrum.

Jeg er ikke kjent med at Norge har noe system for identifisering av personer ved hjelp av stemmegjenkjenning.

Posisjons-sporing av mobiltelefoner er ruinemessig tilgjengelig for blant annet politi, NAV og Finanstilsynet, i tråd med krav i telefonselskapenes konsesjon. I tillegg rapporterer smarttelefoner sin posisjon til utviklerne av utallige mobil-apper, der myndigheter og andre kan hente ut informasjon ved behov. Det er intet behov for noen egen app for dette.

Posisjons-sporing av biler er rutinemessig tilgjengelig via et tett nett av målepunkter på veiene (automatiske bomstasjoner, køfribrikke-registrering, automatiske fartsmålere og andre veikamera). Det er i tillegg vedtatt at alle nye biler skal selges med utstyr for GPS-sporing (eCall).

Det er jammen godt vi lever i et liberalt demokrati, og ikke en overvåkningsstat, eller?

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Tags: norsk, surveillance.
Kommentarer til «Evaluation of (il)legality» for Popcorn Time
20th December 2017

I går var jeg i Follo tingrett som sakkyndig vitne og presenterte mine undersøkelser rundt telling av filmverk i det fri, relatert til foreningen NUUGs involvering i saken om Økokrims beslag og senere inndragning av DNS-domenet popcorn-time.no. Jeg snakket om flere ting, men mest om min vurdering av hvordan filmbransjen har målt hvor ulovlig Popcorn Time er. Filmbransjens måling er så vidt jeg kan se videreformidlet uten endringer av norsk politi, og domstolene har lagt målingen til grunn når de har vurdert Popcorn Time både i Norge og i utlandet (tallet 99% er referert også i utenlandske domsavgjørelser).

I forkant av mitt vitnemål skrev jeg et notat, mest til meg selv, med de punktene jeg ønsket å få frem. Her er en kopi av notatet jeg skrev og ga til aktoratet. Merkelig nok ville ikke dommerene ha notatet, så hvis jeg forsto rettsprosessen riktig ble kun histogram-grafen lagt inn i dokumentasjonen i saken. Dommerne var visst bare interessert i å forholde seg til det jeg sa i retten, ikke det jeg hadde skrevet i forkant. Uansett så antar jeg at flere enn meg kan ha glede av teksten, og publiserer den derfor her. Legger ved avskrift av dokument 09,13, som er det sentrale dokumentet jeg kommenterer.

Kommentarer til «Evaluation of (il)legality» for Popcorn Time

Oppsummering

Målemetoden som Økokrim har lagt til grunn når de påstår at 99% av filmene tilgjengelig fra Popcorn Time deles ulovlig har svakheter.

De eller den som har vurdert hvorvidt filmer kan lovlig deles har ikke lyktes med å identifisere filmer som kan deles lovlig og har tilsynelatende antatt at kun veldig gamle filmer kan deles lovlig. Økokrim legger til grunn at det bare finnes èn film, Charlie Chaplin-filmen «The Circus» fra 1928, som kan deles fritt blant de som ble observert tilgjengelig via ulike Popcorn Time-varianter. Jeg finner tre flere blant de observerte filmene: «The Brain That Wouldn't Die» fra 1962, «God’s Little Acre» fra 1958 og «She Wore a Yellow Ribbon» fra 1949. Det er godt mulig det finnes flere. Det finnes dermed minst fire ganger så mange filmer som lovlig kan deles på Internett i datasettet Økokrim har lagt til grunn når det påstås at mindre enn 1 % kan deles lovlig.

Dernest, utplukket som gjøres ved søk på tilfeldige ord hentet fra ordlisten til Dale-Chall avviker fra årsfordelingen til de brukte filmkatalogene som helhet, hvilket påvirker fordelingen mellom filmer som kan lovlig deles og filmer som ikke kan lovlig deles. I tillegg gir valg av øvre del (de fem første) av søkeresultatene et avvik fra riktig årsfordeling, hvilket påvirker fordelingen av verk i det fri i søkeresultatet.

Det som måles er ikke (u)lovligheten knyttet til bruken av Popcorn Time, men (u)lovligheten til innholdet i bittorrent-filmkataloger som vedlikeholdes uavhengig av Popcorn Time.

Omtalte dokumenter: 09,12, 09,13, 09,14, 09,18, 09,19, 09,20.

Utfyllende kommentarer

Økokrim har forklart domstolene at minst 99% av alt som er tilgjengelig fra ulike Popcorn Time-varianter deles ulovlig på Internet. Jeg ble nysgjerrig på hvordan de er kommet frem til dette tallet, og dette notatet er en samling kommentarer rundt målingen Økokrim henviser til. Litt av bakgrunnen for at jeg valgte å se på saken er at jeg er interessert i å identifisere og telle hvor mange kunstneriske verk som er falt i det fri eller av andre grunner kan lovlig deles på Internett, og dermed var interessert i hvordan en hadde funnet den ene prosenten som kanskje deles lovlig.

Andelen på 99% kommer fra et ukreditert og udatert notatet som tar mål av seg å dokumentere en metode for å måle hvor (u)lovlig ulike Popcorn Time-varianter er.

Raskt oppsummert, så forteller metodedokumentet at på grunn av at det ikke er mulig å få tak i komplett liste over alle filmtitler tilgjengelig via Popcorn Time, så lages noe som skal være et representativt utvalg ved å velge 50 søkeord større enn tre tegn fra ordlisten kjent som Dale-Chall. For hvert søkeord gjøres et søk og de første fem filmene i søkeresultatet samles inn inntil 100 unike filmtitler er funnet. Hvis 50 søkeord ikke var tilstrekkelig for å nå 100 unike filmtitler ble flere filmer fra hvert søkeresultat lagt til. Hvis dette heller ikke var tilstrekkelig, så ble det hentet ut og søkt på flere tilfeldig valgte søkeord inntil 100 unike filmtitler var identifisert.

Deretter ble for hver av filmtitlene «vurdert hvorvidt det var rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright, ved å se på om filmen var tilgjengelig i IMDB, samt se på regissør, utgivelsesår, når det var utgitt for bestemte markedsområder samt hvilke produksjons- og distribusjonsselskap som var registrert» (min oversettelse).

Metoden er gjengitt både i de ukrediterte dokumentene 09,13 og 09,19, samt beskrevet fra side 47 i dokument 09,20, lysark datert 2017-02-01. Sistnevnte er kreditert Geerart Bourlon fra Motion Picture Association EMEA. Metoden virker å ha flere svakheter som gir resultatene en slagside. Den starter med å slå fast at det ikke er mulig å hente ut en komplett liste over alle filmtitler som er tilgjengelig, og at dette er bakgrunnen for metodevalget. Denne forutsetningen er ikke i tråd med det som står i dokument 09,12, som ikke heller har oppgitt forfatter og dato. Dokument 09,12 forteller hvordan hele kataloginnholdet ble lasted ned og talt opp. Dokument 09,12 er muligens samme rapport som ble referert til i dom fra Oslo Tingrett 2017-11-03 (sak 17-093347TVI-OTIR/05) som rapport av 1. juni 2017 av Alexander Kind Petersen, men jeg har ikke sammenlignet dokumentene ord for ord for å kontrollere dette.

IMDB er en forkortelse for The Internet Movie Database, en anerkjent kommersiell nettjeneste som brukes aktivt av både filmbransjen og andre til å holde rede på hvilke spillefilmer (og endel andre filmer) som finnes eller er under produksjon, og informasjon om disse filmene. Datakvaliteten er høy, med få feil og få filmer som mangler. IMDB viser ikke informasjon om opphavsrettslig status for filmene på infosiden for hver film. Som del av IMDB-tjenesten finnes det lister med filmer laget av frivillige som lister opp det som antas å være verk i det fri.

Det finnes flere kilder som kan brukes til å finne filmer som er allemannseie (public domain) eller har bruksvilkår som gjør det lovlig for alleå dele dem på Internett. Jeg har de siste ukene forsøkt å samle og krysskoble disse listene for å forsøke å telle antall filmer i det fri. Ved å ta utgangspunkt i slike lister (og publiserte filmer for Internett-arkivets del), har jeg så langt klart å identifisere over 11 000 filmer, hovedsaklig spillefilmer.

De aller fleste oppføringene er hentet fra IMDB selv, basert på det faktum at alle filmer laget i USA før 1923 er falt i det fri. Tilsvarende tidsgrense for Storbritannia er 1912-07-01, men dette utgjør bare veldig liten del av spillefilmene i IMDB (19 totalt). En annen stor andel kommer fra Internett-arkivet, der jeg har identifisert filmer med referanse til IMDB. Internett-arkivet, som holder til i USA, har som policy å kun publisere filmer som det er lovlig å distribuere. Jeg har under arbeidet kommet over flere filmer som har blitt fjernet fra Internett-arkivet, hvilket gjør at jeg konkluderer med at folkene som kontrollerer Internett-arkivet har et aktivt forhold til å kun ha lovlig innhold der, selv om det i stor grad er drevet av frivillige. En annen stor liste med filmer kommer fra det kommersielle selskapet Retro Film Vault, som selger allemannseide filmer til TV- og filmbransjen, Jeg har også benyttet meg av lister over filmer som hevdes å være allemannseie, det være seg Public Domain Review, Public Domain Torrents og Public Domain Movies (.net og .info), samt lister over filmer med Creative Commons-lisensiering fra Wikipedia, VODO og The Hill Productions. Jeg har gjort endel stikkontroll ved å vurdere filmer som kun omtales på en liste. Der jeg har funnet feil som har gjort meg i tvil om vurderingen til de som har laget listen har jeg forkastet listen fullstendig (gjelder en liste fra IMDB).

Ved å ta utgangspunkt i verk som kan antas å være lovlig delt på Internett (fra blant annet Internett-arkivet, Public Domain Torrents, Public Domain Reivew og Public Domain Movies), og knytte dem til oppføringer i IMDB, så har jeg så langt klart å identifisere over 11 000 filmer (hovedsaklig spillefilmer) det er grunn til å tro kan lovlig distribueres av alle på Internett. Som ekstra kilder er det brukt lister over filmer som antas/påstås å være allemannseie. Disse kildene kommer fra miljøer som jobber for å gjøre tilgjengelig for almennheten alle verk som er falt i det fri eller har bruksvilkår som tillater deling.

I tillegg til de over 11 000 filmene der tittel-ID i IMDB er identifisert, har jeg funnet mer enn 20 000 oppføringer der jeg ennå ikke har hatt kapasitet til å spore opp tittel-ID i IMDB. Noen av disse er nok duplikater av de IMDB-oppføringene som er identifisert så langt, men neppe alle. Retro Film Vault hevder å ha 44 000 filmverk i det fri i sin katalog, så det er mulig at det reelle tallet er betydelig høyere enn de jeg har klart å identifisere så langt. Konklusjonen er at tallet 11 000 er nedre grense for hvor mange filmer i IMDB som kan lovlig deles på Internett. I følge statistikk fra IMDB er det 4.6 millioner titler registrert, hvorav 3 millioner er TV-serieepisoder. Jeg har ikke funnet ut hvordan de fordeler seg per år.

Hvis en fordeler på år alle tittel-IDene i IMDB som hevdes å lovlig kunne deles på Internett, får en følgende histogram:

En kan i histogrammet se at effekten av manglende registrering eller fornying av registrering er at mange filmer gitt ut i USA før 1978 er allemannseie i dag. I tillegg kan en se at det finnes flere filmer gitt ut de siste årene med bruksvilkår som tillater deling, muligens på grunn av fremveksten av Creative Commons-bevegelsen..

For maskinell analyse av katalogene har jeg laget et lite program som kobler seg til bittorrent-katalogene som brukes av ulike Popcorn Time-varianter og laster ned komplett liste over filmer i katalogene, noe som bekrefter at det er mulig å hente ned komplett liste med alle filmtitler som er tilgjengelig. Jeg har sett på fire bittorrent-kataloger. Den ene brukes av klienten tilgjengelig fra www.popcorntime.sh og er navngitt 'sh' i dette dokumentet. Den andre brukes i følge dokument 09,12 av klienten tilgjengelig fra popcorntime.ag og popcorntime.sh og er navngitt 'yts' i dette dokumentet. Den tredje brukes av websidene tilgjengelig fra popcorntime-online.tv og er navngitt 'apidomain' i dette dokumentet. Den fjerde brukes av klienten tilgjenglig fra popcorn-time.to i følge dokument 09,12, og er navngitt 'ukrfnlge' i dette dokumentet.

Metoden Økokrim legger til grunn skriver i sitt punkt fire at skjønn er en egnet metode for å finne ut om en film kan lovlig deles på Internett eller ikke, og sier at det ble «vurdert hvorvidt det var rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright». For det første er det ikke nok å slå fast om en film er «vernet av copyright» for å vite om det er lovlig å dele den på Internett eller ikke, da det finnes flere filmer med opphavsrettslige bruksvilkår som tillater deling på Internett. Eksempler på dette er Creative Commons-lisensierte filmer som Citizenfour fra 2014 og Sintel fra 2010. I tillegg til slike finnes det flere filmer som nå er allemannseie (public domain) på grunn av manglende registrering eller fornying av registrering selv om både regisør, produksjonsselskap og distributør ønsker seg vern. Eksempler på dette er Plan 9 from Outer Space fra 1959 og Night of the Living Dead fra 1968. Alle filmer fra USA som var allemannseie før 1989-03-01 forble i det fri da Bern-konvensjonen, som tok effekt i USA på det tidspunktet, ikke ble gitt tilbakevirkende kraft. Hvis det er noe historien om sangen «Happy birthday» forteller oss, der betaling for bruk har vært krevd inn i flere tiår selv om sangen ikke egentlig var vernet av åndsverksloven, så er det at hvert enkelt verk må vurderes nøye og i detalj før en kan slå fast om verket er allemannseie eller ikke, det holder ikke å tro på selverklærte rettighetshavere. Flere eksempel på verk i det fri som feilklassifiseres som vernet er fra dokument 09,18, som lister opp søkeresultater for klienten omtalt som popcorntime.sh og i følge notatet kun inneholder en film (The Circus fra 1928) som under tvil kan antas å være allemannseie.

Ved rask gjennomlesning av dokument 09,18, som inneholder skjermbilder fra bruk av en Popcorn Time-variant, fant jeg omtalt både filmen «The Brain That Wouldn't Die» fra 1962 som er tilgjengelig fra Internett-arkivet og som i følge Wikipedia er allemannseie i USA da den ble gitt ut i 1962 uten 'copyright'-merking, og filmen «God’s Little Acre» fra 1958 som er lagt ut på Wikipedia, der det fortelles at sort/hvit-utgaven er allemannseie. Det fremgår ikke fra dokument 09,18 om filmen omtalt der er sort/hvit-utgaven. Av kapasitetsårsaker og på grunn av at filmoversikten i dokument 09,18 ikke er maskinlesbart har jeg ikke forsøkt å sjekke alle filmene som listes opp der om mot liste med filmer som er antatt lovlig kan distribueres på Internet.

Ved maskinell gjennomgang av listen med IMDB-referanser under regnearkfanen 'Unique titles' i dokument 09.14, fant jeg i tillegg filmen «She Wore a Yellow Ribbon» fra 1949) som nok også er feilklassifisert. Filmen «She Wore a Yellow Ribbon» er tilgjengelig fra Internett-arkivet og markert som allemannseie der. Det virker dermed å være minst fire ganger så mange filmer som kan lovlig deles på Internett enn det som er lagt til grunn når en påstår at minst 99% av innholdet er ulovlig. Jeg ser ikke bort fra at nærmere undersøkelser kan avdekke flere. Poenget er uansett at metodens punkt om «rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright» gjør metoden upålitelig.

Den omtalte målemetoden velger ut tilfeldige søketermer fra ordlisten Dale-Chall. Den ordlisten inneholder 3000 enkle engelske som fjerdeklassinger i USA er forventet å forstå. Det fremgår ikke hvorfor akkurat denne ordlisten er valgt, og det er uklart for meg om den er egnet til å få et representativt utvalg av filmer. Mange av ordene gir tomt søkeresultat. Ved å simulerte tilsvarende søk ser jeg store avvik fra fordelingen i katalogen for enkeltmålinger. Dette antyder at enkeltmålinger av 100 filmer slik målemetoden beskriver er gjort, ikke er velegnet til å finne andel ulovlig innhold i bittorrent-katalogene.

En kan motvirke dette store avviket for enkeltmålinger ved å gjøre mange søk og slå sammen resultatet. Jeg har testet ved å gjennomføre 100 enkeltmålinger (dvs. måling av (100x100=) 10 000 tilfeldig valgte filmer) som gir mindre, men fortsatt betydelig avvik, i forhold til telling av filmer pr år i hele katalogen.

Målemetoden henter ut de fem øverste i søkeresultatet. Søkeresultatene er sortert på antall bittorrent-klienter registrert som delere i katalogene, hvilket kan gi en slagside mot hvilke filmer som er populære blant de som bruker bittorrent-katalogene, uten at det forteller noe om hvilket innhold som er tilgjengelig eller hvilket innhold som deles med Popcorn Time-klienter. Jeg har forsøkt å måle hvor stor en slik slagside eventuelt er ved å sammenligne fordelingen hvis en tar de 5 nederste i søkeresultatet i stedet. Avviket for disse to metodene for endel kataloger er godt synlig på histogramet. Her er histogram over filmer funnet i den komplette katalogen (grønn strek), og filmer funnet ved søk etter ord i Dale-Chall. Grafer merket 'top' henter fra de 5 første i søkeresultatet, mens de merket 'bottom' henter fra de 5 siste. En kan her se at resultatene påvirkes betydelig av hvorvidt en ser på de første eller de siste filmene i et søketreff.




Det er verdt å bemerke at de omtalte bittorrent-katalogene ikke er laget for bruk med Popcorn Time. Eksempelvis tilhører katalogen YTS, som brukes av klientet som ble lastes ned fra popcorntime.sh, et selvstendig fildelings-relatert nettsted YTS.AG med et separat brukermiljø. Målemetoden foreslått av Økokrim måler dermed ikke (u)lovligheten rundt bruken av Popcorn Time, men (u)lovligheten til innholdet i disse katalogene.


Metoden fra Økokrims dokument 09,13 i straffesaken om DNS-beslag.

1. Evaluation of (il)legality

1.1. Methodology

Due to its technical configuration, Popcorn Time applications don't allow to make a full list of all titles made available. In order to evaluate the level of illegal operation of PCT, the following methodology was applied:

  1. A random selection of 50 keywords, greater than 3 letters, was made from the Dale-Chall list that contains 3000 simple English words1. The selection was made by using a Random Number Generator2.
  2. For each keyword, starting with the first randomly selected keyword, a search query was conducted in the movie section of the respective Popcorn Time application. For each keyword, the first five results were added to the title list until the number of 100 unique titles was reached (duplicates were removed).
  3. For one fork, .CH, insufficient titles were generated via this approach to reach 100 titles. This was solved by adding any additional query results above five for each of the 50 keywords. Since this still was not enough, another 42 random keywords were selected to finally reach 100 titles.
  4. It was verified whether or not there is a reasonable expectation that the work is copyrighted by checking if they are available on IMDb, also verifying the director, the year when the title was released, the release date for a certain market, the production company/ies of the title and the distribution company/ies.

1.2. Results

Between 6 and 9 June 2016, four forks of Popcorn Time were investigated: popcorn-time.to, popcorntime.ag, popcorntime.sh and popcorntime.ch. An excel sheet with the results is included in Appendix 1. Screenshots were secured in separate Appendixes for each respective fork, see Appendix 2-5.

For each fork, out of 100, de-duplicated titles it was possible to retrieve data according to the parameters set out above that indicate that the title is commercially available. Per fork, there was 1 title that presumably falls within the public domain, i.e. the 1928 movie "The Circus" by and with Charles Chaplin.

Based on the above it is reasonable to assume that 99% of the movie content of each fork is copyright protected and is made available illegally.

This exercise was not repeated for TV series, but considering that besides production companies and distribution companies also broadcasters may have relevant rights, it is reasonable to assume that at least a similar level of infringement will be established.

Based on the above it is reasonable to assume that 99% of all the content of each fork is copyright protected and are made available illegally.

Tags: fildeling, freeculture, norsk, nuug, opphavsrett, verkidetfri, video.
Mangler du en skrue, eller har du en skrue løs?
4th October 2017
Når jeg holder på med ulike prosjekter, så trenger jeg stadig ulike skruer. Det siste prosjektet jeg holder på med er å lage en boks til en HDMI-touch-skjerm som skal brukes med Raspberry Pi. Boksen settes sammen med skruer og bolter, og jeg har vært i tvil om hvor jeg kan få tak i de riktige skruene. Clas Ohlson og Jernia i nærheten har sjelden hatt det jeg trenger. Men her om dagen fikk jeg et fantastisk tips for oss som bor i Oslo. Zachariassen Jernvare AS i Hegermannsgate 23A på Torshov har et fantastisk utvalg, og åpent mellom 09:00 og 17:00. De selger skruer, muttere, bolter, skiver etc i løs vekt, og så langt har jeg fått alt jeg har lett etter. De har i tillegg det meste av annen jernvare, som verktøy, lamper, ledninger, etc. Jeg håper de har nok kunder til å holde det gående lenge, da dette er en butikk jeg kommer til å besøke ofte. Butikken er et funn å ha i nabolaget for oss som liker å bygge litt selv. :)

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Tags: norsk.
Datalagringsdirektivet kaster skygger over Høyre og Arbeiderpartiet
7th September 2017

For noen dager siden publiserte Jon Wessel-Aas en bloggpost om «Konklusjonen om datalagring som EU-kommisjonen ikke ville at vi skulle få se». Det er en interessant gjennomgang av EU-domstolens syn på snurpenotovervåkning av befolkningen, som er klar på at det er i strid med EU-lovgivingen.

Valgkampen går for fullt i Norge, og om noen få dager er siste frist for å avgi stemme. En ting er sikkert, Høyre og Arbeiderpartiet får ikke min stemme denne gangen heller. Jeg har ikke glemt at de tvang igjennom loven som skulle pålegge alle data- og teletjenesteleverandører å overvåke alle sine kunder. En lov som er vedtatt, og aldri opphevet igjen.

Det er tydelig fra diskusjonen rundt grenseløs digital overvåkning (eller "Digital Grenseforsvar" som det kalles i Orvellisk nytale) at hverken Høyre og Arbeiderpartiet har noen prinsipielle sperrer mot å overvåke hele befolkningen, og diskusjonen så langt tyder på at flere av de andre partiene heller ikke har det. Mange av de som stemte for Datalagringsdirektivet i Stortinget (64 fra Arbeiderpartiet, 25 fra Høyre) er fortsatt aktive og argumenterer fortsatt for å radere vekk mer av innbyggernes privatsfære.

Når myndighetene demonstrerer sin mistillit til folket, tror jeg folket selv bør legge litt innsats i å verne sitt privatliv, ved å ta i bruk ende-til-ende-kryptert kommunikasjon med sine kjente og kjære, og begrense hvor mye privat informasjon som deles med uvedkommende. Det er jo ingenting som tyder på at myndighetene kommer til å være vår privatsfære. Det er mange muligheter. Selv har jeg litt sans for Ring, som er basert på p2p-teknologi uten sentral kontroll, er fri programvare, og støtter meldinger, tale og video. Systemet er tilgjengelig ut av boksen fra Debian og Ubuntu, og det finnes pakker for Android, MacOSX og Windows. Foreløpig er det få brukere med Ring, slik at jeg også bruker Signal som nettleserutvidelse.

Tags: dld, norsk, personvern, stortinget, surveillance, valg.
«Rapporten ser ikke på informasjonssikkerhet knyttet til personlig integritet»
27th June 2017

Jeg kom over teksten «Killing car privacy by federal mandate» av Leonid Reyzin på Freedom to Tinker i dag, og det gleder meg å se en god gjennomgang om hvorfor det er et urimelig inngrep i privatsfæren å la alle biler kringkaste sin posisjon og bevegelse via radio. Det omtalte forslaget basert på Dedicated Short Range Communication (DSRC) kalles Basic Safety Message (BSM) i USA og Cooperative Awareness Message (CAM) i Europa, og det norske Vegvesenet er en av de som ser ut til å kunne tenke seg å pålegge alle biler å fjerne nok en bit av innbyggernes privatsfære. Anbefaler alle å lese det som står der.

Mens jeg tittet litt på DSRC på biler i Norge kom jeg over et sitat jeg synes er illustrativt for hvordan det offentlige Norge håndterer problemstillinger rundt innbyggernes privatsfære i SINTEF-rapporten «Informasjonssikkerhet i AutoPASS-brikker» av Trond Foss:

«Rapporten ser ikke på informasjonssikkerhet knyttet til personlig integritet.»

Så enkelt kan det tydeligvis gjøres når en vurderer informasjonssikkerheten. Det holder vel at folkene på toppen kan si at «Personvernet er ivaretatt», som jo er den populære intetsigende frasen som gjør at mange tror enkeltindividers integritet tas vare på. Sitatet fikk meg til å undres på hvor ofte samme tilnærming, å bare se bort fra behovet for personlig itegritet, blir valgt når en velger å legge til rette for nok et inngrep i privatsfæren til personer i Norge. Det er jo sjelden det får reaksjoner. Historien om reaksjonene på Helse Sør-Østs tjenesteutsetting er jo sørgelig nok et unntak og toppen av isfjellet, desverre. Tror jeg fortsatt takker nei til både AutoPASS og holder meg så langt unna det norske helsevesenet som jeg kan, inntil de har demonstrert og dokumentert at de verdsetter individets privatsfære og personlige integritet høyere enn kortsiktig gevist og samfunnsnytte.

Tags: norsk, personvern, sikkerhet.
Når nynorskoversettelsen svikter til eksamen...
3rd June 2017

Aftenposten melder i dag om feil i eksamensoppgavene for eksamen i politikk og menneskerettigheter, der teksten i bokmåls og nynorskutgaven ikke var like. Oppgaveteksten er gjengitt i artikkelen, og jeg ble nysgjerring på om den fri oversetterløsningen Apertium ville gjort en bedre jobb enn Utdanningsdirektoratet. Det kan se slik ut.

Her er bokmålsoppgaven fra eksamenen:

Drøft utfordringene knyttet til nasjonalstatenes og andre aktørers rolle og muligheter til å håndtere internasjonale utfordringer, som for eksempel flykningekrisen.

Vedlegge er eksempler på tekster som kan gi relevante perspektiver på temaet:

  1. Flykningeregnskapet 2016, UNHCR og IDMC
  2. «Grenseløst Europa for fall» A-Magasinet, 26. november 2015

Dette oversetter Apertium slik:

Drøft utfordringane knytte til nasjonalstatane sine og rolla til andre aktørar og høve til å handtera internasjonale utfordringar, som til dømes *flykningekrisen.

Vedleggja er døme på tekster som kan gje relevante perspektiv på temaet:

  1. *Flykningeregnskapet 2016, *UNHCR og *IDMC
  2. «*Grenseløst Europa for fall» A-Magasinet, 26. november 2015

Ord som ikke ble forstått er markert med stjerne (*), og trenger ekstra språksjekk. Men ingen ord er forsvunnet, slik det var i oppgaven elevene fikk presentert på eksamen. Jeg mistenker dog at "andre aktørers rolle og muligheter til ..." burde vært oversatt til "rolla til andre aktørar og deira høve til ..." eller noe slikt, men det er kanskje flisespikking. Det understreker vel bare at det alltid trengs korrekturlesning etter automatisk oversettelse.

Tags: debian, norsk, stavekontroll.
Epost inn som arkivformat i Riksarkivarens forskrift?
27th April 2017

I disse dager, med frist 1. mai, har Riksarkivaren ute en høring på sin forskrift. Som en kan se er det ikke mye tid igjen før fristen som går ut på søndag. Denne forskriften er det som lister opp hvilke formater det er greit å arkivere i Noark 5-løsninger i Norge.

Jeg fant høringsdokumentene hos Norsk Arkivråd etter å ha blitt tipset på epostlisten til fri programvareprosjektet Nikita Noark5-Core, som lager et Noark 5 Tjenestegresesnitt. Jeg er involvert i Nikita-prosjektet og takket være min interesse for tjenestegrensesnittsprosjektet har jeg lest en god del Noark 5-relaterte dokumenter, og til min overraskelse oppdaget at standard epost ikke er på listen over godkjente formater som kan arkiveres. Høringen med frist søndag er en glimrende mulighet til å forsøke å gjøre noe med det. Jeg holder på med egen høringsuttalelse, og lurer på om andre er interessert i å støtte forslaget om å tillate arkivering av epost som epost i arkivet.

Er du igang med å skrive egen høringsuttalelse allerede? I så fall kan du jo vurdere å ta med en formulering om epost-lagring. Jeg tror ikke det trengs så mye. Her et kort forslag til tekst:

Viser til høring sendt ut 2017-02-17 (Riksarkivarens referanse 2016/9840 HELHJO), og tillater oss å sende inn noen innspill om revisjon av Forskrift om utfyllende tekniske og arkivfaglige bestemmelser om behandling av offentlige arkiver (Riksarkivarens forskrift).

Svært mye av vår kommuikasjon foregår i dag på e-post.  Vi foreslår derfor at Internett-e-post, slik det er beskrevet i IETF RFC 5322, https://tools.ietf.org/html/rfc5322. bør inn som godkjent dokumentformat.  Vi foreslår at forskriftens oversikt over godkjente dokumentformater ved innlevering i § 5-16 endres til å ta med Internett-e-post.

Som del av arbeidet med tjenestegrensesnitt har vi testet hvordan epost kan lagres i en Noark 5-struktur, og holder på å skrive et forslag om hvordan dette kan gjøres som vil bli sendt over til arkivverket så snart det er ferdig. De som er interesserte kan følge fremdriften på web.

Oppdatering 2017-04-28: I dag ble høringuttalelsen jeg skrev sendt inn av foreningen NUUG.

Tags: noark5, norsk, offentlig innsyn, standard.
Offentlig elektronisk postjournal blokkerer tilgang for utvalgte webklienter
20th April 2017

Jeg oppdaget i dag at nettstedet som publiserer offentlige postjournaler fra statlige etater, OEP, har begynt å blokkerer enkelte typer webklienter fra å få tilgang. Vet ikke hvor mange det gjelder, men det gjelder i hvert fall libwww-perl og curl. For å teste selv, kjør følgende:

% curl -v -s https://www.oep.no/pub/report.xhtml?reportId=3 2>&1 |grep '< HTTP'
< HTTP/1.1 404 Not Found
% curl -v -s --header 'User-Agent:Opera/12.0' https://www.oep.no/pub/report.xhtml?reportId=3 2>&1 |grep '< HTTP'
< HTTP/1.1 200 OK
%

Her kan en se at tjenesten gir «404 Not Found» for curl i standardoppsettet, mens den gir «200 OK» hvis curl hevder å være Opera versjon 12.0. Offentlig elektronisk postjournal startet blokkeringen 2017-03-02.

Blokkeringen vil gjøre det litt vanskeligere å maskinelt hente informasjon fra oep.no. Kan blokkeringen være gjort for å hindre automatisert innsamling av informasjon fra OEP, slik Pressens Offentlighetsutvalg gjorde for å dokumentere hvordan departementene hindrer innsyn i rapporten «Slik hindrer departementer innsyn» som ble publiserte i januar 2017. Det virker usannsynlig, da det jo er trivielt å bytte User-Agent til noe nytt.

Finnes det juridisk grunnlag for det offentlige å diskriminere webklienter slik det gjøres her? Der tilgang gis eller ikke alt etter hva klienten sier at den heter? Da OEP eies av DIFI og driftes av Basefarm, finnes det kanskje noen dokumenter sendt mellom disse to aktørene man kan be om innsyn i for å forstå hva som har skjedd. Men postjournalen til DIFI viser kun to dokumenter det siste året mellom DIFI og Basefarm. Mimes brønn neste, tenker jeg.

Tags: norsk, offentlig innsyn.
Nasjonalbiblioteket avslutter sin ulovlige bruk av Google Skjemaer
12th January 2017

I dag fikk jeg en skikkelig gladmelding. Bakgrunnen er at før jul arrangerte Nasjonalbiblioteket et seminar om sitt knakende gode tiltak «verksregister». Eneste måten å melde seg på dette seminaret var å sende personopplysninger til Google via Google Skjemaer. Dette syntes jeg var tvilsom praksis, da det bør være mulig å delta på seminarer arrangert av det offentlige uten å måtte dele sine interesser, posisjon og andre personopplysninger med Google. Jeg ba derfor om innsyn via Mimes brønn i avtaler og vurderinger Nasjonalbiblioteket hadde rundt dette. Personopplysningsloven legger klare rammer for hva som må være på plass før en kan be tredjeparter, spesielt i utlandet, behandle personopplysninger på sine vegne, så det burde eksistere grundig dokumentasjon før noe slikt kan bli lovlig. To jurister hos Nasjonalbiblioteket mente først dette var helt i orden, og at Googles standardavtale kunne brukes som databehandlingsavtale. Det syntes jeg var merkelig, men har ikke hatt kapasitet til å følge opp saken før for to dager siden.

Gladnyheten i dag, som kom etter at jeg tipset Nasjonalbiblioteket om at Datatilsynet underkjente Googles standardavtaler som databehandleravtaler i 2011, er at Nasjonalbiblioteket har bestemt seg for å avslutte bruken av Googles Skjemaer/Apps og gå i dialog med DIFI for å finne bedre måter å håndtere påmeldinger i tråd med personopplysningsloven. Det er fantastisk å se at av og til hjelper det å spørre hva i alle dager det offentlige holder på med.

Tags: norsk, personvern, surveillance, web.
Bryter NAV sin egen personvernerklæring?
11th January 2017

Jeg leste med interesse en nyhetssak hos digi.no og NRK om at det ikke bare er meg, men at også NAV bedriver geolokalisering av IP-adresser, og at det gjøres analyse av IP-adressene til de som sendes inn meldekort for å se om meldekortet sendes inn fra utenlandske IP-adresser. Politiadvokat i Drammen, Hans Lyder Haare, er sitert i NRK på at «De to er jo blant annet avslørt av IP-adresser. At man ser at meldekortet kommer fra utlandet.»

Jeg synes det er fint at det blir bedre kjent at IP-adresser knyttes til enkeltpersoner og at innsamlet informasjon brukes til å stedsbestemme personer også av aktører her i Norge. Jeg ser det som nok et argument for å bruke Tor så mye som mulig for å gjøre gjøre IP-lokalisering vanskeligere, slik at en kan beskytte sin privatsfære og unngå å dele sin fysiske plassering med uvedkommede.

Men det er en ting som bekymrer meg rundt denne nyheten. Jeg ble tipset (takk #nuug) om NAVs personvernerklæring, som under punktet «Personvern og statistikk» lyder:

«Når du besøker nav.no, etterlater du deg elektroniske spor. Sporene dannes fordi din nettleser automatisk sender en rekke opplysninger til NAVs tjener (server-maskin) hver gang du ber om å få vist en side. Det er eksempelvis opplysninger om hvilken nettleser og -versjon du bruker, og din internettadresse (ip-adresse). For hver side som vises, lagres følgende opplysninger:

  • hvilken side du ser på
  • dato og tid
  • hvilken nettleser du bruker
  • din ip-adresse

Ingen av opplysningene vil bli brukt til å identifisere enkeltpersoner. NAV bruker disse opplysningene til å generere en samlet statistikk som blant annet viser hvilke sider som er mest populære. Statistikken er et redskap til å forbedre våre tjenester.»

Jeg klarer ikke helt å se hvordan analyse av de besøkendes IP-adresser for å se hvem som sender inn meldekort via web fra en IP-adresse i utlandet kan gjøres uten å komme i strid med påstanden om at «ingen av opplysningene vil bli brukt til å identifisere enkeltpersoner». Det virker dermed for meg som at NAV bryter sine egen personvernerklæring, hvilket Datatilsynet fortalte meg i starten av desember antagelig er brudd på personopplysningsloven.

I tillegg er personvernerklæringen ganske misvisende i og med at NAVs nettsider ikke bare forsyner NAV med personopplysninger, men i tillegg ber brukernes nettleser kontakte fem andre nettjenere (script.hotjar.com, static.hotjar.com, vars.hotjar.com, www.google-analytics.com og www.googletagmanager.com), slik at personopplysninger blir gjort tilgjengelig for selskapene Hotjar og Google , og alle som kan lytte på trafikken på veien (som FRA, GCHQ og NSA). Jeg klarer heller ikke se hvordan slikt spredning av personopplysninger kan være i tråd med kravene i personopplysningloven, eller i tråd med NAVs personvernerklæring.

Kanskje NAV bør ta en nøye titt på sin personvernerklæring? Eller kanskje Datatilsynet bør gjøre det?

Tags: norsk, nuug, personvern, surveillance.
Er lover brutt når personvernpolicy ikke stemmer med praksis?
9th December 2016

Når jeg bruker Ghostery, uBlock, uMatrix, ScriptSafe og andre nettleserverktøy (de passer på hverandre) for å holde styr på hvordan nettsteder sprer informasjon om hvilke nettsider jeg leser blir det veldig synlig hvilke nettsteder som er satt opp til å utveksle informasjon med utlandet og tredjeparter. For en stund siden la jeg merke til at det virker å være avvik mellom personvernpolicy og praksis endel steder, og tok tak i et par konkrete eksempler og sendte spørsmål til Datatilsynets kontaktpunkt for veiledning:

«Jeg har et spørsmål når det gjelder bruken av Google Analytics og personvernpolicy. Er det lovlig for et nettsted å si en ting i personvernpolicy og gjøre noe annet i virkeligheten? Spesifikt lurer jeg på hvilket lov som er brutt hvis nettstedet i HTML-koden til nettsidene ber lesernes nettleser om å kontakte Google Analytics og slik overleverer sitt IP-nummer til Google, samtidig som personvernpolicien hevder at Google Analytics kun får anonymiserte data. Google får jo i slike tilfeller alltid overført fullt IP-nummer, og nettstedet kan i URL-en som brukes be Google om å ikke lagre deler av IP-adressen (omtalt som anonymisering av Google Analytics)

Et eksempel er Nettavisen digi.no. Deres personvernpolicy sier følgende:

«Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) får kun anonymiserte data.»

Men når en leser artikler der så blir maskiner i Norge, USA, Tyskland, Danmark, Storbritannia, Irland og Nederland varslet om besøket og får dermed overlevert full IP-adresse, som datatilsynet har uttalt er en personopplysning. Nettsidene er satt opp til be nettleseren å kontakte 29 ulike maskiner rundt om i verden. Fire av dem er er under DNS-domenene digi.no og tek.no som tilhører samme eier. I tillegg ber nettsidene ikke Google Analytics om å fjerne siste oktett i IP-adressen ved lagring, dvs. flagget «aip=1» er ikke satt i URL-en som brukes for å kontakte Google Analytics.

Tilsvarende er også tilfelle for andre nettsteder, så digi.no er ikke spesiell i så måte (dagbladet.no er et annet eksempel, det gjelder flere).»

Etter noen dager kunne juridisk rådgiver Elisabeth Krauss Amundsen hos Datatilsynet fortelle det følgende:

«Hei, og takk for din e-post.

Vår svartjeneste gir deg kortfattet rådgivning. Vi vil derfor ikke konkludere i saken din, men gi deg råd og veiledning.

Ut ifra det du skriver er det antakelig flere bestemmelser i personopplysingsloven som brytes dersom virksomhetens personvernpolicy sier noe annet om behandlingen av personopplysninger enn det som faktisk skjer. Antakelig vil det være et brudd på informasjonsplikten i personopplysingsloven §§ 18 og 19<https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§18> dersom det gis feilinformasjon om at opplysningene utleveres. Det kan også stilles spørsmål om grunnkravene for behandling av personopplysninger vil være oppfylt ved en utlevering av personopplysninger til en tredjepart, dersom dette ikke er inkludert behandlingsgrunnlaget og formålet med behandlingen, se personopplysingsloven § 11, jf. 8.<https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§11

Oppdatert med kunnskap om lover og regler tok jeg så kontakt med Dagbladet på epostadressen de annonserer på sine personvernpolicysider:

«Jeg lurte litt i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på, og lurer på om dere hjelpe meg med å finne ut av følgende. Først litt bakgrunnsinformasjon. Dagbladets personvernpolicy forteller følgende:

«3. Automatisk innhentet informasjon

For eksempel IP-adressen din (ikke synlig for andre) samt statistisk, automatisk produsert informasjon, som når du sist var innlogget på tjenesten. Dette er informasjon vi samler for å gjøre tjenesten best mulig.»

Men når en besøker nettsidene til Dagbladet, f.eks. forsiden, så er nettsidene satt opp til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til både fullt IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken artikkel en leser hos Dagbladet ved at Referer-feltet fylles og legges ved. Dette gjelder Google Analytics, Cxense, INS Gallup, Doubleclick med flere. Totalt ber forsiden nettleseren om å koble seg opp til 60 nettsteder med 149 separate oppkoblinger. I hver av disse oppkoblingene oversendes IP-adressen til leseren, og i følge Datatilsynet er «en IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson».

Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18 og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som henviser til § 8.

Mitt spørsmål er dermed som følger:

Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at IP-adressen ikke er synlig for andre?»

Etter en uke har jeg fortsatt ikke fått svar fra Dagbladet på mitt spørsmål, så neste steg er antagelig å høre om Datatilsynet er interessert i å se på saken.

Men Dagbladet er ikke det eneste nettstedet som forteller at de ikke deler personopplysninger med andre mens observerbar praksis dokumenterer noe annet. Jeg sendte derfor også et spørsmål til kontaktadressen til nettavisen Digi.no, og der var responsen mye bedre:

«Jeg lurte på en ting i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på, og lurer på om dere hjelpe meg. Først litt bakgrunnsinformasjon. Digi.nos personvernpolicy forteller følgende:

«All personlig informasjon blir lagret i våre systemer, disse er ikke tilgjengelig for tredjeparter, og blir ikke lagret i informasjonskapsler. Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) får kun anonymiserte data.»

Men når en besøker nettsidene til nettavisen, f.eks. forsiden, så er nettsidene satt opp til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til både fullt IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken artikkel en leser hos Digi.no ved at Referer-feltet fylles og legges ved. Dette gjelder både Google Analytics, Cxense blant og INS Gallum. Totalt ber forsiden nettleseren om å koble seg opp til 29 nettsteder med 44 separate oppkoblinger. I hver av disse oppkoblingene sendes IP-adressen til leseren over, og i følge Datatilsynet er «en IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson». Det jeg ser virker ikke å være i tråd med personvernpolicyen.

Når en besøker Digi.nos nettsider gjøres det to oppkoblinger til Google Analytics, en for å hente ned programkoden som samler informasjon fra nettleseren og sender over til Google (analytics.js), og en for å overføre det som ble samlet inn. I den siste oppkoblingen er det mulig å be Google om å ikke ta vare på hele IP-adressen, men i stedet fjerne siste oktett i IP-adressen. Dette omtales ofte litt misvisende for «anonymisert» bruk av Google Analytics, i og med at fullt IP-nummer blir sendt til Google og det er opp til Google om de vil bry seg om ønsket fra de som har laget nettsiden. Ut fra det som står i personvernpolicyen ville jeg tro at Digi.no ba google om å ikke ta vare på hele IP-nummeret, men når en ser på den andre oppkoblingen kan en se at flagget «aio=1» ikke er satt, og at Digi.no ikke ber Google om å la være å lagre hele IP-adressen. Dette virker heller ikke å være i tråd med personvernpolicyen.

Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18 og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som henviser til § 8. Det er uklart for meg om disse kravene er oppfylt når IP-adresse og informasjon om hvilke websider som besøkes til tredjeparter.

Mitt spørsmål er dermed som følger:

Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at «Tredjeparter får kun anonymiserte data»?»

Redaksjonssjef Kurt Lekanger svarte samme dag og forklarte at han måtte komme tilbake til meg når han hadde med utviklingsavdelingen. Seks dager senere lurte jeg på hva han fant ut, og etter noen timer fikk jeg så følgende svar fra direktøren for teknologi og forretningsutvikling Øystein W. Høie i Teknisk Ukeblad Media:

«Takk for godt tips! Det er helt riktig at IP og referrer-adresse potensielt kan leses ut av tredjepart.

Retningslinjene våre har vært uklare på dette tidspunktet, og vi oppdaterer nå disse så dette kommer tydeligere frem. Ny tekst blir som følger:


3. Dette bruker vi ikke informasjonen til Informasjon du oppgir til oss blir lagret i våre systemer, er ikke tilgjengelig for tredjeparter, og blir ikke lagret i informasjonskapsler. Informasjonen vil kun benyttes til å gi deg som bruker mer relevant informasjon og bedre tjenester.

Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) vil kunne hente ut IP-adresse og data basert på dine surfemønstre. TU Media AS er pliktig å påse at disse tredjepartene behandler data i tråd med norsk regelverk.


Ellers har vi nå aktivert anonymisering i Google Analytics (aip=1). Kan også nevne at Tek.no-brukere som har kjøpt Tek Ekstra har mulighet til å skru av all tracking i kontrollpanelet sitt. Dette er noe vi vurderer å rulle ut på alle sidene i vårt nettverk.»

Det var nyttig å vite at vi er enige om at formuleringen i personvernpolicyen er misvisende. Derimot var det nedslående at i stedet for å endre praksis for å følge det personvernpolicyen sier om å ikke dele personinformasjon med tredjeparter, så velger Digi.no å fortsette praksis og i stedet endre personvernpolicyen slik at den å dokumentere dagens praksis med spredning av personopplysninger.

Med bakgrunn i at Digi.no ikke har fulgt sin egen personvernpolicy spurte jeg hvordan Digi.no kom til å håndtere endringen:

«Tusen takk for beskjed om endring av personvernpolicy for digi.no. Gjelder endringen også andre nettsteder?

Vil tidligere håndteringen av IP-adresser og lesemønster i strid med dokumentert personvernpolicy bli varslet til Datatilsynet i tråd med personopplysningsforskriften § 2-6? Vil leserne bli varslet på en prominent og synlig måte om at lesernes IP-adresser og lesemønster har vært utlevert til tredjeparter i stid med tidligere formulering om at tredjeparter kun får anonymiserte data, og at utleveringen fortsetter etter at personvernpolicy er endret for å dokumentere praksis?

Appropos ekstra tilbud til betalende lesere, tilbyr dere en mulighet for å betale for å lese som ikke innebærer at en må gjøre det mulig å la sine lesevaner blir registeret av tek.no? Betaler gjerne for å lese nyheter, men ikke med en bit av privatlivet mitt. :)»

Jeg fikk raskt svar tilbake fra direktøren Høie:

«Tydeliggjøringen i personvernpolicy gjelder alle våre nettsteder.

Vi kommer til å ta en runde og gå over vår policy i forbindelse med dette, og vil i de tilfeller det er påkrevd selvsagt være tydelig overfor brukere og tilsyn. Vil samtidig understreke at vår bruk av tredjeparts analyseverktøy og annonsetracking er helt på linje med det som er normalt for norske kommersielle nettsteder.

Angående spørsmålet ditt:
Du vil fortsatt vises i våre interne systemer om du blir Ekstra-bruker, vi skrur bare av tredjeparts tracking.»

Det høres jo ikke bra ut at det er normalt for norske kommersielle nettsteder å utlevere lesernes personopplysninger til utlandet. Men som en kan lese fra gårdagens oppslag fra NRK gjelder det også norske kommuner og andre offentlige aktører, og jeg skrev om omfanget av problemet i fjor. Det er uansett ikke en praksis jeg tror er i tråd med kravene i personopplysningsloven, og heller ikke en praksis jeg som leser synes er greit. Jeg manglet dog fortsatt svar på om Digi.no kom til å varsle lesere og Datatilsynet om avviket mellom praksis og policy, så jeg forsøkte meg med en ny epost i går kveld:

«Kan du fortelle meg om dere anser det å være påkrevd å varsle tilsyn og brukere nå, når dere har oppdaget at praksis ikke har vært i tråd med personvernpolicy?»

Det spørsmålet vet jeg så langt ikke svaret på, men antagelig kan Datatilsynet svare på om det er påkrevd å varsle tilsyn og lesere om dette. Jeg planlegger å oppdatere denne bloggposten med svaret når det kommer.

Jeg synes jo det er spesielt ille når barn får sine personopplysninger spredt til utlandet, noe jeg tok opp med NRK i fjor. De to eksemplene jeg nevner er som dere forstår ikke unike, men jeg har ikke full oversikt over hvor mange nettsteder dette gjelder. Jeg har ikke kapasitet til eller glede av å lese alle personvernpolicyer i landet. Kanskje mine lesere kan sende meg tips på epost om andre nettsteder med avvik mellom policy og praksis? Hvis vi alle går sammen og kontakter de ansvarlige, kanskje noen til slutt endrer praksis og slutter å dele lesernes personopplysninger med tredjeparter?

Apropos bruken av Google Analytics kan jeg forresten nevne at Universitetet i Oslo også har tatt i bruk Google Analytics, men der lagres programkoden som overføres til nettleserne lokalt og deler av IP-adressen fjernes lokalt på universitetet via en mellomtjener/proxy (tilgjengelig via github) før informasjon sendes over til Google Analytics. Dermed er det mulig for ansvarlige for nettstedet å vite at Google ikke har tilgang til komplett IP-adresse. Årsaken til at denne metoden brukes er at juristene ved universitetet har konkludert med at det er eneste måten en kunne vurdere å bruke Google Analytics uten å bryte loven. Risikoen for gjenidentifisering og identifisering ved hjelp av nettleserinformasjon er fortsatt tilstede, så det er ingen optimal løsning, men det er bedre enn å håpe at f.eks. Google og alle som lytter på veien skal prioritere norsk lov over sin lokale lovgivning.

Oppdatering 2016-12-09: Fikk svar fra direktøren Høie på mitt spørsmål litt etter at jeg hadde publisert denne artikkelen:

Vi kommer til å annonsere en oppdatert policy, og skal undersøke om vi er pliktig å varsle Datatilsynet.

Det vi uansett ønsker å gjøre først, er å gå gjennom hele policy sammen med utviklerne og advokat, så vi er sikre på at vi går frem riktig og at det ikke er flere tvetydigheter som skjuler seg i teksten.

Har du andre idéer eller konkrete innspill til hva som kan gjøre policy tydeligere, tar vi gjerne imot det. Dette er et felt vi ønsker å være ryddige på.

Vi får se om de liker mine innspill, som i grunnen er å ikke pusse på personvernpolicyen men i stedet slutte å spre lesernes personopplysninger til eksterne aktører.

Tags: norsk, personvern, surveillance.
Fri programvare-tilbakeblikk for 2015 og 2016
1st December 2016

Jeg er mer en gjennomsnittlig interessert i fri programvare og fri kultur, og nå når et nytt år nærmer seg slutten tenkte jeg det var på tide med et lite tilbakeblikk på årene som var. Jeg har vært involvert i flere prosjekter og løsninger, og her er en liten gjennomgang av de jeg kom på i farten.

Den største nyheten for meg fra 2015 var at jeg endelig, etter 2.5 år med flekkvis innsats, fikk gitt ut en bokmålsutgave av den klassiske boken Free Culture av Lawrence Lessig. Boken forteller om bakgrunnen for fri kultur-bevegelsen, beskriver problemer med dagens opphavsrett og skisserer hvordan vi kan bøte på problemene både individuelt og som samfunn. Jeg anbefaler alle å lese denne boken, som jeg med god hjelp har gitt ut på engelsk, bokmål og fransk. Papirboken kan bestilles i nettbokhandler i USA som Lulu (Norsk, Fransk, Engelsk), Amazon og Barnes & Noble takket være selvpubliseringsløsningen lulu.com og ebokutgave samt alt som trengs for å oppdatere boken er tilgjengelig fra github.

Et annet prosjekt jeg er veldig fornøyd med å ha deltatt i lanseringen av, er Mimes brønn, NUUG-tjenesten for å gjøre det enklere å be om innsyn i offentlig forvaltning, og spare offentlig forvaltning for å måtte besvare de samme innsynshenvendelsene gang på gang. Etter bare noen måneders drift førte en henvendelse via tjenesten til spørsmål fra Stortinget til regjeringen. I dette og andre tilfeller har NUUG finansiert utvidet klagesak for henvendelser som vi som står bak tjenesten synes fortjener ekstra oppmerksomhet. Så langt har en liten håndfull slike klagesaker blitt sendt til Sivilombudsmannen, der vi fikk medhold i en saken (om .bv omtalt over) og avslag i en annen (oppsummering fra møte i Pentagon om Internet-styring og nasjonal sikkerhet).

Etter at jeg i lengre tid har manglet GPG-nøkkel registrert i Debian (den opprinnelige ble fjernet på grunn av for kort nøkkellengde) fikk jeg endelig fikset ny nøkkel og Debiantilgang i slutten av 2015. Aktiviteten i Debian har ikke vært spesielt skadelidende mens jeg manglet nøkkel (kjenner flere som er villig til å laste opp på mine vegne), men da nøkkelen var på plass steg motivasjonen og jeg har blant anne brukt tiden på å bidra til at pakker relatert til lyd- og videokodekene fra Xiph.org-stiftelsen (dvs. Ogg, Vorbis, Theora, Opus, etc) er i bedre stand i Debian, og har bidratt til å få liv i gruppen som vedlikeholder Xiph-relaterte slik at dette forhåpentligvis skal fungere bedre også i fremtiden. Jeg har jobbet litt mer systemene Isenkram og appstream, som gjør det enklere å håndtere ulike dongler i Debian ved at systemet selv vet og foreslår hvilke pakker som bør installeres for å få dongler til å fungere. Har også fått inn eller hjulpet til å få inn endel nye programpakker, spesielt fornøyd med Sonic Pi, OpenALPR og Coz.

Et Debian-relatert prosjekt jeg følger er FreedomBox, som tar sikte på å tilby en løsning (både programvare og maskinvare) der hvem som helst kan beholde sin private informasjon hjemme hos seg selv i stedet for å dele den med skytjenesteleverandører som Google, Facebook, Twitter, Appear.in med flere. I tillegg til generell deltagelse i utvikling av prosjektet har jeg jobbet med å få alle Debian-pakkene som brukes av Freedombox "reproduserbare" i Debian, dvs. gjøre det mulig å sjekke at pakken som brukes i Freedombox ikke inneholder annet enn det som kommer fra kildekodepakken i Debian og gir et forutsigbart resultat ved bygging. Har også fulgt opp endel feilrapporter relatert til Freedombox-spesifikke pakker (som Plinth og freedombox-setup) og pakker som utgjør tjenestene i en Freedombox.

I samarbeid med Skolelinuxprosjektet og foreningen NUUG har jeg vært med å arrangere flere utviklersamlinger både i 2015 og 2016. Der har oversettere og utviklere blitt lært opp og arbeidet med blant annet dokumentasjon, feilfiksing og utvikling av Skolelinux og Frikanalen. Relatert til dette arbeidet har jeg koordinert norsk oversettelse av Håndbok for Debian-administratorer til bokmål, og flyttet oversetterarbeidet av Skolelinux-håndboken fra Transifex til Weblate. Begge bøkene er snart klare for første gangs korrekturlesing og vi drømmer om å gjøre dem tilgjengelig på papir.

Gjennom hele perioden har jeg holdt et lite øye med NUUG-prosjektet FiksGataMi, som stort sett går av seg selv uten manuelt vedlikehold, men av og til er det problemer med enkelte mottakere (eposter i retur). NUUG-drift oppgraderte tjenesten i løpet av 2016, og jeg bisto Marius Halden litt i forbindelse med dette. Tjenesten får stadig flere brukere, og flere kommuner har tatt kontakt for å lære mer om hvordan FiksGataMi fungerer.

Den åpne TV-kanalen Frikanalen har fått en god del av min oppmerksomhet. Den var i starten av 2015 tilgjengelig på RiksTV kanal 50, web. Kanalen har fått et REST-basert API, og dette har jeg tatt i bruk for å fylle sendeplanen med NUUG-, TED- og Debian-foredrag samt andre tekniske presentasjoner. Har lastet opp mye nytt der og strømlinjeformet prosessen slik at både nye TED- og NUUG-foredrag går veldig greit. På høsten tok jeg en titt på multikast-spredning av kanalen til Uninett, og dette er nå kommet på plass, slik at alle TV-er som bruker Uninetts TV-løsning nå kan se på Frikanalen. Det jobbes for tiden med å få distribusjon på Altibox, og dette håper vi skal være klart i starten av 2017.

Relatert til Frikanalen har jeg i lengre tid forsøkt å få klarhet i hva som er juridisk status for H.264 i Norge. Det er fortsatt uklart for meg om Frikanalen må betale for retten til å kringkaste eller ikke, og om vi risikerer å bryte opphavsrettsvilkår ved å kringkaste på web med H.264. Har spurt ulike aktører for å forsøke å finne ut hvordan de har vurdert situasjonen, uten å bli klok.

Et prosjekt som var morsomt å se ta form var Ole Aamots dokumentarprosjekt om fri programvare i Norge. Han fikk intervjuet en god del av de mest aktive folkene i Norge, og resultatet ble interessant og severdig. Et nærmere prosjekt er NUUGs samarbeide med Oslo dokumentarfilmfestival om visningen av Citizenfour, der NUUG tok opp samtalen i forbindelse med visningen og publiserte opptaket på Frikanalen. Jeg er veldig fornøyd med å ha lyktes med å få dette på plass, selv om jeg ikke rakk å være med på visningen selv. Et annet NUUG-foredrag jeg er spesielt fornøyd med å ha fått på plass er besøket fra Bradley Kuhn fra Software Freedom Conservancy. Det tok mange måneder å organisere i samarbeid med BLUG, men til slutt klarte vi å finne et tidspunkt som passet alle, slik at han kunne besøke Oslo og Bergen. Opptaket fra dette er også publisert på Frikanalen. Generelt har jeg veldig fornøyd med at Frikanalen nå i praksis er Tekno-TV med interessante faktaprogram og presentasjoner nesten hele døgnet, hele uka.

Vi har i lengre tid forsøkt å få opp et Mesh-nett i Oslo, under navnet dugnadsnett.no, uten at vi så langt har klart å nå kritisk masse. Tanken er å gjøre det mulig å kommunisere direkte mellom likeverdige parter uten sentrale knutepunkt som enkelt kan avlyttes. Prosjektet er ikke dødt, men interessen blant oss som er med har ikke vært stor nok til å kunne prioritere dette over alt annet.

En ting som har tatt prioritet for min del er NUUG og EFNs forsøk på å få domstolvurdering av om det er greit for politiet å overta et DNS-domene uten domstolvurdering. Bakgrunnen er at Økokrim tok beslag i popcorn-time.no i mars 2016, med påstand om at nettstedet bidro til opphavsrettsbrudd ved å omtale fri programvareløsningen Popcorn Time og lenke til nettsteder der det var lenker til nettsteder der en kunne laste ned Popcorn Time. For det første mener vi at domstolene bør involveres før DNS-domener tas fra sine eiere, og for det andre mener vi begrunnelsen er så søkt at domenet ikke burde beslaglegges i første omgang. NUUG og EFN forsøkte først å protestere på egne vegne men ble avvist av domstolene med at vi ikke hadde rettslig interesse. Mens dette pågikk lyktes vi å få kontakt med registrar og regnskapsfører som fikk ble raidet av seks stykker fra Økokrim, og i gjeldende runde er det registrar og regnskapsfører som protesterer med støtte fra NUUG og EFN. Advokattimene renner ut og vi håper vi holder ut til saken har fått prøvd saken.

Et annet prosjekt, relatert til fri kultur og åndsverksvern, som jeg har brukt endel tid på er å maskinelt kunne identifisere verk som er falt i det fri i Norge. Jeg ønsker å vite hvor mange kunstuttrykk som blir røvet fra fellesskapet hver gang vernetiden i åndsverksloven blir utvidet, f.eks. nå sist når vernetiden for musikk ble utvidet med 20 år fra 50 til 70 år med tilbakevirkende kraft, som om de som laget musikk for 60 år siden skulle bli mer motivert til å lage musikk av utvidet vernetid. Har sett på å kombinere informasjon fra Nasjonalbiblioteket, Deichmanske bibliotek, Wikipedia, Store Norske Leksikon og WorldCat, og gleder meg til Nasjonalbibliotekets initiativ for autorativ database over verk tar form.

Dårlig konkurranse på drivstoffmarkedet har irritert meg en stund, og jeg laget for flere år siden en skraper som samlet inn prisdata fra ulike kilder. Jeg ble derfor veldig glad da en økonomistudent tok kontakt i starten av 2015 og lurte på om jeg kunne bidra med data til hans masteroppgave om konkurransevilkårene i drivstoffmarkedet. Jeg bidro med glede, og resultatet er publisert i fulltekst som "Hemmeligheten bak bensinprisen : en empirisk analyse av pumpeprisens drivkrefter" på BIBSYS Brage.

I tilegg til det jeg har gjort her har jeg rapportert og fikset en rekke små og store feil i fri programvare, og hjulpet Debian-bidragsytere og upstream-utviklerne med å forbedre forskjellig fri programvare og få det inn i Debian.

Mye av det jeg har fått gjort rundt fri programvare og fri kultur har vært mulig takket være at jeg får dekket 20% av arbeidstiden min på Universitetet i Oslo fra NUUG Foundation for å jobbe med og koordinere fri programvareaktiviteter. Jeg er svært takknemlig til dem og min arbeidsgiver USIT for at jeg har fått muligheten. Uten dette hadde jeg ikke rukket over like mye etter hvert som ungene ble større.

Tags: norsk.
Fortsatt ingen sikkerhetsoppdateringer for billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo?
29th November 2016

For fire og et halvt år siden lot jeg meg overraske over at Ruters billettautomater for kollektivtrafikken i Oslo kjørte Windows 2000 Professional, et og et halvt år etter at Microsoft hadde gitt beskjed om at det ikke lenger kom sikkerhetsoppdateringer til systemet. Støtten fra Microsoft tok slutt 2010-07-13 i følge Wikipedia og Microsoft selv.

For fem dager siden passerte jeg på nytt en slik billettautomat som hadde brutt sammen, og den annonserte fortsatt at den kjører Windows 2000 Professional, nå mer enn seks år siden Microsoft sluttet å komme med sikkerhetspatcher til produktet. Sikret meg et bilde av krasjmeldingen på skjermen.

[foto av billettautomat]

Mon tro om de mangler kildekoden til systemet som kjører på automaten, og dermed ikke uten videre kan oppgradere?

Jeg ser jo fra en innsynshenvendelse om kildekoden til billett-Appen til Ruter på Mimes brønn at Ruter tilsynelatende ikke legger sikkerheten i sertifikater, nøkler og passord, men i stedet baserer seg på at logikken i programvaren holdes hemmelig. Det borger ikke godt for sikkerheten i Ruters datasystemer.

Det er nå tre og et halvt år siden Ruter fortalte Aftenposten at nye automater ble minst seks måneder forsinket, da leverandøren ikke hadde god nok kontroll. Det kan virke som om leverandøren ikke er alene om å ikke ha god nok kontroll.

Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0).

Oppdatering 2016-12-01: Saken har fått omtale på digi.no og NRK Beta.

Tags: norsk, ruter.
Oversette bokmål til nynorsk, enklere enn du tror takket være Apertium
24th November 2016

I Norge er det mange som trenger å skrive både bokmål og nynorsk. Eksamensoppgaver, offentlige brev og nyheter er eksempler på tekster der det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skoleoppgavene som elever over det ganske land skal levere inn hvert år. Det mange ikke vet er at selv om de kommersielle alternativene Google Translate og Bing Translator ikke kan bidra med å oversette mellom bokmål og nynorsk, så finnes det et utmerket fri programvarealternativ som kan. Oversetterverktøyet Apertium har støtte for en rekke språkkombinasjoner, og takket være den utrettelige innsatsen til blant annet Kevin Brubeck Unhammer, kan en bruke webtjenesten til å fylle inn en tekst på bokmål eller nynorsk, og få den automatoversatt til det andre skriftspråket. Resultatet er ikke perfekt, men et svært godt utgangspunkt. Av og til er resultatet så bra at det kan benyttes uten endringer. Jeg vet f.eks. at store deler av Joomla ble oversatt til nynorsk ved hjelp Apertium. Høres det ut som noe du kan ha bruk for? Besøk i så fall Apertium.org og fyll inn teksten din i webskjemaet der.

Hvis du trenger maskinell tilgang til den bakenforliggende teknologien kan du enten installere pakken apertium-nno-nob på en Debian-maskin eller bruke web-API-et tilgjengelig fra api.apertium.org. Se API-dokumentasjonen for detaljer om web-API-et. Her kan du se hvordan resultatet blir for denne teksten som ble skrevet på bokmål over maskinoversatt til nynorsk.


I Noreg er det mange som treng å skriva både bokmål og nynorsk. Eksamensoppgåver, offentlege brev og nyhende er døme på tekster der det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skuleoppgåvene som elevar over det ganske land skal levera inn kvart år. Det mange ikkje veit er at sjølv om dei kommersielle alternativa Google *Translate og Bing *Translator ikkje kan bidra med å omsetja mellom bokmål og nynorsk, så finst det eit utmerka fri programvarealternativ som kan. Omsetjarverktøyet *Apertium har støtte for ei rekkje språkkombinasjonar, og takka vera den utrøyttelege innsatsen til blant anna Kevin Brubeck Unhammer, kan ein bruka *webtjenesten til å fylla inn ei tekst på bokmål eller nynorsk, og få den *automatoversatt til det andre skriftspråket. Resultatet er ikkje perfekt, men eit svært godt utgangspunkt. Av og til er resultatet så bra at det kan nyttast utan endringar. Eg veit t.d. at store delar av *Joomla vart omsett til nynorsk ved hjelp *Apertium. Høyrast det ut som noko du kan ha bruk for? Besøk i så fall *Apertium.org og fyll inn teksta di i *webskjemaet der.

Viss du treng *maskinell tilgjenge til den *bakenforliggende teknologien kan du anten installera pakken *apertium-*nno-*nob på ein *Debian-maskin eller bruka *web-*API-eit tilgjengeleg frå *api.*apertium.org. Sjå *API-dokumentasjonen for detaljar om *web-*API-eit. Her kan du sjå korleis resultatet vert for denne teksta som vart skreva på bokmål over *maskinoversatt til nynorsk.

Tags: debian, norsk, stavekontroll.
Hyperions magasin Pegasus går for Creative Commons
22nd November 2016

For noen dager siden ble jeg tipset av min venn Andreas Aanerud om at magasinet Pegasus skulle ta i bruk Creative Commons-lisensiering på sine artikler. Han fortalte at den direkte årsaken var at han hadde blitt inspirert av å lese boken Fri kultur (github) og foreslått endringen. Jeg ble veldig glad for å høre dette, da det er det første konkrete tilfellet jeg har hørt om der den norske oversettelsen av Lawrence Lessigs bok Free Culture som jeg ga ut i fjor høst hadde fått noen til å ta i bruk Creative Commons.

Andreas fikk boken av meg som takk for at han inviterte meg til The Gathering, og jeg er veldig glad for at den falt i smak. Jeg ble nysgjerrig på hva som var bakgrunnen for denne policy-endringen hos Hyperion og han sa seg villig til å la seg intervjue til bloggen min.

Hvilke tanker gjorde du deg da boken lå i hånden første gang?

Jeg husker da jeg fikk boken, etter en omvisning på The Gathering i 2016, der jeg var Core Organizer. The Gathering er jo et sted hvor en fremmer delingskultur, i alt fra kode, til løsninger og «hacks», så en kan vel si at boken er veldig relevant!

Mine første tanker om boken, var at den trengte et grafisk løft. Selv har jeg dysleksi og er ikke verdens beste i å lese, men for meg så skal ikke det bety at jeg ikke klarer å lese. Jeg har jo også mine egne tanker om «Fri kultur», ettersom jeg har jobbet med noen norske filmer via NRK og TV2 og nå sitter som en teknisk leder i filmavdelingen til Schjærven Reklamebyrå.

Har du lest boken, og hva tenker du om den nå?

Jeg har lest boken, og for meg er det jo veldig moro å kunne si at Disney var en pirat og nå ha bevisene. Men det å gå fra Disney via RIAA, og så igjennom en jungel av teknikk og programmering og ende opp med spørsmålet om vi alle piratkopierer litt, er enda bedre. For ja, boken klarer å få frem en diskusjon om åndsverk på en god måte gjennom en samling historier, men den viste meg også et bilde, hvor teknologi blir kneblet, og ikke får lov til å utvikle seg, ettersom «opphavsrettsinnehaverne» bryr seg mer om sin industri enn om verden går fremover. Ta f.eks. internettradio! Hvorfor tuller vi med DAB+ og alt det der, når radio kan være en app på alle telefoner i dag. Men den største tanken som jeg satt igjen med, er at vi må få færre advokater og flere tenkere som kan dra oss vekk fra de feilene vi er i ferd med å ende opp i.

Har budskapet i boken påvirker deg og det du holder på med?

The Gathering sin moderforening er KANDU, som er et stolt medlem av Hyperion. Hyperion har et mandat igjennom sitt interne magasin Pegasus å fremme Hyperion sine medlemsarrangementer og kultur. Dette tror jeg er veldig viktig, og en av de viktigste virkemidlene det magasinet nå har fått, er pålegget om å publisere alt under de forskjellige Creative Commons retningslinjer. Grunnen til at Pegasus kan velge fritt blant lisensene til Creative Commons er deres bruk av freelancere m.m. som også må få sine rettigheter dekket.

Det er et steg i riktig retning som jeg håper, vil gi lokalaviser, nasjonale aviser, bloggere m.m. muligheten til å referere til Pegasus sitt innhold uten å måtte be om tillatelse først, som i bunnen vil hjelpe oss å spre vår kultur i Hyperion.

Hva fikk Pegasus til å vedta retninglinjer om bruk av Creative Commons, og hvordan kom dere frem til en slik policy?

Dette skjedde på Hyperion sitt landsting, hvor jeg ønsket å fremme Creative Commons som en retning som flere mener magasinet burde ta, hvordan Pegasus tar det i bruk er mer opp til redaksjonen. Det som var trist er at en del har misforstått hva Creative Commons er. Vi fikk en veldig het «debatt» på facebook i etterkant hvor noen blant annet mener at dette vedtaket har drept Pegasus.

Personlig syntes jeg disse reaksjonene er rare, ettersom Pegasus er et medlemsmagasin og magasinet sitt mål er å spre vår fantastiske kultur. Jeg mener at Ceative Commons-bruksvilkår på artikler skaper en veldig god mulighet til å spre denne kulturen. Det gjør at større og mindre aviser kan låne artikler fra medlemsmagasinet og publisere det hos seg, slik at effekten nettopp er fremme vår kultur.

Jeg gleder meg til å se hvordan redaksjonen håndhever bruken av Creative Commons.

Hvem tror du kunne ha mest nytte av å lese Fri kultur?

Jeg tror at boken Fri kultur bør leses av de som ønsker en debatt om nye medier, samt de som jobber med medier og føler seg «truet» av utviklingen. Kanskje det kan være et lysglimt om at vi må heller være med å utvikle oss, enn å stoppe opp og «beskytte» våre eier-, penge- og materielle interesser.

Spørsmålet for redaksjoner vil vel være om de «tjener» på klikk og sine artikler via annonser, i så fall ville jeg tenkt litt rundt spredningen. Nettavisen Digi.no gjorde en analyse i 2015 som var veldig fin. Hvor de måtte konkludere med at de fikk ut budskapet bedre, men de mistet inntekter på annonsevisning.

Derfor for et magasin som skal «spre» kultur, så burde Creative Commons være en no-brainer, en kunne også kanskje argumentere med at NRK også burde gjøre dette, ettersom de ikke lever av reklame, og vi betaler for innholdet deres.

Kommer du til å anbefale boken til noen du kjenner?

Absolutt! Jeg har faktisk tenkt å gi den videre som en vandrebok, til redaksjonen i Pegasus slik at de kan lese den og få noen ider og tanker om fri kultur.

Du sier at boken klarer å få frem viktig en diskusjon om vern av åndsverk. Boken er jo skrevet med bakgrunn i USAs Copyright-lovgiving og ikke den norske åndsverksloven. Hva gjør at du mener boken er relevant for den norske debatten?

En av tingene boken pekte på var tanken om hvor opphavsretten skal ligge. Skal den ligge hos den som skriver sangen, den som fremfører eller den som tar opp sangen. Og når spørsmålet kom tilbake i en software-utgave, «hvordan kan Adobe styre opphavsretten i sin eBook Publisher» så føler jeg at vi kommer inn på spennende tanker som jeg mener vi glemmer i norsk åndsverksdebatt. USA har rett å slett et «større bilde» som kanskje vi kan ta lærdom av.

Jeg er veldig spent på hvordan redaksjonen i Pegasus kommer til å ta i bruk Creative Commons, og gleder meg til neste tegn på at bokutgivelsen har fått noen til å tenke mer på problemene med dagens åndsverksvern.

Tags: freeculture, norsk, opphavsrett.
Aktivitetsbånd som beskytter privatsfæren
3rd November 2016

Jeg ble så imponert over dagens gladnyhet på NRK, om at Forbrukerrådet klager inn vilkårene for bruk av aktivitetsbånd fra Fitbit, Garmin, Jawbone og Mio til Datatilsynet og forbrukerombudet, at jeg sendte følgende brev til forbrukerrådet for å uttrykke min støtte:

Jeg ble veldig glad over å lese at Forbrukerrådet klager inn flere aktivitetsbånd til Datatilsynet for dårlige vilkår. Jeg har ønsket meg et aktivitetsbånd som kan måle puls, bevegelse og gjerne også andre helserelaterte indikatorer en stund nå. De eneste jeg har funnet i salg gjør, som dere også har oppdaget, graverende inngrep i privatsfæren og sender informasjonen ut av huset til folk og organisasjoner jeg ikke ønsker å dele aktivitets- og helseinformasjon med. Jeg ønsker et alternativ som ikke sender informasjon til skyen, men derimot bruker en fritt og åpent standardisert protokoll (eller i det minste en dokumentert protokoll uten patent- og opphavsrettslige bruksbegrensinger) til å kommunisere med datautstyr jeg kontrollerer. Er jo ikke interessert i å betale noen for å tilrøve seg personopplysninger fra meg. Desverre har jeg ikke funnet noe alternativ så langt.

Det holder ikke å endre på bruksvilkårene for enhetene, slik Datatilsynet ofte legger opp til i sin behandling, når de gjør slik f.eks. Fitbit (den jeg har sett mest på). Fitbit krypterer informasjonen på enheten og sender den kryptert til leverandøren. Det gjør det i praksis umulig både å sjekke hva slags informasjon som sendes over, og umulig å ta imot informasjonen selv i stedet for Fitbit. Uansett hva slags historie som forteller i bruksvilkårene er en jo både prisgitt leverandørens godvilje og at de ikke tvinges av sitt lands myndigheter til å lyve til sine kunder om hvorvidt personopplysninger spres ut over det bruksvilkårene sier. Det er veldokumentert hvordan f.eks. USA tvinger selskaper vha. såkalte National security letters til å utlevere personopplysninger samtidig som de ikke får lov til å fortelle dette til kundene sine.

Stå på, jeg er veldig glade for at dere har sett på saken. Vet dere om aktivitetsbånd i salg i dag som ikke tvinger en til å utlevere aktivitets- og helseopplysninger med leverandøren?

Jeg håper en konkurrent som respekterer kundenes privatliv klarer å nå opp i markedet, slik at det finnes et reelt alternativ for oss som har full tillit til at skyleverandører vil prioritere egen inntjening og myndighetspålegg langt foran kundenes rett til privatliv. Jeg har ingen tiltro til at Datatilsynet vil kreve noe mer enn at vilkårene endres slik at de forklarer eksplisitt i hvor stor grad bruk av produktene utraderer privatsfæren til kundene. Det vil nok gjøre de innklagede armbåndene «lovlige», men fortsatt tvinge kundene til å dele sine personopplysninger med leverandøren.

Tags: norsk, personvern, sikkerhet, surveillance.
NRKs kildevern når NRK-epost deles med utenlands etterretning?
8th October 2016

NRK lanserte for noen uker siden en ny varslerportal som bruker SecureDrop til å ta imot tips der det er vesentlig at ingen utenforstående får vite at NRK er tipset. Det er et langt steg fremover for NRK, og når en leser bloggposten om hva de har tenkt på og hvordan løsningen er satt opp virker det som om de har gjort en grundig jobb der. Men det er ganske mye ekstra jobb å motta tips via SecureDrop, så varslersiden skriver "Nyhetstips som ikke krever denne typen ekstra vern vil vi gjerne ha på nrk.no/03030", og 03030-siden foreslår i tillegg til et webskjema å bruke epost, SMS, telefon, personlig oppmøte og brevpost. Denne artikkelen handler disse andre metodene.

Når en sender epost til en @nrk.no-adresse så vil eposten sendes ut av landet til datamaskiner kontrollert av Microsoft. En kan sjekke dette selv ved å slå opp epostleveringsadresse (MX) i DNS. For NRK er dette i dag "nrk-no.mail.protection.outlook.com". NRK har som en ser valgt å sette bort epostmottaket sitt til de som står bak outlook.com, dvs. Microsoft. En kan sjekke hvor nettverkstrafikken tar veien gjennom Internett til epostmottaket vha. programmet traceroute, og finne ut hvem som eier en Internett-adresse vha. whois-systemet. Når en gjør dette for epost-trafikk til @nrk.no ser en at trafikken fra Norge mot nrk-no.mail.protection.outlook.com går via Sverige mot enten Irland eller Tyskland (det varierer fra gang til gang og kan endre seg over tid).

Vi vet fra introduksjonen av FRA-loven at IP-trafikk som passerer grensen til Sverige avlyttes av Försvarets radioanstalt (FRA). Vi vet videre takket være Snowden-bekreftelsene at trafikk som passerer grensen til Storbritannia avlyttes av Government Communications Headquarters (GCHQ). I tillegg er er det nettopp lansert et forslag i Norge om at forsvarets E-tjeneste skal få avlytte trafikk som krysser grensen til Norge. Jeg er ikke kjent med dokumentasjon på at Irland og Tyskland gjør det samme. Poenget er uansett at utenlandsk etterretning har mulighet til å snappe opp trafikken når en sender epost til @nrk.no. I tillegg er det selvsagt tilgjengelig for Microsoft som er underlagt USAs jurisdiksjon og samarbeider med USAs etterretning på flere områder. De som tipser NRK om nyheter via epost kan dermed gå ut fra at det blir kjent for mange andre enn NRK at det er gjort.

Bruk av SMS og telefon registreres av blant annet telefonselskapene og er tilgjengelig i følge lov og forskrift for blant annet Politi, NAV og Finanstilsynet, i tillegg til IT-folkene hos telefonselskapene og deres overordnede. Hvis innringer eller mottaker bruker smarttelefon vil slik kontakt også gjøres tilgjengelig for ulike app-leverandører og de som lytter på trafikken mellom telefon og app-leverandør, alt etter hva som er installert på telefonene som brukes.

Brevpost kan virke trygt, og jeg vet ikke hvor mye som registreres og lagres av postens datastyrte postsorteringssentraler. Det vil ikke overraske meg om det lagres hvor i landet hver konvolutt kommer fra og hvor den er adressert, i hvert fall for en kortere periode. Jeg vet heller ikke hvem slik informasjon gjøres tilgjengelig for. Det kan være nok til å ringe inn potensielle kilder når det krysses med hvem som kjente til aktuell informasjon og hvor de befant seg (tilgjengelig f.eks. hvis de bærer mobiltelefon eller bor i nærheten).

Personlig oppmøte hos en NRK-journalist er antagelig det tryggeste, men en bør passe seg for å bruke NRK-kantina. Der bryter de nemlig Sentralbanklovens paragraf 14 og nekter folk å betale med kontanter. I stedet krever de at en varsle sin bankkortutsteder om hvor en befinner seg ved å bruke bankkort. Banktransaksjoner er tilgjengelig for bankkortutsteder (det være seg VISA, Mastercard, Nets og/eller en bank) i tillegg til politiet og i hvert fall tidligere med Se & Hør (via utro tjenere, slik det ble avslørt etter utgivelsen av boken «Livet, det forbannede» av Ken B. Rasmussen). Men hvor mange kjenner en NRK-journalist personlig? Besøk på NRK på Marienlyst krever at en registrerer sin ankost elektronisk i besøkssystemet. Jeg vet ikke hva som skjer med det datasettet, men har grunn til å tro at det sendes ut SMS til den en skal besøke med navnet som er oppgitt. Kanskje greit å oppgi falskt navn.

Når så tipset er kommet frem til NRK skal det behandles redaksjonelt i NRK. Der vet jeg via ulike kilder at de fleste journalistene bruker lokalt installert programvare, men noen bruker Google Docs og andre skytjenester i strid med interne retningslinjer når de skriver. Hvordan vet en hvem det gjelder? Ikke vet jeg, men det kan være greit å spørre for å sjekke at journalisten har tenkt på problemstillingen, før en gir et tips. Og hvis tipset omtales internt på epost, er det jo grunn til å tro at også intern eposten vil deles med Microsoft og utenlands etterretning, slik tidligere nevnt, men det kan hende at det holdes internt i NRKs interne MS Exchange-løsning. Men Microsoft ønsker å få alle Exchange-kunder over "i skyen" (eller andre folks datamaskiner, som det jo innebærer), så jeg vet ikke hvor lenge det i så fall vil vare.

I tillegg vet en jo at NRK har valgt å gi nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) tilgang til å se på intern og ekstern Internett-trafikk hos NRK ved oppsett av såkalte VDI-noder, på tross av protester fra NRKs journalistlag. Jeg vet ikke om den vil kunne snappe opp dokumenter som lagres på interne filtjenere eller dokumenter som lages i de interne webbaserte publiseringssystemene, men vet at hva noden ser etter på nettet kontrolleres av NSM og oppdateres automatisk, slik at det ikke gir så mye mening å sjekke hva noden ser etter i dag når det kan endres automatisk i morgen.

Personlig vet jeg ikke om jeg hadde turt tipse NRK hvis jeg satt på noe som kunne være en trussel mot den bestående makten i Norge eller verden. Til det virker det å være for mange åpninger for utenforstående med andre prioriteter enn NRKs journalistiske fokus. Og den største truslen for en varsler er jo om metainformasjon kommer på avveie, dvs. informasjon om at en har vært i kontakt med en journalist. Det kan være nok til at en kommer i myndighetenes søkelys, og de færreste har nok operasjonell sikkerhet til at vil tåle slik flombelysning på sitt privatliv.

Tags: betalkontant, dld, norsk, personvern, sikkerhet, surveillance.
Aftenposten-redaktøren med lua i hånda
9th September 2016

En av dagens nyheter er at Aftenpostens redaktør Espen Egil Hansen bruker forsiden av papiravisen på et åpent brev til Facebooks sjef Mark Zuckerberg om Facebooks fjerning av bilder, tekster og sider de ikke liker. Det må være uvant for redaktøren i avisen Aftenposten å stå med lua i handa og håpe på å bli hørt. Spesielt siden Aftenposten har vært med på å gi Facebook makten de nå demonstrerer at de har. Ved å melde seg inn i Facebook-samfunnet har de sagt ja til bruksvilkårene og inngått en antagelig bindende avtale. Kanskje de skulle lest og vurdert vilkårene litt nærmere før de sa ja, i stedet for å klage over at reglende de har valgt å akseptere blir fulgt? Personlig synes jeg vilkårene er uakseptable og det ville ikke falle meg inn å gå inn på en avtale med slike vilkår. I tillegg til uakseptable vilkår er det mange andre grunner til å unngå Facebook. Du kan finne en solid gjennomgang av flere slike argumenter hos Richard Stallmans side om Facebook.

Jeg håper flere norske redaktører på samme vis må stå med lua i hånden inntil de forstår at de selv er med på å føre samfunnet på ville veier ved å omfavne Facebook slik de gjør når de omtaler og løfter frem saker fra Facebook, og tar i bruk Facebook som distribusjonskanal for sine nyheter. De bidrar til overvåkningssamfunnet og raderer ut lesernes privatsfære når de lenker til Facebook på sine sider, og låser seg selv inne i en omgivelse der det er Facebook, og ikke redaktøren, som sitter med makta.

Men det vil nok ta tid, i et Norge der de fleste nettredaktører deler sine leseres personopplysinger med utenlands etterretning.

For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i Norge.

Tags: norsk, surveillance.
E-tjenesten ber om innsyn i eposten til partiene på Stortinget
6th September 2016

I helga kom det et hårreisende forslag fra Lysne II-utvalget satt ned av Forsvarsdepartementet. Lysne II-utvalget var bedt om å vurdere ønskelista til Forsvarets etterretningstjeneste (e-tjenesten), og har kommet med forslag om at e-tjenesten skal få lov til a avlytte all Internett-trafikk som passerer Norges grenser. Få er klar over at dette innebærer at e-tjenesten får tilgang til epost sendt til de fleste politiske partiene på Stortinget. Regjeringspartiet Høyre (@hoyre.no), støttepartiene Venstre (@venstre.no) og Kristelig Folkeparti (@krf.no) samt Sosialistisk Ventreparti (@sv.no) og Miljøpartiet de grønne (@mdg.no) har nemlig alle valgt å ta imot eposten sin via utenlandske tjenester. Det betyr at hvis noen sender epost til noen med en slik adresse vil innholdet i eposten, om dette forslaget blir vedtatt, gjøres tilgjengelig for e-tjenesten. Venstre, Sosialistisk Ventreparti og Miljøpartiet De Grønne har valgt å motta sin epost hos Google, Kristelig Folkeparti har valgt å motta sin epost hos Microsoft, og Høyre har valgt å motta sin epost hos Comendo med mottak i Danmark og Irland. Kun Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har valgt å motta eposten sin i Norge, hos henholdsvis Intility AS og Telecomputing AS.

Konsekvensen er at epost inn og ut av de politiske organisasjonene, til og fra partimedlemmer og partiets tillitsvalgte vil gjøres tilgjengelig for e-tjenesten for analyse og sortering. Jeg mistenker at kunnskapen som slik blir tilgjengelig vil være nyttig hvis en ønsker å vite hvilke argumenter som treffer publikum når en ønsker å påvirke Stortingets representanter.

Ved hjelp av MX-oppslag i DNS for epost-domene, tilhørende whois-oppslag av IP-adressene og traceroute for å se hvorvidt trafikken går via utlandet kan enhver få bekreftet at epost sendt til de omtalte partiene vil gjøres tilgjengelig for forsvarets etterretningstjeneste hvis forslaget blir vedtatt. En kan også bruke den kjekke nett-tjenesten ipinfo.io for å få en ide om hvor i verden en IP-adresse hører til.

På den positive siden vil forslaget gjøre at enda flere blir motivert til å ta grep for å bruke Tor og krypterte kommunikasjonsløsninger for å kommunisere med sine kjære, for å sikre at privatsfæren vernes. Selv bruker jeg blant annet FreedomBox og Signal til slikt. Ingen av dem er optimale, men de fungerer ganske bra allerede og øker kostnaden for dem som ønsker å invadere mitt privatliv.

For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i Norge.

Tags: norsk, surveillance.
Vitenskapen tar som vanlig feil igjen - relativt feil
1st August 2016

For mange år siden leste jeg en klassisk tekst som gjorde såpass inntrykk på meg at jeg husker den fortsatt, flere år senere, og bruker argumentene fra den stadig vekk. Teksten var «The Relativity of Wrong» som Isaac Asimov publiserte i Skeptical Inquirer i 1989. Den gir litt perspektiv rundt formidlingen av vitenskapelige resultater. Jeg har hatt lyst til å kunne dele den også med folk som ikke behersker engelsk så godt, som barn og noen av mine eldre slektninger, og har savnet å ha den tilgjengelig på norsk. For to uker siden tok jeg meg sammen og kontaktet Asbjørn Dyrendal i foreningen Skepsis om de var interessert i å publisere en norsk utgave på bloggen sin, og da han var positiv tok jeg kontakt med Skeptical Inquirer og spurte om det var greit for dem. I løpet av noen dager fikk vi tilbakemelding fra Barry Karr hos The Skeptical Inquirer som hadde sjekket og fått OK fra Robyn Asimov som representerte arvingene i Asmiov-familien og gikk igang med oversettingen.

Resultatet, «Relativt feil», ble publisert på skepsis-bloggen for noen minutter siden. Jeg anbefaler deg på det varmeste å lese denne teksten og dele den med dine venner.

For å håndtere oversettelsen og sikre at original og oversettelse var i sync brukte vi git, po4a, GNU make og Transifex. Det hele fungerte utmerket og gjorde det enkelt å dele tekstene og jobbe sammen om finpuss på formuleringene. Hadde hosted.weblate.org latt meg opprette nye prosjekter selv i stedet for å måtte kontakte administratoren der, så hadde jeg brukt weblate i stedet.

Tags: norsk, skepsis.
Ny utgave (v2.2) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
15th April 2016

I dag tok jeg mot til meg og pakket sammen en ny versjon av den frie norske stavekontrollen, ca. tre og et halvt år etter forrige gang. Resultatet kan lastes ned fra no.speling.org-prosjeksiden, både som kildekodepakke og som "pack"-fil som kanskje fortsatt kan brukes av OpenOffice.org/LibreOffice. Byggesystemet trenger oppussing, men i denne omgang hadde jeg bare tid til å fikse byggefeil forårsaket av endringer i GNU grep. De øvrige endringene var gjort tidligere i påvente av en ny utgave.

Her er det som er nytt (fra NEWS-fila i kildekodepakken):

Release 2.2 (2016-04-15)

Tags: debian edu, norsk, stavekontroll.
Statlig hemmelighold, «mangler» i OEP og treg journalføring - statistikk for 2015
7th April 2016

For litt mer enn et år siden laget jeg litt statistikk for 2013 og 2014 basert på Offentlig elektronisk postjournal (OEP). Tallene finnes i tre bloggposter, en over hvem som er mest hemmelighetsfulle, en annen med hvor mye som mangler og en om hvor stor andel dokumenter som journalføres mer enn 180 dager etter dokumentdato. Jeg synes det er interessant å se hvordan det utvikler seg over tid, så her er tallene for 2015 og 2014. 2014-tallene bør være de samme som sist, men kan ha litt avvik på grunn av endringer/korreksjoner gjort i OEP. Denne gangen har jeg samlet alle tallene i samme bloggpost.

Først kommer statistikken over antall dokumenter som er registrert unntatt offentligheten i OEP. Merk at klassifiseringen i OEP er foreløpig, slik at en kan få innsyn i dokumenter merket unntatt offentlighet når en spør, etter nærmere vurdering. Det er dermed ikke gitt at prosentsatsen representerer hvor mange dokumenter som ville blitt holdt tilbake på forespørsel.

20152014Instans
ProsentAntall u.off.Totalt ProsentAntall u.off.Totalt
0.0 0 2 0.0 0 0Valgdirektoratet
0.0 0 30 0.0 0 0Innstillingsrådet for dommere
0.3 11 3303 0.2 8 3589Medietilsynet
0.6 56 8013 0.9 60 6146Utlendingsnemnda
0.9 2 206 0.0 0 0Norsk Romsenter
1.0 182 17238 3.7 764 20353Norsk Filminstitutt
1.6 483 29920 2.7 720 26364Direktoratet for byggkvalitet
1.7 30 1674 2.5 42 1649Fredskorpset
2.42815116570 2.52098 82445Landbruksdirektoratet Oslo
2.5 621 24150 2.5 689 26855Direktoratet for utviklingssamarbeid
2.6 62 234013.3 288 2164Kunst i offentlige rom
3.2 272 8391 4.9 388 7838Statens strålevern
3.7 372 9970 4.4 480 10808Petroleumstilsynet
4.4 456 10318 3.7 408 10782Forbrukerombudet
5.0 14 27811.0 22 200Kompetansesenter for distriktsutvikling
6.2 467 7486 4.8 385 7973Sysselmannen på Svalbard
6.3 294 4651 7.4 304 4078Språkrådet
6.51241 18817 6.51352 20776Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
6.85381 79048 7.95981 75393Fiskeridirektoratet
7.24201 57778 2.81542 53911Norges vassdrags- og energidirektorat
7.42028 2738510.82342 21539Kulturdepartementet
7.713994179777 7.913743171924Arbeidstilsynet
8.63256 37553 8.53203 37675Nærings- og fiskeridepartementet
9.87256 73440 8.86541 74189Statens vegvesen Region midt
10.73802 35467 7.52780 36664Forsvarsbygg
11.01157 10448 9.61148 11935Landbruks- og matdepartementet
11.11408912665211.712439105491Statens vegvesen Region vest
11.11756 15726 6.91242 17980Brønnøysundregistrene
11.23417 30277 9.32653 28291Lotteri- og stiftelsestilsynet
12.22012 1649013.02183 16736Fylkesmannen i Hedmark
12.69751 7714515.311188 72933Sjøfartsdirektoratet
12.811031 8599610.57895 74653Arkivverket
12.82112616490612.619230151541Statens vegvesen Region øst
12.9 941 724722.81687 7393Domstoladministrasjonen
13.01417010828414.015650111147Statens vegvesen Region sør
13.41394 1036417.51484 8440Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
13.65297 3870711.54366 37961Statens vegvesen Vegdirektoratet
14.43001 2082013.02943 22557Samferdselsdepartementet
14.49453 6564212.77841 61425Statens vegvesen Region nord
14.66998 4767011.25179 46025Statsbygg
15.43984 2576914.63663 25010Kunnskapsdepartementet
15.66769 43139 8.53697 43364Justervesenet
15.8 178 112616.1 184 1140Landinfo
16.2 516 318324.2 919 3790Landbruksdirektoratet Alta
16.21859 1142412.01100 9120Havforskningsinstituttet
16.3 142 869 0.0 0 0Fylkesmannen i Aust-Agder (frem til 31.12.15)
16.62081 1252221.12722 12850Statens jernbanetilsyn
17.210669 6202320.911602 55388Utdanningsdirektoratet
18.411189 6057712.96743 51881Miljødirektoratet
18.52719314680349.92549 5108Norsk kulturråd
18.82499 1328120.82888 13853Olje- og energidepartementet
18.87804 4136215.05824 38769Luftfartstilsynet
19.1 479 250521.1 563 2660Norges geologiske undersøkelse
19.213777 7140920.413318 65121Utenriksdepartementet
19.83605 1819422.14177 18833Klima- og miljødepartementet
20.61736 841223.12018 8701Statens lånekasse for utdanning
20.62930 1422018.72459 13138Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
21.03786 1797518.43213 17452Fylkesmannen i Telemark
21.44930 2297122.54565 20202Fylkesmannen i Møre og Romsdal
22.08244 3738517.56420 36587Statens kartverk
23.02212 959323.01797 7799Norsk Akkreditering
23.06622 2877721.46142 28622Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
23.42672 1140525.73039 11812Oljedirektoratet
23.65430 2291820.24847 23968Fylkesmannen i Oppland
23.83657 1533422.63277 14499Fylkesmannen i Aust-Agder
23.88182 3432523.77754 32598Kommunal- og moderniseringsdepartementet
24.05806 2410327.45998 21864Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
24.2 197 81431.6 196 620Statens institutt for rusmiddelforskning
24.43266 1333821.62600 11993Senter for internasjonalisering av utdanning
24.64728 1920824.44584 18715Fylkesmannen i Vest-Agder
24.83711 14933 6.4 795 12300Direktoratet for forvaltning og IKT
24.95002 2003321.63997 18424Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
25.11246 495427.21305 4781Konkurransetilsynet
25.65674 2212820.44936 24189Helse- og omsorgsdepartementet
26.922947 8529324.321337 87572Helsedirektoratet
27.23648 1340118.51898 10234Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
27.623161 8379529.722587 75973Statens legemiddelverk
27.76373 2294128.36449 22738Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
27.9 784 2807 0.0 0 0Jernbaneverket
29.61290 435247.01401 2976Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
29.86990 2338830.27263 23997Fylkesmannen i Buskerud
29.92932 977832.33439 10643Statsministerens kontor
30.3 147 485 0.0 0 0Fylkesmannen i Vest-Agder (frem til 31.12.115)
31.59472 3004728.99498 32839Fylkesmannen i Rogaland
31.81627 511234.22082 6072Datatilsynet
31.91128 352832.91302 3950Statens pensjonskasse
31.913718 4291832.212887 39921Fylkesmannen i Hordaland
32.07510 2346433.07544 22837Fylkesmannen i Vestfold
32.51116 342732.41261 3883Nasjonalbiblioteket
32.81662 505348.22689 5578Direktoratet for økonomistyring
33.16811 2056728.75041 17513Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
33.76975 2066629.16110 20994Fylkesmannen i Finnmark
33.87254 2140233.57138 21304Finansdepartementet
34.1 387 1133 0.0 0 0Tilsynsutvalget for dommere
34.510466 3026142.77416 17342Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
36.616005 4361940.717996 44140Finanstilsynet
36.77170 1952536.67481 20434Fylkesmannen i Østfold
40.216584 4121132.712187 37237Kystverket
40.94942 1208046.35934 12802Forsvarsdepartementet
41.413295 3205041.311805 28568Fylkesmannen i Troms
43.09595 2227543.910288 23422Arbeids- og sosialdepartementet
44.69809 2196748.09627 20021Politidirektoratet
45.225158 5561143.822379 51043Justis- og beredskapsdepartementet
49.518312 3697649.613752 27719Fylkesmannen i Nordland
49.827453 5502850.024782 49473Fylkesmannen i Oslo og Akershus
50.332997 6551339.524644 62276Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
54.411213 2060649.47519 15204Utlendingsdirektoratet
54.510338 1894839.75986 15043Statistisk sentralbyrå
54.85075 925656.04781 8528Direktoratet for nødkommunikasjon
55.47765 1399846.76278 13421Nasjonalt folkehelseinstitutt
57.61690 293170.23401 4840Statens innkrevingssentral
58.07019 1210139.23671 9352Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
66.217293 2609768.118027 26463Skattedirektoratet
69.53949 567660.12576 4284Kriminalomsorgsdirektoratet
70.816713 2358170.612556 17777Statens helsetilsyn
71.11146 161076.51160 1516Statens arbeidsmiljøinstitutt
79.29343 1179174.78328 11144Toll- og avgiftsdirektoratet
83.712231714599482.2112645137034Husbanken
85.684427 9862687.082682 94950Norges forskningsråd
91.1 609 668 0.0 0 0Direktoratet for e-helse
91.410838 1185487.110278 11798Garantiinstituttet for eksportkreditt
98.917373 17563 0.0 0 0Forbrukerrådet

Interessant å se hvordan Utenriksdepartementet tilsynelatende er blitt ekstremt mer hemmelighetsfull på tre år. I 2015 var 99,8% av 71409 dokumenter merket som unntatt offentlighet, mens i 2014 var det 44,3% av 65121 og og i 2013 var det bare 12,1% av 67828. Lurer på hva som har skjedd. (Oppdatering 13:40: Dette er en teknisk feil i databasen, da UD har begynt å legge inn '-' der det ikke er unntak, mens det tidligere var et tomt felt. Skal lage ny statistikk, men det tar noen timer å lage ny tabell. Oppdatering 15:30: Ny tabell på plass, mer forklaring nederst i teksten.)

Dernest kommer statistikken over hvor mange saksnummer og dokumenter som ikke finnes i OEP (dvs. hull i saksnummer- og dokumentnummerserien). Se tidligere omtalte bloggpost for å forstå hvordan slike hull kan oppstå uten at det er noe galt eller mistenkelig med det.

SaksnummerDokumentnummerInstans
201520142015
%Upubl. saksnr.Totalt %Upubl. saksnrTotalt %Upubl. dok.nr.Totalt
0.0 0 1 0.0 0 0 0.0 0 2Valgdirektoratet
0.0 0 85 5.2 6 116 0.0 0 450Statens institutt for rusmiddelforskning
0.5 100 2125842.49849 23215 0.6 475 85333Norsk kulturråd
0.6 80 13924 1.0 154 15663 0.2 75 41603Justervesenet
1.2 20 1622 0.4 7 1568 0.6 90 15028Statistisk sentralbyrå
1.4 67 4623 1.5 74 5066 1.5 237 15762Arbeids- og sosialdepartementet
1.4 166 11932 0.9 84 9863 1.7 510 29452Direktoratet for byggkvalitet
1.4 451 32677 1.0 276 28515 0.4 298 78470Arkivverket
1.9 11 589 3.0 27 891 0.6 14 2211Statens innkrevingssentral
1.9 41 2162 2.2 44 1973 1.1 84 7583Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
2.5 68 2728 4.0 99 2488 2.1 197 9393Forbrukerombudet
2.7 47 1758 0.6 8 1282 5.1 445 8359Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
2.9 157 5351 3.0 129 4326 0.7 95 12763Brønnøysundregistrene
3.2 293 9121 2.0 132 6571 6.41653 24287Statens kartverk
3.5 40 1151 3.8 51 1326 6.0 275 4271Sysselmannen på Svalbard
3.6 53 1458 2.0 30 1470 1.6 155 9331Norsk Filminstitutt
3.7 313 8449 3.2 227 7092 1.3 413 31241Lotteri- og stiftelsestilsynet
3.8 645 17136 5.5 942 17213 2.91688 57442Statens legemiddelverk
4.7 353 748212.41001 8069 2.6 662 25153Norges vassdrags- og energidirektorat
4.9 940 19148 5.0 896 17781 1.61031 63978Fiskeridirektoratet
5.1 61 1206 4.4 47 1060 3.0 134 4317Statens strålevern
5.5 95 1721 6.9 126 1813 0.1 8 8231Statsministerens kontor
5.5 720 1298514.22803 19734 1.4 641 46830Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
5.7 252 4425 4.9 228 4638 1.8 298 16197Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
5.9 207 3534 5.2 207 3997 2.3 230 9930Klima- og miljødepartementet
5.9 731 12360 6.6 976 14712 2.91174 39309Miljødirektoratet
6.2 472 7629 7.5 496 6649 2.21011 44077Utdanningsdirektoratet
6.5 434 6680 3.2 202 6250 1.5 364 23587Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
6.6 19 287 6.9 28 408 6.5 122 1742Landbruksdirektoratet Alta
6.8 400 5867 9.0 707 7835 3.0 761 24952Kommunal- og moderniseringsdepartementet
7.5 496 658713.51324 9785 1.8 509 27790Nærings- og fiskeridepartementet
7.6 938 12297 6.6 741 11218 5.63412 57624Norges forskningsråd
8.2 122 148410.2 169 1664 6.8 680 9291Direktoratet for utviklingssamarbeid
8.2 705 8648 9.3 843 9040 3.11269 40179Justis- og beredskapsdepartementet
8.6 97 1133 5.8 78 1336 6.7 179 2511Medietilsynet
8.6 425 494113.6 510 375811.42721 21076Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
8.7 491 5662 6.8 309 4514 7.11712 22269Luftfartstilsynet
9.0 193 2134 7.6 125 1650 9.41442 13937Statens helsetilsyn
9.3 435 4690 7.6 395 5216 1.3 188 13881Helse- og omsorgsdepartementet
9.6 142 1477 5.5 81 1486 2.0 155 7737Petroleumstilsynet
9.6 169 1760 6.9 151 2181 1.2 67 5418Landbruks- og matdepartementet
9.7 473 489011.0 594 5398 2.1 432 19704Kulturdepartementet
10.0 2 2017.4 4 2311.2 14 111Kompetansesenter for distriktsutvikling
10.1 49 485 6.1 30 49213.2 486 3187Konkurransetilsynet
10.2 133 130011.5 201 1745 5.3 168 3012Språkrådet
10.41471 14109 9.81165 11893 3.41976 55929Helsedirektoratet
10.5 267 2535 7.3 203 2787 4.1 344 8104Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
10.6 100 941 9.8 95 973 5.7 358 5875Utlendingsnemnda
10.7 58 541 9.4 51 542 1.6 22 1370Statens arbeidsmiljøinstitutt
11.0 144 1314 6.9 102 1478 9.5 466 4435Statens jernbanetilsyn
11.4 487 4281 7.0 189 2700 1.1 253 22570Samferdselsdepartementet
12.5 622 495710.1 497 4902 7.91407 16479Politidirektoratet
12.7 73 57321.1 107 50714.8 327 1877Nasjonalbiblioteket
12.7 738 5829 8.7 519 5949 2.6 414 15481Finansdepartementet
13.0 176 1352 6.7 81 1204 1.6 120 7347Oljedirektoratet
13.9 856 614510.6 679 6383 5.71112 18326Kunnskapsdepartementet
14.1 715 507310.3 609 593339.515199 23238Kystverket
14.3 240 1676 2.2 33 1478 1.9 68 3459Datatilsynet
14.3 319 222313.0 301 2309 1.1 65 5903Olje- og energidepartementet
14.5 24 166 0.0 0 017.4 59 281Norsk Romsenter
14.51945 13404 8.71096 12632 5.01962 37143Finanstilsynet
15.1 87 57821.6 94 435 2.8 66 2292Norges geologiske undersøkelse
15.2 156 102812.5 137 1097 2.7 312 11389Direktoratet for forvaltning og IKT
15.9 501 315712.7 379 2996 6.5 550 7966Nasjonalt folkehelseinstitutt
16.1 58 36013.8 48 348 8.2 653 7294Senter for internasjonalisering av utdanning
17.1 692 4040 9.2 285 3085 6.1 484 7439Forsvarsdepartementet
17.8 161 90424.9 255 1023 9.7 616 5752Direktoratet for nødkommunikasjon
17.81278 716218.71359 7269 2.0 458 21904Fylkesmannen i Troms
17.9 68 379 7.6 27 355 1.9 79 3981Norsk Akkreditering
19.3 878 455719.6 930 4737 2.9 378 12737Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
19.61645 839421.01821 8659 6.41621 23898Fylkesmannen i Nordland
21.0 72 343 0.0 0 0 1.0 10 950Direktoratet for e-helse
21.01102 523739.62409 607930.48669 19865Forsvarsbygg
23.0 384 167127.4 544 1986 3.6 251 6633Statens lånekasse for utdanning
23.1 216 93723.5 195 829 2.6 110 4116Direktoratet for økonomistyring
23.7 274 115426.0 379 1456 2.5 206 7995Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
24.1 32 13319.8 24 121 4.4 53 1149Kunst i offentlige rom
26.014552 5606763.667940106802 7.612846155665Arbeidstilsynet
28.1 460 163527.2 401 1475 8.3 481 5348Domstoladministrasjonen
31.2 815 260834.91267 3627 4.1 598 14039Statsbygg
32.1 88 27421.6 50 232 5.3 55 974Fredskorpset
32.9 267 81233.0 232 702 8.1 239 2717Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
33.01665 504629.01520 5249 5.9 968 15372Fylkesmannen i Finnmark
33.3 506 152127.4 421 1538 5.7 406 6687Havforskningsinstituttet
34.024084 7077553.839567 73495 0.5 515109638Landbruksdirektoratet Oslo
37.96306 1663838.46123 15947 1.3 443 34527Fylkesmannen i Hordaland
38.03267 860039.83060 7698 4.3 738 16551Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
40.13359 837035.93135 8744 9.51603 15300Fylkesmannen i Oppland
41.83052 729843.03285 7645 0.8 142 16847Fylkesmannen i Vestfold
42.02260 537739.42115 5365 2.3 296 12662Fylkesmannen i Telemark
42.02677 637342.22826 6700 3.5 425 11560Fylkesmannen i Vest-Agder
42.22302 546042.72283 5350 2.1 217 10030Fylkesmannen i Aust-Agder
42.33249 768842.53359 7911 3.6 602 15959Fylkesmannen i Møre og Romsdal
43.14750 1101329.01435 4944 4.7 925 18789Utlendingsdirektoratet
45.3 511 112934.1 415 121714.9 784 4468Garantiinstituttet for eksportkreditt
48.44663 962750.55064 10024 4.9 869 16950Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
49.14160 848048.74261 8747 1.0 170 16593Fylkesmannen i Buskerud
49.98296 1661726.03844 14785 1.7 696 41263Utenriksdepartementet
51.47375 1435343.05492 12773 6.01457 22780Fylkesmannen i Rogaland
51.54432 861051.44472 8703 3.8 494 12494Fylkesmannen i Hedmark
54.34718 868952.54648 8852 3.9 567 13903Fylkesmannen i Østfold
60.26147 1021699.88133 8153 4.01010 24464Forbrukerrådet
60.945659 75035 3.5 926 26466 5.75706 94908Husbanken
62.315943 2559559.414766 24867 6.62978 42345Fylkesmannen i Oslo og Akershus
76.56354 830987.213391 1536312.31011 7202Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
78.820488725996369.6109962157962 2.93765128230Statens vegvesen Region øst
82.578652 9534078.554063 68912 2.41358 55810Sjøfartsdirektoratet
83.18088 973394.67535 796811.3 953 7468Jernbaneverket
85.122126525997280.9127825157956 2.22345102032Statens vegvesen Region vest
86.622504125995678.4123819157956 3.22699 81896Statens vegvesen Region sør
89.91466 163096.31381 143419.6 267 1093Tilsynsutvalget for dommere
89.92498 278095.44656 4883 1.8 18 996Landinfo
91.223718825994487.1137656157962 2.61480 55993Statens vegvesen Region midt
91.75198 567199.15201 5247 3.3 25 744Fylkesmannen i Aust-Agder (frem til 31.12.15)
93.424273525993090.7143324157956 3.81949 48772Statens vegvesen Region nord
96.06190 644699.46117 6157 1.9 7 354Fylkesmannen i Vest-Agder (frem til 31.12.115)
97.223095 2376696.923911 2466642.01746 2409Kriminalomsorgsdirektoratet
97.338602 3967998.260831 61922 3.1 83 2626Statens pensjonskasse
97.425308025976896.0151565157870 9.02294 23257Statens vegvesen Vegdirektoratet
97.884989 8686597.210145210433212.2 983 7089Toll- og avgiftsdirektoratet
98.01542 157399.1 889 897 5.7 4 66Innstillingsrådet for dommere
99.43934 395799.6 944 94852.9 37 33Barne- og likestillingsdepartementet
99.61199296120439499.4990362995873 3.5 624 17298Skattedirektoratet

Til sist er statistikken over hvor stor andel av utgående, inngående, og andre dokumenter som blir journalført mer enn 180 dager etter dokumentets dato, dvs. hvor stor andel som blir journalført ekstremt sent for utgående og interne dokumenter, mens det for innkommende like gjerne kan være at det tok lang tid før de ble mottatt.

2015Instans
UtgåendeInnkommendeAnnet
%# > 180d liggetidTotalt %# > 180d liggetidTotalt %# > 180d liggetidTotalt
0.0 0 1 0.0 0 1 0.0 0 0Valgdirektoratet
0.0 0 17 0.0 0 13 0.0 0 0Innstillingsrådet for dommere
0.0 0 20 0.7 2 258 0.0 0 0Kompetansesenter for distriktsutvikling
0.0 0 50 0.0 0 156 0.0 0 0Norsk Romsenter
0.0 0 14410 0.0 0 20625 0.0 0 1941Fylkesmannen i Nordland
0.0 0 19475 0.0 0 33158 0.0 0 2395Fylkesmannen i Oslo og Akershus
0.0 2 6513 0.0 2 8366 0.0 1 2684Forbrukerrådet
0.0 2 14848 0.0 12 13720 0.1 2 1709Lotteri- og stiftelsestilsynet
0.0 3 3242 0.1 10 6728 0.0 0 0Petroleumstilsynet
0.0 35 39417 1.8 55 3023 4.1 29 699Justervesenet
0.1 1 563 0.1 1 568 0.0 0 2Tilsynsutvalget for dommere
0.1 2 1412 0.1 2 1889 0.0 0 2Medietilsynet
0.1 3 1922 0.2 7 3032 0.0 0 0Konkurransetilsynet
0.1 3 2861 0.2 11 4625 0.0 0 0Sysselmannen på Svalbard
0.1 4 2019 0.3 10 308628.5 2 7Datatilsynet
0.1 10 6724 0.0 5 11621 0.0 0 1180Fylkesmannen i Østfold
0.1 15 7701 0.2 19 7959 3.0 2 66Brønnøysundregistrene
0.1 23 13317 0.1 33 16601 0.0 0 2Direktoratet for byggkvalitet
0.1 207106179 0.3 285 73027 1.0 6 571Arbeidstilsynet
0.2 4 1958 1.9 46 2394 0.0 0 0Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT)
0.2 6 2924 0.1 10 6854 0.0 0 0Statsministerens kontor
0.2 42 14193 0.1 46 26329 7.4 179 2396Fylkesmannen i Hordaland
0.3 11 3042 0.1 8 6898 0.2 1 378Forbrukerombudet
0.3 12 3792 0.0 5 636412.0 25 208Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
0.3 13 3468 0.9 62 6883 1.4 25 1729Forsvarsdepartementet
0.3 15 4463 0.5 40 7903 1.2 2 156Statens jernbanetilsyn
0.3 19 5470 0.7 104 13525 6.5 68 1038Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
0.3 130 36848 0.3 148 46603 7.1 183 2545Arkivverket
0.3 130 38432 1.6 691 42125 1.5 442 27727Statens vegvesen Region sør
0.4 26 6320 0.1 21 12884 0.0 0 4Fylkesmannen i Vest-Agder
0.4 29 6530 2.4 362 14872 0.0 0 0Finansdepartementet
0.4 35 7248 0.4 58 12097 2.2 30 1321Fylkesmannen i Finnmark
0.4 64 14367 0.4 128 26712 7.0 20 283Luftfartstilsynet
0.5 6 1090 1.7 25 1415 0.0 0 0Norges geologiske undersøkelse
0.5 30 5810 1.0 71 6812 1.7 14 779Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
0.5 38 7595 0.6 93 1508317.4 51 293Fylkesmannen i Møre og Romsdal
0.5 321 63780 0.2 135 51738 2.0 22 1052Landbruksdirektoratet Oslo
0.6 21 3049 0.8 71 8356 0.0 0 0Oljedirektoratet
0.6 58 8800 0.6 123 20412 1.9 163 8341Nærings- og fiskeridepartementet
0.7 56 7339 1.1 90 812525.8 458 1774Norsk Filminstitutt
0.7 191 26033 0.7 307 42834 2.1 215 10181Fiskeridirektoratet
0.7 357 44844 0.5 301 52202 1.9 590 29606Statens vegvesen Region vest
0.8 2 239 0.0 0 246 0.0 0 0Fylkesmannen i Vest-Agder (frem til 31.12.115)
0.8 119 14631 0.3 39 1246512.9 217 1681Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
0.9 36 3886 2.0 94 4505 0.0 0 0Statens strålevern
0.9 41 4128 1.5 141 9101 7.6 4 52Olje- og energidepartementet
0.9 76 7829 0.6 95 14804 4.2 35 831Fylkesmannen i Vestfold
0.9 385 41153 0.5 330 62989 0.9 404 42661Norsk kulturråd
1.0 37 3538 0.2 19 6906 0.0 0 4Landbruks- og matdepartementet
1.1 753 64926 0.6 433 67975 2.3 747 32005Statens vegvesen Region øst
1.2 33 2558 2.0 97 4643 0.0 0 46Domstoladministrasjonen
1.2 49 3849 0.4 20 4078 6.3 31 485Statens lånekasse for utdanning
1.2 91 7120 0.6 83 13700 0.0 0 0Samferdselsdepartementet
1.2 179 14775 0.5 167 28844 0.0 0 0Finanstilsynet
1.3 86 6175 0.3 39 11738 1.8 82 4362Arbeids- og sosialdepartementet
1.3 101 7741 0.8 115 14226 0.0 0 0Politidirektoratet
1.3 229 16626 0.8 264 31782 3.9 283 7203Justis- og beredskapsdepartementet
1.4 13 873 1.5 23 1467 0.0 0 0Kunst i offentlige rom
1.4 28 2000 1.0 26 2446 7.8 16 205Språkrådet
1.4 146 10001 0.6 132 19008 2.9 31 1038Fylkesmannen i Rogaland
1.4 176 12255 0.3 64 18762 9.1 95 1033Fylkesmannen i Troms
1.5 137 8801 2.2 190 857810.7 169 1569Statistisk sentralbyrå
1.5 298 19717 2.5 833 3231311.0 637 5748Norges vassdrags- og energidirektorat
1.5 376 24323 0.4 119 24404 3.5 606 16915Statens vegvesen Region nord
1.5 424 26628 0.9 268 29189 3.5 623 17623Statens vegvesen Region midt
1.7 79 4582 8.5 431 5070 6.6 142 2139Toll- og avgiftsdirektoratet
1.7 469 26133 3.0 923 3019520.51891 9185Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
1.8 23 1272 2.9 64 2155 0.0 0 0Nasjonalbiblioteket
1.9 150 7763 1.3 202 14603 4.8 50 1022Fylkesmannen i Buskerud
2.0 25 1217 1.3 21 1556 3.1 13 410Landbruksdirektoratet Alta
2.0 136 6656 1.7 97 5480 9.3 261 2797Direktoratet for forvaltning og IKT
2.0 263 12584 0.8 113 13273 3.7 484 12850Statens vegvesen Vegdirektoratet
2.1 184 8700 0.3 68 17957 1.5 117 7668Kommunal- og moderniseringsdepartementet
2.3 65 2777 1.6 71 4405 6.9 58 831Utlendingsnemnda
2.3 118 4986 0.2 30 10584 1.1 11 920Fylkesmannen i Hedmark
2.4 26 1068 1.2 21 1640 1.7 4 223Statens innkrevingssentral
2.5 101 3979 6.7 354 5219 8.6 251 2903Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
2.5 119 4698 3.0 134 443426.6 123 461Norsk Akkreditering
2.6 45 1705 0.6 15 2438 0.4 7 1533Kriminalomsorgsdirektoratet
2.6 140 5260 1.4 165 1149914.7 212 1435Klima- og miljødepartementet
2.6 172 6552 0.6 88 13413 4.0 168 4138Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
2.7 63 2292 9.3 259 2761 0.0 0 0Direktoratet for økonomistyring
2.9 22 741 1.4 13 869 0.0 0 0Statens arbeidsmiljøinstitutt
2.91766 59502 3.72457 66026 3.5 729 20466Husbanken
3.0 198 6525 0.3 36 10925 9.1 48 525Fylkesmannen i Telemark
3.2 92 2824 1.6 126 7663 8.3 114 1367Garantiinstituttet for eksportkreditt
3.2 113 3508 1.2 98 7916 0.0 0 0Havforskningsinstituttet
3.2 178 5477 0.5 48 926413.3 79 593Fylkesmannen i Aust-Agder
3.2 211 6542 2.3 178 7678 0.0 0 0Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
3.2 499 15144 2.2 562 24560 2.4 767 31705Utenriksdepartementet
3.3 266 7831 0.3 44 1171712.5 128 1019Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
3.3 275 8151 2.7 323 1162916.61052 6317Skattedirektoratet
3.4 887 25797 1.6 569 34780 0.0 0 0Miljødirektoratet
3.41378 39669 1.6 847 49862 2.9 267 9095Norges forskningsråd
3.6 277 7638 0.3 26 847311.8 888 7470Statens helsetilsyn
3.6 291 8056 1.1 110 967713.7 394 2873Utlendingsdirektoratet
3.7 305 8158 2.9 366 1230012.8 475 3692Direktoratet for utviklingssamarbeid
3.7 730 19384 1.1 242 20898 5.5 52 929Kystverket
4.2 271 6327 1.3 174 12490 0.0 0 0Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
4.3 19 432 0.0 0 386 7.8 4 51Fylkesmannen i Aust-Agder (frem til 31.12.15)
4.4 458 10325 3.4 623 1814114.31003 7001Forsvarsbygg
4.6 22 47611.4 198 172215.4 94 609Jernbaneverket
4.6 774 16824 8.41329 1572315.6 756 4838Statens kartverk
5.1 85 1635 1.4 27 1892 0.0 0 1Statens pensjonskasse
5.1 339 6602 5.1 381 7396 0.0 0 0Nasjonalt folkehelseinstitutt
5.2 377 7225 0.7 112 15036 9.8 67 680Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
5.7 376 6526 0.3 59 15602 0.0 0 0Helse- og omsorgsdepartementet
6.11645 26666 0.7 220 3101715.3 665 4340Utdanningsdirektoratet
6.2 470 7517 0.2 51 19868 0.0 0 0Kulturdepartementet
6.7 48 706 7.6 74 968 0.0 0 0Fredskorpset
6.8 19 279 4.6 20 429 4.7 5 106Statens institutt for rusmiddelforskning
6.92173 31077 3.11342 4302532.93691 11191Helsedirektoratet
7.41053 14189 6.0 764 1263832.51119 3434Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
8.1 322 3961 7.3 271 3675 8.7 141 1620Direktoratet for nødkommunikasjon
8.6 51 590 6.8 12 17423.7 86 362Landinfo
10.81034 9557 1.4 238 16191 9.5 2 21Kunnskapsdepartementet
13.0 764 5873 5.5 417 745142.8 6 14Senter for internasjonalisering av utdanning
14.64088 27956 0.3 171 43364 6.9 402 5825Sjøfartsdirektoratet
20.24464 22016 6.63076 46377 2.3 366 15402Statens legemiddelverk
24.35085 20862 9.51486 1554538.74368 11263Statsbygg
28.01859 6637 3.2 488 1521921.6 230 1062Fylkesmannen i Oppland
32.5 41 12641.7 172 41260.0 78 130Direktoratet for e-helse

Jeg lurer virkelig på hvordan så mange i det offentlige klarer å ikke journalføre utgående dokumenter med en gang de gjøres ferdig. Er det manglende opplæring, vanskelige systemer, vond vilje eller noe helt annet som er årsaken? Det hadde vært interessant å finne ut om det var noen fellestrekk for dokumenter som ikke blir journalført før det er gått et halvt år.

Oppdatering 2016-04-07: En nærmere undersøkelse av OEP-oppføringene til Utenriksdepartementet viste at det var en teknisk feil i måten jeg laget statistikken, der alle oppføringer med '-' i unntaksgrunnlagsfeltet ble talt opp som unntatt offentlighet. Det var UD ikke alene om. Det viste seg å gjelde Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (4), Helse- og omsorgsdepartementet (3525), Landbruks- og matdepartementet (1753), Nærings- og fiskeridepartementet (11780), Nærings- og handelsdepartementet (7), Nærings- og handelsdepartementet (frem til 31.12.13) (10417) og Utenriksdepartementet (78798) også. Antall påvirkede oppføringer står i parentes. Jeg har fikset problemet og oppdatert tabellen for hemmelighold over. Oppføringene for Nærings- og handelsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Utenriksdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet fikk ny plassering i lista.

Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn.
Nedlasting fra NRK, som Matroska med undertekster
2nd January 2016

Det kommer stadig nye løsninger for å ta lagre unna innslag fra NRK for å se på det senere. For en stund tilbake kom jeg over et script nrkopptak laget av Ingvar Hagelund. Han fjernet riktignok sitt script etter forespørsel fra Erik Bolstad i NRK, men noen tok heldigvis og gjorde det tilgjengelig via github.

Scriptet kan lagre som MPEG4 eller Matroska, og bake inn undertekster i fila på et vis som blant annet VLC forstår. For å bruke scriptet, kopier ned git-arkivet og kjør

nrkopptak/bin/nrk-opptak k https://tv.nrk.no/serie/bmi-turne/MUHH45000115/sesong-1/episode-1

URL-eksemplet er dagens toppsak på tv.nrk.no. Argument 'k' ber scriptet laste ned og lagre som Matroska. Det finnes en rekke andre muligheter for valg av kvalitet og format.

Jeg foretrekker dette scriptet fremfor youtube-dl, som nevnt i 2014 støtter NRK og en rekke andre videokilder, på grunn av at nrkopptak samler undertekster og video i en enkelt fil, hvilket gjør håndtering enklere på disk.

Tags: multimedia, norsk, video, web.
Bokhandeldistribusjon av boken Fri kultur av Lawrence Lessig
14th December 2015

Besøk lulu.com eller Amazon for å kjøpe boken på papir, eller last ned ebook som PDF, ePub eller MOBI fra github.

Jeg ble gledelig overrasket i dag da jeg oppdaget at boken jeg har gitt ut hadde dukket opp i Amazon. Jeg hadde trodd det skulle ta lenger tid, da jeg fikk beskjed om at det skulle ta seks til åtte uker. Amazonoppføringen er et resultat av at jeg for noen uker siden diskuterte prissetting og håndtering av profitt med forfatteren. Det måtte avklares da bruksvilkårene til boken har krav om ikke-kommersiell bruk. Vi ble enige om at overskuddet fra salg av boken skal sendes til Creative Commons-stiftelsen. Med det på plass kunne jeg be lulu.com om å gi boken «utvidet» distribusjon. Årsaken til at bokhandeldistribusjon var litt utfordrende er at bokhandlere krever mulighet for profitt på bøkene de selger (selvfølgelig), og dermed måtte de få lov til å selge til høyere pris enn lulu.com. I tillegg er det krav om samme pris på lulu.com og i bokhandlene, dermed blir prisen økt også hos lulu.com. Hva skulle jeg gjøre med den profitten uten å bryte med klausulen om ikkekommersiell? Løsningen var å gi bort profitten til CC-stiftelsen. Prisen på boken ble nesten tredoblet, til $19.99 (ca. 160,-) pluss frakt, men synligheten øker betraktelig når den kan finnes i katalogene til store nettbokhandlere. Det betyr at hvis du allerede har kjøpt boken har du fått den veldig billig, og kjøper du den nå, får du den fortsatt billig samt donerer i tillegg noen tiere til fremme av Creative Commons.

Mens jeg var i gang med å titte etter informasjon om boken oppdaget jeg at den også var dukket opp på Google Books, der en kan lese den på web. PDF-utgaven har ennå ikke dukket opp hos Nasjonalbiblioteket, men det regner jeg med kommer på plass i løpet av noen uker. Boken er heller ikke dukket opp hos Barnes & Noble ennå, men jeg antar det bare er et tidsspørsmål før dette er på plass.

Boken er dessverre ikke tilgjengelig fra norske bokhandlere, og kommer neppe til å bli det med det første. Årsaken er at for å få det til måtte jeg personlig håndtere bestilling av bøker, hvilket jeg ikke er interessert i å bruke tid på. Jeg kunne betalt ca 2000,- til den norske bokbasen, en felles database over bøker tilgjengelig for norske bokhandlere, for å få en oppføring der, men da måtte jeg tatt imot bestillinger på epost og sendt ut bøker selv. Det ville krevd at jeg var klar til å sende ut bøker på kort varsel, dvs. holdt meg med ekstra bøker, konvolutter og frimerker. Bokbasen har visst ikke opplegg for å be bokhandlene bestille direkte via web, så jeg droppet oppføring der. Jeg har spurt Haugen bok og Tronsmo direkte på epost om de er interessert i å ta inn boken i sin bestillingskatalog, men ikke fått svar, så jeg antar de ikke er interessert. Derimot har jeg fått en hyggelig henvendelse fra Biblioteksentralen som fortalte at de har lagt den inn i sin database slik at deres bibliotekskunder enkelt kan bestille den via dem.

Boken er i følge Bibsys/Oria og bokdatabasen til Deichmanske tilgjengelig fra flere biblioteker allerede, og alle eksemplarer er visst allerede utlånt med ventetid. Det synes jeg er veldig gledelig å se. Jeg håper mange kommer til å lese boken. Jeg tror den er spesielt egnet for foreldre og bekjente av oss nerder for å forklare hva slags problemer vi ser med dagens opphavsrettsregime.

Tags: freeculture, norsk.
Redegjørelse holdt i Pentagon om «Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet» - klagesak hos Sivilombudsmannen
11th November 2015

Jeg blogget for noen dager siden hva jeg har klart å finne ut så langt om en redegjørelse med tittelen «Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet» fra et møte «holdt i Pentagon for et avgrenset utvalg av NATO-nasjoner, hvor arrangør ikke hadde til hensikt å gjøre innholdet offentlig kjent». Innsynssaken er påklaget til Sivilombudsmannen, og her er utvekslingen med Sivilombudsmannen så langt. Det startet med en innsynshenvendelse til Samferdselsdepartementet (sak 2012/914 - kopi av noen av dokumenter på Mimes brønn). Deretter gikk det slag i slag. Se den overnevnte bloggposten for detaljer.

Da det virket rart at Utenriksdepartementet og Samferdselsdepartementet ikke er enige i hvorfor dokumentet skulle unndras offentlighet, og at et dokument relevant for en tre år gammel forhandling fortsatt skulle holdes hemmelig for å ikke avsløre Norges forhandlingsposisjon, klaget vi saken inn for Sivilombudsmannen. Foreningen NUUG sa seg villig til å dekke advokatkostnader til å formulere klagen, og advokat Ola Tellesbø tok på seg oppgaven. Her er klagen vi sendte for noen uker siden:

Klage til Sivilombudsmannen

Norsk Unix User Group, heretter NUUG, klager på vegne av sitt medlem Petter Reinholdtsen over manglende innsyn. Det klages også over manglende journalføring hos den norske FN-delegasjonen i Geneve.

Om NUUG og offentlighet

Herværende sak er av stor prinsipiell verdi for NUUG. NUUG er en ikke-kommersiell forening som arbeider for utbredelse av UNIX-lignende systemer, fri programvare og åpne standarder i Norge. Foreningen har 306 medlemmer og driver tjenestene FiksGataMi og Mimes Brønn.

Tjenesten Mimes Brønn er en innsynstjeneste hvor NUUGs medlemmer og allmennheten kan spørre om innsyn i statens og kommunens dokumenter. Mimes Brønn er basert på programvare fra MySociety i England og er tilpasset på dugnad av NUUGs medlemmer. Noen av medlemmene har benyttet tjenesten til selv å be om innsyn i dokumenter. Vi i NUUG holder på med dette først og fremst fordi vi syntes det er gøy å benytte fri programvare til samfunnsnyttige formål. Dessuten ønsker NUUG å støtte opp under allmennhetens innsynsrett etter Grunnlovens §100 og formålet til offentlighetsloven. NUUG ønsker å legge til rette for en mer åpen, tilgjengelig og vennlig forvaltning.

Innsynshenvendelser flest imøtekommes tilfredsstillende. Enkelte andre henvendelser har avstedkommet mindre imøtekommende svar og en mer lukket forvaltning. En av sakene som har vist seg vanskelig og uoversiktlig, er NUUG-medlem Petter Reinholdtsens langvarige søk etter opplysninger om dokumenter i en sak som berører 'Interent Governance'. Siden NUUG mener behandlingen strider med formålet til offentlighetsloven, og svekker tilliten til forvaltningen, trer NUUG inn i sitt medlems krav om rett til innsyn i opplysninger i disse dokumentene. Saken er av stor prinsipiell verdi for NUUG fordi NUUG driver Mimes Brønn og medlemmene ønsker informasjon om hvordan Norge forsøker å påvirke reguleringen av Internettet.

NUUG ønsker at flere borgere engasjerer seg i de tingene våre utøvende myndigheter foretar seg og er bekymret for at saksbehandling som dette kan svekke den demokratisk deltakelsen.

Det legges til at NUUG sitter på betydelig kompetanse på 'Internett Governance' med gode forutsetninger til å bidra konstruktivt. Det er viktig at staten ikke begrenser innsyn i Internettets fellesanliggende utover det loven hjemler samt aktivt praktiserer meroffentlighet på feltet.

Sakens bakgrunn

I 2012 ba Petter Reinholdtsen om innsyn i et brev datert 22.5.2012 med tittelen 'Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet'. Det ble gitt avslag med begrunnelse i pågående forhandlinger.

Tre år etterpå begjærte Reinholdtsen på ny innsyn, henholdsvis av 10.6.2015 til Utenriksdepartementet (UD) som avsender av brevet og av 21.6.2015 til Samferdselsdepartementet (SD) som mottaker.

UD avslo innsyn 'med henvisning til offentleglova § 20 1. ledd litra b'. Som bevis for det tilbys:

Link 1: https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p

SD avslo innsyn 'med begrunnelse i offentleglova § 20, bokstav c'. Som bevis for det tilbys:

Link 2: https://www.mimesbronn.no/request/kopi_av_dokumenter_i_sak_2012914

Begge departementene vurderte merinnsyn.

Linkene viser at det er klaget. SD opprettholdt den 28.8.2015 avslaget med begrunnelse at dokumentet 'tilkjennegir posisjoner i de internasjonale forhandlingene om regulering av Internett. Dette er forhandlinger som pågår fremdeles i ulike internasjonale fora der Norge deltar.'

UD har ikke besvart klagen. Det ble purret 7.10.2015.

Det klages herved på avslagene. Det klages også over manglende begrunnelse for hvorfor SD og UD hver for seg har kommet til at meroffentlighet ikke kommer til anvendelse.

Klagen utvides til å omfatte at Norges FN-delegasjon i Geneve som stod som avsender til SD, ikke har journalført dokumentet i sin postjournal. Manglende journalføring forklarte UD 31.6.2015 med at 'siden delegasjonen kun var kopimottaker for dokumentet og videresending til Samferdselsdepartementet ikke inngikk som en del av intern saksbehandling er dokumentet ikke blitt journalført ved delegasjonen'. Det anføres at dette ikke er et tilstrekkelig grunnlag for ikke å journalføre dokumentet.

Dersom Sivilombudsmannen kommer fram til at innsyn ikke skal gis, ber vi om å få vurdert rett til innsyn i metainformasjon om når det aktuelle møtet i Pentagon var, saksnummer hos avsender, hvilke stater som deltok og navn på delegatene.

Rettslige anførsler

Avslagene er hjemlet i offentlighetslovens §20 som gjelder 'omsyn til Norges utanrikspolitiske interesser'. UD viser til bokstav b om rett til å avslå innsyn fordi opplysningene er gitt under forutsetning av hemmelighold. SD viser til bokstav c om rett til å avslå innsyn i opplysninger som gjelder norske forhandlingsposisjoner, forhandlingsstrategier eller liknende.

Offentlighetslovens §1 gir klare føringer for hvordan loven skal praktiseres:

'Formålet med lova er å leggje til rette for at offentleg verksemd er open og gjennomsiktig, for slik å styrkje informasjons- og ytringsfridommen, den demokratiske deltakinga, rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta. Lova skal òg leggje til rette for vidarebruk av offentleg informasjon.'

Lovgiver har lagt til grunn at hensynene som er nevnt §1 skal tillegges vekt som tolkningsmoment og ved tolkningstvil, jf. Innst.O.nr.41 (2005-2006), punkt 2.2:

'Komiteen viser til at en formålsbestemmelse først og fremst har betydning som en programerklæring og målsetning for loven. Men komiteen vil fremheve at den også har en viktig betydning når det er tolkningstvil i forhold til andre bestemmelser i loven. Ved tvil om tolkning skal en prinsipielt sett falle ned på det som er mest i tråd med formålsparagrafen. Komiteen vil påpeke at man i forslaget til formålsbestemmelse mangler det viktigste og mest åpenbare formålet med loven, nemlig å skape tillit til forvaltningen.'

Unntaket i både bokstav b og c i §20 gjelder opplysninger, ikke for hele dokumenter. Med andre ord skal opplysningene det er grunnlag for å unnta, tas ut av dokumentet, mens resten av dokumentet skal frigis. Dette følger direkte av ordlyden, og er framhevet både i forarbeider og i Justis- og politidepartementets 'Rettleiar til offentleglova' (G-2009-419). Av veilederen framgår at unntak for opplysninger av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser, er 'presisert og snevra inn i den nye lova' sammenlignet med offentlighetsloven av 1970 (s.126).

Dette framgår også klart av Stortingets behandling av loven i Innst.O.nr.41 (2005-2006), jf. punkt 2.7 Unntak for å ivareta utanrikspolitiske interesser mv.:

'Komiteen er klar over at det på områder som har med utenrikspolitikk og andre avtaler av særlig nasjonal betydning, eksempelvis avtaler med andre land om utveksling av etterretningsinformasjon, er nødvendig med unntak av innsyn. Komiteen vil likevel påpeke at det samtidig skal vurderes om deler av informasjonen skal kunne gjøres tilgjengelig dersom dette ikke skader forholdet til andre land eller bryter avtaler om gjensidig fortrolighet. Komiteen vil begrunne dette med at åpenhet ofte er en forutsetning for befolkningens aksept og at det således er grunnlaget for tiltaket.

Komiteen vil derfor presisere at de nødvendige unntaksbestemmelser skal nyttes med varsomhet.'

UD viser til at brevet omhandler et møte i Pentagon med et avgrenset utvalg NATO-nasjoner der arrangør ikke hadde til hensikt å gjøre innholdet offentlig kjent, samt at innsyn kan gi redusert tilgang til lignende informasjon og slik ha skadevirkninger for norske utenrikspolitiske interesser. Den nevnte veilederen uttrykker imidlertid:

'Kravet om at unntak må vere påkravd, vil likevel i praksis føre til at det oftare ikkje vil vere høve til å gjere unntak der det ligg føre ein fast praksis enn der det gjeld ei folkerettsleg plikt til hemmeleghald (fyrste ledd bokstav a). Ei rekkje statar fører no ein meir open utanrikspolitikk. Dette påverkar internasjonal praksis. Jamvel om det framleis ligg føre ein internasjonal praksis på eit område, vil det dermed ikkje i alle tilfelle vere fare for skadeverknader dersom det blir gitt innsyn i opplysningar som er omfatta av ein slik praksis.' (s.132-133)

At unntaket må være påkrevd av hensyn til Norges utenrikspolitiske interesser setter et strengt vilkår for å unnta opplysninger innsyn. Ut fra ordlyden er det altså ikke nok at det er ønskelig eller mest hensiktsmessig. Justis- og politidepartementet forklarer det slik i veilederen:

'At unntak må vere «påkravd» inneber at det må eksistere ei verkeleg fare for at innsyn kan gje skadeverknader av eit visst omfang for norske utanrikspolitiske interesser. Fjerntliggjande og små farar for skadeverknader er ikkje tilstrekkeleg.' (s.128)

Det anføres at det ikke eksisterer en fare for skade dersom det gis innsyn.

Avslag begrunnet i bokstav c forutsetter at opplysningene gjelder norske forhandlinger, forhandlingsstrategier og lignende der innsyn vil kunne svekke Norges forhandlingsposisjon. Det følger av veilederen at unntaket som hovedregel kun gjelder fram til forhandlingene er avsluttet:

'Etter at forhandlingane er avslutta vil det vanlegvis ikkje lenger vere behov for å gjere unntak for opplysningar om forhandlingsposisjonar og liknande. Høvet til å gjere unntak etter fyrste ledd bokstav c gjeld difor i utgangspunktet berre inntil dei aktuelle forhandlingane er avslutta.' (s.133)

De aktuelle forhandlingene er avsluttet for tre år siden. Følgelig kan ikke dokumentet som det begjæres innsyn i, unntas offentlighet. SD viser imidlertid til at dokumentet 'tilkjennegir posisjoner' og til at forhandlinger om regulering av Internett fremdeles pågår 'i ulike internasjonale fora der Norge deltar'. Mot dette anføres at Norges posisjon ikke kan være ukjent for andre forhandlingspartnere og at den norske offentligheten har rett på å kjenne Norges posisjon. Dette får ekstra vekt ved at spesifikke posisjoner inntatt for tre år siden, vil være utdaterte og irrelevante for de forhandlingene som fortsatt pågår, mens de store linjene som fortsatt er relevante, er kjente posisjoner hos forhandlingspartnerne. Disse sistnevnte posisjonene er igjen av stor offentlig interesse. Dermed må SD falle tilbake på utgangspunktet om at unntaket ikke kommer til anvendelse fordi det er tre år siden de aktuelle forhandlingene ble avsluttet.

Subsidiært anføres at sistnevnte uansett må tillegges avgjørende vekt i vurderingen av meroffentlighet. Dette gjelder både i vurderingen opp mot bokstav b og c i §20. Uten å praktisere meroffentlighet kan ikke det offentlige rommet bidra med viktige innsikter vedrørende regulering av Internettet. Det vitenskapelige miljøet og andre fagfolk avspises i stedet med å ta nye reguleringer til etterretning. Internettet angår oss alle, og ikke bare statens sikkerhet, men alles sikkerhet mot å bli overvåket og mot at personopplysninger kommer på avveie. Den enkelte borger trenger i et velfungerende demokrati å kunne gjøre seg kjent med hva som er Norges posisjoner i reguleringen av Internettet. Offentligheten har således en særskilt interesse i at det praktiseres meroffentlighet i saker som vedgår 'Internet Governance' og sikkerhet.

Det er for øvrig påtakelig at UD og SD begrunner avslaget ulikt. Begrunnelsene framstår dermed som tilfeldige og vikarierende. Hvorfor vektlegger ikke SD at det er forutsatt at møtet ikke skulle være offentlig? Er det slik å forstå at SD mener at dette ikke er tilfellet? Hvorfor vektlegger ikke UD at Norges posisjoner med tanke på framtidige forhandlinger vil bli avdekket? Mener UD at dette ikke er tilfellet?

Det anføres at de ulike begrunnelsene viser at begjæringen om innsyn ikke har vært grundig vurdert, og dermed enda mindre hvilke opplysninger som i tilfellet må unntas offentlighet. I stedet antyder de ulike begrunnelsene at UD eller SD, eller begge, summarisk avslår innsyn basert på overflatiske kriterier uten en konkret rettslig vurdering av hvilke opplysninger som det kan gjøres unntak for. Dette blir særlig framtredende tatt i betraktning at dokumentet er tre år gammelt og spesifikke posisjoner i det aktuelle møtet vil være utdaterte mens generelle posisjoner vil være av største allmenne interesse. SD kan ikke bli hørt med, jf. det endelige avslaget av 28.8.2105, at i 'denne saken unntas hele dokumentet, fordi hele dokumentet inneholder informasjon som oppfyller unntaksvilkårene' i §20.

Likeledes for unntak etter bokstav b, selv om arrangøren vil at møtet skulle unntas offentlighet, må UD vurdere hvilke opplysninger som er påkrevd unntatt ut fra om innsyn vil utgjøre en fare for skadevirkninger av et visst omfang for norske utenrikspolitiske interesser. Dersom UD ikke gjør det, vil enhver forutsetning om ikke-offentlighet innebære at alle dokumenter i sin helhet alltid unntas offentlighet. Dette vil være i direkte strid med bokstav b i §20 som ikke gir en generell adgang til å holde dokumenter unna offentligheten. Dette har lovgiver allerede vurdert og konkret tatt stilling til og, som påpekt, gir bokstav b kun unntak for opplysninger, ikke for dokumenter. Til dette anfører vi at det er direkte feil når det i den omtalte veilederen står at delvis 'innsyn vil truleg i praksis oftast vere aktuelt når det blir gjort unntak etter § 20 fyrste ledd bokstav c' (s. 134). Det er ikke holdepunkter for en slik tolkning i forarbeidene. Videre bemerker denne siden at verken UD eller SD har påberopt seg at 'det vil vere urimeleg arbeidskrevjande [...] å skilje' ut deler av dokumentet.

Det anføres avslutningsvis at en lettvin vurdering og avslag av innsynsbegjæringen understreker at departementene ikke kan ha vurdert meroffentlighet slik §11 forutsetter.

Klagesaken fikk saksnummer 2015/2866 hos Sivilombudsmannen, og foreløpig svar fulgte noen dager etter at vi sendte inn klagen:

FORELØPIG SVAR - SAK OM INNSYN I BREV OM «INTERNET GOVERNANCE»

Ombudsmannen har mottatt ditt brev 17. september 2015 med vedlegg på vegne av Norsk Unix User Group, som igjen representerer sitt medlem Petter Reinholdtsen. Brevet ble mottatt her 14. oktober 2015.

Saken gjelder for det første spørsmål om rett til innsyn hos Utenriksdepartementet og Samferdselsdepartementet i et dokument med tittelen «Internet Governance og påvirkning på nasjonal sikkerhet». Det klages på Utenriksdepartementets avslag på innsyn i dokumentet 23. juli 2015 og Samferdselsdepartementets avslag på innsyn, som etter klage ble opprettholdt 28. august 2015. Klagen gjelder også manglende journalføring hos FN-delegasjonen i Genève.

Samferdselsdepartementet er i brev herfra i dag bedt om å oversendte sakens dokumenter, se vedlagte kopi. Når dokumentene er mottatt, vil ombudsmannen vurdere om den delen av klagen som gjelder Samferdselsdepartementets behandling av innsynsbegjæringen gir grunn til videre behandling.

Det fremgår av klagen at Reinholdtsen klaget til Utenriksdepartementet på departementets avslag, men at han ikke har fått svar, og at han purret departementet 7. oktober 2015. Det er herfra tatt kontakt med Utenriksdepartementet Birger Veum opplyste til seniorrådgiver Elisabeth Fougner, at svaret på grunn av en intern misforståelse ikke er blitt sendt ut, men at Reinholdtsen nå vil få svar i løpet av få dager.

Ombudsmannens kontroll med forvaltningen skal være etterfølgende. Det vil si at en sak ikke kan behandles før den er endelig avgjort i forvaltningen. I første omgang må Norsk Unix User Group derfor avvente Utenriksdepartementet behandling av klagen. Når departementet har gitt et svar, kan det eventuelt rettes en ny klage hit om saken. Dersom Reinholdtsen ikke snarlig mottar svar fra departementet kan det også sendes en ny klage hit om dette.

Prinsippet om at ombudsmannens kontroll skal være etterfølgende tilsier også at Riksarkivet, som har tilsynssvar for arkivarbeid i offentlige organer, bør ta stilling til klagen på manglende journalføring hos den norske FN-delegasjonen i Genève før spørsmålet behandles her. Norsk Unix User Group må derfor i første omgang ta denne delen av klagen opp med Riksarkivet. Når Riksarkivet har tatt endelig stilling til Journalføringsspørsmålet, kan det eventuelt rettes en ny klage hit om dette spørsmålet.

Det vil bli gikk tilbakemelding i saken om Samferdselsdepartementets avslag på innsyn innen 2 - 4 uker.

Henvendelsen fra Sivilombudsmannen til Samferdselsdepartementet ble gitt samme saksnummer som opprinnelig avslag (sak 2015/3192), og jeg ser fra Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP) at Samferdselsdepartementet har svart Sivilombudsmannen 2015-10-29. Venter spent på hva de kommer frem til der.

Vi ble bedt om å ta opp manglende journalføring først med Riksarkivet, så der sendte jeg inn et spørsmål om innsyn i praksis og klage på manglende journalføring via Mimes brønn, og har fått beskjed om at denne har fått saksnummer 2015/29039. Den saken har ikke dukket opp på OEP i skrivende stund, men jeg antar den kommer inn om noen dager.

Samtidig som Sivilombudsmannen sendte oss det foreløpige svaret om avslaget fra Samferdselsdepartementet kom Utenriksdepartementets svar der de opprettholdt avslaget på innsyn. Dette sendte vi beskjed om til Sivilombudsmannen like etter:

Vi viser til Sivilombudsmannens foreløpige svar av 22.10.2015.

Utenriksdepartementet opprettholdt den 22.10.2015 sitt avslag, se siste postering i linken:

<https://www.mimesbronn.no/request/brev_om_internet_governance_og_p>

Originaldokumentet fra Utenriksdepartementet kan lastes ned fra den samme posteringen.

Saken er dermed endelig avgjort i forvaltningen. Vi ber Sivilombudsmannen om å ta opp igjen vår klage til fortsatt behandling.

Dette brevet ble tilordnet ny sak 2015/3077 hos Sivilombudsmannen, som så vidt jeg kan forstå gjelder klagen mot Utenriksdepartementet. Postjournalen hos Sivilombudsmannen har kun det ene dokumentet så langt, og jeg fant ingenting hos Utenriksdepartementet fra Sivilombudsmannen i OEP. Regner med at det dukker opp mer om noen dager, når Sivilombudsmannen har bedt om mer informasjon.

Jeg venter spent på fortsettelsen.

Oppdatering 2015-11-17: Innsynshenvendelsen og klagen har fått saksnummer 2015/9816 hos Utenriksdepartementet.

Tags: norsk, offentlig innsyn, opphavsrett, personvern.
Snurpenot-overvåkning av sensitiv personinformasjon
9th November 2015

Tenk om et norsk sykehus delte informasjon om hva som blir lest og hvem som leser på sykehusets nettsted, med noen som samarbeider med et fremmed lands etterretningsvesen, og at flere andre fremmede lands etterretningstjenester kan snappe opp informasjonen.

Tenk om flere sykehus, kommuner, helsestasjoner, universitet, høyskoler, grunnskoler, Stortinget, det meste av offentlig forvaltning, medier, adopsjonstjenester og krisesenter gjør det samme?

Tenk om de som lytter kan holde oversikt over norske borgeres interesser, sykdommer, rusmisbruk, adopsjon, abort, barnehager, politiske interesser og sympatier samt hvilke argumenter som har best effekt på beslutningstagere og måter de kan påvirkes. Ville det gitt grunn til bekymring?

Høres det ut som noe tatt ut fra fantasien til George Orwell, forfatteren av dystopien 1984? Det er virkeligheten i Norge i dag, takket være bruken av statistikktjenester som Google Analytics.

Du kan beskytte deg

Men borgerne har et forsvar mot dette angrepet på privatsfæren. Dagens nettlesere har utvidelser som støtter å blokkere slik utlevering av informasjon. Personlig bruker jeg Privacy Badger, Ghostery, NoScript og AdBlock, og anbefaler alle å gjøre noe tilsvarende. Merk at noen av verktøyene lekker informasjon, i tillegg til å gjøre en nyttig jobb, så det er lurt å bruke flere sammen. I tillegg bør hver og en av oss sende inn protest til organisasjonene bak nettsteder som bidrar til dette inngrepet i privatsfæren.

Hvem bidrar til overvåkningen?

Takket være Ghostery la jeg merke til at flere og flere norske nettsteder begynte å la Google Analytics overvåke brukerne. Jeg ble nysgjerrig på hvor mange det gjaldt, og gikk igjennom ca. 2700 norske nettsteder, hovedsakelig offentlig forvaltning. Jeg laget et system for å koble seg opp automatisk og sjekke hvor nettstedene spredte informasjon om besøket. Jeg ble overrasket både over omfanget og hva slags nettsteder som rapporterer besøksinformasjon ut av landet. Omtrent 70 prosent av de 2700 sender informasjon til Google Analytics. Noen tilfeldige eksempler er Akershus Universitetssykehus, Sykehuset Østfold, Lommelegen, Oslo krisesenter, Stortinget, den norske regjering, de fleste politiske partier på Stortinget, NAV, Altinn, NRK, TV2, Helse Førde, Helse Stavanger, Oslo kommune, Nasjonalbiblioteket, Pasientombudet, Kongehuset, Politiet, Teknologirådet, Tollvesenet, Norsk romsenter, Forsvarsbygg og Sivilforsvaret. Og det er mange flere.

Hvordan kan det offentlige Norge omfavne en slik praksis? Det er gode hensikter bak. Google har laget en god tjeneste for nettstedseiere, der de uten å betale med noe annet enn en bit av de besøkenes privatsfære får tilgang til nyttig og presis statistikk over nettstedets bruk ved å besøke netttjenesten hos Google. De færreste merker ulempene angrepet på privatsfæren som nettstedene og Google utgjør.

Hvordan foregår det?

I nettsider kan nettsteder legge inn lenker til programkode som skal kjøres av brukerens nettleser. De som tar i bruk Google Analytics legger typisk inn lenke til et javascript-program hos Google som ber nettleseren ta kontakt med Google og dele IP-adresse, side besøkt, aktuelle cookies og endel informasjon om nettleseren med Google Analytics. Programmet trenger ikke være det samme for alle som henter det fra Google. Det finnes et Google Analytics-tilvalg kalt «anonymisering» som nettstedeier kan ta i bruk. Dette instruerer det omtalte programmet om å be Google slette deler av den oversendte IP-adressen. Full IP-adresse sendes likevel over og er tilgjengelig for alle som snapper opp informasjonen underveis.

Takket være varsleren Edward Snowden, som bidro til uvurderlig dokumentasjon på snurpenot-overvåkningen som nordmenn blir utsatt for, vet vi at Google samarbeider med USAs etteretning som avlytter trafikk sendt til Google Analytics.

Men allerede før Snowden var det bekreftet at både britiske GCHQ og USAs NSA avlytter og lagrer blant annet Internett-trafikk som er innom et av landene, i tillegg til at FRA i Sverige avlytter og lagrer trafikk som passerte grensa til Sverige.

Og som Datatilsynet sa til Dagens Næringsliv i 2013 kunne de vanskelig nekte bruk av skytjenester som Google Analytics når Norge var bundet av EUs «Safe Harbour»-avtale med USA. De måtte derfor se bort fra f.eks. FISAAA-loven (som lar NSA avlytte Internett-trafikk) i sine vurderinger. Når nå EUs «Safe Harbour»-avtale er underkjent, og det foreslås å bruke individuell avtalerett mellom selskaper som juridisk grunnlag for å sende personopplysninger til USA, er det greit å huske på at FISAA-loven og andre som brukes av USA som grunnlag for masseovervåkning overstyrer slike avtaler.

For øvrig burde varsleren Edward Snowden få politisk asyl i Norge.

Tags: norsk, personvern, surveillance.
TISA - nok en problematisk og hemmelig handelsavtale
5th November 2015

Norge er aktiv i Trade in Services Agreement-forhandlingene, og regjeringen forteller at «TISA vil sikre norske tjenesteeksportører forutsigbar og ikke-diskriminerende adgang til utenlandske tjenestemarkeder». Det er mulig at det stemmer. Men den gjør mye mer enn det. Avtalen forhandles i hemmelighet, og kun takket være Wikileaks er utkast og biter kjent i offentligheten. Det som er blitt kjent er for eksempel at TISA kan blokkere myndigheter fra å kreve bruk av fri programvare i mange situasjoner, hvilket vil fjerne muligheten vår til å ha kontroll over egne datasystemer i slike tilfeller. Den kan også blokkere Norges mulighet til å holde kontroll med overføring av personinformasjon ut av landet, hvilket Snowden-bekreftelsene har dokumentert er svært problematisk.

Jeg ble derfor veldig glad da jeg i dag ble tipset i dag om at det allerede finnes en aktiv organisasjon, Folkeaksjonen mot TISA, som jobber for å hindre at Norge signerer på TISA-avtalen. Her må alle gode krefter jobbe sammen. Jeg skal sende dem litt penger, og se om jeg har kapasitet til å bidra med mer.

Tags: norsk, opphavsrett, personvern.
Gavebok overlevert Stortinget i dag
29th October 2015

Like før kl. 11 i dag leverte jeg fem esker med gaveinnpakkede bøker til Stortinget, for utdeling til alle stortingsrepresentanter. Det ble etterfulgt av følgende pressemelding. Stor takk til NUUG for lån av epostliste for å sende ut pressemeldingen.

Er opphavsretten for streng, spør ny bok

I dag kommer boken «Fri kultur» av Lawrence Lessig ut på norsk. Boken handler om utviklingen og utvidelsene opphavsretten har hatt de siste 40 årene. Boken er i dag gitt i gave til alle stortingsrepresentantene. Oversetter og utgiver Petter Reinholdtsen håper Stortinget vil tenke seg om to ganger neste gang det er snakk om utvidelse av opphavsretten.

Boken forteller om hvordan store medieaktører ved hjelp av opphavsretten bruker teknologi til å begrense kulturen og kontrollere kreativiteten. Den er skrevet av stifteren av Creative Commons, professor Lawrence Lessig, som for tiden er med i kampen om å bli Demokratenes presidentkandidat i USA sitt presidentvalg i 2016. Lessig ble sist omtalt i norske medier da NRK i høst viste dokumentaren «Kampen for et demokratisk internett» som også er tilgjengelig fra The Internet Archive.

Boken beskriver hvordan opphavsrettens makt i USA har blitt betydelig utvidet etter 1974 langs fem kritiske akser: varighet (fra 32 til 95 år), omfang (fra utgivere til alle), rekkevidde (gjelder nå enhver fremvisning via datamaskin), kontroll (avledede verk er definert så bredt at i praksis alle nye åndsverk risikerer søksmål fra en opphavsrettsinnehaver) og til sist maktkonsentrasjon og integrering av mediebransjen. Den dokumenterer også hvordan medieindustrien har lyktes med å bruke rettsvesenet til å begrense konkurranse, og i praksis har skaffet seg vetorett over teknologiske nyvinninger. Nedlasting av fritt, lovlig og i utgangspunktet gratis materiale stoppes med tekniske sperrer og lobbyert lovvern av sperrene.

Utvidelsene illustreres i boken med ulike eksempler. For eksempel en demonstrasjon av at Walt Disney ville ha blitt ansett som en opphavsrettspirat dersom han gjorde i dag det han gjorde på 1930-tallet. Boken beskriver hvordan vern av åndsverk er bra, men at mer vern ikke nødvendigvis er bedre.

Petter Reinholdtsen, som sammen med flere frivillige har oversatt boken på fritiden de siste 3 årene, håper at boken vil gjøre en forskjell. «Når en vet hvordan opphavsrettens varighet i Norge, uten opposisjon på Stortinget, ble utvidet nok en gang i mai i fjor, og hvordan Norges handelspartner USA gjennom de nye handelsavtalene Trans-Pacific Partnership og Transatlantic Trade and Investment Partnership ønsker å utvide opphavsrettens makt også i andre land, håper jeg at flere vil spørre: Er det virkelig fornuftig å gjøre de samme utvidelsene i Norge?», spør han. «Jeg håper boken kan bidra til kunnskap og forståelse, og kan gi Stortinget et bedre grunnlag til å ta riktige beslutninger som ivaretar befolkningens og samfunnets interesser i Norge.»

Petter Reinholdtsen er en mangeårig fri programvareutvikler som har vært med på å lage systemer som operativsystemet Debian, IT-løsningen Skolelinux, borgerportalen FiksGataMi og innsynstjenesten Mimes brønn. Han forteller han selv har opplevd problemene utvidet varighet, omfang, rekkevidde og kontroll i opphavsretten medfører og at boken var en oppvekker. «Jeg håper andre finner boken like interessant som jeg gjorde. Boken kan lastes gratis ned fra github eller kjøpes på papir fra lulu.com,» avslutter Reinholdtsen.

Så får vi se om det har noen positiv effekt. :)

Tags: freeculture, norsk.
"Fri kultur" av @lessig - norsk utgave av "Free Culture" tilgjengelig på papir, PDF og ePub
28th October 2015

Klikk her for å kjøpe boken.

I 2004, mens Creative Commons-bevegelsen vokste frem, skrev bevegelsens stifter Lawrence Lessig boken Free Culture for å forklare problemene med økene åndsverksregulering og for å foreslå noen løsninger. Jeg leste boken den gangen, og den både inspirerte meg og endret på hvordan jeg så på opphavsrettslovigving. Jeg skulle ønske flere folk leste denne boken. Den gir en god gjennomgang av hvordan økende åndsverksregulering skader både nyskapning og kulturlivet, og skisserer hvordan både lovgivere og oss vanlige borgere kan bidra for å få slutt på dette.

Derfor bestemte jeg meg sommeren 2012 for å oversette den til norsk bokmål og gjøre den tilgjengelig for de blant mine venner og familie som foretrekker å lese bøker på norsk. Jeg oversatte boken ved hjelp av docbook og en gettext PO-fil, og endte opp med to utgaver, en på norsk og en på engelsk. Den engelske publiserte jeg i forrige uke, og den norske utgaven på papir er nå klar for salg. Jeg fikk heldigvis hjelp med oversetting og korrekturlesing av den norske utgaven fra en rekke frivillige. Se side 245 for en komplett liste. Slik ser omslaget ut:

I tillegg til den norske og engelske utgaven holder vi på med en fransk utgave. Den koordineres av dblatex-utvikleren Benoît Guillon, og oversettelsen var komplett denne uka men må korrekturleses før den kan gis ut. Flere frivillige trengs her, så ta kontakt med Benoît hvis du vil bidra.

Boken er også tilgjengelig i PDF, ePub og MOBI-format fra min github-prosjektside. Merk at ePub og MOBI-utgavene har noen formatteringsproblemer som jeg tror kommer av feil i docbook-verktøyet dbtoepub (Debian BTS-rapporter #795842 og #796871), men jeg har ikke tatt meg tid til å undersøke problemene. For de som vil ha elektronisk kopi anbefaler jeg å bruke PDF- og ePub-utgaven i denne omgang, da de ser ut til å hånderes bra av de fremviserne jeg har tilgjengelig.

Etter at oversettelsen til bokmål var ferdig klarte jeg å overtale NUUG Foundation til å sponse trykking av boken. Det er årsaken til at stiftelsens logo er på baksiden av omslaget. Jeg er svært takknemlig for dette, og bruker bidraget til å gi en kopi av den norske utgaven til alle Stortingsrepresentanter og andre beslutningstakere her i Norge.

Tags: docbook, freeculture, norsk.
EU-domstolen konkluderer motsatt av Skatteetaten når det gjelder Bitcoin
22nd October 2015

Bitcoin er i litt vinden i Norge for tiden, med kronikk om bitcoin-overføringer på tvers av landegrensene hos NRK Ytring for to dager siden og dokumentar om bitcoin på NRK 2 i forgårs og i går. I den sammenhengen er det spesielt hyggelig med en gladnyhet fra EU om Bitcoin.

I dag konkluderte EU-domstolen at Bitcoin-kjøp fra Bitcoin-børser ikke er MVA-pliktig (sak C‑264/14). Fant nyheten først hos Reuters, etter tips fra innehaveren av Bitmynt. EU-domstolens avgjørelse er stikk i strid med annonseringen fra Skatteetaten i 2013, der de konkluderte med at bitcoin er et «formuesobjekter» som det skulle betales mva på ved kjøp og salg. Dermed la Skatteetaten opp til dobbel MVA-betaling hvis en kjøpte noe med Bitcoin fra Norge (først mva på kjøp av Bitcoin, deretter mva på det en kjøper med Bitcoin). Jeg lurer på om denne avgjørelsen får Skatteetaten til å bytte mening. Gleder meg til fortsettelsen.

Tags: bitcoin, norsk.
Alle Stortingets mobiltelefoner kontrolleres fra USA...
7th October 2015

Jeg lot meg fascinere av en artikkel i Aftenposten der det fortelles at «over 600 telefoner som benyttes av stortingsrepresentanter, rådgivere og ansatte på Stortinget, kan «fjernstyres» ved hjelp av programvaren Airwatch, et såkalte MDM-program (Mobile Device Managment)». Det hele bagatelliseres av Stortingets IT-stab, men det er i hovedsak på grunn av at journalisten ikke stiller de relevante spørsmålene. For meg er det relevante spørsmålet hvem som har lovlig tilgang (i henhold til lokal lovgiving, dvs. i hvert fall i Norge, Sverige, UK og USA) til informasjon om og på telefonene, og hvor enkelt det er å skaffe seg tilgang til hvor mobilene befinner seg og informasjon som befinner seg på telefonene ved hjelp av utro tjenere, trusler, innbrudd og andre ulovlige metoder.

Bruken av AirWatch betyr i realiteten at USAs etteretning og politimyndigheter har full tilgang til stortingets mobiltelefoner, inkludert posisjon og innhold, takket være FISAAA-loven og "National Security Letters" og det enkle faktum at selskapet AirWatch er kontrollert av et selskap i USA. I tillegg er det kjent at flere lands etterretningstjenester kan lytte på trafikken når den passerer landegrensene.

Jeg har bedt om mer informasjon fra Stortinget om bruken av AirWatch via Mimes brønn så får vi se hva de har å fortelle om saken. Fant ingenting om 'airwatch' i postjournalen til Stortinget, så jeg trenger hjelp før jeg kan be om innsyn i konkrete dokumenter.

Oppdatering 2015-10-07: Jeg er blitt spurt hvorfor jeg antar at AirWatch-agenten rapporterer til USA og ikke direkte til Stortingets egen infrastruktur. Det stemmer at det er teknisk mulig å sette opp mobiltelefonene til å rapportere til datamaskiner som eies av Stortinget. Jeg antar det rapporteres til AirWatch sine sentrale tjenester basert på det jeg leste fra beskrivelsen av Mobile Device Management på AirWatch sine egne nettsider, koblet med at det brukes en standard app som kan hentes fra "app-butikkene" for å få tilgang. Enten må app-en settes opp individuelt hos Stortinget, eller så får den beskjed fra AirWatch i USA om hvor den skal koble seg opp. I det første tilfellet vil den ikke rapportere direkte til USA, men til programvare utviklet av AirWatch som kjører på en maskin under Stortingets kontroll. Det er litt bedre, men fortsatt vil det være umulig for Stortinget å være sikker på hva programvaren som tar imot forbindelser gjør. Jeg ser fra beskrivelsen av Enterprice Integration hos AirWatch at det er mulig å ha lokal installasjon, og håper innsynsforespørsler mot Stortinget kan fortelle mer om hvordan ting konkret fungerer der.

Tags: norsk, offentlig innsyn, personvern, sikkerhet, stortinget, surveillance.
Mimes brønn, norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow, endelig lansert
9th July 2015

I går fikk vi endelig lansert en norsk version av mySocietys WhatDoTheyKnow. Tjenesten heter Mimes brønn, og ble annonsert av NUUG via blogg, epost og twitter til NUUG-assosierte personer. Det har tatt noen år, men de siste dagene fikk vi endelig tid til å få på plass de siste bitene. Vi er to, Gorm og meg selv, som har vært primus motor for det hele, men vi har fått hjelp med oversettelser og oppsett fra mange flere. Jeg vil si tusen takk til hver og en av dem, og er veldig fornøyd med at vi klarte å få tjenesten opp å kjøre før ferietiden slo inn for fullt.

Vi er usikker på hvor mye belastning den virtuelle maskinen der tjenesten kjører klarer, så vi har lansert litt i det stille og ikke til for mange folk for å se hvordan maskinen klarer seg over sommeren, før vi går mer aktivt ut og annonserer til høsten. Ta en titt, og se om du kanskje har et spørsmål til det offentlige som er egnet å sende inn via Mimes brønn.

Hvis du lurer på hva i alle dager en slik tjenestes kan brukes til, anbefaler jeg deg å se TED-foredraget til Heather Brook om hvordan hun brukte WhatDoTheyKnow til å lære hvordan offentlige midler ble misbrukt. Det er en inspirerende historie.

Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn.
Hvem fører Medietilsynet tilsyn med?
28th June 2015

I en global verden med eierskap på tvers, trengs det informasjon om hvem som har kontrollen i selskaper og bedrifter. Og for å få tilgang til slik informasjon for alle som ønsker å analysere eierskap, holder med ikke med nasjonale databaser over eierskap, det må globale samledatabaser med åpne data til. Heldigvis finnes det en internasjonal bevegelse for å gjøre selskapsinformasjon for alle land offentlig tilgjengelig. En slik database heter OpenCorporates, der informasjonen er gratis tilgjengelig med en "del på samme vilkår"-lisens. De samler inn selskapsinformasjon, eierskap, konsesjonstildelinger og lignende. De manglet ganske mye for Norge, da bruksvilkårene til Norsk offentlig informasjon i stor grad blokkerer OpenCorporates fra å samle den inn.

Men jeg er jo involvert i Frikanalen, som har TV-konsesjon, og tenkte det kunne være fint om informasjon om alle mediakonsesjoner var tilgjengelig i OpenCorporates, så jeg sendte avgårde følgende spørsmål til Medietilsynet 2015-06-22:

Hei. Finnes det en oversikt over enhetene som Mediatilsynet fører tilsyn med som åpne data? Jeg lette etter den på <URL:http://data.norge.no/> og <URL:http://hotell.difi.no/> uten å finne noe der, og fant heller ikke noe under <URL:http://www.medietilsynet.no/>.

Jeg tenker på alle som har fått kringkastingskonsesjon og alle som er omtalt under <URL:http://www.medietilsynet.no/mediebildet/>.

Jeg skulle gjerne hatt dette maskinlesbart, og inkludert organisasjonsnummer og hva slags forhold mediatilsynet har til organisasjonene. Tanken er å importere det i <URL:https://opencorporates.com/> for analyse, så det bør ikke ha bruksbegresninger som gjør dette umulig.

To dager senere fikk jeg svar, med de datasettene de hadde tilgjengelig. Svaret fra Hanne Sekkelsten hos Medietilsynet var informativt og imøtekommende.

Vi viser til din e-post av 22. juni, der du ber om å få tilsendt oversikter over aktører Medietilsynet fører tilsyn med.

Medietilsynet fører tilsyn med kringkastere og audiovisuelle bestillingstjenester som omfattes av kringkastingsloven, og med eierskap i aviser, fjernsyn radio og elektroniske medier etter medieeierskapsloven. I tillegg vil Medietilsynet etter at beskyttelsesloven trer i kraft fra 1. juli ha tilsyn med en rekke nye aktører. Nærmere informasjon om den nye loven finnes på Medietilsynets nettsted, her: http://www.medietilsynet.no/mediebransjen/bildeprogramloven/ . Vi har ikke utarbeidet oversikter over alle aktørene, men vi sender deg her de listene vi har utarbeidet, hentet fra våre databaser. Vi har dessverre ikke ferdige rapporter som inneholder organisasjonsnummer. Dersom du ønsker flere opplysninger ber vi om at du tar kontakt med oss slik at vi kan finne ut av hvilke opplysninger du trenger, og hvilke vi kan fremskaffe.

Vedlagt følger:

  • Konsesjoner - lokalradio FM pr. 31.12.2014 [PDF (original)]
  • Konsesjoner - lokalfjernsyn i det digitale bakkenettet for fjernsyn, pr. mars 2015 [DOCX (original), PDF]
  • Konsesjoner - DAB-radio, status mars 2015 [XPS (original), PDF]
  • Registreringspliktige kringkastere - status mars 2015: [XPS (original), PDF]
    • Kabelsendt fjernsyn
    • Satellittsendt fjernsyn
    • Nett-tv
    • Kabelsendt radio
    • Satellittsendt radio
    • Nett-radio

Vi må ta forbehold om at det kan være enkelte feil i oversiktene siden disse ikke er oppdaterte pr. dags dato. Vi vil foreta nye oppdateringer i august.

Med hilsen

Hanne Nistad Sekkelsten
Seniorrådgiver | Senior Legal Adviser
Medietilsynet | Norwegian Media Authority
A: Nygata 4, NO-1607 Fredrikstad
T: [telefonnummer fjernet]
E: [adresse fjernet] | W: www.medietilsynet.no

Desverre er formatene for ustrukturerte til maskinell behandling og mangler endel informasjon, men det er gode oversikter over hvem Medietilsynet fører tilsyn med. Filene er på formatene PDF, XPS (XML-basert PDF-lignende format fra Microsoft) og DOCX, så det vil være en stor jobb å strukturere informasjonen på en måte som kan importeres i OpenCorporates. Svaret er ikke i tråd med Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning som sier epostvedlegg skal sendes som PDF, så jeg har gjorde PDF-utgaver av XPS og DOCX-utgavene tilgjengelig for å gjøre det enklere for alle å se innholdet.

Tags: norsk, offentlig innsyn.
Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?
10th June 2015

Helt siden jeg i 2012 fikk beskjed fra MPEG LA om at NRK trengte patentavtale med dem hvis de distribuerte H.264-video til sluttbrukere, har jeg lurt på hva som gjør at NRK ikke har slik avtale. For noen dager siden fikk jeg endelig gjort noe med min undring, og sendte 2015-05-28 følgende epost til info (at) nrk.no med tittel "Hva gjør at NRK kan distribuere H.264-video uten patentavtale med MPEG LA?":

Jeg lurer på en ting rundt NRKs bruk av H.264-video på sine websider samt distribusjon via RiksTV og kabel-TV. Har NRK vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA slik det står i programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X?

Hvis dere har vurdert dette, hva var utfallet av en slik vurdering?

Hvis dere ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet for patentavtale?

I følge en artikkel på NRK Beta i 2012 har NRK brukt eller testet både Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X til bruk for å redigere video før sending. Alle disse har bruksvilkår understøttet av opphavsretten som sier at de kun kan brukes til å lage filmer til personlig og ikke-kommersiell bruk - med mindre en har en lisensavtale med MPEG LA om bruk av patenter utstedt i USA for H.264. Se f.eks. bruksvilkårene for Avid, Adobe Premiere og Apple Final Cut Studio og søk etter "MPEG LA".

Dette får meg til å lure på om det er brudd på opphavsretten å bruke disse verktøyene i strid med bruksvilkårene uten patentavtale med MPEG LA. Men NRK bruker jo tilsynelatende disse verktøyene uten patentavtale med MPEG LA.

I følge forfatteren av Open Broadcast Encoder finnes det to typer H.264-relaterte avtaler en kan få med MPEG LA. Det er én for å lage programvare og utstyr som produserer H.264-video, og en annen for å kringkaste video som bruker H.264. Dette forteller meg at selv om produsentene av utstyr og programvare som NRK bruker har en slik avtale med MPEG LA, så trenges det en egen avtale for å kringkaste video på det formatet.

I følge Ryan Rodriguez hos MPEG LA, da jeg spurte ham på epost i juni 2012, har NRK ikke en slik avtale med MPEG LA. Han sa videre at NRK trenger en slik avtale hvis NRK tilbyr H.264-kodet video til sluttbrukere. Jeg sjekket listen med organisasjoner med avtale med MPEG LA og NRK står fortsatt ikke der.

Jeg lurer dermed på hva som gjør at NRK kan bruke de overnevnte videoredigeringsverktøyene, som tilsynelatende har krav om avtale med MPEG LA for å kunne brukes slik NRK bruker dem, til å lage videofiler for distribusjon uten å ha en avtale med MPEG LA om distribusjon av H.264-video? Dette er spesielt interessant å vite for oss andre som også vurderer å spre H.264-video etter å ha redigert dem med disse mye brukte videoredigeringsverktøyene.

Samme dag fikk jeg automatisk svar om at min henvendelse hadde fått saksid 1294699. Jeg fikk deretter følgende respons fra NRK 2015-06-09:

Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som kunne svare på dette.

For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen patentavtale.

http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y

Med vennlig hilsen
Gunn Helen Berg
Informasjonskonsulent, Publikumsservice

NRK
Strategidivisjonen
Sentralbord: +47 23 04 70 00
Post: NRK Publikumsservice, 8608 Mo i Rana
nrk.no / info (at) nrk.no

Da dette ikke helt var svar på det jeg lurte på, sendte jeg samme dag oppfølgerepost tilbake:

[Gunn Helen Berg]
> Hei, beklager lang svartid, men det tok litt tid å finne ut hvem som
> kunne svare på dette.

Takk for svar. Men det besvarte ikke helt det jeg spurte om.

> For selskaper som leverer h.264 til sluttbrukere på nett (f.eks NRKs
> nett- tv utgaver som bruker h.264) - og som leverer slike tjenester
> uten betaling fra forbrukere – er det heller ikke påkrevd noen
> patentavtale.
>
> http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y

Spørsmålet er ikke kun om MPEG LA krever patentavtale eller ikke (hvilket ikke helt besvares av pressemeldingen omtalt over, gitt at pressemeldingen kom i 2010, to år før MPEG LA ansvarlige for internasjonal lisensiering egen Ryan Rodriguez fortalte meg på epost at NRK trenger en lisens.

Det er uklart fra pressemeldingen hva "Internet Broadcast AVC Video" konkret betyr, men i følge en presentasjon fra MPEG LA med tema "AVC PAtent Portfoli License Briefing" datert 2015-05-15 gjelder "Internet Broadcast AVC Video" kun kringkasting på Internet som ikke tilbyr valg av enkeltinnslag ("not title-by-title"), hvilket jo NRK gjør på sine nettsider. I tillegg kringkaster jo NRK H.264-video også utenom Internet (RiksTV, kabel, satelitt), hvilket helt klart ikke er dekket av vilkårene omtalt i pressemeldingen.

Spørsmålet mitt er hvordan NRK kan bruke verktøy med bruksvilkår som krever avtale med MPEG LA for det NRK bruker dem til, når NRK ikke har avtale med MPEG LA. Hvis jeg forsto spørsmålet riktig, så mener NRK at dere ikke trenger avtale med MPEG LA, men uten slik avtale kan dere vel ikke bruke hverken Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid eller Apples Final Cut Pro X for å redigere video før sending?

Mine konkrete spørsmål var altså:

  • Hvis NRK har vurdert om det er behov for en patentavtale med MPEG LA slik det er krav om i programvarelisensene til blant annet Apple Final Cut Studio, Adobe Premiere Pro, Avid og Apples Final Cut Pro X, hva var utfallet av en slik vurdering? Kan jeg få kopi av vurderingen hvis den er gjort skriftlig?
  • Hvis NRK ikke har vurdert dette, har NRK planer om å vurdere behovet for patentavtale?
  • Hva slags saksnummer fikk min henvendelse i NRKs offentlige postjournal? Jeg ser at postjournalen ikke er publisert for den aktuelle perioden ennå, så jeg fikk ikke sjekket selv.

Det hjelper å ha funnet rette vedkommende i NRK, for denne gangen fikk jeg svar tilbake dagen etter (2015-06-10), fra Geir Børdalen i NRK:

Hei Petter Reinholdtsen

Jeg har sjekket saken med distribusjonssjef for tv, Arild Hellgren (som var teknologidirektør da bakkenettet ble satt opp). NRK v/ Hellgren hadde møte med MPEG LA sammen med den europeiske kringkastingsunionen EBU før bakkenettet for TV ble satt opp (igangsatt høsten 2007). I dette møtet ble det avklart at NRK/EBU ikke trengte noen patentavtale for h.264 i forbindelse med oppsett av bakkenettet eller bruk av MPEG4 h.264 som kompresjonsalgoritme fordi tjenesten «in full»(nor: helt) var betalt av utsendelseselskapene og ikke av forbrukerne.

http://www.nrk.no/oppdrag/digitalt-bakkenett-1.3214555

Det er også klart slått fast at selskaper som leverer video basert på MPEG4 h.264 til sluttbrukere på nett, heller ikke påkrevd noen patentavtale – så lenge de leverer slike tjenester uten betaling fra sluttbrukere.

http://www.businesswire.com/news/home/20100825006629/en/MPEG-LA%E2%80%99s-AVC-License-Charge-Royalties-Internet#.VWb2ws_774Y

“MPEG LA announced today that its AVC Patent Portfolio License will continue not to charge royalties for Internet Video that is free to end users (known as “Internet Broadcast AVC Video”) during the entire life of this License. MPEG LA previously announced it would not charge royalties for such video through December 31, 2015 (see http://www.mpegla.com/Lists/MPEG%20LA%20News%20List/Attachments/226/n-10-02-02.pdf), and today’s announcement makes clear that royalties will continue not to be charged for such video beyond that time. Products and services other than Internet Broadcast AVC Video continue to be royalty-bearing.”

Vi har derfor ikke noe behov for å vurdere noen patentavtale med MPEG LA.

Understreker for øvrig at NRK ikke er låst til MPEG4 – h.264 som utsendelsesformat – og at vi har brukt og bruker flere andre alternativer i våre tjenester. Ulike «devicer» har ofte behov for forskjellige løsninger – og NRK har forsøkt å levere med best mulig kvalitet /økonomi /stabilitet avhengig av plattform. Produksjonsformater i NRK spenner for øvrig over en rekke forskjellige formater – hvor MPEG4 bare er en av disse. Når NRK kjøper teknisk utstyr er betaling for kodekstøtte ofte en del av anskaffelsesprisen for denne maskinvaren (enten dette er spesialiserte enkodere eller forskjellige typer produksjonsutstyr).

Vennlig hilsen
Geir Børdalen

________________________________________
Geir Børdalen
Investeringsansvarlig NRK / Hovedprosjektleder - Origo
Avdeling for utvikling, innovasjon, investering og eiendom
NRK medietjenester
Sentralbord: +47 23 04 70 00
Post: NRK, AUTV (RBM5), Pb. 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
nrk.no

Et godt og grundig svar, som var informativt om hvordan NRK tenker rundt patentavtale med MPEG LA, men heller ikke helt besvarte det jeg lurte på, så jeg sendte epostoppfølging samme dag.

[Geir Børdalen]
> Hei Petter Reinholdtsen

Hei, og takk for raskt svar. Er min henvendelse journalført slik at den dukker opp i NRKs postjournal?

Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge. Hvilke saksnummer fikk dokumenter som ble opprettet i forbindelse med det omtalte møtet NRK v/Hellgren og EBU hadde med MPEG LA (dvs. referater, avtaler, etc), f.eks. dokumentet der formuleringen "in full" som du omtaler finnes?

Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. Det ene er hvorfor NRKs forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker ser ut til å avvike fra det som presenteres i lysark fra MPEG LA i mai, der MPEG LA på lysark med overskriften "AVC/H.264 License Terms Participation Fees" og undertittel "Where remuneration is from other sources" skriver "Internet Broadcast AVC Video (not title-by-title, not subscription) – no royalty for life of the AVC Patent Portfolio License".

Her leser jeg MPEG LA dithen at det kun er kringkasting uten abonnement via Internet som er dekket at vilkårne omtalt i pressemeldingen, mens jeg forstår deg dithen at NRK mener NRKs nettsider som også har enkeltfilmer og innslag (som jeg forstår dekket av formuleringen "title-by-title") dekkes av "Internet Broadcast AVC Video" fra MPEG LA. Hva baserer dere denne tolkningen på? Jeg har ikke sett noe skriftlig fra MPEG LA som støtter NRKs tolkning, og lurer på om dere har andre kilder enn den pressemeldingen fra 5 år tilbake, der NRKS forståelse av hva "Internet Broadcast AVC Video" dekker er beskrevet?

Det andre er at eposten din ikke nevnte spørsmålet mitt om bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene som NRK bruker. Disse har som tidligere nevnt krav om at de kun skal brukes til private og ikke-kommersielle formål med mindre en har avtale med MPEG LA, og uten avtale med MPEG LA kan det jo virke som om NRK bruker verktøyene i strid med bruksvilkårene. Hva gjør at disse bruksvilkårene ikke gjelder for NRK?

Noen minutter senere får jeg foreløpig siste svar i føljetongen:

Hei igjen

Vårt dokumentarkiv har fått en kopi (journalføringsnr kan jeg dessverre ikke gi deg).

> Svaret ditt var meget nyttig, og jeg forstår ut fra det du
> skriver at avklaringen med MPEG LA rundt H.264-distribusjon via
> bakkenettet gjelder alle TV-kanaler i Norge.

Svar: Kan ikke svare for andre enn for NRK/EBU - og for bakkenettet i Norge er det kun NRK som er et lisensbasert selskap. Kan ikke gi noe svar på saksnr på dokumenter eller ytterligere informasjon da jeg selv ikke var del i dette.

> Men det er et par ting jeg fortsatt ikke forstår. ...

Svar: Kan ikke gå ytterligere inn i dette fra min side og mitt fagfelt som er produksjon/publisering og systemstrukturene bak disse. For øvrig ligger det etter vår formening ingen begrensninger for NRK i mulighetene til publisering mht til kodek i produksjonssystemer. Som tidligere skrevet mener vi at NRK ikke trenger noen avtale med MPEG LA og støtter oss til det vi allerede har kommunisert i forrige epost.

Mvh
Geir Børdalen

Det syntes vanskelig å komme videre når NRK ikke ønsker å gå inn i problemstillingen rundt bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene NRK bruker, så jeg sendte takk for svarene og avsluttet utvekslingen så langt:

Tusen takk for rask respons, og oppklarende forklaring om hvordan NRK tenker rundt MPEG LA.

Jeg vil høre med NRK-arkivet for å se om de kan spore opp de omtalte dokumentene. Jeg setter pris på om du kan dele titler, dato eller annen informasjon som kan gjøre det enklere for arkivet å finne dem.

Når det gjelder hvordan bruksvilkårene til videoredigeringsverktøyene skal tolkes, så skal jeg høre med MPEG LA og produsentene av verktøyene for å forsøke å få klarhet i hva de mener er rikgig rettstilstand.

Jeg ble litt klokere, men fortsatt er det uklart for meg hva som er grunnlaget til NRK for å se bort fra bruksvilkår i videoredigeringsprogramvare som krever MPEG LA-avtale til alt annet enn privat og ikke-kommersiell bruk.

Tags: h264, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
Blir det virkelig krav om fingeravtrykk i nasjonale ID-kort?
12th May 2015

Noen finner det vanskelig å tro at Stortinget faktisk har vedtatt å kreve at alle norske borgerne må avgi fingeravtrykk til politiet for å fungere i samfunnet. Jeg er blitt spurt hva som er grunnlaget for min påstand i forrige bloggpost om at det nå blir krav om å avgi fingeravtrykk til politiet for å fungere som borger i Norge. De som spør klarer ikke lese det ut fra det som er vedtatt. Her er en liten oppsummering om hva jeg baserer det på. Det sies ikke direkte i hverken proposisjon, innstilling eller vedtak, men fremgår når en ser på indirekte formuleringer.

I stortingsproposisjon 66, avsnitt 6.3.5 (Avgivelse av biometriske personopplysninger) står det

Departementet foreslår at både ansiktsfoto og fingeravtrykk skal kunne opptas og lagres som identifikasjonsdata i de nasjonale ID-kortene, på samme måte som i passene. Lovforslaget er derfor utformet i tråd med passloven § 6 annet ledd, som fastslår at det til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens identitet kan innhentes og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to fingre). Dagens ordning med lagring av ansiktsfoto og fingeravtrykk i et kontaktløst smartkort i passet er basert på internasjonale standarder. Fingeravtrykkene i nasjonalt ID-kort vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene i passene.

[...]

For norske forhold understreker departementet at innføring av nasjonale ID-kort sammen med innføring av nye systemer for sikrere utstedelse og kontroll av pass og relaterte dokumenter gir mulighet til å utforme ordningen slik at den best mulig møter utfordringene forbundet med identitetskriminalitet. Det tilsier at fingeravtrykk opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort.

Departementet sier altså at sin anbefaling er at fingeravtrykk skal opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort. Det skrives som om det blir valgfritt, på samme måten som det skrives passloven, der det i loven sier at det kan «innhentes og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to fingre)». Men på tross av bruken av «kan» i passloven er det innført krav om å avgi fingeravtrykk for å få et pass i Norge. Proposisjonen sier i tillegg i del 1 (Proposisjonens hovedinnhold) at ID-kortene skal være like pålitelig som pass og ha samme sikkerhetsnivå som pass. Departementet foreslår altså at ID-kortene skal gis etter samme regler som for pass.

Formuleringene fra hovedinnholdet i proposisjonen er videreført i innstillingen fra stortingskomiteen, der det konkret står «De foreslåtte reglene vil gi befolkningen tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke som legitimasjon» og «Det nasjonale ID-kortet skal også holde samme sikkerhetsnivå som passet». Komiteen har altså ingen kommentarer eller innsigelser til dette forslaget, og gjorde i debatten da saken ble vedtatt det klart at dette var en god sak og at en enstemmig komité var glad for resultatet. Stortinget har dermed stilt seg helt og fullt bak departementets forslag.

For meg er det åpenbart når en leser proposisjonen at «like pålitelig» og «samme sikkerhetsnivå» vil bli tolket av departementet som «med samme biometrisk informasjon som i passene», og departementet forklarer i tillegg i proposisjonen at de har tenkt at fingeravtrykkene «vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene i passene». Jeg ser det dermed som åpenbart at den samme tvangsinnhentingen av fingeravtrykk som gjelder for pass vil bli viderført til de nasjonale ID-kortene.

Det eneste som kan endre dette er massive protester fra befolkningen på at folk som ikke er mistenkt for noe kriminelt skal tvinges til å gi fingeravtrykket til politiet for å f.eks. kunne få bankkonto eller stemme ved valg. Det kunne få departementet til å snu. Det tror jeg ikke vil skje.

Tags: norsk, personvern, surveillance.
En enklere Osloskolehverdag med automatisk sjekk av Fronter
12th February 2015

En stund nå har jeg vært nødt til å forholde meg til Fronter, en nettløsning Osloskolen bruker for kontakt mellom hjem og skole. Løsningen imponerer ikke, og det er lagt opp til at vi foreldre skal logge inn regelmessig for å se om noe har endret seg. Idéen om å la folk stikke innom nettsider for å se om det har skjedd endringer er så idiotisk at jeg har lett etter et alternativ. Fronterløsningen har en innebygget løsning der en kan abonnere på forsiden (som viser en oppsummering av det en har tilgang til), og få tilsendt en kopi hver natt, men det fjerner jo bare behovet for å stikke innom, ikke den idiotiske ideen om at folk skal huske hvordan nettsiden så ut sist og oppdage hva som er endret.

For å gjøre livet enklere har jeg derfor brukt litt tid på å lage et program som kobler seg opp og sjekker etter endringer automatisk, slik at jeg kan få beskjed fra datamaskinen når noe endrer seg i stedet for å forsøke å finne ut av det selv. I går ble scriptet brukbart, og jeg er dermed klar til å dele det med deg.

Jeg startet med å skrive programmet i Python, og hadde en versjon som logget inn og hentet ned enkeltsider fra Fronter. Men Fronter-websidene suger golfballer gjennom en hageslange, med uleselig HTML, flere nivåer av iframes og en struktur på innholdet som er svært vanskelig å finne ut av, så jeg ga til slutt opp lxml-parsing med Python og forsøkte meg med WWW::Mechanize for Perl som jeg kjente fra før. I ettertid har jeg oppdaget at WWW:Mechanize også finnes for Python, så jeg kunne antagelig droppet språkbyttet. Men da jeg oppdaget det hadde jeg kommet så langt med Perl-utgaven, så jeg hoppet ikke tilbake.

For å logge inn i Fronter besøker en enten skolens websider eller den sentrale innloggingsiden https://fronter.com/osloskoler/. Perl-koden for å logge inn ser slik ut:

my $mech = WWW::Mechanize->new();
$mech->get('https://fronter.com/osloskoler/');
$mech->submit_form(fields => {
    username => $username,
    password => $password,
} );

Neste steg er å få oversikt over hvilke «rom» en har tilgang til. På vår skole er det rom for skolen, biblioteket, elevrådet, aktivitetsskolen og klasser der en har unger, og dette vil være forskjellig fra person til person. Etter å ha romstert rundt i Fronter-grensesnittet endel kom jeg over en grei HTML-side med oversikt over rommene, https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser, så jeg bruker denne til å hente ut romoversikt med rom-ID.

my %room;
$mech->get('https://fronter.com/osloskoler/adm/projects.phtml?mode=displayRoomchooser');
for my $link ($mech->links()) {
    my $url = $link->url();
    if ($url =~ m%/links/list_files.phtml\?edit=(\d+)$%) {
        $room{$link->text()} = $1;
    }
}

Når en har rom-ID kan en slå opp websiden for rommet, som starter på https://fronter.com/osloskoler/contentframeset.phtml?goto_prjid=$ROMID (der $ROMID byttes ut med rom-ID-tallet). Det gir en side med iframes, og en må tre nivåer ned i iframes før en får tak i HTML-informasjonen som vises frem når en ser på det aktuelle rommet. Her ga jeg opp den robuste parsingen og hardkodet endel URL-er som i stedet bør spores opp maskinelt. HTML-informasjonen som vises lagres i en fil etter at økt- og innloggings-nøkkel er fjernet og deretter bruker jeg lynx --dump --nolist for å hente ut en tekstlig utgave av websiden. Denne tekstlige utgaven sammenlignes med forrige versjon og oversikt over endringer kan så sendes ut på egnet vis.

Jeg valgte å bruke git til å holde rede på endringer, så jeg sjekker inn HTML og tekst-utgaver i git og bruker git til å vise frem endringene i tekstutgavene. Programvaren for å gjøre dette er testet på Debian GNU/Linux og kan lastes ned fra github.

For å bruke dette selv, kjør følgende kommandoer på din Debian-maskin (forutsetter sudo-tilgang for installasjon av programvare):

sudo apt-get install git lynx-cur libio-prompter-perl libwww-mechanize-perl \
      libconfig-inifiles-perl
git clone https://github.com/petterreinholdtsen/fronter-scraper-oslo
cd fronter-scraper-oslo
./update-git

Det gjenstår endel, men systemet er allerede nyttig for meg. Jeg ønsker at systemet også skal laste ned PDF-er og slikt som er lagt ut for nedlasting på sidene, slik at f.eks. ukeplaner kommer inn i git-arkivet mitt automatisk og jeg får automatisk beskjed når ny ukeplan er lagt ut. Kanskje du kan bidra med å få det på plass, eller kanskje du har andre ting du vil fikse? Jeg tar gjerne imot endringer og forbedringer. Det er mye som kan gjøres bedre, og scriptet er ikke veldig robust mot endringer hos nettsidene til Fronter. Jeg regner dermed med at det vil trengs oppdateringer jevnlig etter hvert som Fronter-løsningen endrer seg.

Tags: norsk, web.
Mer allemannseie til inspirasjon og glede
6th February 2015

Kultur bygger på kultur. Det betyr blant annet at enhver kunstner og ethvert kulturuttrykk er påvirket av de kulturuttrykk som eksisterer i sin omverdenen. Men for at kunstnere skal kunne uttrykke seg fritt, må de slippe å be om tillatelse når de vil uttrykke seg. Det er vanskelig med dagens opphavsrett, der det meste av populærkulturen (og det meste av mindre populær kultur) er vernet av åndsverksloven og opphavspersonen har enerett (monopol) på enhver bruk av kulturuttrykket. En risikerer å måtte spørre mange om lov hvis en lar seg inspirere. Men det finnes en sikkerhetsventil som sikrer at slike statsstøttede monopoler ikke varer evig, nemlig opphavsrettens utløpstid. I Norge er den på det meste ved utløpet av året, 70 år etter lengstlevendes opphavspersons død. Det betyr f.eks. at et opphavsrettsbeskyttet verk av en 10-åring som lever til vedkommende er 100 vil bli allemannseie 160 år etter at det er skapt. Men det betyr også at det er mulig å finne ut hvilke verk som faller i det fri hvert år, og denne bloggposten handler om det siste.

Like over nyttår hadde pressen noen artikler om at nå var verkene (merk, ikke eksemplarene, de som eier bildene har fortsatt råderett over dem, men enhver kan kopiere dem uten å be om tillatelse fra opphavsrettsinnehaver) til Edvard Munch falt i det fri, dvs allemannseie. Året før var det skriverier om hvordan verkene til Gustav Vigeland nå var allemannseie. Oslo kommune forsøkte til og med å få forlenget sitt monopol over skulpturene ennå noen år, men ble heldigvis stoppet av Patentstyret. Det er nemlig veldig gledelig at vi borgere i Norge får flere verk vi kan la oss glede og inspirere av uten å måtte be om tillatelse fra noen. Men det slo meg at i tillegg til disse veldig kjente kunstnernes verker måtte de være mange andre verk som også var blitt allemannseie, og disse verkene burde gjøres så enkelt tilgjengelig som mulig slik at alle kan få glede av dem. Tekster og bilder burde digitaliseres og legges på nett og gjøres tilgjengelig for landets biblioteker. Musikkstykker burde spilles inn og kringkastes over det ganske land.

For noen uker siden spurte jeg folkene bak Store Norske Leksikon om de kunne gi meg en liste over kunstnere som døde i 1944 (og gjerne de omkringliggende årene), slik at det var mulig å finne ut hvilke verk som var falt i det fri og blitt allemannseie. Det var ikke mulig å hente ut via websidene, men takket være ekstraordinært god innsats fra Georg Kjøll fikk jeg en fil med listen over kunstnere som døde i perioden 1943 til 1947. Dette gjør det mulig å lage en liste kunstnere hvis verk faller i det fri i 2014 - 2018. (Jeg forsøkte å høre med Wikipedia Norge (via IRC) om det var mulig å få en tilsvarende liste derifra, men fikk ingen respons så jeg lot det ligge da jeg jo hadde en god liste allerede.) Her er resultatet, sortert på dødsårtall og fornavn, og med informasjon om fra hvilken database hos Store Norske navnet ble funnet.

Neste steg kan være å slå opp navnene i Nasjonalbibliotekets katalog eller NRKs musikkatalog og få opp hvilke verk disse kunstnerne har laget, og så forsøke å få dem digitalisert og gjort tilgjengelig for alle uten bruksbegrensninger. Det bør antagelig lages en felles database med referanser til hvilke verk som er falt i det fri, slik at en har et felles sted å slå opp slikt. Kanskje jeg får tid til å lage det en dag. Noen av navnene er korrigert for å unngå duplikatoppføringer. Det kan ha introdusert feil i lista hvis to kunstnere med nesten samme navn døde samme år. Uansett, her er listen slik jeg kjenner den pr 2015-02-06.

Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2014 (totalt 98).

Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2015 (totalt 86).

Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2016 (totalt 120).

Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2017 (totalt 99).

Kunstnere hvis verk faller i det fri i ved nyttår 2018 (totalt 87).

Til slutt faller et verk i det fri og blir allemannseie — heldigvis. Opphavsrettens statstøttede monopoler varer ikke evig — ennå. Men det er sterke krefter i sving for å utvide verneperioden inn i evigheten, et steg av gangen. Det trengs sterke motkrefter for å verne allemannseiet mot slike angrep.

Oppdatering 2016-02-07: Ble tipset av Kjetil Kjernsmo om at en kan bruke dbpedia.org sitt Virtuoso SPARQL-grensesnitt til å hente ut fra Wikipedia alle kunstnere som døde før 1. januar 1945 og som er klassifisert i en underkategori av Norwegian Artists ved å bruke følgende søkeuttrykk:

PREFIX dbo:  <http://dbpedia.org/ontology/>
PREFIX foaf: <http://xmlns.com/foaf/0.1/>
PREFIX skos: <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#>
PREFIX dct:  <http://purl.org/dc/terms/>
PREFIX dbpprop: <http://dbpedia.org/property/>

SELECT ?name ?page ?YEAR WHERE {
  ?person a foaf:Person ;
          foaf:isPrimaryTopicOf ?page ;
          dbpprop:name ?name ;
          dbo:deathYear ?YEAR ;
          dct:subject/skos:broader?  <http://dbpedia.org/resource/Category:Norwegian_artists>
  FILTER (?YEAR < xsd:date("1945-01-01"))
}

Det kan jo være en ide for å skripte uthenting i fremtiden, hvis en vil vedlikeholde listen over kunstnere i Wikipedia.

Oppdatering 2015-02-08: Ble tipset om at Wikipedia vedlikeholder en liste over kunstnere som har laget verk som faller i det fri i mange land, en for hvert år. Sjekk de som er i listene for 2014 2015 og 2016. Det er et visst overlapp, men det mangler noen i listen fra SNL i lista til Wikipedia. Men jeg synes det er veldig nyttig å se at det er flere som er interessert i å bidra med å spore opp allemanseide verk. Litt underlig at listen ikke vedlikeholdes automatisk, når en ser hva dbpedia kan gjøre med innholdet i Wikipedia.

Oppdatering 2015-05-11: Ble kjent med Public Domain Information Project som gjør allemanseid musikk tilgjengelig, og prosjektet Out Of Copyright, som lager opplegg for å kunne identifisere verk som er falt i det fri. Kom også over The Public Domain Review som både er en samling over verk i det fri, men også et tidsskrift om verdien av allemannseiet.

Oppdatering 2015-12-26: Jonas Smedegaard send me an updated search expression as the original one no longer work with dbpedia.org. The updated search look like this:

PREFIX foaf: <http://xmlns.com/foaf/0.1/>
PREFIX skos: <http://www.w3.org/2004/02/skos/core#>
PREFIX dct:  <http://purl.org/dc/terms/>
PREFIX dbpprop: <http://dbpedia.org/property/>
PREFIX xsd: <http://www.w3.org/2001/XMLSchema#>

SELECT ?name ?page ?YEAR WHERE {
  ?person a foaf:Person ;
          foaf:isPrimaryTopicOf ?page ;
          dbpprop:name ?name ;
          dbo:deathYear ?YEAR ;
          dct:subject/skos:broader?  <http://dbpedia.org/resource/Category:Norwegian_artists>
  FILTER (?YEAR < xsd:date("1945-01-01"))
}

He also provided a search on the SPARQL interface of data.deichman.no to look up a single author there:

PREFIX dct: <http://purl.org/dc/terms/>
PREFIX foaf: <http://xmlns.com/foaf/0.1/>
SELECT ?ressource WHERE {
  ?ressource dct:creator ?creator .
  ?creator foaf:name "Lawrence Lessig" .
}

I hope this can provide me with enough starting points to be able to map books to long dead authors.

Tags: norsk, opphavsrett, verkidetfri.
Hva «mangler» i OEP - litt statistikk utledet fra saksnummer og dokumentnummer
29th January 2015

En ting jeg har lurt på når det gjelder offentlige postjournaler, er hvor stor andel av det som ligger i de interne databasene kommer ikke med i postjournalen. Dette er det mulig å finne ut basert på det som ligger i postjournalen. For å forstå hva jeg mener, trengs det litt bakgrunnsinformasjon. I henhold til NOARK-standarden for norske offentlige arkiv skal enhver sak ha et årstall og et løpenummer, og ethvert dokument i saken skal gis et dokument-løpenummer. Det vil si at en ender opp med dokument-ID som ser ut som ÅÅÅÅ/SAKNR-DOKNR, f.eks. 2014/2-1 eller 2014/12312-14. Mange oppgir kun tosifret årstall, men prinsippet er det samme. Så vidt jeg vet skal saksnummer og dokumentnummer tildeles løpende og i stigende rekkefølge. Gitt en instans med følgende dokument-ID i postjournalen, så kan en regne ut hvor mye som ikke finnes i journalen:

Her ser en at saksnummer 2 og 5 finnes i postjournalen, mens nummerene 1, 3 og 4 mangler. En ser også at i sak 2014/5 mangler dokument 2. Ved hjelp av denne informasjonen har jeg regnet ut hvor stor andel av saksnummer og dokumentløpenummer som ikke har dukket opp i Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP). For saksnummer har jeg tatt utgangspunkt i at en ikke trenger å starte på 1, og dermed regnet med området fra laveste til høyeste saksnummer og talt antall unike saksnummer som forekommer i OEP. I dette tilfellet betyr de at 2 av 4 saksnummer er ubrukte (50%). For dokumentløpenummer har jeg tilsvarende tatt utgangspunkt i laveste og høyeste kjente dokumentløpenummer, for å handtere databaser der jeg mangler komplett postjournal. For sak 2014/5 her betyr det at 1 av 3 dokumenter mangler (33%).

Det er flere årsaker til at det kan bli hull i nummerseriene. Feilføring der et dokument tildeles et nytt saksnummer ved en feil, og deretter flyttes inn i riktig sak vil gi et ubrukt saksnummer, da saksnummer skal tildeles i stigende rekkefølge og en ikke får opprette nye saker innimellom gamle saker. Tilsvarende kan skje med dokument-løpenummer. Det er jo heller ikke sikkert at et saksnummer i OEP er det samme som løpenummeret som brukes som saksnummeret i instansens interne datasystem. Kanskje snakker vi om ulike ontologier der en delmengde av interne saksnummer tilsvarer saksnummer i OEP. Hvis like nummer også tildeles andre ting enn saker som skal til OEP vil en tilsvarende få «hull» i saksnumrene i postjournalen.

Jeg er litt usikker på hva denne statistikken egentlig viser, og heller ikke sikker på om det er reelt sett mangler i OEP (som kanskje kunne anses å være kritikkverdig), bare er resultatet av hendelige uhell i nummertildelingen eller resultat av ulik ontologi i OEP og instansens datasystem. Men jeg syntes tallene og variasjonen var så interessant at jeg hadde lyst til å dele dem med mine lesere. Jeg har sortert listen på prosent upubliserte saksnummer for 2014.

SaksnummerDokumentnummerInstans
201420132014
%Upubl. saksnr.Totalt %Upubl. saksnrTotalt %Upubl. dok.nr.Totalt
0.6 8 1282 0.2 2 861 0.0 0 6105Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
0.9 91 9863 2.7 313 11703 0.0 0 24029Direktoratet for byggkvalitet
1.0 161 15663 3.3 558 17045 0.0 0 41954Justervesenet
1.1 325 28515 1.2 357 29621 0.0 0 66871Arkivverket
1.8 28 1568 1.0 17 1722 0.0 0 9259Statistisk sentralbyrå
1.8 92 506675.43144 4169 0.0 0 17056Arbeids- og sosialdepartementet
2.2 32 1470 2.4 36 1471 0.0 0 9757Norsk Filminstitutt
2.3 34 1478 2.9 41 1425 0.0 0 4522Datatilsynet
2.7 49 1795 2.8 34 1199 0.0 0 5824Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
3.1 134 4326 2.8 144 5119 0.0 0 12223Brønnøysundregistrene
3.1 201 6571 6.1 603 9870 0.0 0 22390Statens kartverk
3.2 228 7092 2.0 143 7032 0.1 14 24491Lotteri- og stiftelsestilsynet
3.6 32 891 4.9 37 753 0.0 0 3055Statens innkrevingssentral
3.81016 26466 2.5 716 28727 0.0 0 86951Husbanken
3.9 52 132614.4 180 1247 0.0 0 4922Sysselmannen på Svalbard
4.0 248 6250 4.6 332 7159 0.0 0 22063Post- og teletilsynet
4.1 102 2488 2.7 62 2291 0.0 0 9707Forbrukerombudet
4.8 51 106012.6 132 1046 0.0 0 3616Statens strålevern
5.2 924 17781 6.31184 18665 0.0 0 59772Fiskeridirektoratet
5.5 254 4638 6.1 315 5168 0.0 0 15470Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
6.0 80 1336 3.7 48 1314 0.0 0 2691Medietilsynet
6.1 91 1486 5.0 83 1651 0.2 17 7473Petroleumstilsynet
6.2 248 399773.73459 4693 0.0 0 10963Klima- og miljødepartementet
7.0 190 270010.2 207 2033 0.0 1 14299Samferdselsdepartementet
7.1 35 492 4.5 41 909 0.0 0 2960Konkurransetilsynet
7.1 482 6800 6.4 532 8259 0.0 0 28684Justis- og beredskapsdepartementet
7.2 87 1204 4.2 50 1199 0.0 3 7428Oljedirektoratet
7.2 106 1478 6.3 129 2045 0.0 2 4987Statens jernbanetilsyn
7.2 131 1813 8.5 124 1452 0.0 2 8758Statsministerens kontor
7.3 816 11218 6.1 655 10665 0.0 0 47160Norges forskningsråd
7.81150 14712 6.7 746 11202 0.0 0 33794Miljødirektoratet
7.9 411 5216 8.3 446 5365 0.0 0 16441Helse- og omsorgsdepartementet
8.3 376 4514 8.2 457 5548 0.0 3 20840Luftfartstilsynet
8.5 185 2181 9.8 175 1780 0.0 0 7669Landbruks- og matdepartementet
8.6 10 116 0.8 1 127 0.0 0 318Statens institutt for rusmiddelforskning
9.0 597 6648 9.7 705 7236 0.0 3 35663Utdanningsdirektoratet
9.01139 12632 8.21100 13344 0.0 2 36987Finanstilsynet
9.1 540 594913.4 769 5743 0.0 0 13908Finansdepartementet
9.2 256 2787 6.5 203 3147 0.0 0 9487Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
9.31596 17209 2.5 463 18438 0.0 0 53119Statens legemiddelverk
9.7 299 308510.7 329 3072 0.1 6 7579Forsvarsdepartementet
10.1 167 1650 4.5 65 1445 0.0 0 11157Statens helsetilsyn
10.9 59 542 7.7 44 569 0.0 0 1283Statens arbeidsmiljøinstitutt
11.3 46 40796.12591 2695 0.0 0 1489Landbruksdirektoratet Alta
11.4 675 593313.6 613 4492 0.0 0 24598Kystverket
11.6 739 638312.2 748 6121 0.0 1 18605Kunnskapsdepartementet
11.9 641 5398 9.3 432 4655 0.0 0 14438Kulturdepartementet
11.9 934 7835 0.0 0 0 0.0 0 33448Kommunal- og moderniseringsdepartementet
12.1 588 486012.2 522 4294 0.0 0 14173Politidirektoratet
12.11444 1189346.05212 11331 0.0 0 51438Helsedirektoratet
12.6 220 174517.5 112 640 0.1 3 4184Språkrådet
12.7 211 1664 9.7 226 2318 0.0 0 9151Direktoratet for utviklingssamarbeid
13.9 321 230915.1 329 2185 0.0 0 6307Olje- og energidepartementet
14.3 429 299612.5 303 2432 0.0 0 7560Nasjonalt folkehelseinstitutt
14.41408 9785 0.0 0 0 0.0 0 38923Nærings- og fiskeridepartementet
14.7 143 973 7.7 83 1084 0.0 0 4130Utlendingsnemnda
15.8 173 109738.8 621 1602 0.0 0 7557Direktoratet for forvaltning og IKT
16.71345 8069 8.6 703 8219 0.0 0 20834Norges vassdrags- og energidirektorat
17.5 61 34817.2 67 389 0.0 0 7732Senter for internasjonalisering av utdanning
18.93737 19734 4.4 606 13752 0.0 0 49938Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
19.11392 726919.11263 6601 0.0 0 19869Fylkesmannen i Troms
20.4 768 375815.7 471 3008 0.1 9 11280Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
21.0 995 473717.8 978 5508 0.0 0 11260Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
21.6 16 7497.32626 2698 0.0 0 155Statens reindriftsforvaltning
22.1 96 43517.6 81 459 0.2 3 1943Norges geologiske undersøkelse
22.3 27 12110.6 15 141 0.1 1 779Kunst i offentlige rom
22.41939 865921.81992 9120 0.0 1 17738Fylkesmannen i Nordland
22.5 52 23114.7 32 217 0.0 0 896Fredskorpset
22.52017 895795.540498 42425 0.0 0 14223Statens landbruksforvaltning
22.9 116 50715.2 81 532 0.0 0 2069Nasjonalbiblioteket
25.5 211 82920.8 205 987 0.0 0 3867Direktoratet for økonomistyring
26.1 6 23 9.7 3 31 0.0 0 106Kompetansesenter for distriktsutvikling
26.6 187 70228.5 248 871 0.0 1 3154Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
27.1 90 33213.2 41 311 0.0 0 2400Norsk Akkreditering
28.3 562 198620.0 518 2586 0.0 0 6267Statens lånekasse for utdanning
28.8 443 153841.0 688 1679 0.0 0 5556Havforskningsinstituttet
29.81473 494424.81047 4230 0.0 0 9850Utlendingsdirektoratet
29.81563 524931.01421 4588 0.0 0 15660Fylkesmannen i Finnmark
30.8 314 102158.4 941 1610 0.3 13 3979Direktoratet for nødkommunikasjon
31.4 463 147537.0 280 757 0.1 7 4797Domstoladministrasjonen
31.84708 1478525.22236 8879 0.0 2 39313Utenriksdepartementet
36.1 526 145676.61364 1781 0.0 0 4472Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
36.7 447 121763.81503 2355 1.8 92 5121Garantiinstituttet for eksportkreditt
38.23341 874434.73096 8927 0.0 3 15180Fylkesmannen i Oppland
39.36267 1594737.76262 16606 0.1 15 29707Fylkesmannen i Hordaland
39.62122 536541.32242 5428 0.0 0 12680Fylkesmannen i Telemark
40.83137 769837.03059 8272 0.0 5 13848Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
42.11528 362719.2 529 2750 0.0 1 13524Statsbygg
42.42844 670042.42913 6863 0.0 0 12090Fylkesmannen i Vest-Agder
42.9 6 1488.92398 2698 0.0 0 23Reindriftsforvaltningen
43.33310 764542.63369 7908 0.0 0 15739Fylkesmannen i Vestfold
43.43433 790540.83508 8594 0.0 0 12921Fylkesmannen i Møre og Romsdal
43.45540 1277340.15429 13534 0.0 0 22389Fylkesmannen i Rogaland
43.62334 535039.52314 5861 0.0 0 9997Fylkesmannen i Aust-Agder
43.72656 607923.1 890 3853 0.1 21 18064Forsvarsbygg
48.94276 874748.04189 8734 0.0 0 16281Fylkesmannen i Buskerud
50.95106 1002445.74584 10022 0.0 0 15340Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
51.44477 870345.84240 9253 0.0 5 12067Fylkesmannen i Hedmark
51.5 210 40836.8 656 1785 0.0 0 658Departementenes servicesenter
52.74663 885246.64110 8824 0.0 0 13869Fylkesmannen i Østfold
59.714852 2486756.614366 25404 0.0 0 38706Fylkesmannen i Oslo og Akershus
61.144900 7349595.140365 42462 0.0 11 63747Landbruksdirektoratet Oslo
63.86812110680218.57592 41093 0.0 0144950Arbeidstilsynet
69.811022515796270.8105811149449 0.0 14106772Statens vegvesen Region øst
72.216772 2321595.216409 17238 0.0 0 16705Norsk kulturråd
78.612413115795677.6115949149462 0.0 0 77689Statens vegvesen Region sør
80.755587 6889671.936121 50269 0.0 0 42152Sjøfartsdirektoratet
81.012800615795680.1119743149456 0.0 8 74195Statens vegvesen Region vest
87.213779815796287.6130971149449 0.0 9 50814Statens vegvesen Region midt
88.012239 1390286.119158 22244 0.0 0 5492Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
90.814345315795690.6135441149453 0.0 0 39961Statens vegvesen Region nord
93.85865 625099.37093 7140 0.0 0 984Nasjonal kommunikasjonsmyndighet
95.34655 488394.33819 4049 0.1 1 967Landinfo
96.215193515787096.0143497149452 0.0 0 19555Statens vegvesen Vegdirektoratet
97.510079910337396.9119802123636 0.0 0 7605Toll- og avgiftsdirektoratet
97.724104 2466698.223640 24062 0.2 5 2108Kriminalomsorgsdirektoratet
98.360845 6192298.358575 59605 0.0 0 2837Statens pensjonskasse
99.599066199587399.4953094958529 0.0 0 18246Skattedirektoratet

Det kunne vært interessant å se hva som skjedde hvis en ba om innsyn i en dokument-ID som ikke finnes i OEP... :) Det hadde også vært interessant å få vite hva årsaken til at noen saksnummer ikke dukker opp i OEP der det er få og mange. Jeg mistenker jo at årsaken ikke er den samme hos Skattedirektoratet og hos Landinfo, selv om andelen upubliserte nummer er ganske lik.

Tags: noark5, norsk, nuug, offentlig innsyn.
Hvem er mest hemmelighetsfulle i Staten? OEP-statistikk for 2013 og 2014.
21st January 2015

Ethvert dokument som føres i postlisten til en offentlig instans skal vurderes etter offentlighetsloven, for å se om det skal gjøres offentlig tilgjengelige eller ikke. Det noteres så i postlisten om dokumentet er undratt offentlighet eller ikke. For moro skyld laget jeg en oversikt over hvor hemmelighetsfull de ulike som rapporterer til Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP) er, basert på hvor stor andel av dokumentene som er undratt offentlighet i postlisten. Jeg hentet ut for de siste to årene, og sorterte på andelen undratt offentlighet i 2014. De minst hemmelighetsfulle instansene i 2014 er på dermed på toppen av denne lista, og en kan se om de er blitt mer eller mindre hemmelighetsfull siden året før. Noen instanser, som Statens landbruksforvaltning, begynte rapporteringen til OEP i 2014 og har dermed ufullstendig statistikk for 2014 og ingen tall fra 2013. Andre begynte i 2013 og har mangelfull statistikk bare for 2013. Instanser som kun rapporterte til OEP i 2013 er ikke med i listen.

20142013Instans
ProsentAntall u.off.Totalt ProsentAntall u.off.Totalt
0,2 8 3589 0,9 36 3886Medietilsynet
0,9 60 6146 4,6 386 8274Utlendingsnemnda
1,6 277 17289 0,0 0 0Statens landbruksforvaltning
2,5 42 1648 0,5 11 1844Fredskorpset
2,5 689 26854 3,91181 30043Direktoratet for utviklingssamarbeid
2,61817 67600 0,0 0 0Landbruksdirektoratet Oslo
2,7 719 26367 2,0 556 27226Direktoratet for byggkvalitet
2,81472 51147 2,71599 58846Norges vassdrags- og energidirektorat
3,7 402 10778 4,8 455 9324Forbrukerombudet
3,7 762 20151 4,1 745 18004Norsk Filminstitutt
4,4 465 10493 4,4 477 10831Petroleumstilsynet
4,8 385 7971 9,7 586 6018Sysselmannen på Svalbard
4,9 387 7809 3,1 200 6276Statens strålevern
6,4 795 12300 6,3 204 3238Direktoratet for forvaltning og IKT
6,51349 20712 3,7 883 23398Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
6,91241 17972 6,71346 20067Brønnøysundregistrene
7,4 306 408213,9 255 1829Språkrådet
7,52775 36626 5,62243 39431Forsvarsbygg
7,95983 75543 9,57414 77455Fiskeridirektoratet
8,01368617098010,015106150603Arbeidstilsynet
8,43666 43323 8,23566 43303Justervesenet
8,86531 74182 7,65635 73902Statens vegvesen Region midt
9,82392 24380 7,62231 29174Lotteri- og stiftelsestilsynet
10,57873 7439810,88313 76452Arkivverket
10,82336 21506 9,61829 18877Kulturdepartementet
11,0 22 20017,8 68 382Kompetansesenter for distriktsutvikling
11,25174 45965 6,22824 45527Statsbygg
11,54356 3779010,73700 34504Statens vegvesen Vegdirektoratet
11,71243110537410,511273107145Statens vegvesen Region vest
11,81077 909720,21661 8196Havforskningsinstituttet
12,56395 50976 9,92095 20957Miljødirektoratet
12,61922415148112,618766148032Statens vegvesen Region øst
12,71490 1171710,51223 11616Landbruks- og matdepartementet
12,77831 6140412,67609 60384Statens vegvesen Region nord
13,02183 1673516,73038 18163Fylkesmannen i Hedmark
13,02941 2255411,81929 16312Samferdselsdepartementet
13,3 288 216416,2 485 2989Kunst i offentlige rom
14,01552311035312,113170107995Statens vegvesen Region sør
14,63661 2500614,13233 22814Kunnskapsdepartementet
15,05820 3870120,88640 41441Luftfartstilsynet
16,1 184 114010,5 95 903Landinfo
17,111103 6482914,28005 56273Sjøfartsdirektoratet
17,56420 3658519,67645 38859Statens kartverk
18,01850 1022312,4 980 7861Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
18,32083 1136721,32515 11796Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
18,43211 1744423,24056 17444Fylkesmannen i Telemark
19,11475 770326,11566 5997Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
20,24845 2394123,05049 21949Fylkesmannen i Oppland
20,3 66 32432,81411 4291Reindriftsforvaltningen
20,82887 1385119,32657 13748Olje- og energidepartementet
20,9 128 610 0,0 0 0Statens reindriftsforvaltning
20,911601 5538820,310739 52741Utdanningsdirektoratet
21,12721 1284825,83424 13251Statens jernbanetilsyn
21,2 563 265328,8 913 3164Norges geologiske undersøkelse
21,46142 2862519,15079 26526Post- og teletilsynet
21,62600 11993 9,51421 14891Senter for internasjonalisering av utdanning
21,63992 1841321,94228 19296Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
22,04128 1875418,8 67 355Klima- og miljødepartementet
22,53271 1448324,03851 16006Fylkesmannen i Aust-Agder
22,61597 705839,42358 5984Norsk Akkreditering
22,64437 1958024,05403 22475Fylkesmannen i Møre og Romsdal
22,81687 739535,12839 8073Domstoladministrasjonen
23,22019 8695 5,2 670 12847Statens lånekasse for utdanning
23,77712 32425 0,0 0 0Kommunal- og moderniseringsdepartementet
24,321335 8757412,69324 73780Helsedirektoratet
24,39155 37674100,0 1 1Nærings- og fiskeridepartementet
24,44584 1871425,65046 19690Fylkesmannen i Vest-Agder
25,3 723 2854 0,0 0 0Landbruksdirektoratet Alta
25,73039 1181220,82316 11099Oljedirektoratet
27,06532 2417635,17221 20556Helse- og omsorgsdepartementet
27,21305 478129,61582 5343Konkurransetilsynet
27,45879 2142620,94857 23184Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
28,36420 2260631,16842 21963Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
28,75041 1751329,75547 18625Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
29,06074 2091027,14543 16760Fylkesmannen i Finnmark
29,09437 3252933,710389 30826Fylkesmannen i Rogaland
29,722583 7595529,219174 65534Statens legemiddelverk
30,27225 2388134,78433 24247Fylkesmannen i Buskerud
31,6 196 62019,7 69 350Statens institutt for rusmiddelforskning
31,811830 3718833,49805 29344Kystverket
32,312833 3968731,913194 41290Fylkesmannen i Hordaland
32,33439 1064336,13178 8786Statsministerens kontor
32,41261 388344,52477 5566Nasjonalbiblioteket
32,87466 2273130,96799 21948Fylkesmannen i Vestfold
32,91301 394940,61462 3594Statens pensjonskasse
33,67060 2095028,86075 21080Finansdepartementet
34,22082 607224,91253 5021Datatilsynet
35,9 647 179835,92777 7714Departementenes servicesenter
36,67480 2043339,08218 21053Fylkesmannen i Østfold
39,323978 6089718,89950 52772Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
39,85953 1494941,55594 13453Statistisk sentralbyrå
40,03023 7553 0,0 0 0Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
40,21816 451532,61386 4246Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
40,517858 4399235,916457 45831Finanstilsynet
41,311805 2856441,410882 26247Fylkesmannen i Troms
42,620313 4764043,821407 48837Justis- og beredskapsdepartementet
42,77416 1734342,26995 16553Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
43,910278 2340239,2 152 387Arbeids- og sosialdepartementet
44,128731 6510212,18253 67828Utenriksdepartementet
46,35933 1280047,65702 11955Forsvarsdepartementet
46,76270 1341441,94651 11095Nasjonalt folkehelseinstitutt
48,22690 557936,11655 4572Direktoratet for økonomistyring
48,29352 1939842,96769 15766Politidirektoratet
49,47472 1512252,15979 11471Utlendingsdirektoratet
49,613751 2771952,015890 30552Fylkesmannen i Nordland
50,024782 4947951,026239 51366Fylkesmannen i Oslo og Akershus
50,32528 5019 0,0 0 0Norsk kulturråd
56,04779 852054,53234 5931Direktoratet for nødkommunikasjon
60,12575 428335,9 476 1324Kriminalomsorgsdirektoratet
68,118020 2645772,217108 23665Skattedirektoratet
70,23401 484073,32773 3779Statens innkrevingssentral
70,612556 1777760,811650 19151Statens helsetilsyn
75,37878 1045169,37756 11182Toll- og avgiftsdirektoratet
76,51160 151678,71176 1493Statens arbeidsmiljøinstitutt
82,211263413701481,285210104865Husbanken
87,082220 9447188,884903 95532Norges forskningsråd
87,110266 1178387,21389 1592Garantiinstituttet for eksportkreditt

Jeg synes det er interessant hvordan instanser som tilsynelatende driver med det samme (som vegvesenet og fylkesmennene) har så stor spredning i hemmeligholdet. Vegvesenet spenner fra 8,8 til 14,0 prosent, mens fylkesmennene spenner fra 13,0 til 50,0 prosent! Mon tro om det er regionale forskjeller som ligger bak, eller om det er kulturforskjeller internt i organisasjonene som er årsaken.

Det er interessant å sammenligne hvor hemmelighetsfulle instansene er med oversikten over hvor mange gamle dokumenter de journalfører som jeg publiserte for tre dager siden.

Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn.
Mer detaljert OEP-statisikk for 2014 over journalførte "gamle" dokumenter
18th January 2015

For to dager siden la jeg ut litt statistikk for Offentlig Elektronisk Postjournal som viste hvor stor andel av postjournalen til ulike instanser som hadde mer enn 180 dager mellom oppført dokumentdato og journalføringsdato (liggetid). Det var stor variasjon, men det er uklart for meg hva det kommer av. Noe er åpenbart feilført, som sykepleiertilbakekallingen skrevet i år 7, mens andre ser ut til å være reelt gamle som avleveringslista fra 2001 som ser ut til å være fra et skippertak for å få arkivert gamle dokumenter. Men etter kommentarer fra leserne innså jeg at det vil være nyttig å dele statistikken i inngående og utgående dokumenter, samt interne notater.

Her er samme statistikk for 2014 som for to dager siden, men delt opp i tre ulike kategorier. Her kan en både se hvem som er flinke til å journalføre egenproduserte dokumenter slik at liggetiden er mindre enn 180 dager, men også hvem som ikke lager interne notater eller i hvert fall ikke publiserer informasjon om dem på Offentlig Elektronisk Postjournal. Jeg må si at jeg er veldig imponert over Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som ser ut til å ha kontroll over arkiveringen sin.

UtgåendeInnkommendeAnnetInstans
%# > 180d liggetidTotalt %# > 180d liggetidTotalt %# > 180d liggetidTotalt
0.0 0 16692 0.0 0 31778 0.0 0 1009Fylkesmannen i Oslo og Akershus
0.0 0 1140 0.2 5 2343 0.0 0 1Medietilsynet
0.0 0 14 1.6 3 186 0.0 0 0Kompetansesenter for distriktsutvikling
0.0 1 1204 0.5 6 1165 3.2 16 485Landbruksdirektoratet Alta
0.0 2 10618 0.3 35 11608 0.2 4 1412Lotteri- og stiftelsestilsynet
0.0 7 9156 0.2 16 7997 1.4 2 136Statens landbruksforvaltning
0.1 2 1141 0.0 1 3758 0.8 1 120Norsk kulturråd
0.1 2 1709 0.4 14 3072 0.0 0 0Konkurransetilsynet
0.1 3 1814 0.3 9 2701 0.0 0 0Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
0.1 3 2491 0.4 25 5010 7.4 15 202Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
0.1 5 3773 1.2 85 6749 0.3 7 2278Forsvarsdepartementet
0.1 8 6799 0.2 31 14139 0.0 0 12Finansdepartementet
0.1 10 5143 0.1 14 7507 2.0 4 198Statens jernbanetilsyn
0.1 13 7057 0.0 3 12154 0.2 3 1222Fylkesmannen i Østfold
0.1 16 12382 0.1 20 13510 2.7 13 475Direktoratet for byggkvalitet
0.1 62 39959 3.5 96 2721 6.2 40 643Justervesenet
0.3 1 255 2.0 5 242 6.1 7 113Statens reindriftsforvaltning
0.3 9 2605 0.3 12 3464 0.0 0 3Datatilsynet
0.3 10 2873 0.1 15 7770 0.0 0 0Statsministerens kontor
0.3 11 3415 0.4 29 6875 0.0 0 0Petroleumstilsynet
0.3 24 7058 0.8 105 12406 0.8 13 1446Fylkesmannen i Finnmark
0.3 112 34376 0.1 63 32452 3.7 29 772Landbruksdirektoratet Oslo
0.3 378 97805 0.4 337 72449 5.9 43 726Arbeidstilsynet
0.4 26 6161 0.6 73 11750 5.9 30 502Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
0.4 26 6315 0.4 50 12399 0.0 0 0Fylkesmannen i Vest-Agder
0.4 30 6147 0.3 44 11971 2.0 68 3308Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
0.4 58 13614 0.5 135 24906 1.1 2 181Luftfartstilsynet
0.5 18 3582 0.6 28 4227 0.0 0 0Statens strålevern
0.5 32 5617 0.1 22 11219 1.4 10 677Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
0.5 42 8092 0.5 71 13955 2.9 20 683Fylkesmannen i Vestfold
0.5 51 9369 1.8 379 20097 1.5 127 8208Nærings- og fiskeridepartementet
0.5 131 26078 0.7 288 40744 1.9 169 8720Fiskeridirektoratet
0.6 8 1196 2.8 63 2218 0.4 4 869Kriminalomsorgsdirektoratet
0.6 21 3346 0.6 52 8466 0.0 0 0Oljedirektoratet
0.6 46 6829 0.2 31 12569 0.0 0 0Politidirektoratet
0.6 212 31652 0.2 91 40008 4.8 134 2737Arkivverket
0.7 55 7146 1.0 190 18453 0.2 17 6826Kommunal- og moderniseringsdepartementet
0.7 65 8775 0.3 28 9163 8.8 3 34Brønnøysundregistrene
0.7 76 10608 0.8 155 17370 3.4 20 586Fylkesmannen i Troms
0.7 133 16654 1.2 361 28621 6.5 343 5260Norges vassdrags- og energidirektorat
0.7 259 35560 0.7 314 42109 1.2 359 27705Statens vegvesen Region vest
0.8 6 737 1.2 10 779 0.0 0 0Statens arbeidsmiljøinstitutt
0.8 22 2712 0.3 29 7795 0.7 2 270Forbrukerombudet
0.8 26 2991 0.8 40 4980 0.0 0 0Sysselmannen på Svalbard
0.8 36 4024 0.3 27 766050.0 1 2Landbruks- og matdepartementet
0.8 75 8834 0.7 77 1019016.2 183 1127Norsk Filminstitutt
0.8 499 57720 0.5 311 61184 1.5 514 32577Statens vegvesen Region øst
0.9 45 4578 0.3 35 9186 0.0 0 60Olje- og energidepartementet
1.0 56 5121 1.0 54 5316 0.0 0 14Toll- og avgiftsdirektoratet
1.0 71 6736 0.1 29 17332 0.0 0 0Helse- og omsorgsdepartementet
1.0 71 6738 0.2 32 1246710.6 40 374Fylkesmannen i Møre og Romsdal
1.1 143 12363 0.2 54 24540 6.4 159 2455Fylkesmannen i Hordaland
1.1 298 25798 0.8 261 29618 2.1 407 18761Statens vegvesen Region midt
1.2 37 2870 1.0 63 6227 0.0 0 0Havforskningsinstituttet
1.2 99 7791 0.4 65 14762 0.0 0 1Samferdselsdepartementet
1.2 157 12292 4.6 701 15117 2.5 265 10381Statens vegvesen Vegdirektoratet
1.3 12 920 0.8 11 1244 0.0 0 0Kunst i offentlige rom
1.3 215 15828 0.6 186 28164 0.0 0 0Finanstilsynet
1.3 302 22933 0.3 90 23240 2.6 398 15231Statens vegvesen Region nord
1.4 25 1715 6.1 133 2168 0.0 0 0Nasjonalbiblioteket
1.5 98 6156 0.0 20 20593 4.1 40 970Fylkesmannen i Nordland
1.6 18 1125 3.2 49 1528 0.0 0 0Norges geologiske undersøkelse
1.6 60 3554 1.4 68 4737 7.9 32 404Statens lånekasse for utdanning
1.6 134 8362 0.4 60 14685 1.9 16 834Fylkesmannen i Buskerud
1.7 91 5179 0.4 43 10584 2.0 20 972Fylkesmannen i Hedmark
1.8 80 4247 0.9 51 5598 3.4 13 378Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
1.9 724 37954 0.7 295 40382 2.7 875 32017Statens vegvesen Region sør
2.1 5 230 3.9 11 279 5.4 6 111Statens institutt for rusmiddelforskning
2.1 197 9135 3.4 648 1900910.3 880 8482Forsvarsbygg
2.2 146 6439 2.9 201 6800 7.0 121 1710Statistisk sentralbyrå
2.2 600 26724 1.8 493 2624612.81022 7925Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
2.3 61 2648 3.7 104 275814.4 310 2147Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
2.3 166 7039 0.4 61 14467 0.0 0 0Kulturdepartementet
2.4 159 6438 0.4 57 12599 2.0 88 4365Arbeids- og sosialdepartementet
2.6 122 4630 0.7 66 9346 1.1 6 507Fylkesmannen i Aust-Agder
2.6 238 9078 0.5 85 15926 0.0 0 2Kunnskapsdepartementet
2.7 53 1924 4.8 98 2025 0.0 0 0Statens pensjonskasse
2.7 385 14079 1.6 225 13259 7.6 99 1287Post- og teletilsynet
2.8 57 2022 3.5 125 3557 0.0 0 0Direktoratet for økonomistyring
2.9 92 3087 0.7 31 4294 0.0 0 14Domstoladministrasjonen
3.0 53 1745 4.0 87 2147 4.7 9 190Språkrådet
3.0 163 5292 1.3 79 6075 0.0 0 0Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
3.1 451 14408 1.9 524 26513 7.0 474 6719Justis- og beredskapsdepartementet
3.3 719 21150 2.1 641 29824 0.0 0 0Miljødirektoratet
3.4 110 3232 3.6 128 353621.3 62 290Norsk Akkreditering
3.4 227 6535 2.8 401 14175 0.0 0 2Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
3.7 309 8202 2.2 250 1097617.01243 7279Skattedirektoratet
3.8 19 499 8.6 67 775 5.3 28 524Departementenes servicesenter
3.8 617 15934 4.3 715 16533 9.8 407 4118Statens kartverk
4.0 274 6776 0.3 38 9907 2.4 17 687Fylkesmannen i Telemark
4.12326 56219 8.55657 66171 5.8 861 14624Husbanken
4.2 223 5190 0.8 60 7456 7.6 392 5131Statens helsetilsyn
4.3 273 6232 3.3 238 7050 1.5 2 132Nasjonalt folkehelseinstitutt
4.4 151 338112.6 429 339210.5 185 1747Direktoratet for nødkommunikasjon
4.5 27 594 5.9 63 1054 0.0 0 0Fredskorpset
4.5 157 3471 2.8 209 7407 8.3 76 905Garantiinstituttet for eksportkreditt
4.6 86 1841 0.8 31 354318.6 142 762Utlendingsnemnda
4.7 198 420317.91015 564011.1 273 2457Direktoratet for forvaltning og IKT
5.0 455 9044 5.6 771 13717 8.4 346 4093Direktoratet for utviklingssamarbeid
5.0 639 12780 6.81629 23811 5.41559 28511Utenriksdepartementet
5.7 7 122 2.6 3 11558.6 51 87Reindriftsforvaltningen
5.71002 17507 0.9 172 18776 6.5 59 905Kystverket
6.1 360 5849 3.2 216 674743.91110 2526Utlendingsdirektoratet
6.4 140 2161 2.5 61 2407 5.1 14 272Statens innkrevingssentral
7.0 329 4658 5.9 432 731336.3 8 22Senter for internasjonalisering av utdanning
8.32038 24504 0.7 194 2686211.2 453 4022Utdanningsdirektoratet
8.8 482 5474 0.8 94 1172410.9 170 1556Klima- og miljødepartementet
8.83400 38523 2.61237 46100 9.9 979 9848Norges forskningsråd
9.5 35 36517.2 20 11627.4 181 659Landinfo
9.7 848 8722 1.7 228 1324022.2 143 644Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
10.11222 12077 0.7 138 1889610.0 157 1556Fylkesmannen i Rogaland
12.82078 16221 1.0 431 40447 1.8 363 19287Statens legemiddelverk
12.82683 2088714.12045 1444521.42283 10633Statsbygg
13.0 789 6042 1.5 135 874528.1 719 2556Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
13.14057 3089711.85606 4740432.12977 9273Helsedirektoratet
24.21878 7744 4.6 685 1484319.2 261 1354Fylkesmannen i Oppland
28.86710 23254 0.6 229 3565419.31060 5491Sjøfartsdirektoratet

Jeg lurer virkelig på hva som gjør at det blir så langt tid mellom dokumentdato og journalføringsdato for så stor andel av postjournalen for endel offentlige kontorer, spesielt for utgående dokumenter og interne notater. Gjør saksbehandlere eller arkivarer mye feil med datoføringen, eller har de gjort en innsats for å få ryddet opp i bakloggen av dokumenter som skulle vært journalført for lenge siden? Eller finnes det andre forklaringer?

Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn.
Over et halvt år før offentlig korrespondanse journalføres - statistikk for 2014
16th January 2015

Den norske tjenesten Offentlig Elektronisk Postjournal er en samlet webtjeneste som gir borgerne innsyn i hva de ulike statlige aktørene har av post inn og ut. Jeg har fulgt med på den en stund, og ville dele litt statistikk med mine lesere om hvor flinke ulike instanser er til å holde postjournalen oppdatert.

Denne oversikt viser hvor stor andel av dokumentene journalført i 2014 som har mer enn 180 dagers differanse mellom dokumentdato og journalføringsdato (liggetid). Dvs. hvor stor andel dokumenter som blir journalført veldig sent. Et eksempel på en slik journalføring er et 261 år gammelt hemmeligstemplet dokument ført i postjournalen til Forsvarsdepartementet 2014-04-23.

Prosent # > 180d liggetid Totalt Instans
0.0 0 49478 Fylkesmannen i Oslo og Akershus
0.1 4 5019 Norsk kulturråd
0.1 19 20433 Fylkesmannen i Østfold
0.1 5 3484 Medietilsynet
0.1 25 17289 Statens landbruksforvaltning
0.2 41 23638 Lotteri- og stiftelsestilsynet
0.2 49 26367 Direktoratet for byggkvalitet
0.2 39 20950 Finansdepartementet
0.2 28 12848 Statens jernbanetilsyn
0.2 25 10643 Statsministerens kontor
0.3 12 4515 Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen
0.3 204 67600 Landbruksdirektoratet Oslo
0.3 16 4645 Konkurransetilsynet
0.3 21 6072 Datatilsynet
0.4 64 17513 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane
0.4 40 10290 Petroleumstilsynet
0.4 77 19398 Politidirektoratet
0.4 76 18714 Fylkesmannen i Vest-Agder
0.4 100 24068 Helse- og omsorgsdepartementet
0.4 758 170980 Arbeidstilsynet
0.5 198 43323 Justervesenet
0.5 53 10777 Forbrukerombudet
0.5 195 38701 Luftfartstilsynet
0.5 96 17972 Brønnøysundregistrene
0.5 64 11686 Landbruks- og matdepartementet
0.6 43 7703 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard
0.6 158 27719 Fylkesmannen i Nordland
0.6 80 13824 Olje- og energidepartementet
0.6 133 22730 Fylkesmannen i Vestfold
0.6 437 74397 Arkivverket
0.6 46 7809 Statens strålevern
0.6 73 11812 Oljedirektoratet
0.7 142 21423 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
0.7 142 20910 Fylkesmannen i Finnmark
0.7 129 18413 Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
0.7 164 22554 Samferdselsdepartementet
0.7 143 19579 Fylkesmannen i Møre og Romsdal
0.8 97 12800 Forsvarsdepartementet
0.8 588 75542 Fiskeridirektoratet
0.8 23 2854 Landbruksdirektoratet Alta
0.8 262 32425 Kommunal- og moderniseringsdepartementet
0.8 66 7971 Sysselmannen på Svalbard
0.9 1324 151481 Statens vegvesen Region øst
0.9 251 28564 Fylkesmannen i Troms
0.9 210 23881 Fylkesmannen i Buskerud
0.9 932 105374 Statens vegvesen Region vest
0.9 356 39358 Fylkesmannen i Hordaland
0.9 401 43992 Finanstilsynet
0.9 154 16735 Fylkesmannen i Hedmark
1.1 16 1516 Statens arbeidsmiljøinstitutt
1.1 227 21506 Kulturdepartementet
1.1 110 10397 Toll- og avgiftsdirektoratet
1.1 23 2164 Kunst i offentlige rom
1.1 100 9097 Havforskningsinstituttet
1.3 790 61404 Statens vegvesen Region nord
1.3 323 25006 Kunnskapsdepartementet
1.3 304 23402 Arbeids- og sosialdepartementet
1.3 966 74177 Statens vegvesen Region midt
1.3 194 14483 Fylkesmannen i Aust-Agder
1.4 144 10223 Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
1.5 557 37674 Nærings- og fiskeridepartementet
1.5 3 200 Kompetansesenter for distriktsutvikling
1.7 837 50535 Norges vassdrags- og energidirektorat
1.7 335 20151 Norsk Filminstitutt
1.7 123 7395 Domstoladministrasjonen
1.7 1894 110353 Statens vegvesen Region sør
1.8 75 4283 Kriminalomsorgsdirektoratet
1.8 160 8695 Statens lånekasse for utdanning
1.9 329 17370 Fylkesmannen i Telemark
2.1 242 11367 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
2.1 13 610 Statens reindriftsforvaltning
2.5 709 28625 Post- og teletilsynet
2.5 67 2653 Norges geologiske undersøkelse
2.7 1360 50974 Miljødirektoratet
3.0 1123 37790 Statens vegvesen Vegdirektoratet
3.0 628 20712 Riksantikvaren - Direktoratet for kulturminneforvaltning
3.0 1449 47640 Justis- og beredskapsdepartementet
3.1 468 14949 Statistisk sentralbyrå
3.3 182 5579 Direktoratet for økonomistyring
3.3 1233 37188 Kystverket
3.5 2115 60895 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
3.5 22 620 Statens institutt for rusmiddelforskning
3.7 149 4082 Språkrådet
3.6 442 11783 Garantiinstituttet for eksportkreditt
3.8 2872 75955 Statens legemiddelverk
3.8 675 17777 Statens helsetilsyn
3.8 151 3949 Statens pensjonskasse
3.8 513 13414 Nasjonalt folkehelseinstitutt
4.0 746 18754 Klima- og miljødepartementet
4.1 158 3883 Nasjonalbiblioteket
4.2 259 6146 Utlendingsnemnda
4.3 300 7058 Norsk Akkreditering
4.4 215 4840 Statens innkrevingssentral
4.7 1517 32464 Fylkesmannen i Rogaland
4.7 1725 36626 Forsvarsbygg
4.8 1739 36585 Statens kartverk
4.8 2685 55388 Utdanningsdirektoratet
5.4 1219 22606 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
5.5 90 1648 Fredskorpset
5.9 1572 26854 Direktoratet for utviklingssamarbeid
5.9 3827 65102 Utenriksdepartementet
5.9 5616 94471 Norges forskningsråd
6.3 475 7553 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
6.3 114 1798 Departementenes servicesenter
6.4 769 11993 Senter for internasjonalisering av utdanning
6.5 8844 137014 Husbanken
6.8 1802 26457 Skattedirektoratet
9.0 765 8520 Direktoratet for nødkommunikasjon
9.5 1643 17343 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
11.1 1686 15122 Utlendingsdirektoratet
11.8 2824 23941 Fylkesmannen i Oppland
12.1 1486 12300 Direktoratet for forvaltning og IKT
12.5 7998 64163 Sjøfartsdirektoratet
14.4 12640 87574 Helsedirektoratet
15.2 7002 45956 Statsbygg
18.8 61 324 Reindriftsforvaltningen
20.7 236 1140 Landinfo

Som en ser fra tabellen, så ser de fleste ut til å journalføre det meste ganske raskt, men noen har et betydelig antall dokumenter som journalføres lenge etter at de er laget/sendt/mottatt. Jeg vet ikke hva det kommer av, men antar at det finnes gode rasjonelle grunner for å journalføre gamle dokumenter. Jeg er dog er overrasket over at andelen er så stor i enkelte virksomheter. Kanskje noen burde se nærmere på om det kan bli bedre?

Oppdatering 2015-01-18: La ut mer detaljert statistikk, fordelt på inngående, utgående og interne notater.

Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn.
Microsofts filming under Lær kidsa koding-arrangement, samtykke før og nå
7th January 2015

Før jul lot jeg meg fascinere over Microsoft og Ruseløkka skole sitt frisinnede forhold til samtykkerklæringer, og ba skolen og Microsoft om innsyn i ny og gammel erklæring sendt til foreldrene slik at jeg kunne bli klok på om det var noen flere problematiske klausuler i den første avtalen, og om det var noen problematiske klausuler i den nye. Nå har jeg fått svar fra skolen og kopi av avtalene, som jeg har glede av å presentere her.

Her er det opprinnelige skrivet som ble sendt ut til foreldrene i forkant av lær kidsa koding-arrangementet:

Oslo kommune
Utdanningsetaten
Ruseløkka skole

Til elever og foresatte i 5. klasse

Lær kidsa koding

Fredag 5.desember skal skolen arrangere en time med "koding" for elevene på skolen. Dere har kanskje allerede hørt om "Lær kidsa koding" i mediene? Dersom dere er nysgjerrige på hva dette er kan dere lese mer på; http://www.kidsakoder.no/

"Kodetimen" skal gjennomføres sammen med folk fra Microsoft Norge, som kommer og hjelper oss. I den forbindelse så ønsker Microsoft å filme deler av økten, og skolen vil med dette innhente et samtykke til at ditt barn blir filmet.

Dersom du/dere ikke ønsker at ditt/deres barn skal filmes så vil eleven likevel kunne delta i "kodetimen"

Ta kontakt dersom noe er uklart!

Med vennlig hilsen

Merete Hansen
Rektor

Jon Hesle
undervisningsinspektør


Samtykke til bruk av video og bilder fra ”Hour of Code”

Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.

  1. Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue, ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som arrangeres den 5.12.2014 på Ruseløkka skole.
  2. Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i forbindelse med annonsering, salgsfremmende eller andre kommersielle formål "Lær kidsa koding"], herunder ved publisering på internett, i Europa eller ethvert annet sted, til enhver tid. Du har ikke krav på vederlag for slik bruk.
  3. Du aksepterere ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i løpet av elevens deltagelse.
  4. Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft Norge AS, dets datterselskaper, assosierte selskaper og moderselskaber. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser du kontakte: Christine Korme, kommunikasjonsdirektør i Microsoft Norge; [epostadresse fjernet fra bloggen]
  5. Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller foresatt.

Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
Dato: ________________________

Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________

Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18 år)

Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.

Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
Forelder/foresattes signatur: ___________________

Og her er den oppdaterte erklæringen:

Samtykke til bruk av video og bilder
fra ”Hour of Code”

Takk for at du gir Microsoft Corporation og dets datterselskaper («Microsoft») tillatelse til å benytte video og bilder av deg fra arrangementet ”Hour of Code”. Nærmere detaljer om vår planlagte bruk og de tillatelser du med dette gir, finner du nedenfor.

  1. Du samtykker til at Microsoft eller deres partnere kan intervjue, ta bilder og gjøre lyd- og videoopptak av deg (samlet omtalt som ”Opptak”) i forbindelse med ”Hour of Code”, som ble arrangert den 12. desember fra kl 10 til 11 på Ruseløkka skole i Oslo.
  2. Du gir Microsoft rett til å bruke Opptakene og ditt navn i forbindelse med en 2-3 minutters film om hvordan Microsoft jobber med koding for elever i Norden. Filmen vil bli vist internt i Microsoft og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler om undervisning i koding og informatikk. Filmen vil også være tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og undervisning av elever.
  3. Du gir samtykke til bruk av Opptak til og på vegne av Microsoft Norge. Microsoft er også ansvarlig for bruken i henhold til dette dokumentet. Ved spørsmål eller andre henvendelser kan Kommunikasjonsdirektør Christine Korme kontaktes på mobil [telefonnummer fjernet fra bloggen], [epostadresse fjernet fra bloggen].
  4. Du bekrefter at du er 18 år eller eldre. Dersom du er under 18 år må dette samtykkeskjemaet fylles ut av en forelder eller foresatt.

Inngått med _____________________________ (Navn med blokkbokstaver)
Dato: ________________________

Signatur (dersom du er over 18 år): _______________________

Samtykke fra forelder/foresatt (dersom du er under 18 år)

Jeg er forelder/foresatt for ovennevnte deltaker i ”Hour of Code”. Jeg har lest og forstått innholdet i dette samtykkeskjemaet, og samtykker til slik bruk på vegne av deltakeren.

Forelder/foresattes navn: _______________________ (Navn med blokkbokstaver)
Forelder/foresattes signatur: ___________________

Den nye er definitivt mye bedre enn den opprinnelige, og både kravet om hemmelighold og rett til kommersielt bruk er fjernet. Heldigvis!

Tags: norsk, nuug, personvern.
Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning
3rd January 2015

Jeg sendte inn følgende leserinnlegg 2014-12-26, og etter en uke synes jeg det er på tide å publisere teksten på bloggen min.

Vi kan selv avsløre mobiltelefonovervåkning

Det er fascinerende å lese hvordan overvåkningen av mobiltelefoner med IMSI-fangere som Aftenposten avslørte har blitt mottatt. Men det er spesielt to poeng som jeg synes har fått for liten oppmerksomhet.

Det ene er at innbyggerne nå selv kan avsløre når noen forsøker å overvåke oss. Det hele lar seg gjøre takket være en fribruksdatabase over plasseringen til kjente mobilbasestasjoner som heter OpenCellID. Enhver med en Android-basert mobiltelefon kan ta i bruk «Android IMSI Catcher Detector» ved å laste den ned fra Internett og slik få tak i verktøyet som Aftenposten brukte for å oppdage de uoffisielle mobilbasestasjonene. Ved hjelp av dette verktøyet kan Android-brukere få varsel i smarttelefonen når slike oppdages, uansett om det er kriminelle, offisielle myndigheter eller utenlandske etterretningsorganisasjoner som står bak. Vi har dermed alle mulighet til å oppdage avlytting, og trenger ikke håpe på at PST, Post og Teletilsynet eller mobilselskapene gjør jobben for oss. De vil uansett måtte holde overvåkning fra offisielle myndigheter skjult for befolkningen.

Det andre er at den viktigste informasjonen IMSI-fangere samler inn er hvem som er i kontakt med hvem og hvor de befinner seg (også kalt metadata), ikke hva som blir sagt og skrevet når folk er i kontakt med hverandre. Den som f.eks. vet hvilke politikere som snakker med hvem kan få innsikt i hvordan politikere påvirkes og hvilke sårbare punkter de har. Forskerne ved senter for Internet og samfunn ved Stanford Law School har dokumenterte i sitt metadata-prosjekt at slik innsamlet informasjon blant annet kan avsløre medisinske tilstander, politiske sympatier, religiøse overbevisninger. I tillegg har den pensjonerte generalen Michael Hayden i USA, som har ledet både CIA og NSA, innrømmet at USA dreper folk basert på innsamlede metadata. Begge deler forteller hvor verdifullt metadata er, og gir grunn til å være mer bekymret for innsamling av metadata enn avlytting.

Seniorrådgiver Roar Thon i Nasjonal Sikkerhetsmyndighet sier ofte at hver og en av oss er ansvarlig for vår egen sikkerhet, og Aftenpostens avsløring har gjort flere kjent med verktøy vi har tilgjengelig for å ta dette ansvaret. Men det reelle problemet er jo ikke at det settes opp utstyr vi ikke kan stole på, men at telefonsystemet er laget slik at det er mulig å sette opp slik utstyr.

Vennlig hilsen
Petter Reinholdtsen
Medlem i foreningen NUUG

Etter at jeg skrev dette innlegget ble en ny Android-app, SnoopSnitch, som gjør tilsvarende sniffing etter uoffisielle mobilbasestasjoner lansert. Jeg vet ikke hvilke av dem som er best.

Tags: norsk, nuug, personvern, surveillance.
Lær kidsa koding har vanligvis ikke samtykkeerklæringer
21st December 2014

Bruken av samtykkeerklæring i forbindelse med Lær kidsa koding (LKK), som jeg omtalte for noen dager siden, var så overraskende at jeg tok kontakt med de som koordinerer LKK koding sentralt for å høre hvor ofte foreldre har blitt bedt om a signere på samtykkeerklæringer i forbindelse med LKK, og om jeg kunne få kopi av de som var brukt i fjor og i år.

Simen Sommerfeldt svarte og fortalte at LKK koding sentralt ikke hadde hørt om bruk av samtykkeerklæringer i sammenheng med LKK før saken kom opp i Aftenposten, og at dette dermed var en helt ny problemstilling som de ikke hadde noen rutiner og regler for. Slike oppslag og protester var ikke en situasjon de ønsket å komme opp i igjen, så de planlegger å lage en policy rundt dette som gjør at det ikke gjentar seg. Han fortalte videre at de har bedt Microsoft-folkene formulere et forslag til policy-tekst som ikke kan misforstås nå som Microsoft har erfart hvor galt det kan gå.

Han fortalte også at Christine Korme hos Microsoft hadde forfattet følgende tekst som hun ba om ble sendt til alle som spør:

«Først og fremst; vi beklager på det sterkeste at en feil hos oss har ført til et slikt oppslag. I Microsoft Norge støtter vi LKK med hjerte og sjel og ønsker på ingen må at det skal stilles spørsmål ved det fantastiske arbeidet som gjøres av LKK! Jeg beklager dette på det sterkeste og ber om å få lov til å forklare.

Microsoft var til stede i 5. klasse på Ruseløkka skole for å kjøre en kodetime. Vi hadde med et TV-team fra TV2 God Morgen Norge og et TV-team fra Microsoft. Foresatte ble bedt om å gi et skriftlig samtykke for at opptak og bilder av barna kunne brukes. Microsoft bruker ikke bilder eller opptak av barn uten at et skriftlig samtykke gis av foresatte. Alle barna i klassen skulle delta i kodetimen helt uavhengig av om det var gitt samtykke for filming eller ikke. Barn som ikke skulle filmes ble plassert bakerst i klassen slik at de ikke kom med på bilder. Men alle elever var med og alle fikk hjelp av oss - selvfølgelig. Jeg var selv til stede og tror jeg på vegne av alle kan si; dette var gøy! Det medfører altså ikke på noen som helst måte riktighet at noen elever ble ekskludert dersom deres foresatte ikke hadde skrevet under en samtykkeerklæring. Klassen på Ruseløkka var det eneste stedet det var med et Microsoft TV-team i løpet av kodeuken.

I går ettermiddag ble jeg ringt opp av en journalist fra Aftenposten om saken. Foreldre hadde reagert på samtykkeerklæringen. Hverken lærer for femteklassen, rektor eller jeg hadde hørt fra noen foreldre før Aftenposten ringte onsdag ettermiddag.

I Microsoft har vi kommet i skade for å bruke et standard formular som samtykkeerklæring. Dette er ikke dekkende for Microsofts bruk av denne filmen. Det beklager jeg sterkt. En ny samtykkeerklæring er i dag sendt til skolen. Denne samtykkeerklæringen mener vi klargjør bruken av opptakene.

Det har aldri vært vår hensikt å bruke opptakene i kommersiell sammenheng. Filmen på 2-3 minutter lages for å vise hva Microsoft i de nordiske landene bidro med under kodeuken. Filmen vil bli vist internt i Microsoft og eksternt i forbindelse med arrangementer og diskusjoner som handler om undervisning i koding og informatikk. Filmen vil også være tilgjengelig på en Microsoft nettside som handler om koding og undervisning av elever. I skrivende stund er ingen bilder eller opptak brukt eller lagt ut noe sted. Disse vil heller ikke bli brukt uten at foresatte til barn som medvirker har skrevet under en ny samtykkeerklæring som understreker at bruken ikke er kommersiell.

Jeg håper dette oppklarende og igjen beklager jeg på det sterkeste at dette har inntruffet.

Microsoft Norge hjalp om lag 600 elever med å kode i kodeuken og dette var en dugnad våre ansatte satte svært stor pris på å få anledning til å støtte! Jeg håper ikke den uheldige delen av saken overskygger det som hele tiden har vært det aller, aller viktigste for oss: å lære kidsa å kode.»

Det betyr altså at vanligvis pleier Microsoft å be folk som sier ja til å bli filmet om å holde på hemmelighetene til Microsoft, samt be om lov til å bruke filmene kommersielt over hele verden i all fremtid, men at de egentlig ikke hadde tenkt på om det var så lurt å gjøre det samme med skoleelever i offentlig norsk skole. Og skolen tenkte tydeligvis heller ikke så mye på problemstillingen da de lot Microsoft dele ut forslaget til samtykkeerklæring til foreldrene. Altså svikt i flere ledd, men alle hadde gode intensjoner og ønsker å støtte et godt tiltak.

Jeg lurer på hvilke konsekvensen denne svikten får i skolenorge. Blir det gjort bedre vurderinger i neste skole når noen vil filme? Det høres i hvert fall ut som om Lær kidsa kode skal gjøre sitt, og fortsatt sørge for at alle som ønsker det får lære å programmere, uten å måtte akseptere urimelige vilkår.

Jeg har spurt Microsoft og skolen om kopi av opprinnelig og ny samtykkeerklæring, men ikke fått svar ennå. Er spent på om det var mer interessant i det opprinnelige, og hva som er endret i den nye.

Tags: norsk, personvern.
Klarer ikke Microsoft å holde på hemmeligheter?
18th December 2014

Må Microsoft virkelig ha hjelp av unger for å holde på hemmelighetene sine?

I dag kom det en fascinerende artikkel i Aftenposten om hva Microsoft har foreslått at foreldre går med på for å la ungene delta på Lær kidsa koding på skolen. De ber foreldrene om å få bruke bilder og video av ungene kommersielt og gratis i all fremtid, hvilket var så drøyt at Arbeiderpartiets bystyrerepresentant Per Anders Torvik Langerød tok opp saken opp under bystyrets muntlige spørretime onsdag. Resultatet av dette er at Microsoft har trukket tilbake teksten i samtykkeerklæringen og kommunikasjonsdirektør Christine Korme i Microsoft sier i artikkelen at «Vi vil presentere en ny erklæring som gjør det helt klart i hvilken forbindelse materialet skal brukes, altså ikke-kommersielt», hvilket jo er fint. Jeg lurer virkelig på hvordan teksten kunne slippe ut til foreldrene i første omgang. Her har noen på skolen ikke fulgt med i timen, eller mangler grunnleggende personverntrening.

Men bildet av samtykkeerklæringen inneholder også en annen problematisk klausul, som ikke omtales overhodet i Aftenposten-artikkelen. Neste punkt i erklæringen lyder:

«Du aksepterer ikke å bruke eller videreformidle til en tredjepart noen hemmelige eller fortrolige opplysninger som gis av Microsoft i løpet av elevens deltagelse.»

Mener Microsoft virkelig at foreldre og barn skal ta ansvar for at Microsoft ikke klarer å holde hemmelig og fortrolig informasjon for seg selv når de besøker en offentlig norsk skole? Jeg ville nektet plent å signert på en avtale med en slik klausul, da det er Microsofts ansvar å holde på sine hemmeligheter, og ikke noe mine barn og min familie tar på oss erstatningsansvar for hvis de kommer på avveie.

Jeg lurer på om noen har fått se den nye samtykkeerklæringen? Inneholder den fortsatt klausul om hemmelighold? Hvor mange er det som hittil har signert på den gamle samtykkeerklæringen? Hvor har den vært brukt? Savnet svar på disse spørsmålene i artikkelen, da de som har signert på den gamle vel vil være bundet av den selv om ingen flere signerer på den.

Lær kidsa koding er et glimrende initiativ, og jeg skulle ønske noen av foreningen NUUGs medlemmer hadde kapasitet til å delta i initiativet på NUUGs vegne. Selv tar jobb, familie og eksisterende prosjekter allerede all tid. Slik Microsoft tydeligvis holder på er det behov for noen med et annet syn på livet som bidragsyter her.

Tags: norsk, nuug, personvern.
Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra 1927?
12th December 2014

For noen dager siden annonserte Nasjonalbiblioteket gladnyheten om at de i sine arkiver hadde funnet et nitratfilm-eksemplar av en 87 år gammel Disney-film ved navn Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge nyhetsmeldinger var kun ca. 25 sekunder bevart for ettertiden. Nasjonalbiblioteket hadde 5 minutter og 30 sekunder av filmen i sitt magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv. 5,5 minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.

Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen har jeg fra Lawrence Lessig og boken Free Culture, som jeg holder på å oversette til norsk:

Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.

Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene - så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var det mer enn 5475 filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket til filmselskapet.

Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det fri. En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg bestemte meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske vernetiden på Lovdata og Wikipedia. Her er et relevant utsnitt fra siden om opphavsrett i den norske Wikipedia:

Ifølge åndsverkloven §§ 40-41 utløper vernetiden for et åndsverk 70 år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren, dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten 70 år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved tilgjengeliggjøring.

I følge nettstedet The Encyclopedia of Disney Animated Shorts er følgende personer gitt æren for denne kortfilmen:

Regissør
Walt Disney (1901-12-05 – 1966-12-15) +70 år = 2037
Animasjon
Ub Iwerks (1901-03-24 – 1971-07-07) +70 år = 2042
Rollin "Ham" Hamilton (1898-10-28 - 1951-06-03) +70 år = 2022
Hugh Harman (1903-08-31 – 1982-11-25) +70 år = 2053
Kamera
Mike Marcus (?-?)

Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.

Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2053, 126 år etter at det ble utgitt. Hvis kun regissørens rettigheter er relevante, vil det skje i 2037, 110 år etter at det ble utgitt. Etter det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.

Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis. Åndsverklovens § 16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings- og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.

Oppdatering 2017-11-24: I følge en lengre post på toonzone.net, så er denne filmen i det fri i USA på grunn av at åndsverksbeskyttelsen ikke ble fornyet i 1955 (se selv i Copyright Registration And Renewal Records).

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Tags: freeculture, norsk, opphavsrett, verkidetfri, video.
Hvordan vurderer regjeringen H.264-patentutfordringen?
16th November 2014

For en stund tilbake spurte jeg Fornyingsdepartementet om hvilke juridiske vurderinger rundt patentproblemstillingen som var gjort da H.264 ble tatt inn i statens referansekatalog over standarder. Stig Hornnes i FAD tipset meg om følgende som står i oppsumeringen til høringen om referansekatalogen versjon 2.0, som jeg siden ved hjelp av en innsynsforespørsel fikk tak i PDF-utgaven av datert 2009-06-03 (saksnummer 200803291, saksbehandler Henrik Linnestad).

Der står det følgende om problemstillingen:

4.4 Patentproblematikk

NUUG og Opera ser det som særlig viktig at forslagene knyttet til lyd og video baserer seg på de royalty-frie standardene Vorbis, Theora og FLAC.

Kommentarene relaterer seg til at enkelte standarder er åpne, men inneholder tekniske prosedyrer som det i USA (og noen andre land som Japan) er gitt patentrettigheter til. I vårt tilfelle berører dette spesielt standardene Mp3 og H.264, selv om Politidirektoratet peker på at det muligens kan være tilsvarende problematikk også for Theora og Vorbis. Dette medfører at det i USA kan kreves royalties for bruk av tekniske løsninger knyttet til standardene, et krav som også håndheves. Patenter kan imidlertid bare hevdes i de landene hvor patentet er gitt, så amerikanske patenter gjelder ikke andre steder enn USA.

Spesielt for utvikling av fri programvare er patenter problematisk. GPL, en "grunnleggende" lisens for distribusjon av fri programvare, avviser at programvare kan distribueres under denne lisensen hvis det inneholder referanser til patenterte rutiner som utløser krav om royalties. Det er imidlertid uproblematisk å distribuere fri programvareløsninger under GPL som benytter de aktuelle standardene innen eller mellom land som ikke anerkjenner patentene. Derfor finner vi også flere implementeringer av Mp3 og H.264 som er fri programvare, lisensiert under GPL.

I Norge og EU er patentlovgivningen langt mer restriktiv enn i USA, men det er også her mulig å få patentert metoder for løsning av et problem som relaterer seg til databehandling. Det er AIF bekjent ikke relevante patenter i EU eller Norge hva gjelder H.264 og Mp3, men muligheten for at det finnes patenter uten at det er gjort krav om royalties eller at det senere vil gis slike patenter kan ikke helt avvises.

AIF mener det er et behov for å gi offentlige virksomheter mulighet til å benytte antatt royaltyfrie åpne standarder som et likeverdig alternativ eller i tillegg til de markedsledende åpne standardene.

Det ser dermed ikke ut til at de har vurdert patentspørsmålet i sammenheng med opphavsrettsvilkår slik de er formulert for f.eks. Apple Final Cut Pro, Adobe Premiere Pro, Avid og Sorenson-verktøyene, der det kreves brukstillatelse for patenter som ikke er gyldige i Norge for å bruke disse verktøyene til annet en personlig og ikke kommersiell aktivitet når det gjelder H.264-video. Jeg må nok lete videre etter svar på det spørsmålet.

Tags: h264, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
Hva henger under skibrua over E16 på Sollihøgda?
21st September 2014

Rundt omkring i Oslo og Østlandsområdet henger det bokser over veiene som jeg har lurt på hva gjør. De har ut fra plassering og vinkling sett ut som bokser som sniffer ut et eller annet fra forbipasserende trafikk, men det har vært uklart for meg hva det er de leser av. Her om dagen tok jeg bilde av en slik boks som henger under ei skibru på Sollihøgda:

Boksen er tydelig merket «Kapsch >>>», logoen til det sveitsiske selskapet Kapsch som blant annet lager sensorsystemer for veitrafikk. Men de lager mye forskjellig, og jeg kjente ikke igjen boksen på utseendet etter en kjapp titt på produktlista til selskapet.

I og med at boksen henger over veien E16, en riksvei vedlikeholdt av Statens Vegvesen, så antok jeg at det burde være mulig å bruke REST-API-et som gir tilgang til vegvesenets database over veier, skilter og annet veirelatert til å finne ut hva i alle dager dette kunne være. De har både en datakatalog og et søk, der en kan søke etter ulike typer oppføringer innen for et gitt geografisk område. Jeg laget et enkelt shell-script for å hente ut antall av en gitt type innenfor området skibrua dekker, og listet opp navnet på typene som ble funnet. Orket ikke slå opp hvordan URL-koding av aktuelle strenger kunne gjøres mer generisk, og brukte en stygg sed-linje i stedet.

#!/bin/sh
urlmap() {
    sed \
    -e 's/  / /g'   -e 's/{/%7B/g'  \
    -e 's/}/%7D/g'  -e 's/\[/%5B/g' \
    -e 's/\]/%5D/g' -e 's/ /%20/g'  \
    -e 's/,/%2C/g'  -e 's/\"/%22/g' \
    -e 's/:/%3A/g'
}

lookup() {
    url="$1"
    curl -s -H 'Accept: application/vnd.vegvesen.nvdb-v1+xml' \
       "https://www.vegvesen.no/nvdb/api$url" | xmllint --format -
}

for id in $(seq 1 874) ; do
    search="{
  lokasjon: {
    bbox: \"10.34425,59.96386,10.34458,59.96409\",
    srid: \"WGS84\"
  },
   objektTyper: [{
     id: $id, antall: 10
   }]
}"

    query=/sok?kriterie=$(echo $search | urlmap)
    if lookup "$query" |
    grep -q '<totaltAntallReturnert>0<'
    then
    :
    else
    echo $id
    lookup "/datakatalog/objekttyper/$id" |grep '^  <navn>'
    fi
done

exit 0
Aktuelt ID-område 1-874 var riktig i datakatalogen da jeg laget scriptet. Det vil endre seg over tid. Skriptet listet så opp aktuelle typer i og rundt skibrua:
5
  <navn>Rekkverk</navn>
14
  <navn>Rekkverksende</navn>
47
  <navn>Trafikklomme</navn>
49
  <navn>Trafikkøy</navn>
60
  <navn>Bru</navn>
79
  <navn>Stikkrenne/Kulvert</navn>
80
  <navn>Grøft, åpen</navn>
86
  <navn>Belysningsstrekning</navn>
95
  <navn>Skiltpunkt</navn>
96
  <navn>Skiltplate</navn>
98
  <navn>Referansestolpe</navn>
99
  <navn>Vegoppmerking, langsgående</navn>
105
  <navn>Fartsgrense</navn>
106
  <navn>Vinterdriftsstrategi</navn>
172
  <navn>Trafikkdeler</navn>
241
  <navn>Vegdekke</navn>
293
  <navn>Breddemåling</navn>
301
  <navn>Kantklippareal</navn>
318
  <navn>Snø-/isrydding</navn>
445
  <navn>Skred</navn>
446
  <navn>Dokumentasjon</navn>
452
  <navn>Undergang</navn>
528
  <navn>Tverrprofil</navn>
532
  <navn>Vegreferanse</navn>
534
  <navn>Region</navn>
535
  <navn>Fylke</navn>
536
  <navn>Kommune</navn>
538
  <navn>Gate</navn>
539
  <navn>Transportlenke</navn>
540
  <navn>Trafikkmengde</navn>
570
  <navn>Trafikkulykke</navn>
571
  <navn>Ulykkesinvolvert enhet</navn>
572
  <navn>Ulykkesinvolvert person</navn>
579
  <navn>Politidistrikt</navn>
583
  <navn>Vegbredde</navn>
591
  <navn>Høydebegrensning</navn>
592
  <navn>Nedbøyningsmåling</navn>
597
  <navn>Støy-luft, Strekningsdata</navn>
601
  <navn>Oppgravingsdata</navn>
602
  <navn>Oppgravingslag</navn>
603
  <navn>PMS-parsell</navn>
604
  <navn>Vegnormalstrekning</navn>
605
  <navn>Værrelatert strekning</navn>
616
  <navn>Feltstrekning</navn>
617
  <navn>Adressepunkt</navn>
626
  <navn>Friksjonsmåleserie</navn>
629
  <navn>Vegdekke, flatelapping</navn>
639
  <navn>Kurvatur, horisontalelement</navn>
640
  <navn>Kurvatur, vertikalelement</navn>
642
  <navn>Kurvatur, vertikalpunkt</navn>
643
  <navn>Statistikk, trafikkmengde</navn>
647
  <navn>Statistikk, vegbredde</navn>
774
  <navn>Nedbøyningsmåleserie</navn>
775
  <navn>ATK, influensstrekning</navn>
794
  <navn>Systemobjekt</navn>
810
  <navn>Vinterdriftsklasse</navn>
821
  <navn>Funksjonell vegklasse</navn>
825
  <navn>Kurvatur, stigning</navn>
838
  <navn>Vegbredde, beregnet</navn>
862
  <navn>Reisetidsregistreringspunkt</navn>
871
  <navn>Bruksklasse</navn>

Av disse ser ID 775 og 862 mest relevant ut. ID 775 antar jeg refererer til fotoboksen som står like ved brua, mens «Reisetidsregistreringspunkt» kanskje kan være boksen som henger der. Hvordan finner jeg så ut hva dette kan være for noe. En titt på datakatalogsiden for ID 862/Reisetidsregistreringspunkt viser at det er finnes 53 slike målere i Norge, og hvor de er plassert, men gir ellers få detaljer. Det er plassert 40 på østlandet og 13 i Trondheimsregionen. Men siden nevner «AutoPASS», og hvis en slår opp oppføringen på Sollihøgda nevner den «Ciber AS» som ID for eksternt system. (Kan det være snakk om Ciber Norge AS, et selskap eid av Ciber Europe Bv?) Et nettsøk på «Ciber AS autopass» fører meg til en artikkel fra NRK Trøndelag i 2013 med tittel «Sjekk dette hvis du vil unngå kø». Artikkelen henviser til vegvesenets nettside reisetider.no som har en kartside for Østlandet som viser at det måles mellom Sandvika og Sollihøgda. Det kan dermed se ut til at jeg har funnet ut hva boksene gjør.

Hvis det stemmer, så er dette bokser som leser av AutoPASS-ID-en til alle passerende biler med AutoPASS-brikke, og dermed gjør det mulig for de som kontrollerer boksene å holde rede på hvor en gitt bil er når den passerte et slikt målepunkt. NRK-artikkelen forteller at denne informasjonen i dag kun brukes til å koble to AutoPASS-brikkepasseringer passeringer sammen for å beregne reisetiden, og at bruken er godkjent av Datatilsynet. Det er desverre ikke mulig for en sjåfør som passerer under en slik boks å kontrollere at AutoPASS-ID-en kun brukes til dette i dag og i fremtiden.

I tillegg til denne type AutoPASS-sniffere vet jeg at det også finnes mange automatiske stasjoner som tar betalt pr. passering (aka bomstasjoner), og der lagres informasjon om tid, sted og bilnummer i 10 år. Finnes det andre slike sniffere plassert ut på veiene?

Personlig har jeg valgt å ikke bruke AutoPASS-brikke, for å gjøre det vanskeligere og mer kostbart for de som vil invadere privatsfæren og holde rede på hvor bilen min beveger seg til enhver tid. Jeg håper flere vil gjøre det samme, selv om det gir litt høyere private utgifter (dyrere bompassering). Vern om privatsfæren koster i disse dager.

Takk til Jan Kristian Jensen i Statens Vegvesen for tips om dokumentasjon på vegvesenets REST-API.

Bruksvilkår på bildet er public domain eller CC0 alt etter hva som fungerer best for mottaker.

Oppdatering 2014-12-17: Veldig hyggelig å se at mine notater fikk omtale på vegdata-bloggen.

Tags: kart, norsk, personvern, rfid, surveillance.
Lenker for 2014-08-03
3rd August 2014

Lenge siden jeg har hatt tid til å publisere lenker til skriverier jeg har hatt glede og nytte av av å lese. Her er en liten norsk lenkesamling.

Tags: betalkontant, lenker, norsk, opphavsrett, personvern.
Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK med den "nye" løsningen
16th June 2014

Jeg har fortsatt behov for å kunne laste ned innslag fra NRKs nettsted av og til for å se senere når jeg ikke er på nett, men min oppskrift fra 2011 sluttet å fungere da NRK byttet avspillermetode. I dag fikk jeg endelig lett etter oppdatert løsning, og jeg er veldig glad for å fortelle at den enkleste måten å laste ned innslag er å bruke siste versjon 2014.06.07 av youtube-dl. Støtten i youtube-dl kom inn for 23 dager siden og versjonen i Debian fungerer fint også som backport til Debian Wheezy. Det er et lite problem, det håndterer kun URLer med små bokstaver, men hvis en har en URL med store bokstaver kan en bare gjøre alle store om til små bokstaver for å få youtube-dl til å laste ned. Rapporterte nettopp problemet til utviklerne, og antar de får fikset det snart.

Dermed er alt klart til å laste ned dokumentarene om USAs hemmelige avlytting og Selskapene bak USAs avlytting, i tillegg til intervjuet med Edward Snowden gjort av den tyske tv-kanalen ARD. Anbefaler alle å se disse, sammen med foredraget til Jacob Appelbaum på siste CCC-konferanse, for å forstå mer om hvordan overvåkningen av borgerne brer om seg.

Takk til gode venner på foreningen NUUGs IRC-kanal #nuug på irc.freenode.net for tipsene som fikk meg i mål.

Oppdatering 2014-06-17: Etter at jeg publiserte denne, ble jeg tipset om bloggposten "Downloading HD content from tv.nrk.no" av Ingvar Hagelund, som har alternativ implementasjon og tips for å lage mkv-fil med undertekstene inkludert. Kanskje den passer bedre for deg? I tillegg ble feilen i youtube-dl ble fikset litt senere ut på dagen i går, samt at youtube-dl fikk støtte for å laste ned undertitler. Takk til Anders Einar Hilden for god innsats og youtube-dl-utviklerne for rask respons.

Tags: multimedia, norsk, video, web.
Språkkoder for POSIX locale i Norge
11th April 2014

For 12 år siden, skrev jeg et lite notat om bruk av språkkoder i Norge. Jeg ble nettopp minnet på dette da jeg fikk spørsmål om notatet fortsatt var aktuelt, og tenkte det var greit å repetere hva som fortsatt gjelder. Det jeg skrev da er fortsatt like aktuelt.

Når en velger språk i programmer på unix, så velger en blant mange språkkoder. For språk i Norge anbefales følgende språkkoder (anbefalt locale i parantes):

nb (nb_NO)
Bokmål i Norge
nn (nn_NO)
Nynorsk i Norge
se (se_NO)
Nordsamisk i Norge

Alle programmer som bruker andre koder bør endres.

Språkkoden bør brukes når .po-filer navngis og installeres. Dette er ikke det samme som locale-koden. For Norsk Bokmål, så bør filene være navngitt nb.po, mens locale (LANG) bør være nb_NO.

Hvis vi ikke får standardisert de kodene i alle programmene med norske oversettelser, så er det umulig å gi LANG-variablen ett innhold som fungerer for alle programmer.

Språkkodene er de offisielle kodene fra ISO 639, og bruken av dem i forbindelse med POSIX localer er standardisert i RFC 3066 og ISO 15897. Denne anbefalingen er i tråd med de angitte standardene.

Følgende koder er eller har vært i bruk som locale-verdier for "norske" språk. Disse bør unngås, og erstattes når de oppdages:

norwegian-> nb_NO
bokmål -> nb_NO
bokmal -> nb_NO
nynorsk -> nn_NO
no -> nb_NO
no_NO -> nb_NO
no_NY -> nn_NO
sme_NO -> se_NO

Merk at når det gjelder de samiske språkene, at se_NO i praksis henviser til nordsamisk i Norge, mens f.eks. smj_NO henviser til lulesamisk. Dette notatet er dog ikke ment å gi råd rundt samiske språkkoder, der gjør Divvun-prosjektet en bedre jobb.

Referanser:

Tags: norsk.
EU-domstolen bekreftet i dag at datalagringsdirektivet er ulovlig
8th April 2014

I dag kom endelig avgjørelsen fra EU-domstolen om datalagringsdirektivet, som ikke overraskende ble dømt ulovlig og i strid med borgernes grunnleggende rettigheter. Hvis du lurer på hva datalagringsdirektivet er for noe, så er det en flott dokumentar tilgjengelig hos NRK som jeg tidligere har anbefalt alle å se.

Her er et liten knippe nyhetsoppslag om saken, og jeg regner med at det kommer flere ut over dagen. Flere kan finnes via mylder.

Jeg synes det er veldig fint at nok en stemme slår fast at totalitær overvåkning av befolkningen er uakseptabelt, men det er fortsatt like viktig å beskytte privatsfæren som før, da de teknologiske mulighetene fortsatt finnes og utnyttes, og jeg tror innsats i prosjekter som Freedombox og Dugnadsnett er viktigere enn noen gang.

Update 2014-04-08 12:10: Kronerullingen for å stoppe datalagringsdirektivet i Norge gjøres hos foreningen Digitalt Personvern, som har samlet inn 843 215,- så langt men trenger nok mye mer hvis ikke Høyre og Arbeiderpartiet bytter mening i saken. Det var kun partinene Høyre og Arbeiderpartiet som stemte for Datalagringsdirektivet, og en av dem må bytte mening for at det skal bli flertall mot i Stortinget. Se mer om saken Holder de ord.

Tags: dld, norsk, personvern, sikkerhet, surveillance.
Dokumentaren om Datalagringsdirektivet sendes endelig på NRK
26th March 2014

Foreningen NUUG melder i natt at NRK nå har bestemt seg for når den norske dokumentarfilmen om datalagringsdirektivet skal sendes (se IMDB for detaljer om filmen) . Første visning blir på NRK2 mandag 2014-03-31 kl. 19:50, og deretter visninger onsdag 2014-04-02 kl. 12:30, fredag 2014-04-04 kl. 19:40 og søndag 2014-04-06 kl. 15:10. Jeg har sett dokumentaren, og jeg anbefaler enhver å se den selv. Som oppvarming mens vi venter anbefaler jeg Bjørn Stærks kronikk i Aftenposten fra i går, Autoritær gjøkunge, der han gir en grei skisse av hvor ille det står til med retten til privatliv og beskyttelsen av demokrati i Norge og resten verden, og helt riktig slår fast at det er vi i databransjen som sitter med nøkkelen til å gjøre noe med dette. Jeg har involvert meg i prosjektene dugnadsnett.no og FreedomBox for å forsøke å gjøre litt selv for å bedre situasjonen, men det er mye hardt arbeid fra mange flere enn meg som gjenstår før vi kan sies å ha gjenopprettet balansen.

Jeg regner med at nettutgaven dukker opp på NRKs side om filmen om datalagringsdirektivet om fem dager. Hold et øye med siden, og tips venner og slekt om at de også bør se den.

Tags: dld, freedombox, mesh network, norsk, personvern, sikkerhet, surveillance.
Norsk utgave av Alaveteli / WhatDoTheyKnow på trappene
16th March 2014

Det offentlige Norge har mye kunnskap og informasjon. Men hvordan kan en få tilgang til den på en enkel måte? Takket være et lite knippe lover og tilhørende forskrifter, blant annet offentlighetsloven, miljøinformasjonsloven og forvaltningsloven har en rett til å spørre det offentlige og få svar. Men det finnes intet offentlig arkiv over hva andre har spurt om, og dermed risikerer en å måtte forstyrre myndighetene gang på gang for å få tak i samme informasjonen på nytt. Britiske mySociety har laget tjenesten WhatDoTheyKnow som gjør noe med dette. I Storbritannia blir WhatdoTheyKnow brukt i ca 15% av alle innsynsforespørsler mot sentraladministrasjonen. Prosjektet heter Alaveteli, og er takk i bruk en rekke steder etter at løsningen ble generalisert og gjort mulig å oversette. Den hjelper borgerne med å be om innsyn, rådgir ved purringer og klager og lar alle se hvilke henvendelser som er sendt til det offentlige og hvilke svar som er kommet inn, i et søkpart arkiv. Her i Norge holder vi i foreningen NUUG på å få opp en norsk utgave av Alaveteli, og her trenger vi din hjelp med oversettelsen.

Så langt er 76 % av Alaveteli oversatt til norsk bokmål, men vi skulle gjerne vært oppe i 100 % før lansering. Oversettelsen gjøres på Transifex, der enhver som registrerer seg og ber om tilgang til bokmålsoversettelsen får bidra. Vi har satt opp en test av tjenesten (som ikke sender epost til det offentlige, kun til oss som holder på å sette opp tjenesten) på maskinen alaveteli-dev.nuug.no, der en kan se hvordan de oversatte meldingen blir seende ut på nettsiden. Når tjenesten lanseres vil den hete Mimes brønn, etter visdomskilden som Odin måtte gi øyet sitt for å få drikke i. Den nettsiden er er ennå ikke klar til bruk.

Hvis noen vil oversette til nynorsk også, så skal vi finne ut hvordan vi lager en flerspråklig tjeneste. Men i første omgang er fokus på bokmålsoversettelsen, der vi selv har nok peiling til å ha fått oversatt 76%, men trenger hjelp for å komme helt i mål. :)

Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn.
Hvordan bør RFC 822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?
7th March 2014

For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte NOARK5-løsning presentert hos NUUG (video på youtube foreløbig), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5, standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge. Jeg lurer på om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett av dem er det mest aktuelt å lagre epost. Jeg klarte ikke finne noen anbefaling om hvordan RFC 822-formattert epost (aka Internett-epost) burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en (eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som PDF i arkivet).

Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest aktuelle i så måte. Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte SAMDOK, en gruppe tilknyttet arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde noen anbefalinger:

Hei.

Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC 822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten (f.eks. Received-linjer). Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den som beskrives på <URL: https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074 >? Mitt mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved behov.

Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:

Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra e-post til XML. Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke eget format. Inklusive da - som det spørres om - et format der det er mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en. XML (e-post) dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et utrekk ved avlevering til depot.

De obligatoriske kravene i Noark 5 standarden må altså oppfylles - etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark 5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem av obligatoriske krav.

Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å standardisere XML-lagring av RFC-822-formatterte meldinger. Noen som vet om god spesifikasjon i så måte? I tillegg til den omtalt over, har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på "rfc 822 xml", så finner du aktuelle alternativer).

Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring? Send meg en epost hvis du har innspill.

Tags: noark5, norsk, offentlig innsyn.
Lenker for 2014-02-28
28th February 2014

Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste månedene. Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet tankevekkende og interessant.

Tags: lenker, norsk, personvern.
Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014
10th December 2013

Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres Oslo Maker Faire, og Dugnadsnett for alle har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node. Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.

Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen Serval project mellom deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.

Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i nærheten kan finne hverandre ved hjelp av kartet over planlagte og eksisterende radio-repeatere), bli med på epostlisten dugnadsnett (at) nuug.no og stikk innom IRC-kanalen #dugnadsnett.no. Så langt er det planlagt over 40 radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre likevel.

Tags: mesh network, norsk, nuug.
Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange?
26th November 2013

Jeg skrev i juni om protestene på planene til min arbeidsplass, Universitetet i Oslo, om å gå bort fra fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost, vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange. Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg til de oppslagene som kom i mai.

Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX, men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende miljøer som bruker MS Exchange har gjort. Hvis du har slik erfaring hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til Uniforum og fortelle om hvor greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer? De jeg har snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer med universitetet.

Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt med godseid programvare er at en mister kontroll over egen infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på overgangen til MS Exchange. Personlig planlegger jeg å fortsette å laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing med notmuch, så jeg håper jeg ikke blir veldig skadelidende av overgangen.

Underskriftslista for oss som er mot endringen, som omtales i artiklene, er fortsatt åpen for de som vil signere på oppropet. Akkurat nå er det 298 personer som har signert.

Tags: norsk, standard.
RSS-kilde for fritekstsøk i offentlige anbud hos Doffin
22nd November 2013

I fjor sommer lagde jeg en offentlig tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud basert på skraping av HTML-data fra Doffin. Den har stått og gått siden da, og har nå ca. 28000 oppføringer. Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert, slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp sist ikke fikk dem med seg. Jeg har fikset litt slik at skraperen nå ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og fremover. Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende måneder. Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir prioritert med det første.

Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter nøkkelord. En kan lage sitt eget søk ved å besøke API-et hos Scraperwiki, velge format rss2 og så legge inn noe ala dette i "query in SQL":

select title, scrapedurl as link, abstract as description,
       publishdate as pubDate from 'swdata'
   where abstract like '%linux%' or title like '%linux%'
   order by seq desc limit 20

Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller tittel. En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det. URL-en som dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud med det aktuelle nøkkelordet i teksten. Merk at kapasiteten og ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned oftere enn en gang hver dag.

Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne databasen. Her er to RSS-kilder, med søkeordet "linux", søkeordet "fri programvare" og søkeordet "odf". Det er bare å søke på det en er interessert i. Kopier gjerne datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer avanserte søk. SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra Scraperwiki for de som vil grave dypere.

Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn.
Det er jo makta som er mest sårbar ved massiv overvåkning av Internett
26th October 2013

De siste måneders eksponering av den totale overvåkningen som foregår i den vestlige verden dokumenterer hvor sårbare vi er. Men det slår meg at de som er mest sårbare for dette, myndighetspersoner på alle nivåer, neppe har innsett at de selv er de mest interessante personene å lage profiler på, for å kunne påvirke dem.

For å ta et lite eksempel: Stortingets nettsted, www.stortinget.no (og forsåvidt også data.stortinget.no), inneholder informasjon om det som foregår på Stortinget, og jeg antar de største brukerne av informasjonen der er representanter og rådgivere på Stortinget. Intet overraskende med det. Det som derimot er mer skjult er at Stortingets nettsted bruker Google Analytics, hvilket gjør at enhver som besøker nettsidene der også rapporterer om besøket via Internett-linjer som passerer Sverige, England og videre til USA. Det betyr at informasjon om ethvert besøk på stortingets nettsider kan snappes opp av svensk, britisk og USAs etterretningsvesen. De kan dermed holde et øye med hvilke Stortingssaker stortingsrepresentantene synes er interessante å sjekke ut, og hvilke sider rådgivere og andre på stortinget synes er interessant å besøke, når de gjør det og hvilke andre representanter som sjekker de samme sidene omtrent samtidig. Stortingets bruk av Google Analytics gjør det dermed enkelt for utenlands etteretning å spore representantenes aktivitet og interesse. Hvis noen av representantene bruker Google Mail eller noen andre tjenestene som krever innlogging, så vil det være enda enklere å finne ut nøyaktig hvilke personer som bruker hvilke nettlesere og dermed knytte informasjonen opp til enkeltpersoner på Stortinget.

Og jo flere nettsteder som bruker Google Analytics, jo bedre oversikt over stortingsrepresentantenes lesevaner og interesse blir tilgjengelig for svensk, britisk og USAs etterretning. Hva de kan bruke den informasjonen til overlater jeg til leseren å undres over.

Tags: norsk, personvern, sikkerhet, stortinget, surveillance.
Datalagringsdirektivet gjør at Oslo Høyre og Arbeiderparti ikke får min stemme i år
8th September 2013

I 2011 raderte et stortingsflertall bestående av Høyre og Arbeiderpartiet vekk en betydelig del av privatsfæren til det norske folk. Det ble vedtatt at det skulle registreres og lagres i et halvt år hvor alle som bærer på en mobiltelefon befinner seg, hvem de snakker med og hvor lenge de snakket sammen. Det skal også registreres hvem de sendte SMS-meldinger til, hvem en har sendt epost til, og hvilke nett-tjenere en besøkte. Saken er kjent som Datalagringsdirektivet (DLD), og innebærer at alle innbyggerne og andre innenfor Norges grenser overvåkes døgnet rundt. Det ble i praksis innført brev og besøkskontroll av hele befolkningen. Rapporter fra de landene som allerede har innført slik total lagring av borgernes kommunikasjonsmønstre forteller at det ikke hjelper i kriminalitetsbekjempelsen. Den norske prislappen blir mange hundre millioner, uten at det ser ut til å bidra positivt til politiets arbeide. Jeg synes flere hundre millioner i stedet burde vært brukt på noe som kan dokumenteres å ha effekt i kriminalitetsbekjempelsen. Se mer på Wikipedia og Jon Wessel-Aas.

Hva er problemet, tenkter du kanskje? Et åpenbart problem er at medienes kildevern i praksis blir radert ut. Den innsamlede informasjonen gjør det mulig å finne ut hvem som har snakket med journalister på telefon, SMS og epost, og hvem som har vært i nærheten av journalister så sant begge bar med seg en telefon. Et annet er at advokatvernet blir sterkt redusert, der politiet kan finne ut hvem som har snakket med en advokat når, eller vært i møter en med advokat. Et tredje er at svært personlig informasjon kan avledes fra hvilke nettsteder en har besøkt. Har en besøkt hivnorge.no, swingersnorge.com eller andre sider som kan brukes til avlede interesser som hører til privatsfæren, vil denne informasjonen være tilgjengelig takket være datalagringsdirektivet.

De fleste partiene var mot, kun to partier stemte for. Høyre og Arbeiderpartiet. Og både Høyre og Arbeiderpartiet i Oslo har DLD-forkjempere på toppen av sine lister (har ikke sjekket de andre fylkene). Det er dermed helt uaktuelt for meg å stemme på disse partiene. Her er oversikten over partienes valglister i Oslo, med informasjon om hvem som stemte hva i første DLD-votering i Stortinget, basert på informasjon fra mine venner i Holder de Ord samt data.stortinget.no. Først ut er stortingslista fra Høyre for Oslo:

#Navn, fødselsår og valgkretsStemme/kommentar
1. Ine Marie Eriksen Søreide (1976), Gamle Oslo Stemte for DLD
2. Nikolai Astrup (1978), Frogner Stemte mot DLD
3. Michael Tetzschner (1954), Vestre Aker Stemte mot DLD
4. Kristin Vinje (1963), Nordre Aker Ikke til stede
5. Mudassar Hussain Kapur (1976), Nordstrand Ikke til stede
6. Stefan Magnus B. Heggelund (1984), Grünerløkka Ikke til stede
7. Heidi Nordby Lunde (1973), Grünerløkka Ikke til stede
8. Frode Helgerud (1950), Frogner Ikke til stede
9. Afshan Rafiq (1975), Stovner Ikke til stede
10. Astrid Nøklebye Heiberg (1936), Frogner Ikke til stede
11. Camilla Strandskog (1984) St.Hanshaugen Ikke til stede
12. John Christian Elden (1967), Ullern Ikke til stede
13. Berit Solli (1972), Alna Ikke til stede
14. Ola Kvisgaard (1963), Frogner Ikke til stede
15. James Stove Lorentzen (1957), Vestre Aker Ikke til stede
16. Gülsüm Koc (1987), Stovner Ikke til stede
17. Jon Ole Whist (1976), Grünerløkka Ikke til stede
18. Maren Eline Malthe-Sørenssen (1971), Vestre Aker Ikke til stede
19. Ståle Hagen (1968), Søndre Nordstrand Ikke til stede
20. Kjell Omdal Erichsen (1978), Sagene Ikke til stede
21. Saida R. Begum (1987), Grünerløkka Ikke til stede
22. Torkel Brekke (1970), Nordre Aker Ikke til stede
23. Sverre K. Seeberg (1950), Vestre Aker Ikke til stede
24. Julie Margrethe Brodtkorb (1974), Ullern Ikke til stede
25. Fabian Stang (1955), Frogner Ikke til stede

Deretter har vi stortingslista fra Arbeiderpartiet for Oslo:

#Navn, fødselsår og valgkretsStemme/kommentar
1. Jens Stoltenberg (1959), Frogner Ikke til stede i Stortinget, leder av regjeringen som fremmet forslaget
2. Hadia Tajik (1983), Grünerløkka Stemte for DLD
3. Jonas Gahr Støre (1960), Vestre Aker Ikke til stede i Stortinget, medlem av regjeringen som fremmet forslaget
4. Marianne Marthinsen (1980), Grünerløkka Stemte for DLD
5. Jan Bøhler (1952), Alna Stemte for DLD
6. Marit Nybakk (1947), Frogner Stemte for DLD
7. Truls Wickholm (1978), Sagene Stemte for DLD
8. Prableen Kaur (1993), Grorud Ikke til stede
9. Vegard Grøslie Wennesland (1983), St.Hanshaugen Ikke til stede
10. Inger Helene Vaaten (1975), Grorud Ikke til stede
11. Ivar Leveraas (1939), Alna Ikke til stede
12. Grete Haugdal (1971), Gamle Oslo Ikke til stede
13. Olav Tønsberg (1948), Alna Ikke til stede
14. Khamshajiny Gunaratnam (1988), Grorud Ikke til stede
15. Fredrik Mellem (1969), Sagene Ikke til stede
16. Brit Axelsen (1945), Stovner Ikke til stede
17. Dag Bayegan-Harlem (1977), Ullern Ikke til stede
18. Kristin Sandaker (1963), Østeinsjø Ikke til stede
19. Bashe Musse (1965), Grünerløkka Ikke til stede
20. Torunn Kanutte Husvik (1983), St. Hanshaugen Ikke til stede
21. Steinar Andersen (1947), Nordstrand Ikke til stede
22. Anne Cathrine Berger (1972), Sagene Ikke til stede
23. Khalid Mahmood (1959), Østensjø Ikke til stede
24. Munir Jaber (1990), Alna Ikke til stede
25. Libe Solberg Rieber-Mohn (1965), Frogner Ikke til stede

Hvilket parti får så min stemme i år. Jeg tror det blir Piratpartiet. Hvis de kan bidra til at det kommer noen inn på Stortinget med teknisk peiling, så får kanskje ikke overvåkningsgalskapen like fritt spillerom som det har hatt så langt.

Tags: dld, norsk, personvern, stortinget, surveillance, valg.
Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo
3rd June 2013

Jeg jobber til daglig ved Universitetet i Oslo, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne standarder og fri programvare. Men noe har endret seg, og for en liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke eneste støttede e-postklienten. Annonseringen har ført til flere protester og en underskriftskampanje, initiert av Diana Santos, der så langt 253 personer har signert. Prosjektet NIKE (Ny integrert kalender/e-post) ble initiert for å se på mulige løsninger med utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og prosjektet NIKE-implementasjon er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.

For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:

Tid: Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00
Sted: 9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)

Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer tjent med å selv beholde kontrollen over egen infrastruktur.

Saken har ført til endel presseoppslag så langt. Her er de jeg har fått med meg:

Tags: norsk, standard.
Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam
24th May 2013

En ting Skolelinux-prosjektet har hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er stillbildeanimasjonssystemet Stopmotion resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i FRiSK testet hva en kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han om et intervju.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling av store systemer.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en Raspberry PI. Altså en ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere Raspian. Dette er et operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det, alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.

Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.

Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og 3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt BerryTerminal for å få til dette.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri og det er svært enkelt å installere og komme i gang.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i like stor grad som for eksempel Ubuntu sine sider. Deres side tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med Skolelinux-prosjektet.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media sentersystemet XBMC. Det enorme samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller scripts.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket betraktelig.

Tags: debian edu, intervju, norsk.
Narvik sparer minst 9 millioner på å bruke Skolelinux
10th May 2013

I fjor sommer ble jeg gledelig overrasket over et oppslag i avisen Fremover om Narvik kommunes bruk av Skolelinux. Oppslaget var basert på et notat som besvarte spørsmål fra ordfører Tor Nysæter og rådgiver for skolesektoren, Petter Falkbu, om bruken av Skolelinux i Narvikskolene og konstnaden ved å gå over til Windows. For litt over en uke siden siden fikk jeg endelig bedt kommunen om å få innsyn i dette notatet, og det ble oversendt på epost tirsdag. Jeg fikk lagt ut notatet samme dag, og fikk i dag sjekket postlista til Narvik, der jeg fant notatet som sak 2013/1023.

Notatet forteller at Narvik ville måtte betalt minst 9 millioner for å gå over til Windows på skolene. I tillegg dokumenterer notatet at læreplanens krav oppfylles uten problemer ved bruk av Skolelinux. Jeg anbefaler alle å lese de 10 sidene med gode argumenter for å kutte unødige utgifter på IT i skoleverket. :)

Tags: debian edu, norsk.
Vårt konkurransebidrag til #apps4norge bruker @opnedata
1st May 2013

For noen uker siden, innen fristen 2013-04-15, leverte jeg og Morten Kjelkenes vårt bidrag til DIFIs apps4norge-konkurranse under lagnavnet NUUGs tannlegeteam. Vi leverte følgende i idé-kategorien:

Tittel: Stikk innom tannlegen

Beskrivelse:

Idéen

Gjøre det enklere å finne en tannlege som er praktisk for deg, der pris og reisetid med kollektivt, til fots eller med bil er tatt med i beregningen, ved å oppgi hvor en bor og jobber, og få forslag til tannleger både i nærheten og på veien mellom disse stedene.

Brukeren oppgir hjemmeadresse og jobbadresse, og kanskje også barnehage. Så kan en også oppgi egen timelønn (for å beregne taps arbeidsfortjeneste) og om en reiser med kollektivt, til fots eller kjører bil. Så trykker en søk, og får opp en todelt side med kart og tekstliste. I kartdelen vises aktuelle tannleger (for eksempel maks 7), og i tekstdelen er de samme tannlegene listet opp, med pris og reisetid for kollektivtransport, og pris pluss reisekostnad hvis en reiser med bil. En kan endre sorteringsrekkefølge for listen ved å trykke på aktuell kolonne, og velge om en skal sortere på pris, reisetid eller totalkostnad. Kun tannleger som tar imot nye kunder tas i utganspunktet med i listen. Når brukeren trykker med musa en tannlegemarkør på kartet kommer det en popup med detaljer om tannlegen, den samme informasjonen som finnes i listen under kartet, og lenke til mer informasjon om tannlegen.

For hvert enkelt tannlegekontor er det tilgjengelig en informasjonsside med adresse, hjemmesideurl, telefonnummer, lenke til side for å finne reisebeskrivelse, åpningstider, etc.

Nytteverdi for brukeren

  • sparer tid på tannlegebesøk
  • kan utnytte normal reisevei mellom hjem/jobb/barnehage
  • kan finne aktuell tannlege basert på flere kriterier
  • sile bort tannleger som ikke tar imot flere kunder
  • får kart som viser tannleger i nærheten, på tvers av kommunegrenser

Grad av innovasjon, nytenkning og kreativitet

Enkel tjeneste som fokuserer på det vi selv mener er relevant ved valg av tannlege.

Tjenestekonseptet kan også brukes til andre næringer, f.eks. lege, butikk, leiebiler, hvis en har aktuell datakilde å koble med.

Skulle gjerne hatt med vurdering av tannlegene tilgjengelig, slik at en kunne finne "flinke" tannleger basert på et eller annet kriterium.

Markedspotensiale - potensiale for å slå gjennom hos mange brukere

  • Alle som ønsker eller vurderer å skaffe seg ny tannlege, f.eks. nyinnflyttede og studenter
  • Familier med en travel hverdag

Felles er at den gjør tannlegen lettere tilgjengelig for de som vil spare tid eller penger.

Samfunnsøkonomisk nytte - bidrar til å løse samfunnsutfordringer

Kutter tid brukt på tannlegebesøk, og penger frigjøres som kan brukes på andre områder. Oppfordrer til bedre bruk av kollektivtransport ved å gi tips om tannleger i nærheten av allerede brukt reisevei mellom hjemme og jobb når en reiser kollektivt.

X-faktor - “Det lille ekstra...”

Denne tjenesten gir det lille ekstra ved at den ikke slår opp avstand til tannlege fra et enkelt punkt men avstand fra en reisevei, slik at en får flere tannleger å velge imellom og kanskje kan spare enda mer tid og penger enn en ville gjort ved å sjekke kun de nærmest hjemme eller jobb.

Tjenesten gir informasjonen både som kart og som tekstlig oversikt, for å sikre at blinde og svaksynte kan få tilgang til informasjonen selv om de ikke får brukt kartvisningen.

Datasett brukt

Åpne offentlige datasett brukt i applikasjonen:

  • Reisetid med kollektivtrafikk på Østlandet

Øvrige datasett brukt i appen/tjenesten:

  • Fakta om tannleger, priser etc (upublisert JSON-API)
  • Data om statens satser for biltransport
  • Kartbilder, kartdata
  • Kommunegrenser, nabokommuner, postnummer
  • Bilveiruting med OpenStreetmap-data
  • Kollektivtrafikkkart
  • Routing med OpenStreetmap-data
  • Kollektivtrafikkruting for Norge med uviss dataopphav

Kategori:

  • Arbeid og velferd
  • Forbruker
  • Økonomi

Geografi (dekningsområde for app):

Hele landet

Vinneren annonseres 2013-05-08 ved prisutdelingen hos DIFI 09:00 til 12:00. Konkurransen blir hard. Det meldes at 38 apper og 50 ideer er registrert som kandidater. Jeg frykter at jeg ikke rekker innom selv, på grunn av jobb og forpliktelser på hjemmebanen.

Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn.
Bitcoin er ikke anonymt - føres Stortinget bak lyset av finansministeren?
22nd April 2013

Bitcoin er mye i mediene for tiden. Jeg følger med via Mylder for å finne artikler som omtaler temaet, og takket være dette oppdaget jeg at stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen fra FrP nylig har spurt finansminister Sigbjørn Johnsen om hans syn på Bitcoin, og fått svar for noen dager siden. Jeg bet meg spesielt merke til følgende formulering fra finansministeren:

«Det er også utfordringer ved at handel med Bitcoins er uregulert og at transaksjonene er anonyme.»

At Bitcoin er anonymt er en myte som spres av både journalister og andre, så det er ikke veldig overraskende at også finansministeren har gått på limpinnen. Det er dog litt rart, da jeg håper at finansdepartementet ikke baserer seg på rykter og myter når de besvarer Stortinget. Men du trenger ikke bare tro på meg som kilde til påstanden om at Bitcoin ikke er anonymt. Sondre Rønjom har via Sikkerhetsbloggen hos Nasjonal Sikkerhetsmyndighet uttalt følgende:

«At [bitcoin] i utgangspunktet ikke er anonymt, kommer kanskje som en overraskelse på mange.»

Enhver bevegelse av Bitcoin er offentlig tilgjengelig for alle på Internet, og en må legge svært mye innsats inn hvis en skal hindre at nettverksanalyse av transaksjonsloggene kan brukes til å identifisere brukerne. F.eks. kan en enkelt se hva jeg har mottatt til min offentliggjorte mottaksadresse ved å besøke blockexplorer og slå opp adressen 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. Det virker dermed på meg ganske klart at å påstå at Bitcoin-transaksjoner er anonyme strengt tatt er å føre Stortinget bak lyset.

Finansministeren er ikke den eneste som har latt seg forlede av medieomtalen. I spørsmålet fra Hr. Solvik-Olsen skriver han at «For noen dager siden kom den første bitcoin-minibanken på Kypros», hvilket så vidt jeg har klart å finne ut ikke er riktig. Det er annonsert planer om en slik minibank (fra BitcoinATM), men jeg finner intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min adresse 15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

Tags: bitcoin, norsk, stortinget.
Mer innsyn i bakgrunnen for fjerning av ODF fra statens standardkatalog
9th April 2013

For cirka en måned siden ba jeg om begrunnelse på nektet innsyn i dokumenter om standardkatalogen fra Fornyingsdepartementet. I dag fikk jeg svar fra Fornyingsdepartementet, og tilgang til dokumentene. Jeg fikk både innsyn i vedlegg sendt fra DIFI, og også innsyn i et notat brukt internt i Fornyingsdepartementet:

Det bør nevnes at da jeg ble nektet innsyn hos mottaker Fornyingsdepartementet på høringsoppsummeringen som DIFI hadde sendt ut, spurte jeg DIFI om innsyn i stedet. Det fikk jeg i løpet av et par dager. Moralen er at hvis ikke mottaker ikke vil gi innsyn, spør avsender i stedet. Kanskje de har forskjellig forståelse av hva som bør holdes skjult for folket. Her er de tilsvarende dokumentene jeg fikk innsyn i fra DIFI:

Det jeg synes er mest interessant er endel av aktørene som protesterte på fjerningen (Kartverket, Drammen kommune), og hvordan høringsoppsummeringen ikke tar stilling til effekten av å fjerne ODF fra katalogen.

Tags: norsk, standard.
Sandy Island - øya som er synlig hver tirsdag og fredag?
7th April 2013

For en stund tilbake gikk nyheten om Sandy Island, en øy som var dukket opp på noen kart, men som ikke var synlig når en sjekket den på satellittbilder. Dagbladet meldte for eksempel at «denne øya finnes på kart, men ikke i virkeligheten». Noe senere begynte jeg å lese historier om Ruffen til mine barn. Dette er historier om sjøormen Ruffen skapt av Tor Åge Bringsværd, som starter med følgende beskrivelse:

«Langt ute i havet ligger en mystisk øy. Den er bare synlig hver tirsdag og fredag. Derfor står den ikke på noe kart. På denne øya ligger et slott, og i slottet bor en gammel, fin sjøormfamilie.»

Det virker åpenbart at Hr. Bringsværd tok feil når han trodde den ikke var på noe kart, og at noen tydeligvis har vært i nærheten en tirsdag eller en fredag og fått den med på et kart, mens satellittbildene er tatt på noen av de fem andre dagene i uka og dermed ikke ser øya. :)

I følge en senere artikkel i Dagbladet hevder Shaun Higgins, en forsker fra New Zealand, at et hvalfangstskip fra 1876 er opprinnelsen til at spøkelsesøya i det hele tatt havnet på kartet. Det fremgår ikke fra historien hvilken ukedag de var innom.

Jeg har stor sans for Tor Åge Bringsværd. Og han viste nylig en svært fin side av seg selv da han sa ja til EFNs forespørsel om å gi ut novellen Kodémus med Creative Commons-lisens.

Tags: norsk.
EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd
27th March 2013

For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en novelle med DocBook. I dag ble utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:

EFN nyutgir Kodémus:

Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv

Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye (og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren 1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal samme år.

Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i 2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!

"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad, leder i EFN. "Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi liker..."

Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående tankekors.

Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.

Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC) fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på lovlig vis.

EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra til dette.

EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og individets frihet og integritet.

Du finner novellen her:
http://efn.no/kodemus/

i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige bidragsytere til dette er velkommen.

Kontaktperson for denne pressemeldingen,

Thomas Gramstad
thomas@efn.no
4817 6875


EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning, åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m.
www.efn.no

Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn opphavsretten legger opp til. Selv om jeg gjerne skulle sett at han hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og kommersiell bruk.

Tags: docbook, norsk, opphavsrett.
Regjeringen, FAD og DIFI går inn for å fjerne ODF som obligatorisk standard i det offentlige
18th March 2013

I siste høring om referansekatalogen for IT-standarder i offentlig sektor, med høringsfrist 2012-09-30 (DIFI-sak 2012/498), ble det foreslått å fjerne ODF som obligatorisk standard når en publiserte dokumenter som skulle kunne redigeres videre av mottaker. NUUG og andre protesterte på forslaget, som er et langt steg tilbake når det gjelder å sikre like rettigheter for alle når en kommuniserer med det offentlige. For noen dager siden ble jeg oppmerksom på at Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) og Fornyings-,administrasjons- og kirkedepartementet (FAD) har konkludert, og oversendt forslag til regjeringen i saken. FADs dokument 2012/2168-8, «Utkast til endring av standardiseringsforskriften» datert 2013-02-06 har følgende triste oppsummering fra høringen i saken:

Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har ikke blitt ilagt avgjørende vekt.

Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake. Det som vil skje er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse formatene. I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har en fri og åpen standard å forholde seg til, men i stedet må springe etter Microsoft. Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha en seriøs ulempe. Det er som å fjerne krav om bruk av meter som måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige, når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve Ballmer slik Microsoft måler den.

Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå. Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette. Kanskje det ennå ikke er for sent...

Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8. Ble nektet innsyn i dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI. Lurer på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen. Fikk tre PDFer tilsendt fra FAD, Endring av underversjon i EHF, Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor og Utkast til endring av standardiseringsforskriften, hvis du vil ta en titt.

Tags: digistan, norsk, standard.
Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen
13th March 2013

Min venn Erik Vold har på vegne av styret i Frikanalen sendt ut følgende epost til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som NUUG-styremedlem, og mener den trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet, inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter avtale med Erik.

Til Frikanalens støttespillere

Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.

Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD, France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV) allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under avviklingen av deres innslag.

Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for mobile enheter og hybrid TV.

Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter, events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.

Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.

Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun for nettleserne Opera, Chrome og Firefox: http://beta.frikanalen.tv/guide/ og http://beta.frikanalen.tv/video/. Kom gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin Bruheim: grolgh (at) gmail.com

Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med dagsaktuelt innhold.

Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital, dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.

Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer, eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.

Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).

Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).

Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.

Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige utviklere er i kopifeltet).

Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra søknad/spons innen det.

Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre tilgjengelighet, samt raskere utvikling:

https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0

Med vennlig hilsen
Styret i Frikanalen

Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass. NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.

Update 2013-03-13 13:00: Epostlistelenkene fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter oppfordring fra Frikanalen-styret.

Tags: frikanalen, norsk, nuug, video.
Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever
10th March 2013

Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo. Der skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser og beskytte sin personlige integritet og privatsfære. Det blir ikke enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med narkohund i klasserommet. Jon Wessel-Aas har publisert noen interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig.

Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på denne forkastelige praksisen. Narkotikaproblemet må adresseres på andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet. Jeg ønsker ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått over mange år i Norge.

Tags: norsk, personvern.
Skolelinux-intervju: Helge Tore Høyland
22nd February 2013

Etter en lang pause og travle uker har jeg endelig klart å få samlet et nytt intervju med en av folkene i Skolelinux-miljøet. Denne gang er det Helge Tore Høyland, en mangeårig bidragsyter på epostlistene og ellers i prosjektet.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Eg er IT-konsulent/teknikker hjå eit firma i Steinkjer med navn Uno IT. Uno IT er eit lite firma som drifter nettverk og maskiner for små og mellomstore firma Steinkjer-området. Per dags dato er me 2 ansatte. Min faglege bakgrunn er Fagbrev som it-teknikker, samt nokre fag innen nettverk- og server-drift frå HiST og NTNU. Dagleg arbeid består i oppsett av nye maskiner og hjelp til sluttbrukere, samt oppsett og vedlikehold av eit vidt spekter av fagsystemer ute hjå kunder. Erfaring med Skolelinux har eg hatt i forbindelse med drifting av Bjørkly skule, ein privat grunnskule i Namsos-området. I dag har skulen 65 elever, 15 lærere, 1 hovedserver og ca 60 klienter som kjører halvtjukt. Eg har bygd og driftet systemet sidan summaren 2006.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Eg kom i kontakt med Skolelinux-prosjektet via ein artikkel i eit fagblad, som eg ikkje lenger hugsar namnet på. I og med at eg allereie hadde pusla med nettverk for ein annan skule, fatta eg straks interesse for prosjektet.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Fordelane med Skolelinux er sentralisert administrasjon og svært mange gode verktøy «ut av boksen». Veldig kjekt å kunne drifte 60 klientar med berre å «bry» seg med ein server. Levetid for systemets hardware er og ein veldig fin effekt. I tillegg kjem fordelar som økt sikkerhet og mindre lisenskostnader. Etter min erfaring er det og mykje mindre driftskostnader med eit slikt system enn konkurrerande system, pga enkelhet med sentralisert administrasjon. På grunn av at Skolelinux er basert på Debian er det òg svært stabilt.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Ulemper er mangel på vilje til å følge standarer ute i markedet, som fører til mangel på støtte til nokre mykje brukte ting. Flash og Java er typiske eksempel. Sidan Debian satsar på stabilitet framfor å ha nyeste pakke av eit program, kan ein i nokre tilfeller kome borti at program vert «for gamle». Det er spesielt nettlesaren som er utsett. Mangel på vilje til å utvikle pedagogisk programvare, i Noreg, for «alle» platformer fører òg til noko hovudbry.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Til dagleg bruker eg svært mange forskjellige «fri programvare» program. Firefox, Thunderbird, Freecommander, ImgBurn, Clonezilla, OCS inventory, Icinga, Skolelinux, SystemRescueCD og mykje meir.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Strategisk må ein fokusere på at sluttbruker eigentleg ikkje er så fokusert på at det er fri programvare men at det skal «berre fungere». Gjer det enkelt å bruker og ikkje minst å administrere. For Skolelinux sin del må ein få eit betre fokus på overganger. Utbytting av servere må gå meir automatisk, import og eksport av brukerbase og maskinbase med meir må kunne gå enkelt og oppgradering til neste versjon må bli mykje meir automatisk og gjennomtesta. Ein må unngå at ein må sette opp frå start når ein byter ut ein server eller oppgraderer til neste versjon. For å få Skolelinux til å bli eit betre alternativ for skular må ein ha fokus på nettlesaren. Denne må bli «up to date» og støtte dei protokollar og tillegg som vert brukt av forlag med meir. Etter kvart som meir og meir blir flytta ut i «skya» vert dette viktigare og viktigare. Ein kunne ynskje og jobbe for at forlag med fleire tar i bruk opne standarer, men inntil det skjer, må systemet kunne brukast mot desse fagsystema.

For meg har prosjektet med Skolelinux vore ein svært artig og lærerik prosess. Miljøet rundt er ikkje enormt stort, dog stort nok, men det er svært hjelpevillig og engasjert.

Tags: debian edu, intervju, norsk.
Litt statistikk over offentlige anbud annonsert via Doffin siden 2008
11th February 2013

For et halvt år siden satte jeg opp et system for å lage en database med informasjon om offentlige anbud fra Doffin ved hjelp av Scraperwiki. Nå er databasen så vidt jeg kan se komplett, med data helt tilbake til 2008. Her er litt statistikk over antall anbud publisert hver måned:

Publiseringsmåned Antall
2013-01 1015
2012-12 756
2012-11 979
2012-10 1093
2012-09 1023
2012-08 951
2012-07 1103
2012-06 1334
2012-05 1435
2012-04 1169
2012-03 1573
2012-02 1335
2012-01 1147
2011-12 1045
2011-11 1114
2011-10 1230
2011-09 1165
2011-08 966
2011-07 1148
2011-06 1410
2011-05 1536
2011-04 1350
2011-03 1574
2011-02 1370
2011-01 1049
2010-12 992
2010-11 1089
2010-10 1110
2010-09 1132
2010-08 883
2010-07 1126
2010-06 1440
2010-05 1236
2010-04 1249
2010-03 1556
2010-02 1256
2010-01 1140
2009-12 1013
2009-11 1220
2009-10 1320
2009-09 1294
2009-08 953
2009-07 1162
2009-06 1605
2009-05 1568
2009-04 1522
2009-03 1599
2009-02 1376
2009-01 1080
2008-12 1028
2008-11 949
2008-10 1047
2008-09 965
2008-08 725
2008-07 1015
2008-06 1304
2008-05 323

Her er tilsvarende tall per år, som viser en liten nedgang i antall anbud:

Publiseringsår Antall
2012 13898
2011 14957
2010 14209
2009 15712
2008 7356

Jeg droppet den ufullstendige måneden og året fra tabellen. Se lenken for oppdaterte tall.

Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn.
Hva stemte hver stortingsrepresentant i voteringene om datalagringsdirektivet?
9th February 2013

Nytt stortingsvalg er på trappene, og folket får igjen mulighet til å påvirke sammensetningen i vår lovgivende forsamling. Da er det relevant å vite hvilke representanter og partier som har støttet innføringen av brev- og besøkskontroll av hele den norske befolkningen, det vil si datalagringsdirektivet.

Hvis du vil vite hva hver enkelt stortingsrepresentant har stemt i stortingsvoteringene om datalagringsdirektivet, så har nettstedet til Holder De Ord den (så vidt jeg vet) eneste komplette oversikten på sin temaside om innføringen av datalagringsdirektivet. Den har detaljene fra de 11 relevante forslagene som har vært fremmet så lagt. De har vært votert over 2011-04-04, 2011-04-11, 2012-06-11, 2012-10-05 og 2012-12-06.

Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet, anbefaler jeg å lese artiklene fra Jon Wessel-Aas om temaet, samt informasjon fra foreningen Digitalt Personvern.

Oppdatering 2017-04-30: Endret lenke til temaside hos HDO etter at den gamle URL-en sluttet å fungere.

Tags: dld, norsk, personvern, stortinget, surveillance.
Økt overvåkning applauderes igjen av Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet
4th February 2013

Jeg ser med gru at Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet applauderer tollvesenets forslag om å øke overvåkningen i Norge nok et hakk. Det er ikke så rart, da de som uttaler seg jo også har støttet innføringen av datalagringsdirektivet eller i hvert fall ikke veldig aktivt har motarbeidet det. Innføringen av datalagringsdirektivet er en lovendring som innebærer brev og besøkskontroll for hele befolkningen.

Datalagringsdirektivet har vært oppe til votering i stortinget tre ganger så langt. Det ble vedtatt første gang 2011-04-04 og andre gang 2011-04-11 (lovendringer voteres to ganger), og forslag om å stoppe loven ble nedstemt 2012-12-06 (se også oversikt fra Holder De Ord).

Jan Bøhler i Arbeiderpartiet stemte for å innføre datalagringsdirektivet i lovverket i første votering, var ikke tilstede i andre votering og støttet loven i tredje votering. André Oktay Dahl i Høyre var ikke til stede i første og andre votering men støttet loven i tredje votering. Ulf Leirstein i Fremskrittspartiet stemte mot loven i første votering men var ikke til stede i andre og tredje votering.

Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet, anbefaler jeg å lese artiklene fra Jon Wessel-Aas om temaet, samt informasjon fra foreningen Digitalt Personvern.

Oppdatering 2013-03-09: Endret lenke til Holder De Ord, som har byttet mange lenker i forbindelse med import av voteringsdata for 2010-2011.

Tags: dld, norsk, personvern, surveillance.
Lenker for 2013-01-01
1st January 2013

Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese den siste måneden.

Og et godt nytt år til dere alle!

Tags: bankid, lenker, norsk, opphavsrett, personvern.
Piratpartiet på opphavs-retrett?
19th December 2012

Jeg ble overrasket over å se at Piratpartiet i Aftenposten er referert på følgende:

Når det gjelder retten til opphavsrett for kulturproduktene, mener Piratpartiet av levetid + 14 år er tilfredsstillende.

Det betyr en vernetid langt ut over det kommersielle livet til de aller fleste opphavsrettsbeskyttede verker, og er i strid med slik i hvert fall jeg har tolket punkt 5 i kjerneprogrammet til Piratpartiet:

5: Åndsverk og patenter: tilbake til start

forslag:14 års opphavsrett og ingen programvarepatenter
grunn:Den første loven om opphavsrett spesifiserte 14 års vernetid. Senere har mediabransjens lobbyister stadig presset loven mot lengre vern, nå er det 70 år etter forfatters død. Dette gjør at mange verk glemmes og går tapt, noe som er skadelig for norsk språk og kultur. Vi til tilbake til start: 14 års vernetid. Patentloven sier klart at dataprogrammer ikke kan patenteres. Likevel klarer patentadvokater å lure gjennom programvarepatenter. Slike patenter gjør dingsene våre dyrere og kan i enkelte tilfelle stoppe dem helt.

Den opprinnelige opphavsretten var på 14 år totalt, ikke 14 år etter opphavspersonens død. Jeg tenkte først dette kanskje var feilsitering fra Aftenposten, men jeg finner samme påstand i en bloggpost fra Geir Aaslid på Piratpartietes offisielle nettsider. Der skriver han følgende:

Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men det er nærliggende å anta at en opphavsrett på levetid + 14 år er fullt ut tilfredstillende for musikk, film, litteratur og spill.

Det virker dermed på meg som om Piratpartiet allerede har gjort retrett fra sin beundringsverdige holdning om at det holdt med 14 års total vernetid, til sin nye som tar utgangspunkt i levetiden til opphavspersonen. Jeg håper det baserer seg på en misforståelse hos piratlederen som blir korrigert tilbake til 14 års total vernetid før partiet stiller til valg.

Hvis du lurer på hvilke problemer lang vernetid bringer med seg, anbefaler jeg å lese boken Free Culture av Lawrence Lessig. Jeg og en liten gruppe andre er igang med å oversette boken til bokmål og tar gjerne imot hjelp med oversettelse og korrekturlesing.

Oppdatering 2012-12-20: Oppdaget at bloggposten til Geir Aaslid er endret siden i går, og nå inneholder følgende avsnitt i stedet for det jeg siterte over:

Hva vi gjør med opphavsretten er mer komplisert fordi den omfavner så mange bransjer, med ulike behov. Enhver reform er en forbedring men det er nærliggende å anta at en opphavsrett lik levetiden, evt + 14 år er fullt ut tilfredstillende for mange skapere av musikk, film, litteratur og spill. Det er for det meste de store forlagene som er imot enhver reform.

I tillegg har det dukket opp en setning nederst "Dette dokumentet er et utkast til svar på et angrep på Piratpartiet fra Gramo. Det endrer seg derfor over tid og den endelige versjonen er det som blir publisert på Hardware.no", som tyder på at originalformuleringen ikke var veloverveid og sitatet i Aftenposten kanskje var basert på en misforståelse.

Tags: freeculture, norsk, opphavsrett.
61 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider
11th December 2012

For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs FiksGataMi. Med 61 kommuner som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er «markedsandelen» 14% (av 429 kommuner). Siden siste oppdatering i november har kommunene Re og Vågsøy kommet til og slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stange, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Utsira, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra NUUGs wiki. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.

Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive brukere av FiksGataMi? Se en tidligere bloggpost med tips om hvordan det kan gjøres.

I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 60 meldinger fra innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.

Tags: fiksgatami, norsk.
Lenker for 2012-11-28
28th November 2012

Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter jeg har hatt glede av å lese.

Tags: lenker, norsk, opphavsrett, personvern.
1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender
27th November 2012

I fjor meldte Dagbladet og andre medier at politiet hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler i området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli 2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge artikkelen at

- «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid, lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»

Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse. Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon (noe de kanskje angret på da mobilnettet brøt sammen), hvilket betyr at alle samtaler journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste mediehus nå for tiden.

Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.

Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om problemstillingen i sin bok Digitalt kildevern som ble lansert i år og presentert på et NONA-møte i april. Oppsummeringen fra møtet inneholder flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av mange år nå.

Tags: dld, norsk, personvern, sikkerhet, surveillance.
FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg
21st November 2012

I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min forespørsel om å reservere meg mot at BankID brukes til å få tilgang til informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg beskjed om at min henvendelse har fått saksnummer 12/3446 hos FAD, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:

Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
From: Hornnes Stig <Stig.Hornnes (at) fad.dep.no>
To: Petter Reinholdtsen
Subject: Reservasjon mot BankID

Hei Petter,

Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan reservere seg på denne måten.

Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.

Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.

Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til bedre grunnidentifisering av innbyggere.

Mvh
Stig Hornnes
Rådgiver - FAD

Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste steg.

Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig nøkkel-kryptering, eller asymmetrisk kryptografi som det også kalles. En fin beskrivelse finnes på matematikk.org:

Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.

Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe på mine vegne. BankID er ikke en slik.

Tags: bankid, norsk, personvern, sikkerhet.
BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon
16th November 2012

Onsdag i denne uka annonserte Fornyingsdepartementet at de har inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til personsensitiv informasjon. Jeg skrev i 2009 litt om hvorfor jeg ikke vil ha BankID — jeg stoler ikke nok på en bank til å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.

Jeg har derfor valgt å bruke Skandiabanken (det er flere banker som ikke krever BankID, se Wikipedia for en liste) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.

Når en i tillegg fra oppslag i Aftenposten vet at de som jobber i alle bankene som bruker BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:

Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: postmottak (at) fad.dep.no
Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten

Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs pressemelding[2].

1) <URL: http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid >
2) <URL: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html >

Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av innlogging med BankID.

Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv informasjon om meg.

Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.

3) <URL: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html >

Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse. Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.

--
Vennlig hilsen
Petter Reinholdtsen

Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.

Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel. Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre på både "min" offentlige og private nøkkel.

Tags: bankid, norsk, personvern, sikkerhet.
RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering
11th November 2012

Leste nettopp Digiartikkel om Idex, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av fingeravtrykksløsningen de lager:

Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren sveiper en innrullert finger over sensoren.

Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de som har testet, f.eks. Chris Paget), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter De forente Arabiske Emirater av at de har verdens største biometriske database, der databasen inneholder 103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til. Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...

RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.

Tags: norsk, personvern.
59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
5th November 2012

For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs FiksGataMi. Med 59 kommuner som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen" 13,8 % (av 429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra NUUGs wiki. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.

Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive brukere av FiksGataMi? Se en tidligere bloggpost med tips om hvordan det kan gjøres.

I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.

Tags: fiksgatami, norsk, nuug.
Ode til Frikanalen...
2nd November 2012

I 2009 bidro vi i NUUG til at Frikanalen ble tilgjengelig i et fritt og åpent standardisert videoformat. Bakgrunnen var at vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare. Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av kanalens begrensede midler.

Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte til Frikanalen. Mens det i statsbudsjettet for 2012 sto følgende (side 55):

Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister i forbindelse med valg.

Så har kulturdepartementet kuttet all støtte for 2013:

Statsbudsjettet 2013: Frikanalen

Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.

Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.

TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.

Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.

Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over det Stortinget skrev da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant annet om «åpne kanaler»:

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt, må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.

Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel «Hvor åpen blir “Frikanalen”?». Begge tekstene er nyttig lesning for å forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.

Tags: frikanalen, norsk, nuug.
57 kommuner omfavner nå FiksGataMi
17th October 2012

For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs FiksGataMi. Med 57 kommuner som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen" 13% (av 429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert liste og kart er tilgjengelig fra NUUGs wiki.

I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.

Tags: fiksgatami, norsk.
Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...
17th October 2012

Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de avsnitt nummer to i «Vilkår for bruk» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge? Avsnittet lyder slik:

«Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix skal håndteres og vil avgjøres.»

Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i Norge).

«Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.»

En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger (USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål? Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet, og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot sine kunder.

Oppdatering 2012-10-18: Både Aftenposten, NRK og Teknofil har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix' brukervilkår», siterer Aftenposten. Og Aftenposten melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i dette.

Tags: norsk, opphavsrett, personvern, video, web.
Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt
16th October 2012

NRKs program Folkeopplysningen har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har forsøkt å samle alle debattinnleggene her.

Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.

Jeg er en stor takk skylding til Mylder og Twitter for å ha hjulpet meg å følge debatten.

Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ behandling. Sjekk «What's the harm» for informasjon om hva som kan gå galt.

Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert etter 2012-10-16.

Tags: norsk, skepsis, vitenskap.
Version2: Danske kommuner leie av Microsofts lisenspoliti
15th October 2012

Ett oppslag i danske versjon2.dk med tittelen "Kommuner trætte af Microsofts licens-politi: Koster skatteborgerne millioner til advokater" forteller at

Det kan være en hård kamp, hvis man får besøg af Microsofts licens-politi fra KPMG. Flere kommuner har brugt halve og hele år og mange skattepenge på de juridiske slagsmål.

Mon tro hvordan de norske kommunene og andre offentlige etater opplever dette? I følge NRK måtte Helse Nord i 2008 betale 40 millioner ekstra etter lisensrevisjon. Det har også vært andre historier, uten at jeg rakk spore opp referanser i kveld. Her tror jeg det er mang en interessant historie å fortelle.

Tags: norsk, offentlig innsyn.
Venstre møtte ikke opp mannsterke for å stoppe datalagringsdirektivet sist fredag...
14th October 2012

Venstres Trine Skei Grande gikk friskt ut i forbindelse med trontaledebatten forrige uke, og fortalte at Venstre la frem forslag om at "Stortinget ber regjeringen stanse implementeringen av datalagringsdirektivet" som ble votert over 2012-10-05. Saken ble referert i blant annet Digi. Jeg ble så glad at jeg planla å gi Venstre penger til valgkampstøtte.

I dag tok jeg en titt på hvordan det gikk med forslaget. Våre venner i Holder De Ord og hos Stortinget (votering 6) viser hvem som stemte for og mot forslaget. Ingen i Høyre stemte for mens 18 høyrerepresentanter stemte mot, men det som overrasket meg mest var at kun en av representantene fra Venstre stilte opp og stemte over saken. Venstre har fire representanter (to faste, to vara). Forslagstiller, Trine Skei Grande, deltok ikke i voteringen. Dette på tross av at hun til Digi uttalte "Vi får håpe vi får med oss noen. Frp har i hvert fall signalisert støtte." Hun kunne stilt opp og støttet forslaget selv...

Oppdatering 2012-10-15: Via Twitter har noen spurt Venstre hvordan dette kan ha seg, og Trine Skei Grande forteller at "selvfølgelig er det tull. Venstre kan bare stemme med en representant", og at dette gjelder "i alle saker. Det er fordi 2/3 bare stemmer slik at det skal være mulig å møte velgere utenfor huset", samt forsøker seg på å avvise problemstillingen med at jeg burde lære meg mer om stortinget og sette meg inn i utbyttingssystemet før jeg skriver slikt tull. Hun henviser videre til stortingets ordbok. Hun burde kanskje heller henvist til stortingets informasjon om voteringer som forteller mer i detalj om systemet.

For jeg kjenner til utbyttingssystemet, og det er et frivillig system som partiene har avtalt seg imellom av behagelighetshensyn. Det var derimot nytt for meg at partiene har avtalt at en hel tredjedel av alle representantene kan gjøre noe annet enn sin borgerplikt ved voteringer i stortinget. Jeg trodde ikke tallet var så høyt. For selvfølgelig kan venstre stille med begge sine stemmer. Venstre valgte å ikke stille med alle sine representanter av behagelighetshensyn, for å fortsatt kunne nyte godt av fordelene representantene får med å delta i utbyttingssystemet på Stortinget. Da DLD ble votert over første gang (2011-04-04) valgte venstre å avlegge begge sine stemmer, mens de uka etter i andre gangs votering (2011-04-11) kun stilte med én representant. Det er dermed dokumentert at det er fullt mulig for Venstre å stille med begge sine representanter i en votering. Fremover tror jeg alle stortingsrepresentantene må forvente at de i større grad holdes ansvarlig for å ikke delta på avstemminger, og at utbyttingssystemet dermed ikke kan utøves like diskret som tidligere.

Hvis Venstre og alle motstanderne av det nasjonale brev- og besøkskontrollsystemet som datalagringsdirektivet innebærer hadde deltatt på voteringen, så ville det vært flere av forkjemperne for DLD som måtte votert og dermed demonstrert hva de er laget av, i stedet for at de nå kunne slippe å stemme.

Men jeg er fortsatt glad for at venstre fremmet forslaget for votering, i en situasjon der det ville vært enklere å la være. :)

Tags: dld, norsk, personvern, stortinget.
Skolelinux noe for Ballangen? (Leserinnlegg til avisen Fremover)
14th October 2012

Tirsdag 2012-10-09 sendte jeg følgende leserinnlegg til avisen Fremover, etter å ha vært nordpå noen dager og lest noen gamle aviser. Publiserer den her i sin helhet for fremtidig referanse. Fremover publiserer dessverre ikke leserinnlegg på nett.

To: redaksjon (at) fremover.no
Subject: Leserinnlegg til Fremover: Skolelinux noe for Ballangen?

Ærede redaktør

I sommer (2012-07-23) hadde Fremover et oppslag om at Narvik kommune hadde spart mellom 10 og 20 millioner kroner de siste årene på å bruke Skolelinux på sine skoler. Harstad har også tatt i bruk Skolelinux på alle sine skoler. Som tidligere Ballangsværing gledet det meg stort å se at skoleløsningen vi har utviklet siden 2001 tas i bruk i området der jeg vokste opp, og dermed bidrar til en bedre og billigere skolehverdag.

Skolelinux er en komplett IT-løsning for elevnettverket på en skole, med både nettverkstjenester og løsning for elevmaskiner med pedagogisk programvare, som tillater en å øke levetiden på en datamaskin i skolen med mange år. En undersøkelse publisert i mars 2012 viste at de 56 norske skolene som har offentliggjort at de bruker Skolelinux eller annen Linuxutgave hadde 36% større PC-tetthet enn landsgjennomsnittet, når en ser på tall rapportert til Grunnskolens Informasjonssystem. I følge Paul Reidar Løsnesløkken, IKT-konsulent i Nord-Odal, fungerer datamaskiner godt til de er 8 til 10 år gamle.

I høst (2012-09-29) fortalte Fremover hvordan Ballangen kommune har opparbeidet seg 20 millioner i underskudd og nok havner på Robek-lista fra nyttår. Kanskje Ballangen også burde ta i bruk Skolelinux for å spare penger? Hvis kommunen mangler kompetanse lokalt på Linux finnes det kommersielle selskaper som tilbyr driftstjenester rundt Skolelinux, og jeg bør vel avsløre at jeg selv er involvert i et av dem, Skolelinux Drift AS. Kommunen kan dermed få hjelp hvis de ikke ønsker å bygge opp egen kompetanse.

Vennlig hilsen
Petter Reinholdtsen
Fri programvareutvikler

Referanser:

Innlegget ble så vidt jeg vet trykket i papirutgaven et par dager senere, men jeg har ikke sett det selv.

Tags: debian edu, norsk.
Trengs flere frivillige til korrektur av den frie norske stavekontrollen
13th October 2012

Den frie norske stavekontrollen består av ca. 1,3 millioner bokmåls- og nynorskord. Det er mange kilder til ordene, f.eks. den norske ordbanken, norske nett-aviser, stavekontrollbrukere og korrekturlesere, og endel feil har sneket seg inn i databasen over ord. For å finne og fikse feilene trengs det korrekturlesing. Her kommer frivillige inn.

Hvis du vil bidra med korrektur av orddatabasen, kan du melde deg frivillig som bokmåls- eller nynorskkorrekturleser og få tilsendt en liten bunke ord på epost hver dag, lese over og sende inn på epost tilbake til korrekturlesing-systemet. Jo flere som sjekker, jo raskere kommer vi igjennom hele databasen. Så langt har vi oppdaget 341 bokmålsord og 50 nynorskord som ikke skal vært med i databasen. Det er nok noen flere. I tillegg har korrekturleserne oppdaget flere ord som manglet, og fått lagt dem inn i stavekontrollen.

Hvis du vil bidra, følg instruksene på prosjektsidene for nye bidragsytere, og ta kontakt med Håvard eller epostlisten i18n-no. Gode norskkunnskaper er en fordel, og vilje til å sjekke ordboka et krav!

Tags: debian edu, norsk, stavekontroll.
Kontant betaling, takk!
11th October 2012

Jeg har tidligere nevnt at jeg foretrekker å betale med kontanter, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det blir registrert noe sted. Mine handlevaner tilhører privatsfæren, og ikke jeg ønsker å dele dem med banken og andre. For meg er det et angrep på mitt personvern å nekte meg å ta imot kontanter. Det er litt av bakgrunnen for følgende epostutveksling mellom meg og Ballangen kommune, som jeg håper kan inspirere andre til å sikre at sentralbanklovens paragraf 14 overholdes. Dette er en historie om forvirring, bløff, og merkelig håndtering av unntak fra offentlighetsloven. Jeg er dog veldig glad for at kommunen fikk ryddet opp i sitt brudd på sentralbankloven, og håper denne epostutvekslingen kan inspirere andre til å hjelpe flere offentlige etater til å følge loven.

Det hele startet i romjula 2011, da vi tok en tur innom legen med ungene for å sikre at alt skulle gå greit på flyturen hjem igjen fra Ofoten. Jeg ønsket å gjøre opp kontant, men personen bak skranken nektet å ta imot, og lot seg ikke påvirke av at jeg fortalte at jeg mente dette var i strid med sentralbankloven. Sendte derfor en epost til kommunen da jeg kom hjem, og satte ordføreren som jeg kjenner såvidt fra oppveksten i samme nabolag på CC.

Date: Tue, 27 Dec 2011 16:10:57 +0100
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: post (at) ballangen.kommune.no
Cc: Anne-Rita Nicklasson <anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no>
Subject: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?

I dag var vi innom legevakten i Ballangen, og oppdaget noe som for oss virker å være et brudd på sentralbankloven. Etter undersøkelsen skulle vi kjøpe medisin i skranken, men ble avvist da vi forsøkte å betale kontant, med beskjed om at kun direktebetaling med kort var mulig og at vi kunne få faktura hvis det ikke var aktuelt. Da jeg spurte om det ikke var krav i følge sentralbankloven å ta imot kontanter fikk jeg beskjed om at de i skranken hadde fått beskjed om at kun kort skulle godtas og at hun var ukjent med noe lov som sa at kontanter måtte godtas.

Så vidt jeg vet fra sentralbanklovens paragraf 14 er kontanter tvunget betalingsmiddel, hvilket betyr at alle er pliktig å oppgjør i kontanter. Se <URL: http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14 > for å se hva jeg baserer dette på.

Jeg ber herved om å få tilsendt kopi av beskjeden som er gitt til legevaktmottaket om å nekte bruk av kontanter. Hvilken hjemmel har legevakten i Ballangen til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid med sentralbanklovens paragraf 14?

Jeg ber om rask tilbakemelding med saksreferansen min henvendelse har fått og hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen, for å være sikker på at henvendelsen er registrert mottatt. Jeg ber videre om svar eller midlertidig svar innen onsdag 11. januar slik at jeg slipper å ta saken videre.

Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.

--
Vennlig hilsen
Petter Reinholdtsen

I første omgang så jeg ikke noe poeng i å be kommunen endre praksis, da det raskt kan ende i en diskusjon rundt hva som er riktig og galt, og jeg som tilfeldig innbygger neppe anses som en autoritet på området. I stedet spurte jeg kommunen om dokumenter jeg antok de hadde skrevet og vurderinger jeg antok de hadde gjort, når de avviker fra sentralbanklovens bokstav. Slike dokumenter har en i følge offentlighetsloven rett til å få innsyn i og kopi av. Svaret fulgte raskt første dag etter ferien.

Date: Mon, 2 Jan 2012 11:12:50 +0100
From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
To: Anne-Rita Nicklasson <an-ritn (at) online.no>,
Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
Cc: post (at) ballangen.kommune.no
anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
Subject: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen?

Hei og GODT NYTTÅR!

Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger, z-strimler og lignende.

Kontantbetaling kan skje til servicetorget.

Med vennlig hilsen,

Svenn Ole Wiik
rådmann

I og med at jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, fulgte jeg raskt opp med en klargjøring.

Date: Mon, 2 Jan 2012 11:27:19 +0100
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
Cc: Anne-Rita Nicklasson <an-ritn (at) online.no>,
post (at) ballangen.kommune.no,
anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no
Subject: Re: Ad: Fwd: Brudd på sentralbankloven hos legevakten i
Ballangen?

[Svenn Ole Wiik]
> Hei og GODT NYTTÅR!

Hei, og godt nyttår til deg også. :) Håper du har hatt en fortryllende ferie. :)

> Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller
> kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få
> bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til
> regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er
> godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger,
> z-strimler og lignende.
>
> Kontantbetaling kan skje til servicetorget.

Takk for raskt respons. Jeg er ikke i tvil om at praksisen er innført med gode intensjoner, så det du skriver er litt på siden av det jeg spurte om.

Jeg ønsker derfor gjerne fortsatt svar på min henvendelse der jeg spurte om saksreferansen til min henvendelse, kopi av beskjed som er gitt til legevaktmottaket om å nekte å ta imot kontanter og hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta i mot kontant betaling i strid med sentralbanklovens paragraf 14?

--
Vennlig hilsen
Petter Reinholdtsen

Ti dager gikk så uten noe mer svar, så jeg ble nødt til å purre etter at min originale frist var overskredet.

Date: Thu, 12 Jan 2012 11:02:22 +0100
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: post (at) ballangen.kommune.no
Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
Anne-Rita Nicklasson <an-ritn (at) online.no>, anne.lundberg (at)
ballangen-helseetat.no, anne.dahlberg (at)
ballangen-helseetat.no
Subject: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos
legevakten i Ballangen

Til Ballangen kommune.

Den 27. desember sendte jeg epost til Ballangen kommune der jeg spurte om følgende og ba om svar innen onsdag 11. januar:

  1. Saksreferanse for min henvendelse slik at jeg vet den er mottatt og registrert hos kommunen, samt informasjon om hvordan henvendelsen vil bli behandlet videre av kommunen.

  2. Kopi av beskjed gitt til legevaktmottaket i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling. Jeg går ut fra at slikt pålegg er gitt skriftlig og ber altså om kopi av det dokumentet.
  3. Avklaring av hvilken hjemmel legevakten har til å nekte å ta imot kontant betalig, som for meg virker å være i strid med sentralbanklovens paragraf 14.

Jeg har ikke mottatt svar på det jeg spurte om, og derfor denne purringen.

Jeg har derimot mottatt epost fra Svenn Ole Wiik med litt informasjon om motivasjonen kommunen har hatt for å nekte å ta imot kontant betaling, men det besvarte ikke det min henvendelse handlet om.

Retten til å bruke kontanter er prinsipielt viktig for meg, da jeg mener det må være mulig å bruke legevakten og å være i kontakt med kommunen uten at min bankforbindelse registrerer elektroniske spor om dette. Å nekte å ta imot kontanter er dermed til betydelig ulempe.

Jeg ber om svar innen onsdag 18. januar.

CC til alle som fikk eposten fra Svenn Ole Wiik, slik at alle han mente burde ha beskjed er kjent med status for min henvendelse.

Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.

--
Vennlig hilsen
Petter Reinholdtsen

Jeg fikk raskt to epost i retur, men ikke noe svar på det jeg hadde spurt om.

Date: Thu, 12 Jan 2012 11:27:52 +0100
From: post (at) ballangen.kommune.no
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen

Hei!

Eposten er mottatt.

Mvh
Ballangen kommune
H. Pedersen

Date: Thu, 12 Jan 2012 02:31:48 -0800 (PST)
From: Svenn Ole Wiik <svennole2000 (at) yahoo.com>
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
Subject: Vedr: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen

Hei

Jeg er paa ferie paa Madeira frem til og med den 29.01.2012 og kan ikke besvare deg foer jeg er tilbake.

Med vennlig hilsen
Svenn Ole Wiik

Jeg var veldig i tvil om jeg skulle sende klage på manglende svar på mine spørsmål innen fristen jeg hadde satt eller om jeg skulle være litt fleksibel når de ikke ga inntrykk av at det var vondt vilje som gjorde at jeg ikke fikk svar. Fikk jo heller ikke svar innen 30-dagersfristen gitt i forvaltningslovens m/forskrift. Men det var travelt på hjemmebane, så det ble til at jeg ventet litt. Så kommer endelig noe som svarer på det jeg har spurt om.

Date: Mon, 6 Feb 2012 11:45:30 +0100
From: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
Cc: Anne-Rita Nicklasson <an-ritn (at) online.no>,
anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
post (at) ballangen.kommune.no, per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
Subject: Ad: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen

Hei

Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.

Så til dine spørsmål:

  1. Saksreferansen er 11/71.
  2. Det er ikke sendt noen slik beskjed.
  3. Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling. Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid meget bra.
  4. For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som skal skje når kunden forlanger å betale kontant).

Med vennlig hilsen,

Svenn Ole Wiik
rådmann

Svaret var konkret og godt, så jeg takket for det og la den tråden på is inntil videre, og takket for tilbakemeldingen fra kommunen.

Date: Mon, 06 Feb 2012 14:12:15 +0100
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: post (at) ballangen.kommune.no
Cc: svenn.ole.wiik (at) ballangen.kommune.no,
Anne-Rita Nicklasson <an-ritn (at) online.no>,
anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
Subject: Re: Purring på henvendelse om mulig brudd på sentralbankloven hos legevakten i Ballangen

[Svenn Ole Wiik]
> Hei
>
> Jeg viser til din epost og mitt foreløpige svar av 12.01.2012 fra Madeira.
>
> Så til dine spørsmål:
>
> 1: Saksreferansen er 11/71.
> 2: Det er ikke sendt noen slik beskjed.
> 3: Vi har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling.
> Ordningen med faktura eller betaling ved kort fungerer imidlertid
> meget bra.

Takk for nyttig svar. Da har jeg svar på det jeg lurte på i min opprinnelige henvendelse.

> 4: For fremtidige besøk ved Ballangen legekontor skal du kunne
> betale ved hjelp av kontanter selv om dette vil påføre oss ekstra
> arbeid. Det skal nå utarbeides nye rutiner (eller rettere sagt
> skriftliggjøring av eksisterende rutiner med tillegg av hva som
> skal skje når kunden forlanger å betale kontant).

Det høres veldig bra ut. Kan jeg få tilsendt kopi av disse skriftlige rutinene når de sendes over til legevakten?

--
Vennlig hilsen
Petter Reinholdtsen

Men det var en litt merkelig ting som fikk meg til å undres. Det første svaret fra rådmannen fortalte at praksisen om å nekte å ta imot kontanter var godkjent av revisjonen. Hvordan kunne det ha seg, når det ikke fantes en ny instruks. Jeg sendte derfor en ny forespørsel om innsyn. Da jeg trodde dette var en enkel forespørsel om to dokumenter kommunen hadde skrevet allerede, nøyde jeg meg med å kun sende til postmottaket i kommunen.

Date: Wed, 8 Feb 2012 11:02:23 +0100
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: post (at) ballangen.kommune.no
Subject: Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten

Hei. I sak 11/71 om mulig brudd på sentralbankloven skriver rådmann Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02 følgende:

Ordningen med betaling enten ved bruk av kort (debet eller kredittkort) eller ved tilksending av faktura er innført for å få bedre kontroll med kassefunksjonen som er utfordringen i forhold til regnskapsførsel og intern kontroll. Dette er en ordning som er godkjent av revisjonen og der vi unngår daglige kassetellinger, z-strimler og lignende.

Kan jeg få tilsendt kopi av dokumentet der revisjonen skriver at de godkjenner denne ordningen? Kan jeg også få kopi av forespørselen til revisjonen om å godkjenne denne ordningen?

Det er fint om svar sendes på epost til pere (at) hungry.com.

--
Vennlig hilsen
Petter Reinholdtsen

Svaret lot vente på seg, så jeg endte opp med å sende en purring.

Date: Wed, 22 Feb 2012 12:21:13 +0100
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: post (at) ballangen.kommune.no
Subject: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten

Hei. Jeg har ikke fått svar på min forespørsel om kopi av dokumenter til og fra revisjonen, som jeg sendte inn for 2 uker siden. Ble forespørselen mottatt, og når kan jeg vente å motta kopi av disse dokumentene?

Her er kopi av eposten jeg sendte:

[Petter Reinholdtsen 2012-02-08]
[... kopi av forrige epost... ]

--
Vennlig hilsen
Petter Reinholdtsen

Nå fikk jeg raskt svar fra det jeg pr. nå antar er vedkommende som håndterer postmottaket i kommunen.

Date: Wed, 22 Feb 2012 13:51:25 +0100
From: post (at) ballangen.kommune.no
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
Subject: Ad: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten

Hei!

Til orientering:

Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.

Mvh
Ballangen kommune
H. Pedersen

Men fortsatt ikke noe svar på min forespørsel om kopi av dokumenter, så jeg endte nok en gang med å etterlyse svar.

Date: Tue, 28 Feb 2012 12:11:00 +0100
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: post (at) ballangen.kommune.no
Subject: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten

[H. Pedersen]
> Hei!
>
> Til orientering:
> Dine eposter er mottatt, saksbehandler blir Kjell Mentzen.

Takk for beskjed. Hvilket saksreferanse har denne henvendelsen fått? Jeg finer ikke spor etter den i postlisten til kommunen.

Jeg håper kommunen denne gangen svarer innen svarfristene satt i forvaltningslovens § 11 a og tilhørende forskrift. I min siste henvendelse fikk jeg ikke svar på det jeg spurte innen en måned. Hvis det skjer igjen er det vanskelig å tro at det var et uhell.

--
Vennlig hilsen
Petter Reinholdtsen

Bekreftelse på at meldingen var journalført kom raskt, men svar på henvendelsen lot vente på seg.

Date: Wed, 29 Feb 2012 09:14:59 +0100
From: post (at) ballangen.kommune.no
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
Cc: kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
Subject: Ad: Re: Purring på forespørsel om Kopi av godkjenning fra kommunerevisjonen om håndtering av betaling hos legevakten

Hei!

Korrespondanse vedr. denne saken har fått saksnr. 11/71.

Mvh
H. Pedersen
Ballangen kommune

Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i Ballangen Kommune. Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp med kommunen sto uten rådmann. Det gjorde at fremgangen stoppet litt opp. Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:

Date: Mon, 12 Mar 2012 13:00:39 +0100
From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
To: pere (at) hungry.com, kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
Cc: post (at) ballangen.kommune.no
Subject: Svar: Sak 11/71-14

Hei.

Viser til ditt brev av 22.02.2012.

Da rådmann Svenn Ole Wiik er sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å oversende et svar på vegne av han.

En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord, men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette inn til videre nedprioritert.

Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på rådhuset. Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.

Med vennlig hilsen

Lillian Sletteng
Kontor- og administrasjonsfaglærling.

Dette var dog desverre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om, så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.

Date: Wed, 14 Mar 2012 04:12:55 +0100
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no
Cc: post (at) ballangen.kommune.no
Subject: Re: Svar: Sak 11/71-14

[Lillian Sletteng]
> Hei.
>
> Viser til ditt brev av 22.02.2012. Da rådmann Svenn Ole Wiik er
> sagt opp har fungerende rådmann Kjell- Inge Mentzen bedt meg om å
> oversende et svar på vegne av han.
>
> En skriftlig rutinebeskrivelse for kontantomsetning ved Ballangen
> legekontor er under utarbeiding, etter annmodning fra KomRev Nord,
> men da vi for tiden står uten en rådmann med økonomikompetanse i
> kommunen, og kommunens økonomiansvarlige er i omplassering, er dette
> inn til videre nedprioritert.
>
> Hva gjelder ditt ønske om å kunne betale med kontanter ved
> legebesøk, er dette mulig å gjøre på servicekontoret her på
> rådhuset. Dette gjelder inntil vi har utarbeidet og fått på plass
> en skriftlig rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.

Takk for svar, men her må det være en misforståelse et sted. Det jeg venter på i første omgang er kopi av eksisterende dokumenter, ikke utarbeidelsen av nye. Jeg har bedt om kopi av følgende:

  • Dokument der revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling. Slik godkjenning ble omtalt av Svenn Ole Wiik i epost til meg datert 2011-01-02, og jeg antar at revisjonens godkjenning eksisterer i skriftlig form.

  • Bakgrunnsdokument der revisjonen ble bedt om å godkjenne dagens rutiner.

Jeg har ikke mottatt noen av disse dokumentene som jeg ba om kopi av i epost sendt 2012-02-08, og heller ingen beskjed om at jeg nektes innsyn i disse dokumentene. Eksister disse dokumentene? Hvis de ikke eksisterer, er det andre dokumenter som ligger til grunn for legekontorets praksis om å nekte å ta imot kontant betaling? Hvis det er andre dokumenter som ligger til grunn, vil jeg gjerne ha kopi av disse.

Jeg har også bedt om kopi av følgende så snart det er utarbeidet:

  • Skriftlig rutinebeskrivelse for legekontorets håndtering av betaling når den er utarbeidet.

Jeg har fått bekreftet fra noen som var innom legekontoret i uke 9 at en der fortsatt nektet å ta imot kontant betaling. I følge rådmannen i epost til meg 2012-02-06 skriver han at en ved fremtidige besøk vil kunne betale med kontanter og at en ikke har hjemmel til å nekte å ta imot kontant betaling, og det virker dermed som om legekontoret ikke har rettet seg etter instruksen fra rådmannen om å følge sentralbanklovens paragraf 14.

--
Vennlig hilsen
Petter Reinholdtsen

Fem dager sendere får jeg endelig en konkret svar på det jeg har spurt om.

Date: Mon, 19 Mar 2012 13:29:22 +0100
From: lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no
To: pere (at) hungry.com
Subject: sak 11/71

Vedlagt følger svar på din henvendelse

Med vennlig hilsen

Lillian Sletteng

Kontor- og administrasjonsfaglærling.

Her er innholdet i vedlegget, (skrevet av for hånd av meg, så skrivefeil er antagelig mine), som underlig nok var merket "Unntatt offentlig ofl paragraf 13", som jo er en paragraf som krever at det henvises til en annen paragraf for å kunne brukes til å unndra noe offentlighet. Jeg har dog fått den utlevert fra en offentlig instans, og anser den for å være omfattet av offentlighetslovens rett til å gjøre hva en vil med dokumenter en har fått utlevert.

Hei

Viser til din epost av 14.03.2012 ang. sak 11/71.

Jeg beklager at svarene du har fått tidligere ikke har vært tilfredsstillende for deg og vil komme med følgende avklaringer.

Det eksisterer ingen dokumenter hvor revisjonen godkjenner dagens rutiner ved legekontoret i Ballangen om å nekte å ta imot kontant betaling.

Det eksisterer ikke noe dokument der revisjonen er bedt om å godkjenne dagens rutiner.

Det eksisterer heller ikke noen dokumenter som ligger til grunn for praksis med å nekte å ta imot kontant betaling.

Det er imidlertid utarbeidet en rutinebeskrivelse for kasse som har vært i bruk på legekontoret før kontantbetaling ble avviklet (se vedlegg)

I og med rådmannens epost til deg av 6.2.2012 punkt 4 som du henviser til i siste avsnitt, vil kontantkasse bli gjenopprettet ved legekontoret og denne rutinebeskrivelsen vil igjen være gjeldende.

Kopi av dette brevet sendes til legekontoret.

Vedlegg: Ballangen legekontor, Rutine for kasse

Med vennlig hilsen

Lillian Sletteng
lærling kontorfag


Ballangen Legekontor

Rutine for kasse

Registrering av betalinger skal skje på et kasseapparat, terminal eller tilsvarende system. Betaler skal alltid gis kvittering. Kassens kontantbeholdning består av den fastsatte sum av vekslepenger. Beløp ut over vekslepenger utgjør dagens kontantomsetning (dagsoppgjør). Kassen skal gjøres opp daglig ved telling og dagsoppgjøret legges i safe. Dagsoppgjørene settes inn på bankkonti 4607.05.00310. Ved åpning av kasseapparatet påfølgende dag skal det kun inneholde vekslepenger. Dagsoppgjørsskjemaet skal alltid vise antall sedler og mynter for hver valør, samt total sum av kassen pr. telledato. Det må være ett skjema pr. kasse, dvs. kontantkasser skal ikke slås sammen.

Det skal aldri tas ut kontanter fra kassa til kjøp av varer og tjenester. Lån fra kasse skal aldri forekomme.

Oppbevaring av kontanter:

Kontanter skal oppbevares på en forsvarlig måte. Miste krav til oppbevaringsenhet er en brannsikker pengesafe med sikkerhetslåser og nummererte nøkler. Enheter som har kontantkasser/kontantbeholdninger skal ha en godkjent liste over kasseansvarlige som har rett til å disponere slike kasser/beholdninger samt oversikt over hvem som til enhver tid innehar hvilke nøkler.

Ved mistanke om misligheter:

Ved slike tilfeller skal det meldes fra til nærmeste overordnet og Regnskapsseksjonen (v/enhetsleder) umiddelbart. Nærmeste overordnet ivaretar de personalmessige sidene av saken mens regnskapsseksjonen ivaretar de økonomiske.

Etter dette skulle en tro at kommunen hadde ting på stell. Men i forbindelse med mitt prosjekt om å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for journalister og alle oss andre borgerne hadde jeg samlet inn hele postjournalen til Ballangen kommune og kunne bruke denne til å spore opp alle dokumenter i sak 2011/71, og oppdaget da at denne saken hadde startet allerede 2011-02-07, da en brev unndratt offentligheten ble mottatt av kommunen. Dokumentoversikten i saken gjorde meg så nysgjerrig av jeg sendte inn en ny innsynsbegjæring for å få se hva saken opprinnelig hadde handlet om.

I tillegg fikk jeg 1. mai 2012 vite at legekontoret fortsatt nektet å ta imot kontanter, i strid med det kommunen hadde fortalt meg. Det var fortsatt oppslått samme plakat som tidligere.

Date: Wed, 02 May 2012 23:44:07 +0200
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: post (at) ballangen.kommune.no
Subject: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071

Hei. Jeg ber med dette om innsyn i Ballangen kommunes dokumenter. Kan jeg få tilsendt kopi av noen av de første dokumentene i sak 11/00071. Jeg ønsker kopi av følgende i denne omgang:

  • Løpenummer 000710/11 tittel "Kontantomsetning"
  • Løpenummer 005237/11 tittel "Kontantomsetning - Ballangen legekontor"
  • Løpenummer 005323/11 tittel "Kontantomsetning"

Hvis kommunen anser at noen av disse er unndratt offentlighet, ønsker jeg primært at kommunen vurderer å gjøre dem offentlig tilgjengelig likevel (dvs. at kommunen praktiserer meroffentlighet). Hvis kommunen fastholder at noen av dokumentene er unndratt offentlighet ønsker jeg skriftlig begrunnelse om hvorfor dokumentet er unndratt offentlighet med referanse til lovhjemmel.

--
Vennlig hilsen
Petter Reinholdtsen

Svaret kom denne gangen raskt.

Date: Fri, 4 May 2012 15:00:12 +0200
From: post (at) ballangen.kommune.no
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
Subject: Ad: Forespørsel om innsyn i korrespondanse i sak 11/00071

Hei!

Vedlagt sendes bestilte dokumenter fra postjournalen.

Mvh Ballangen kommune H: Pedersen

Her oppdaget jeg at saken startet da kommunerevisjonen ba om at legekontoret endret rutiner rundt håndtering av kontanter, og blant annet ba om at det ble skaffet et kasseapparat. Det var interessant som bakgrunnsinformasjon, men ikke helt relevant for min henvendelse om brudd på sentralbankloven. Så ble det hektisk igjen på hjemmebane, og jeg rakk ikke følge opp saken igjen før godt over en måned senere. Jeg var også litt usikker på hvordan jeg burde gå videre, så jeg brukte litt tid på å forfatte neste henvendelse.

Date: Sat, 23 Jun 2012 14:51:52 +0200
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: post (at) ballangen.kommune.no
Cc: Anne-Rita Nicklasson <anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no>,
anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
Subject: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?

Denne eposten er oppfølging av vår tidligere korrespondanse i kommunens sak 11/71.

Legekontoret i Ballangen nekter fortsatt å ta imot kontant betaling, men har i tillegg innført en praksis der dette ikke gjelder alle innbyggere.

I rådmannens svar til meg i sak 11/71 datert 2012-02-06 (journalnr. 974/12) slås det fast at kommunen "har ingen hjemmel for å nekte å ta imot kontant betaling", i strid med samme rådmanns svar datert 2012-01-02 om at praksisen med å nekte kontant betaling var godkjent av revisjonen (muligens journalnr. 30/12). At kommunen ikke har hjemmel til å nekte kontakt betaling bekreftes også i kommunens svar datert 2012-03-19 (journalnr. 1911/12) der jeg blir fortalt at legekontoret igjen skal begynne å akseptere kontant betaling i tråd med dokumenterte og vedtatte rutiner.

Men i skranken på legekontoret er det fortsatt en plakat oppslått som sier følgende:

"Fra 1. mai 2011 oppbevares ingen kontanter her.

Du kan fremdeles betale med bankkort, evt. motta faktura fra kommunen.

OBS! Dette gjelder ikke legevakten på ettermiddagen. Da kan bare kontanter brukes.

Vennlig hilsen ekspedisjonen"

Observert praksis på legekontoret er derimot at dette oppslaget ikke gjelder for alle. I hvert fall har mine foreldre fått lov å gjøre opp kontant i vår, mens andre innbyggere nektes å gjøre opp sitt besøk med kontant betaling. Denne praksis virker å være et avvik fra den ulovfestet forvaltningsrettslig rettsregel likhetsprinsippet, <URL: http://snl.no/likhetsprinsippet >.

På den bakgrunn vil jeg gjerne ha svar på følgende spørsmål fra kommunen:

  • Er kommunens administrasjon kjent med legekontorets praksis om å kun tillate noen av innbyggerne å gjøre opp kontant?
  • Er kommunen enig i at å nekte noen innbyggere å betale kontant på legekontoret mens andre innbyggere får lov til å betale kontant både er i strid med sentralbanklovens paragraf 14 og likhetsprinsippet?
  • Hva er årsaken til at legekontoret i følge sitt eget oppslag har ulik praksis på dagtid og på ettermiddagen, dvs. hvorfor sier oppslaget at bare kontanter kan brukes på legevakten på ettermiddagen?
  • Drives legevakten på ettermiddagstid i kommunal eller privat regi?
  • Jeg har lagt merke til at det er registrert et privat enkeltmannsforetak (org. nr. 883 454 162) med besøksadresse "Legekontoret I Ballangen, 8540 Ballangen". Har kommunen avtale med dette foretaket om bruk av kommunens lokaler?

Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.

Kopi til ordføreren som tidligere har vist interesse for saken, samt alle som har vært med på epost-CC i tidligere epostutveksling, da jeg antar disse ble involvert tidligere pga. kunnskap som kan bidra til gi svar på mine spørsmål.

--
Vennlig hilsen
Petter Reinholdtsen

I vanvare klarte jeg å glemme å ta med vedlegget, så jeg måtte følge opp med en ny epost.

Date: Sat, 23 Jun 2012 15:07:21 +0200
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: post (at) ballangen.kommune.no
Cc: Anne-Rita Nicklasson <anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no>,
anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no,
anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?

[Petter Reinholdtsen]
> Vedlegg: Bilde av plakat fra legekontoret.

Huffda, klarte å unngå å legge ved bildet. Følger her vedlagt.

--
Vennlig hilsen
Petter Reinholdtsen

Svaret fra kommunen kom nå første virkedag, men inneholdt ikke svar på mine spørsmål.

Date: Mon, 25 Jun 2012 11:00:30 +0200
From: Anne Lundberg <anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no>
To: 'Petter Reinholdtsen' <pere (at) hungry.com>
Subject: SV: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?

Hei

Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de kan.

Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet fra oss.

Med vennlig hilsen
Anne Lundberg

Jeg fulgte derfor raskt opp med forsikring om at jeg ønsket svar på det jeg lurte på, ikke noe annet.

Date: Mon, 25 Jun 2012 11:15:59 +0200
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: Anne Lundberg <anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no>
Cc: post (at) ballangen.kommune.no,
Anne-Rita Nicklasson <anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no>,
anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no
Subject: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?

[Anne Lundberg]
> Hei
>
> Plakaten er fjernet og vi tar imot kontanter hos de som måtte ønske
> det - men vi sier at vi foretrekker at de betaler med kort når de
> kan.
>
> Med ønske om en uproblematisk sommer anser jeg saken som avsluttet
> fra oss.
>
> Med vennlig hilsen
> Anne Lundberg

Det var hyggelig å høre. Gledelig å høre at praksis fremover er i tråd med det kommunen fortalte skulle være praksis fra 2012-02-06.

Litt usikker på hvem "oss" er i kommentaren om at asken er "avsluttet fra oss", men antar det menes legekontoret.

Jeg venter dog fortsatt spent på offisielt svar på fra kommunen, på mine spørsmål i henvendelsen datert 2012-06-23.

Cc til alle de som fikk kopi sist, også offisielt postmottak, slik at de er kjent med ditt svar som kun gikk til meg, og slik at arkivet kan vurdere om dette skal registreres i kommunens offentlige postjournal.

--
Vennlig hilsen

Dette førte til oppfølging fra ordføreren.

Date: Mon, 25 Jun 2012 13:55:57 +0200
From: anne-rita.nicklasson (at) ballangen.kommune.no
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
Cc: anne.dahlberg (at) ballangen-helseetat.no,
Anne Lundberg <anne.lundberg (at) ballangen-helseetat.no>,
kjell.mentzen (at) ballangen.kommune.no,
lillian.sletteng (at) ballangen.kommune.no,
per.ove.bjorna (at) ballangen.kommune.no,
Petter Reinholdtsen <petter.reinholdtsen (at) ... >,
post (at) ballangen.kommune.no
Subject: Ad: Re: Kontantbetaling på legekontoret: Avvik fra likhetsprinsippet og fortsatt lovbrudd?

Hei, på vegne av Ballangen kommune takker jeg for at du har påminnet oss om en åpenbar feil vi har gjort.

Jeg beklager den ulempen dette måtte ha påført våre kunder.

Jeg takker samtidig administrasjonen for at forglemmelsen nå er rettet opp.

Jeg ønsker samtlige en fin sommer!

Vennlig hilsen fra Anne-Rita

Anne-Rita Nicklasson
Ordfører

Jeg har ennå ikke fått svar på spørsmålene mine i den siste henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.

Tags: betalkontant, norsk, personvern.
NUUGs spørreundersøkelse for 2012 endelig åpnet
10th October 2012

Etter flere års pause fikk vi i NUUG endelig i dag annonsert spørreundersøkelse for medlemmer og likesinnede personer. Siste undersøkelse var i 2009, så det blir interessant å se hvordan svarene har endret seg siden da.

Alle kan delta. Skjemaet har har 27 spørsmål og vil ta om lag fem minutt å fylle ut.

Tags: norsk, nuug.
Må kommuner journalføre og svare på henvendelser fra innbyggerne?
8th October 2012

Et av grunnlagene for FiksGataMi er at det offentlige er underlagt forvaltningsloven og må følge god forvaltningsskikk, hvilket for FiksGataMi betyr at de må ta imot henvendelser fra innbyggerne og svare på dem innen 30 dager eller sende den videre og orientere innbyggeren om dette hvis de mener henvendelsen er feilsendt. Det har vist seg at dette er ukjent for endel offentlige etater, og det var derfor interessant å se en artikkel i Bladet Vesterålen om at Lødingen kommune tiltrekker seg oppmerksomheten fra sivilombudsmannen for å ha nektet å svare på en skriftlig henvendelse (epost) fra en innbygger. Ikke bare det, kommunen har latt være å journalføre henvendelsen.

Slo opp saken i postjournalen til Sivilombudsmannen, og den har fått saksnummer 2012/1638 der. Så langt er det journalført fem brev i saken hos Sivilombudsmannen (dokumentdato, inn/ut, dokumenttittel og journal-ID):

2012-07-05InnSak om manglende svar fra Lødingen kmmune (2012/13059)
2012-07-25UtForeleggelse - manglende svar fra Lødingen kommune (2012/13052)
2012-07-27InnForeleggelse - Manglende svar fra Lødningen kommune - Foreløpig svar (2012/14432)
2012-07-30UtVedrørnede utsatt frist - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/14445)
2012-09-24UtPåminnelse - Manglende svar fra Lødingen kommune (2012/17986)

Det blir interessant å følge denne saken videre. Jeg har ikke rukket be om innsyn, men regner med at jeg tar opp tråden når den nærmer seg en konklusjon. Jeg håper konklusjonen blir at kommunen også må svare på henvendelser fra folk de ikke ønsker å ha kontakt med.

Tags: fiksgatami, norsk, offentlig innsyn.
Ny utgave (v2.1) av den frie norske stavekontrollen gitt ut
2nd October 2012

I helga fikk jeg endelig pakket sammen en ny versjon av den norske stavekontrollen, og gikk ut versjon 2.1 etter at det var gått fire og et halvt år siden sist. I dag fikk vi sendt ut annonseringen. Her er det vi sendte ut:

Oslo, 2012-10-02

Pressemelding: Ny utgave av norsk stavekontroll med synonymordliste

Mer enn fire år etter at forrige utgave av den frie norske stavekontrollen ble utgitt, er en ny og forbedret versjon klar. Dette er noe utviklerne er veldig glade for.

Den største endringen er at byggesystemet for stavekontrollen er skrevet om til å akseptere ord med bindestrek (f.eks. «e-post»). Litt over 10.000 slike ordformer er lagt til i orddatabasen. I tillegg er det kommet en del nye ord og rettelser rapportert inn av de frivillige som gjennomfører korrektur av orddatabasen i prosjektet. For å få fortgang i dette korrekturarbeidet er det fint med flere frivillige som kan bidra i prosjektet.

- En god og fritt tilgjengelig stavekontroll er en viktig byggestein for å fremme bruken av korrekt norsk språk, sier prosjektdeltager Petter Reinholdtsen.

Takket være samarbeidet med synonymordlisteprosjektet er synonymordlista for bokmål tilgjengelig sammen med ordlista for bokmål og nynorsk. En synonymordliste for nynorsk er også med, men den er på prøvestadiet og meget liten.

Stavekontrollpakken og synonymordlistene brukes i LibreOffice/OpenOffice.org, Koffice, Mozilla Thunderbird, Firefox og en rekke andre programmer, og på både Windows, Mac OS X, Linux og BSD.

Det hele utgis under den frie lisensen GPL og kan fritt lastes ned fra prosjektsidene på no.speling.org. Ferdige pakker for LibreOffice/OpenOffice.org er også tilgjengelige fra samme sted.

Det norske stavekontrollprosjektet er i kontakt med lignende prosjekter for blant annet å forbedre stavekontrollteknologien, å utveksle verktøy for vedlikehold av orddatabasen og å få tilgang til relevante datasett. Et av disse prosjektene er et separat prosjekt ved Sametinget som er i gang med å utvikle samisk stavekontroll for blant annet Microsoft Word og OpenOffice.org.

Et søsterprosjekt for å lage grammatikk-kontroll for LibreOffice/OpenOffice.org er igangsatt, men har ennå ikke kommet langt nok til å brukes. Frivillige til å bidra i dette prosjektet er også svært velkomne.

Kontaktperson

Axel Bojer, prosjektdeltager
E-post: fri_programvare (at) bojer.no
Tlf: +47 954 32 417

Referanser

Fra NEWS-fila i kildekodepakken

Release 2.1 (2012-09-30)

Tags: debian edu, norsk, stavekontroll.
NUUGs høringsuttalelse til DIFIs forslag om å kaste ut ODF fra statens standardkatalog
1st October 2012

Som jeg skrev i juni har DIFI foreslått å fjerne krav om å bruke ODF til utveksling av redigerbare dokumenter med det offentlige, og derigjennom tvinge innbyggerne til å forholde seg til formatene til MS Office når en kommuniserer med det offentlige.

I går kveld fikk vi i NUUG fullført vår høringsuttalelse og sendt den inn til DIFI. Du finner uttalelsen på wikien. Ta en titt. Fristen for å sende inn uttalelse var i går søndag, men en får kanskje sitt innspill med hvis en sender i dag.

Tags: norsk, nuug, standard.
Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
24th September 2012

Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte det, vitenskap flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger. Men den vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:

Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at vi vet hvor vi skal fly.

Tags: norsk, vitenskap.
Vitenskaplig metode i politikken?
20th September 2012

Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av Cabinet Office i England ved navn Test, Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled Trials, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel Battling bad science). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat fra starten av rapporten:

Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine wheather a policy is working. They are now used extensively in international development, medicine, and business to identify which policy, drug or sales method is most effective. They are also at the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.

However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of public policy interventions in the UK. We think they should be.

Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.

Tags: norsk, vitenskap.
Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
16th September 2012

Veldig morsomt å se at Naturvernforbundet Oslo og Akershus bruker kart fra OpenStreetmap.org i sine kalendere. Vidar Gundersen i kartgruppa forteller på den norske epostlisten til prosjektet at hvert blad i kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap. Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de det.

Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.

Tags: kart, norsk.
E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
11th September 2012

I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet ute på høring, og NUUG skrev en høringsuttalelse (som EFN endte opp med å støtte), som fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et innlegg i Bergens Tidende med tittelen En dårlig idé som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke kan ha valg over Internet.

Innlegget i BT forteller at det skal være et seminar om evalueringen av e-valgforsøket på Litteraturhuset i morgen 2012-09-12 9-11:45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.

Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg gjengir den derfor her i sin helhet.

Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk stemmegivning

Petter Reinholdtsen
Leder i foreningen NUUG
2006-09-30

Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik Naggum og Håvard Fosseng.

Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer hvilke egenskaper som er viktige:

  • Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
  • Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en gang.
  • Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt måte.
  • Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.

Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.

Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan kontrolleres på nytt.

Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal, f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.

Vellykkede elektroniske valgsystemer

I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.

India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.

Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer

I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra USA.

Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse problemene.

Konkrete kommentarer til rapporten

Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av fri programvare.

Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på et fri programvaresystem.

Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som bør vurderes nøye.

Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe trafikk som den første ikke tar høyde for.

Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil konfigurert eller ikke oppdatert?

Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som ledd i sikkerhetsarkitekturen.

Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.

Referanser

Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert NUUGs wikiside om høringen med aktuelle og interessante referanser og artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)

Tags: norsk, nuug, personvern, valg.
Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter
24th August 2012

I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk Piratparti er i gang med å samle inn sine 5000 underskrifter for å få registrert seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble annonsert i sommer, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere (på papir, med penn og frimerke for innsending. :).

Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet har laget og publisert et kjerneprogram som inneholder mange punkter en kan si seg enig i.

Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs 5000 underskrifter før nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver eneste dag frem til 31. desember. Her er det mye arbeide som det haster med å få gjort.

Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og skjema for individuell signering finnes på hans websider. Hvis en vil få andre til å signere er det et egen skjema i PDF-format en kan skrive ut og sende inn. Her er det bare å sette igang!

Tags: norsk, opphavsrett.
Gratulerer med 19-årsdagen, Debian!
16th August 2012

I dag fyller Debian-prosjektet 19 år. Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne si gratulerer med dagen, Debian!

Tags: debian, norsk.
Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover
15th August 2012

I sommer hadde avisen Fremover et flott oppslag om bruken av Skolelinux på alle skolene der. Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven 2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke vært vellykket.

Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i 2004. Her er noen fine sitater:

"- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp, som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo Fedreheim."

Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:

"Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på 1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik i nord."

Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:

"- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for grønn IT, miljøvennlig IT."

Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av Skolelinux-tjenester, som Skolelinux Drift AS (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig via wikien.

Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I received from them with a copy of the article on the Internet. It is now available in the Skolelinux press archive.

Tags: debian edu, norsk.
OOXML og standardisering
25th July 2012

DIFI har en høring gående om ny versjon av statens standardkatalog, med frist 2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO OOXML. I den anledning minnes jeg notatet FAD skrev da versjon 2 av standardkatalogen var under utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av frie og åpne standarder.

Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i henhold til ISO-spesifikasjonen.

ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om kommentaren er oppdatert) i følge Inigo Surguy feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter selv, men ser at Microsoft har laget en validator som jeg ikke kan teste da den kun er tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt Office-O-Tron som er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er gyldige ISO OOXML-dokumenter.

Tags: norsk, nuug, standard.
Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
19th July 2012

Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle sin aktivitet. Her er det jeg svarte:

Jada, Skolelinux-prosjektet lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen Debian Edu som er det internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av medlemsforeningen Fri programvare i Skolen, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell support på løsningen (Skolelinux Drift AS, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på epostlisten debian-edu@lists.debian.org (og debian-edu-announce) og melder deg inn i foreningen for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det planlegges utviklersamlinger i august og utover høsten.

Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)

Jeg antar du har funnet bloggserien min med intervjuer. Det er antagelig også interessant for deg å følge med på Planet Skolelinux.

Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere å finne...

Herved gjort. :)

Tags: debian edu, norsk.
Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"
15th July 2012

Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet «Free Software, "free" as in "free speech", not as in "free beer"». Men det er ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er igang med å oversette Free Culture av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre oversettelse.

Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar". Dermed blir oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"».

Noen som har bedre forslag?

Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør NUUGs lille folder om temaet.

Tags: freeculture, norsk, nuug.
Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
11th July 2012

Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige representanter fikk en norsk utgave av boken Free Culture av Lawrence Lessig som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å prioritere utvikling i Skolelinux-prosjektet i stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling i debatten.

Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for trykking med en av de mange trykk på forespørsel-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om publisering når boka er ferdig? Kommentarene til Eirik Newth og Espen Andersen om erfaringene med selvpublisering og trykk på forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at Lulu er en grei leverandør av trykketjenester til prosjektet.

Jeg har satt opp et Github-prosjekt for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å gjennomføre oversettelsen.

Økonomien i dette er ikke avskrekkende. 169 stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format), så jeg gjettet på 400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten 400 sider. For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og porto, som antagelig kommer på like mye.

Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet slik at du kan oppdatere direkte.

Tags: docbook, freeculture, norsk, nuug, opphavsrett.
Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video
5th July 2012

I føljetongen om H.264 forlot jeg leserne i undring om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega, og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:

Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
From: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com>
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

Dear Mr. Reinholdtsen,

Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the office, so it will be my pleasure to assist you.

Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of the License is provided as a convenience and for informational purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies provided by MPEG LA may be used.

To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website according to each program. The lists are in alphabetical order, so it is very easy to search.

I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance, please let me know.

Kind regards,

Sidney A. Wolf
Manager, Global Licensing
MPEG LA

Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg opp med et spørsmål om dette var greit.

Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com>
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

Thank you for your reply.

[Sidney Wolf]
> Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
> Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
> the License is provided as a convenience and for informational
> purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
> provided by MPEG LA may be used.

This is useful for me to learn, but the reason I asked for the Internet address of the licensing document was to ensure I could publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for others to read?

> To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
> according to each program. The lists are in alphabetical order, so
> it is very easy to search.

I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the list of Licensees. I do not know the name of all companies and organisations in Norway, and thus do not know how to locate the Norwegian ones on that list.

> I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
> please let me know.

Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.

--
Happy hacking
Petter Reinholdtsen

Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.

Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
From: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com>
To: 'Petter Reinholdtsen' <pere (at) hungry.com>
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

Dear Mr. Reinholdtsen,

Thank you for your reply.

We appreciate the additional explanation you have provided and for asking our permission to publish the electronic copy of the License in advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore, please feel free to send interested parties to the AVC portion of our website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for their further reference.

As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good standing on our website according to each program. Due to the large volume of Licensees, it would be administratively impractical to provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am afraid we are not in a position to assist you with your request.

Kind regards,

Sidney A. Wolf
Manager, Global Licensing
MPEG LA

Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen, og lokalisere en kopi fra 2007 av lisensavtalen mellom MPEG-LA og DivX, Inc., slik at mine lesere kan se hvordan avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.

Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra MPEG-LA.

Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen "MPEG-LA answers some questions about AVC/H.264 licensing. Anbefales!

Tags: h264, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
5th July 2012

I forbindelse med NUUG-prosjektet for å lage en samlet postjournal, har jeg som tidligere nevnt samlet inn leveringstidspunkt for de ulike leverandørene av postjournaler til DIFIs Offentlig Elektronisk Postjournal. Leveringsfrekvensen ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14

agency dayfreq count(*) lastdelivery
Norges geologiske undersøkelse 27.0866579862 4 2012-07-02T00:00:00
Kompetansesenter for distriktsutvikling 18.4488773149 3 2012-06-20T00:00:00
Toll- og avgiftsdirektoratet 18.4488773149 3 2012-07-04T00:00:00
Departementenes servicesenter 18.0866579862 4 2012-06-29T00:00:00
Medietilsynet 14.5866579862 4 2012-07-04T00:00:00
Politidirektoratet 14.3366579862 4 2012-06-20T00:00:00
Fredskorpset 12.4693263889 5 2012-06-22T00:00:00
Kunnskapsdepartementet 11.2693263889 5 2012-07-05T00:00:00
Statens legemiddelverk 10.4780902778 7 2012-06-29T00:00:00
Norsk Akkreditering 10.4488773149 3 2012-07-02T00:00:00

Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens, og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.

Norges geologiske undersøkelse

Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?


Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200

Hei

NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer vi til OEP 1 gang i uken.

Medietilsynet

Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?


Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000

Hei!

Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens leveringsfrekvens.

Kunnskapsdepartementet

Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16. Hvor ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?


Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200

Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen gikk tapt.

[... kopi av opprinnelig epost ...]


Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000

Hei!

Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai. Den etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på plass de manglende journalene.

Norsk Akkreditering

Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?


Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200

Hei,

Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.

Toll- og avgiftsdirektoratet

Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at siste levering var 2012-06-06. Hvor ofte pleier Toll- og avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?


Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?

Til: Petter Reinholdtsen

Det vises til din e-post av 3. juli 2012.

Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke (hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.

Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.

Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.

Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser at det er interesse for leveringen til OEP.

Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn.
Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
4th July 2012
I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med spørmål om hvorfor Frikanalen er kryptert på RiksTV. De toer sine hender:

Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
From: Arve Lindboe <Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no>
To: Petter Reinholdtsen
CC: Arthur Garnes <Arthur.Garnes (at) rikstv.no>, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn

Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av 1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.

For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i konsesjonen.

Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de spørsmålene De reiser i tilknytning til det.

Mvh

Arve Lindboe

rådgiver,
Medietilsynet

Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt krypteringen av Frikanalen.

Tags: frikanalen, norsk, nuug, video.
Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
3rd July 2012

Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som forteller historien:

Historien er så interessant at selgerne fortjener Streisand-effekten

Tags: norsk, skepsis.
Hvem samler inn flest bensinpriser?
2nd July 2012

For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens Drivstoffpriser.no, Bitfactorys Bensinpris-app, og Dinsides prisliste. Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni 2012:

TjenesteAntall målinger i juni 2012
Bitfactorys bensinpris-app7687
Drivstoffpriser.no1788
Dinsides prisliste322

Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca. 1600 bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30 * 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.

Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget en SQLite-database med alle prisene samlet inn der, som oppdateres jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.

Tags: drivstoffpriser, norsk, scraperwiki.
Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
1st July 2012

Frikanalen er Norges landsdekkende åpne kanal, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt til å lansere en løsning basert på åpne standarder i tillegg til den originale løsningen som er basert på Silverlight.

Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så langt.

From: Petter Reinholdtsen
Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
Cc: post (at) frikanalen.no
Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200

Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert. For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra gratis.

I Stortingsmelding 39 2007 står det:

NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne), dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene vil gjelde fram til midten av 2010.

Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?

--
Vennlig hilsen
Petter Reinholdtsen

Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn, men har fått to svar fra RiksTV.

From: post (at) rikstv.no
Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
To: Petter Reinholdtsen
Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200

Takk for din henvendelse

Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt i sin helhet på denne lenken: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517

Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.

Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/

For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no

Ha en fin dag.

Med vennlig hilsen
Thomas Eikeland
RiksTV AS
Kundeservice
Telefonnummer: 09595
www.rikstv.no

Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg fulgte opp med en ny epost:

From: Petter Reinholdtsen
Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis
du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
To: post (at) rikstv.no
Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200

[Thomas Eikeland]
> Takk for din henvendelse

Takk for svaret.

> Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
> kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
> i sin helhet på denne lenken:
> http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
> -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517

Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er over. Er den erstattet med en ny avtale?

  • Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?

> Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
> per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
> dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
> som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
>
> Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
> https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/

Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV etter 2010.

--
Vennlig hilsen
Petter Reinholdtsen

Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.

From: Arthur Garnes
Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
To: Petter Reinholdtsen
Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200

Hei,

Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din henvendelse har tatt noe tid å besvare.

RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse kostnadene.

Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta kontakt.

Med vennlig hilsen
Arthur Garnes
Product Manager

Mobil: +47 98234224

E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no
RiksTV AS
Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo
Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo

Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv

Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information it contains is confidential and intended only for the right addressee.

Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge opp.

Tags: frikanalen, norsk, nuug, video.
Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
30th June 2012

Tidligere leder av foreningen som organiserer Skolelinux-dugnaden, Markus Gamenius , har i vår vært i media og debattert skattepolitikk, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra Linux- og Skolelinux-verden for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag, noen måneder etter at Skolelinux Squeeze-utgaven ble gitt ut.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år. Utdannet biolog med ymse fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS, som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i en del ulike IT-relaterte bedrifter.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen" og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på Windows.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble forårsaket av "kreative" elever.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha. Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste av disse kjøres gjennom nettleseren.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare. Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i flere år finansiert et prosjekt som heter Found IT. Dette er et prosjekt der vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare. Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet, eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.

Tags: debian edu, intervju, norsk.
DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
29th June 2012

DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av standardkatalogen, og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se høringssiden for hele teksten.

Her er forslaget i sin helhet:

3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter

I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for hele offentlig sektor i forskrift om IT-standarder i forvaltningen. Anvendelsesområdet for kravet har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som vedlegg til e-post (§4 nr. 2).

Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en revisjonsvurdering av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov best.

Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og § 4 nr. 2 første ledd

Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd

De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn høringsuttalelser til høringen.

Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese svaret fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru. Det er en klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.

Tags: norsk, nuug, standard.
Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA
29th June 2012

Da fikk jeg nettopp svar fra Departementenes servicesenter (DSS) på mitt spørsmål om avtale rundt bruk av H.264. De har ingen avtale med MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret.

Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
From: Nielsen Mette Haga <Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no>
To: Petter Reinholdtsen <petter.reinholdtsen (at) ...>
CC: Postmottak <Postmottak (at) dss.dep.no>
Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler

DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i vår avtale med Smartcom.

Vennlig hilsen

Mette Haga Nielsen
Fung. seksjonssjef

Departementenes servicesenter

Informasjonsforvaltning

Mobil 93 09 83 51
E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no

Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.

Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.

Tags: h264, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video
28th June 2012

Etter at NRK nektet å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA eller andre om bruk av MPEG/H.264-video etter at jeg ba om innsyn i slike avtaler, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere "in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.

Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra MPEG-LA.

Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: licensing-web (at) mpegla.com
Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I ask.

Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, <URL: http://www.nrk.no/ >, the Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they need one, and am just curious if such agreeement exist.

The postal address is

NRK
Postbox 8500, Majorstuen
0340 Oslo
Norway

if it make it easier for you to locate such agreement.

Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with MPEG-LA, and the name of these entities?

--
Happy hacking
Petter Reinholdtsen

I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:

Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
CC: MD Administration <MDAdministration (at) mpegla.com>
Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

Dear Mr. Reinholdtsen,

Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.

To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264 technology in your message below, as this technology is commonly used in the transmission of video content. In that case, please allow me to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio License.

Our AVC License provides coverage for end products and video services that make use of AVC/H.264 technology. Accordingly, the party offering such end products and video to End Users concludes the AVC License and is responsible for paying the applicable royalties associated with the end products/video they offer.

While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable royalties associated with the AVC Video it distributes.

Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC License for your review. You should receive the License document within the next few days.

Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can be found under the "Licensees" header within the respective portion of our website. For example, you may find our list of Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx

I hope the above information is helpful. If you have additional questions or need further assistance with the AVC License, please feel free to contact me directly. I look forward to hearing from you again soon.

Best regards,

Ryan

Ryan M. Rodriguez
Licensing Associate
MPEG LA
5425 Wisconsin Avenue
Suite 801
Chevy Chase, MD 20815
U.S.A.
Phone: +1 (301) 986-6660 x211
Fax: +1 (301) 986-8575
Email: rrodriguez (at) mpegla.com

Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente, da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.

Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
Cc: MD Administration <MDAdministration (at) mpegla.com>
Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

[Ryan Rodriguez]
> Dear Mr. Reinholdtsen,

Thank you for your quick reply.

> Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
> License for your review. You should receive the License document
> within the next few days.

The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not
give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
you did not try to send me a package using the address of NRK. If you
would send me the Internet address of to the document, it would be more
useful to me to be able to download it as an electronic document.

> Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
> be found under the "Licensees" header within the respective portion
> of our website. For example, you may find our list of Licensees in
> Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
> http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx

How can I recognize the Norwegian licensees?

--
Happy hacking
Petter Reinholdtsen

Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker, videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se. Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste min epost tidsnok.

Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com>
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

Thank you for your message.

I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond to all messages upon my return. If this is a matter that requires immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at) mpegla.com)

Best regards,

Ryan

Ryan M. Rodriguez
Licensing Associate
MPEG LA

Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål, som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller kringkaste H.264-video i Norge.

Tags: h264, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
27th June 2012

Den norske offentlighetsloven er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner, departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn. Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre representanter. Men de må føre journal og utlevere den på forespørsel.

Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært bedre. Det finnes en felles portal for postjournaler til alle departementer, nasjonale direktorater, fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner, fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i stor grad ikke skjer.

Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.

Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes, klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.

Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her trengs det programører. :)

PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på offentlighet.no, et samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.

Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn, personvern.
NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
25th June 2012

Jeg fikk nettopp svar fra NRK på min forespørsel om kopi av avtale med MPEG-LA eller andre om bruk av MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:

Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte avtaler

Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264».

I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova» står følgende:

«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra, med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising til dato, partar eller liknande.»

Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):

«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde, er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært vanskelege å handsame for forvaltninga.»

I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:

«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv om det nok skal mykje til).»

NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.

På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i henhold til offentleglova § 28 annet ledd.

Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32, jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og kirkedepartementet, og sendes til NRK.

NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler, slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler for inneværende og forrige måned ligger ute på NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.

Med hilsen
Dokumentarkivet i NRK
v/ Elin Brandsrud
Tel. direkte: 23 04 29 29
Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo
innsyn (at) nrk.no

Svaret kom i PDF-form som vedlegg på epost. Jeg er litt usikker på hvordan jeg best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med MPEG-LA eller ikke...

Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk" sendte meg til postjournalen for 2012-06-19 og 2012-06-20 hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E". Videre søk etter "Graphic Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om "a graphics system for 12 or 13 sites broadcasting regional news" hos Mercell Sourcing Service, også omtalt på Public Tenders og Doffin. Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min forespørsel.

Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra miljøet rundt Open Broadcast Encoder, at listen over de som har lisensavtale med MPEG-LA er tilgjengelig på web. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?

Tags: h264, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
23rd June 2012

Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen. De siste dagene har VG (16. juni), Aftenposten Utenriks (11. juni), Aftenposten Reise (22. juni), Adressseavisa (22. juni) og Bergens Tidene (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget en kopi av den Østeriske landsbyen Hallstatt i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for Hong Kong (i følge VG). Til og med Slashdot har hatt en sak i dag i tillegg til en for to uker siden der de ikke brukte ordet piratkopiering.

Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for Norges del er hus i en by beskyttet i åndsverkloven som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket" (§ 1 punkt 9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens) levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av åndsverkloven.

Hallstatt står på UNESCOs verdensarvliste pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de vil.

Tags: norsk, opphavsrett.
Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?
21st June 2012

Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264? H.264 og MPEG4 er jo ikke en fri og åpen standard i henhold til definisjonen til Digistan, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er nødvendig, så har store aktører som NRK og regjeringen skaffet seg en slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til Departementenes Servicesenter. Forespørselen til NRK er veldig lik.

Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200
From: Petter Reinholdtsen
To: postmottak@dss.dep.no
Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler

Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264. Jeg er spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.

MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting (f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant via Adobe Flash. MPEG-LA, <URL: http://www.mpeg-la.com/ >, er en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge bruksrett for MPEG og H.264.

Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.

F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge <URL: http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html >:

6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED FROM MPEG LA L.L.C. SEE http://www.mpegla.com.

Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial" aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.

Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har følgende klausul i følge <URL: http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf >:

15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder: AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i) KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO") OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.

Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.

Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.

Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret her.

Tags: digistan, h264, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
19th June 2012

Aftenposten melder i dag at selgerne av gatemagasinet =Oslo er irritert på at det er kommet en konkurrent på banen fra organisasjonen Folk er Folk, som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at utenlandske tiggere ikke var velkomne som selgere, og å opprette en konkurrent virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene" utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en artikkel om at selgerne av gateavisen Sorgenfri i Trondheim også utelukker utenlandske selgere.

Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og referanser om temaet, fant jeg et leserbrev fra en av stifterne av =Oslo, som protesterte på påstander fra likestillingsombudet om diskriminering og forteller at =Oslo krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i Norge ekskluderes.

Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet. Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å spise av markedsandelene til =Oslo.

Tags: norsk.
SQL-database med anbud publisert på Doffin
15th June 2012

Doffin er det offentlige Norges portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt, men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte på det har jeg som et NUUG-prosjekt laget en Scraperwiki-skraper som lager en SQL-database med nøkkelinformasjonen fra Doffin, slik at det er mulig å søke og analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men må bestilles fra hver enkelt utlyser.

Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til skraping av informasjon fra Doffin, men ser i vilkårene til Doffin følgende:

Opphavsrett mv

Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og kan benytte det til de formål de måtte ønske.

Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at informasjonen allerede er publisert.

Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn.
Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
10th June 2012

De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP), FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige etater.

Her er antall oppføringer pr. måned det siste året, summert opp ved hjelp av en Scraperwiki-database. Merk at denne Scraperwikien har ytelsesproblemer pga. mengden data.

MånedAntall
2011-07164355
2011-08153662
2011-09173134
2011-10170665
2011-11198409
2011-12175908
2012-01206875
2012-02202862
2012-03204225
2012-04207931
2012-05223754

Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan frekvensen beregnes. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10. dag beregnet fra en Scraperwiki-database:

Etat Frekvens Leveringer
Norges geologiske undersøkelse 83.7527546296 1
Medietilsynet 33.7527546296 1
Departementenes servicesenter 23.8763773148 2
Kunnskapsdepartementet 15.8763773148 2
Kompetansesenter for distriktsutvikling 15.3763773148 2
Toll- og avgiftsdirektoratet 15.3763773148 2
Fredskorpset 12.5842515432 3
Statens legemiddelverk 12.1881886574 4
Utlendingsnemnda 11.5842515432 3
Politidirektoratet 10.9175848765 3
Skattedirektoratet 10.9175848765 3
Statens innkrevingssentral 10.5842515432 3
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 10.2509182099 3
Kunst i offentlige rom 10.2509182099 3

En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.

Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.

Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn.
Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
2nd June 2012

Jeg oppdaget nylig en artikkel i Adresseavisa i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:

Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.

FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune, fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til forvaltningslovens krav.

Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.

Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no

Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på kommunens potensielle lovbrudd.

Tags: fiksgatami, norsk.
Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
1st June 2012

På onsdag rakk jeg såvidt innom Oslo Open Data Forums møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder "Åpne data. Del og skap verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data" (også tilgjengelig som PDF fra DIFI).

Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er tilgjengelig via github, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker det).

Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av w3cs stjerneklassifisering av åpne datakilder, som jeg tror ville være nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin informasjon på som åpne data. Jeg har rapportert en github-bug om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.

Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt med får en kopi.

Tags: norsk, opphavsrett, web.
Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?
31st May 2012

Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i dag.

Dinside.no nettside
Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å samle inn drivstoffpriser. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31. Listen over bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24 timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i området 10-35, og jeg har startet på en database over de publiserte prisene hos Scraperwiki.
Bitfactorys mobilapp
I fjor lanserte selskapet Bitfactory sin landsdekkende mobilapp (først for iphone, siden også for Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser kan hentes ut ved hjelp av et web-API som jeg har dokumentert med reversutvikling. Stasjonslisten inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.
NAF Bergens nettside og iphone-app
I år lanserte NAF Bergen en landsdekkende iphone-app koblet til NAF Bergens tjeneste for å samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt over innsamlede priser. De har interessant statistikk over prisutviklingen som går tilbake til 2009.
bensinpris.net
Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for tiden.

I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler inn driftstoffpriser hver måned og legger dem ut i PDF-format.

Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.

Tjeneste Offentlig stasjons-liste Publisert stasjons-geopunkt Publisert API for inn-legging Publisert API for ut-henting Publisert alle priser Publisert database Lands-dekkende
Dinside (ja) nei nei nei ja (ja) ja
Bitfactorys mobilapp nei ja (ja) (ja) nei nei ja
drivstoffpriser.no ja ja nei nei nei nei ja
bensinpris.net ja nei nei nei nei nei nei

Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista, georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for innlegging og uthenting av informasjon.

Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.

Tags: drivstoffpriser, norsk.
Database over bensinpriser fra dinside.no
30th May 2012

En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er dinside.no sin prisoversikt samlet inn på dugnad fra frivillige over hele landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene lært meg å bruke Scraperwiki, et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en titt på scraperwiki-siden med databasen over bensinpriser. Den henter ned priser fra dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over bensinprisene i Norge registrer deg hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale bensinstasjoner.

Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.

Tags: drivstoffpriser, norsk, scraperwiki.
Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API
28th May 2012

I fjor lanserte Bitfactory en mobilapp for å få tilgang til bensinpriser på landets bensinstasjoner ved å samle inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere. Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere API-dokumentasjon.

Utrolig nok er det i følge Dagens Næringsliv og Finnmark Dagblad bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun dinside.no og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.

Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.

stasjonsDatabaseUpdateStamp

GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp

Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret. Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og pr. 2012-05-28 er 1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres til en leselig dato med perl -e 'print scalar(localtime(1319145491)), "\n"'. Den første verdien konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".

GetXMLDatabase

echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php

Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er password som muligens følger med i programpakken og eventuelt genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser ikke ut til å fungere. Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<STASJONSDATABASE>
<STASJON>
<NAME></NAME>
<ADDRESS></ADDRESS>
<ID>0</ID>
<LATITUDE>0.000000</LATITUDE>
<LONGITUDE>0.000000</LONGITUDE>
<COMPANY></COMPANY>
</STASJON>
<STASJON>
<NAME>Statoil Best Eidsvoll Verk</NAME>
<ADDRESS>Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk</ADDRESS>
<ID>1</ID>
<LATITUDE>60.303902</LATITUDE>
<LONGITUDE>11.168100</LONGITUDE>
<COMPANY>Best</COMPANY>
</STASJON>
[...]
<STASJON>
<NAME>Esso Andenes</NAME>
<ADDRESS>Falcksgate 9, 8480 Andenes</ADDRESS>
<ID>1822</ID>
<LATITUDE>69.320999</LATITUDE>
<LONGITUDE>16.118700</LONGITUDE>
<COMPANY>Esso</COMPANY>
</STASJON>
</STASJONSDATABASE>

GetBanStatus

echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php

Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er 'NO' for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.

PriserVedStasjoner

echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php

Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør settes til "0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid det skal hentes ut informasjon.

Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver enkelt stasjon, med <br> som skillemarkør mellom hver stasjon. Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:

FeltBeskrivelse
1Bensinstasjons-ID
2Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.
3Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM.
4Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum
5tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien. Oppdatering 2012-06-02: Denne verdien er antall bekreftelser en gitt pris har fått.
6Pris for blyfri 98-oktan?
7samme som felt 3
8samme som felt 4
9samme som felt 5
10Pris for disel
11Samme som felt 3
12Samme som felt 4
13Samme som felt 5

En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og disel.

PriserVedStasjon

echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php

Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon. Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".

AllePriser

echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php

Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?). Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom. Ellers returnerer den en dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av <br> og deretter en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.

Tags: drivstoffpriser, norsk.
OpenOffice.org fungerer da fint for blinde?
21st May 2012

De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til standardkatalog v3.1 blitt publisert på DIFIs nettside, og jeg kunne der glede meg over at NUUGs uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg er den fra Norges Blindeforbund, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen med sin blinde kone blant annet demonstrerte høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde på et NUUG-møte.

Norges Blindeforbund skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende grunnlag:

Bruk av fri programvare

I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er universelt utformet."

Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen. Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.

En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske utfordringene som ofte må løses i samarbeid med programvareleverandør/produsent.

Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.

Norges Blindeforbund krever at universell utforming og brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og hjelpemiddelprogramvare.

Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet fungerer fint også for blinde.

Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om "The State of Linux Accessibility", som også hevder at Linux fungerer utmerket for blinde.

Tags: norsk, nuug, standard.
Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz
20th May 2012

Skolelinux-prosjektets musiker og mannen bak opplæringsdokumentene i Rosegarden (norsk utgave) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å ikke ha sett noe til ham på mange år.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg ved Parken ungdomsskole med å drifte skolens PC-er. Har også litt musikkundervisning.

Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.

Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i dette operativsystemet.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres, havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til Skolelinuxprosjektet.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare de har 512 MB RAM eller mer.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.

Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet kdenlive og openshot, for å nevne noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv opplevelse av bruk av fri programvare.

Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få fullført en ønsket oppgave.

Eksempel:

Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen, Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video- og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.

Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags dato sett at et program fungere 100% til alt.

Det programmet jeg har best erfaring til er cinelerra, men dessverre har det også tendenser og krasje av og til uten grunn.

Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity, k3b, openttd og libreoffice.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie alternativer.
Tags: debian edu, intervju, norsk.
Dør Unix, eller lever den videre som Linux?
15th May 2012

Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at Unix nedkjempes av Linux og Windows. For meg er påstanden meningsløs, da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at "Unix vs. Linux = uinteressant".

I NUUG-sammenheng møter jeg av og til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.

NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD, Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice, ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene har i dag fokus på Linux.

Tags: norsk, nuug.
Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap
11th May 2012

I går ble jeg kontaktet på epost av digi.nos Eirik Rossen som lurte på om jeg hadde noen kommentarer til kartverkets pressemelding om Norges tetplassering når det gjelder kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen sitater i Digis dekning av kartverkets pressemelding.

Takk for muligheten til å kommentere.

Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være felleskapets og innbyggernes kart dårlig.

Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om tillatelse fra det offentlige.

En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs. Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.

Tags: kart, norsk.
NUUGs leverer høringsuttalelse om v3.1 av statens referansekatalog
27th April 2012

NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld meldte nettopp at han har sendt inn NUUGs høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne høringen. Anbefaler alle å lese våre to sider med innspill.

Tags: norsk, nuug, standard.
Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
22nd April 2012

I januar i fjor startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem som har stemt hva på Stortinget enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med organisasjonen Holder de ord som arbeidet mot et lignende mål.

Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk. Begge datasettene er tilgjengelig via git.

Go Open i morgen lanserer NUUG sammen med Holder de ord en test-tjeneste som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet til å ta en sniktitt.

Tags: norsk, nuug, stortinget.
Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"
15th April 2012

Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over en hovedfagsoppgave ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert over det som presenteres der. Her er sammendraget:

Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.

Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning, disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven er:

  • Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
  • Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?

Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i dialog med informantene.

Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken OpenOffice.org.

Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og formater.

Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode, mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».

Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med Skolelinux-søket til DUO...

Tags: debian edu, norsk.
Jeg skal på konferansen Go Open 2012
13th April 2012

Jeg har tenkt meg på konferansen Go Open 2012 i Oslo 23. april. Medlemsforeningen NUUG deler ut prisen for fremme av fri programvare i Norge der i år. Kommer du?

Tags: norsk, nuug.
56 kommuner omfavner FiksGataMi
30th March 2012

I dag omfavnet nok en kommune NUUGs FiksGataMi. Med 56 kommuner som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen" oppe i 13% (av 429 kommuner). Sist ut er Sel kommune, som slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Lørenskog, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral.

I snitt rapporteres det nå 150 meldinger fra innbyggerne i uka via FiksGataMi.

Tags: fiksgatami, norsk.
Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
30th March 2012

I dag har FRiSK sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av PC-tetthet på Linux-skoler:

Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet

Oslo, 30 Mars 2012

Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller dårligere enn snittet i landet.

Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i Nord-Odal:

"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for pengene."

Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal, Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større PC-tetthet i skoler med Linux.

Om Skolelinux/Debian Edu

Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle, til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.

Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer 70.000 skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i Norge og verden.

Om FRiSK

Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.

Kontaktperson

Knut Yrvin

Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)

Epost: knuty at skolelinux.no
Mobil: +47 93 479 561

Referanser

Tags: debian edu, norsk.
Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
28th March 2012

I serien med intervjuer av folk i Skolelinux-miljøet, får vi denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år. Jeg er ansatt hos Sand skole (Balsfjord kommune) og har stort sett vært det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.

Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av BzzWare AS via nett. Maskinparken består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget. Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a Greentech og utrangert utstyr fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket vårt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin. Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten logistikkproblemer.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for samarbeid med andre. Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår dette for enhver pris.

I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i» kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer sliter med uansett OS.

Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av skrivere og annen daglig drift.

Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett (Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi, men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er mer som krydder å regne.

Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli en jungel å bevege seg i.

Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av Lwat hvor man kan krysse ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven – men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice, Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er Bill G sine produkter.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.

Tags: debian edu, intervju, norsk.
Faktasjekk: Trond Giske hevder Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”
27th March 2012

Næringsminister Trond Giske er av Dagens Næringsliv i dag sitert på å ha sagt følgende:

Henry Ford sa at hvis du spør folk hva de vil ha så svarer de ”en større hest”

Det syntes jeg var en så merkelig ting for Henry Ford å si at jeg sjekket litt rundt sitatet. Det Giske ser ut til å feilsitere, er et sitat kreditert Henry Ford som lyder "If I had asked people what they wanted, they would have said faster horses". Altså ikke større hest, men raskere hester.

I følge Patrick Vlaskovits i en blogg i Stanford Business Review, har Henry Ford aldri sagt dette, og den tidligste referansen han klarte å finne til sitatet er en bok fra 2002. Jeg finner andre kilder som også hevder at det ikke er påvist at Henry Ford faktisk har uttalt at kundene ville bedt om raskere hester .

Konklusjonen min blir at Trond Giske ikke har fakta på sin side når det gjelder dette sitatet. Med forbehold om at journalisten i Dagens Næringsliv skrev det som ble sagt, og ikke det journalisten hørte.

Tags: norsk.
Større PC-tetthet i skolen med Skolelinux?
19th March 2012

Den siste uka har det vært en del skriverier om hvor store forskjeller det er mellom skolene når det gjelder digital kompetanse. Et eksempel er oppslaget i Digi. Diskusjonen fikk meg til å bli litt nysgjerrig på om Linux-skoler har større PC-tettet enn snittet i landet. Grunnlaget for diskusjonen har vært undersøkelsen Monitor 2011, som bruker informasjon fra Grunnskolens Informasjonssystem (GSI). GSI-data kan lastes ned fra web og jeg lastet ned en Excel-fil (intet åpen standard-valg tilgjengelig) med navn på alle skoler, hvilke kommune de befinner seg i og hvor mange elever pr. elev-PC de har rapportert inn. For å få en ide om svaret trenger jeg deretter å vite hvilke skoler i landet som bruker Linux, slik at jeg kan slå dem opp i GSI og finne ut hvor stor PC-tetthet de har.

Jeg vet om skoler i Balsfjord, Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal, Nord-Odal, Randaberg og Sunndal som bruker Skolelinux eller andre Linux-varianter. Jeg tror det er flere enn de 56 skolene jeg har klart å identifisere de siste dagene, men har ikke klart å få det bekreftet med offentlige kilder.

Monitor 2011-rapporteres side 95 forteller at det "ifølge GSI (20120-2011) er det 3,11 elever per datamaskin når vi tar med alle grunnskoler (1.-10.trinn)". For de 56 Linux-skolene jeg har klart å koble mot informasjon i GSI er det 2,28 elever per elevdatamaskin, hvilket betyr at det er 36% høyere PC-tetthet på Linux-skoler enn landsgjennomsnittet. Linux-skolen med høyest tettet blant de jeg har notert -skole er Flora ungdomsskule i Flora kommune med 0.82 elev pr. PC (482 elever, 588 elevdatamaskiner).

Skolelinux gir datamaskiner lengre levetid, og en kan dermed få flere operative datamaskiner for samme budsjett, i tillegg til en rekke andre fordeler. Kan det være forklaringen på forskjellen?

Tallene må tas med en liten klype, da GSI ser ut til å ha endel feilføringer. Jeg synes i hvert fall en skole med 423 elever og 9 elevmaskiner ser mistenkelig ut. Eller en skole med 346 elever, 0 elevmaskiner, som er et annet ekstremt eksempel jeg fant.

Takk til Sturle Sunde, Klaus Ade Johnstad, Ole-Anders Andreassen og Trond Mæhlum for innspill om skoler med Linux.

Tags: debian edu, norsk.
NUUG-presentasjon: Skolelinux - ferdig oppsatt skolenettløsning
13th March 2012

I dag presenterte jeg ny versjon av Skolelinux for NUUGs medlemmer. Lysark er tilgjengelige allerede og video-opptak kommer så snart videogruppa til NUUG får publisert den. Jeg kom på endel punkter om nye ting i Squeeze-utgaven under veis som jeg burde hatt med, og har sikkert skrevet noe tull på lysarkene som jeg ennå ikke har oppdaget. Denne presentasjonen ble smurt ihop på veldig kort tid, og jeg rakk ikke finpusse den. Håper den kan være lærerik likevel.

Tags: debian edu, norsk, nuug.
Skolelinux-intervju: Kåre Nordby
12th March 2012

Første ut i serien med intervjuer av folk i Skolelinux-miljøet etter at ny versjon av Skolelinux ble lansert i helga, er nylig valgte styremedlem i foreningen Fri programvare i Skolen (FRiSK) som organiserer Skolelinux-utviklingen og daglig leder i Skolelinux Drift AS, selskapet prosjektet opprettet som et tilbud til skoler som ønsket en kommersiell samarbeidsparter. Det bør nevnes at jeg er styremedlem i Skolelinux Drift AS og styreleder i selskapets hovedeier stiftelsen SLX Debian Labs som beskytter verdiene til Skolelinux-prosjektet, og kjenner Kåre den veien.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg har siden januar 2010 vært daglig leder i Skolelinux Drift AS, som leverer support, installasjon, tilpasning, drift, og opplæring på Debian Edu / Skolelinux. Fra 2012 er jeg valgt inn som styremedlem i FRiSK. Min forrige jobb var som KAM i Redpill Linpro (som er en av eierne i Skolelinux Drift). Før det var jeg daglig leder i et eget 7 manns konsulent selskap som også startet med fri programvare mot slutten.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jeg hørte om det først når jeg jobbet i Redpill Linpro. Men jeg har også en datter som går på en friskole, som også bruker Skolelinux. Som kjent har ikke friskoler de samme økonomiske rammebetingelsene som offentlige skoler, så for dem var det det absolutt beste alternativet. De anser også Skolelinux som et stabilt system, som bare går og går (i motsetning til det lille Windows-baserte nettverket de har på admin-siden).

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Sentralisert drift av tynne og diskløse arbeidsstasjoner. Således lydløse og raskere arbeidsstasjoner som er bedre i klasserommet. Lengre levetid på PC'er. Store besparelser på maskinvare og drift. Og så klart fjerning av alle lisenskostnader. Personlig synes jeg også at mange av programmene er bedre enn alternativene. Men dette er ofte en smakssak og avhengig om man må ha det man er vant til fra før.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

For lite kjentskap til løsningen. Noen ganger for dårlig kompatibilitet med arbeidsstasjoners/bærbare maskiner sine nettverksdrivere eller skjermkort. Men dette løser vi i skolene ved standardisering. Ellers er det få, om nesten ingen, av de kjente maskinvare / infrastruktur leverandørene til fylkes- / kommuner som tilbyr denne plattformen. Skal dette endre seg så må kommunene selv sette slike krav til leverandørene.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Har brukt OpenOffice.org siden starten (2001 ?), Kun Linux på desktop siden 2005. Bruker i dag Kubuntu, Libreoffice og ymse annet programvare til ulik kontorbruk som er lett å installere / teste via alle programarkivene som finnes.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Fortsette å presentere flere av de gode eksemplene hvor Debian Edu / Skolelinux brukes i kommuner og enkeltskoler. Vi må få bedre frem at det er mulig tilknytte både Windows og Mac klienter på denne plattformen (selv om det vil øke driftskostnadene). Dette gjøres mange steder. Spesielt er det mange lærere som ønsker å bruke Windows/Mac-bærbare, gjerne som sin private PC også. Det er også mulig for kommunen å integrere med Active Directory i stedet for OpenLDAP som kommer med ut av boksen (selv om også dette øker kostnadene). Dette vil muligens bidra til å fjerne noe motstand hos noen potensielle brukere / driftpersonell for å ta i bruk noe nytt. Fremveksten av mobile brukere og nettbrett går i vår favør. Brukerne blir kjent og vant til flere nye operativsystemer / brukergrensesnitt. Så utviklerfellesskapet bør jobbe videre med å integrere flere nye klienttyper, som ultra lav-kostklienter og nettbrett (blant annet fri programvare-alternativet Spark med Mer OS og KDE Active Plasma).

Tags: debian edu, intervju, norsk.
Hamar kommune imponerer i FiksGataMi-rapportert problem i dag
5th March 2012

Tok nettopp en titt på listen over løste problemer i FiksGataMi (hentet via Open311-søkegrensesnittet), og lot meg imponere over Hamar kommunes raske respons. Sjekk rapport #10791, der Hamar kommune kl. 10:19 i dag får beskjed om at det er dårlig brøyting, allerede 10:50 melder kommunen tilbake at de er på saken. 18:26 samme dag melder så innsender at problemet er løst. Hatten av for folkene i Hamar kommune!

Apropos bra respons. En bruker sendte for noen dager inn følgende tilbakemelding til oss som står bak tjenesten.

Rapporterte inn slukte gatelys på Torsnesveien, og to uker etterpå er lysene tilbake. Flott service!

Det er veldig hyggelig å høre at FiksGataMi fungerer bra for innbyggerne. Måtte alle landets innbyggere få samme gode erfaring med FiksGataMi og det offentlige. I dag er det 52 kommuner som har lenke til FiksGataMi fra sine nettsider, og dermed indikerer at de liker vår tjeneste. Måtte de få følge av resten av landets kommuner snart. :)

Tags: fiksgatami, norsk.
Er billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo uten sikkerhetsoppdateringer?
2nd March 2012

På tur mot jobb i dag fikk jeg se en av Ruters billettautomater i Nydalen som var brutt sammen. Tok bilde av det hele, og lot meg overraske over at den så ut til å kjøre Windows 2000 Professional.

[foto av billettautomat]

Jeg ble overrasket da den versjonen av operativsystemene til Microsoft så vidt jeg vet ikke lenger mottar sikkerhetsoppdateringer. I følge Wikipedia og Microsoft har den ikke hatt støtte fra Microsoft siden 2010-07-13. Det er en ganske stor sikkerhetsrisiko å bruke operativsystemer i et og et halvt år etter at de ikke lenger blir tatt vare på sikkerhetsmessig.

Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0).

Tags: norsk, ruter.
Skolelinux-intervju: Frode Danielsen
27th February 2012

I serien med intervjuer av folk i Skolelinux-miljøet møter vi denne gangen Frode Danielsen, som er leder for en IT-virksomhet som passer på IT-løsningen til flere kommuner i Hedmark-området, der noen av dem bruker Skolelinux i dag.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Daglig leder i Hedmark IKT. En interkommunal IKT-virksomhet for Stange, Nord-Odal, Kongsvinger, Grue, Løten og Hamar kommuner. Vi er 32 ansatte

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Vi har vært i kontakt med Skolelinux-prosjektet i flere sammenhenger, blant annet gjennom et par piloter som ikke har ført til noe konkret resultat. Nå sist gjennom satsingen på skolelinux i Grue, Kongsvinger og Nord-Odal.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Jeg tror alle løsninger har fordeler og ulemper, litt avhengig av hvilket ståsted du selv har, så jeg unnlater å svare på dette.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Ingen for min egen del, men vi har noe fri programvare i våre løsninger.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Jeg tror ikke man skal ha en slik strategi. Man bør ha en strategi basert på å løse fremtidige behov, og velge løsninger som støtter opp under dette.

Tags: debian edu, intervju, norsk.
Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
21st February 2012

I serien med intervjuer av folk i Skolelinux-miljøet, får vi nå høre fra nyvalgt leder i foreningen Fri programvare i Skolen og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det på like vilkår. Nå er det over 1000 utviklere som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene, gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.

Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter, kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over en periode på 5-6 år.

Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.

Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå lisensbetaling til godseid programvare.

De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000 datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av PC-er.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke siste tiåret. Åtte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012, rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux Foundation.

Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.

Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.

Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15 skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast, kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme 3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner, svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active, og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og støttetjenester.

Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter selges til kommuner.

Tags: debian edu, intervju, norsk.
Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
18th February 2012

I serien med intervjuer av folk i Skolelinux-miljøet, får vi nå høre fra et nyvalgt medlem i foreningen Fri programvare i Skolen.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester, prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede familien.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig av bakgrunn og ferdigheter.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4. Men hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion, Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha, og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.

Tags: debian edu, intervju, norsk.
Skolelinux-intervju: Axel Bojer
7th February 2012

I serien med intervjuer av folk i Skolelinux-miljøet har jeg fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med mere.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens prosjektet vokste til og utviklet seg.

Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å delta og forme sin egen datahverdag.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye versjoner.

Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox, Kate, Comix og Konsole. Og en hel haug andre ved behov :-)

Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix siden 2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på MComix siden jeg så på så på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den også.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart, særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og bruker.

Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt, oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som vil ha det.

Tags: debian edu, intervju, norsk.
Skjermbilder fra nordsamisk installasjon av Skolelinux/Squeeze
26th January 2012

For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for neste utgave av Skolelinux (Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.

Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)

Se oversetterstatistikk for debian installer for detaljert status. Jeg har tipset epostlisten for samiskoversettelser, men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.

Tags: debian edu, norsk.
Skolelinux-intervju: Paul Reidar Løsnesløkken
18th January 2012

I serien med intervjuer av folk i Skolelinux-miljøet, har jeg nå lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen, men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med mange års erfaring i bruk av Skolelinux.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i Nord-Odal. I dag er jeg IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med Hedmark-IKT for best mulig tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Kommunen satset på Skolelinux i 2004. Jeg var ikke med i beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når dette ble levert.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.

Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60 klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i 2004. Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider med flash o.l. Det er fullt forståelig.

Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne legge inn FreeMind, et tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen som nettopp var satt i drift, klart til bruk.

Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett nå.

Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for oss.

Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.

Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke på hvilket OS man bruker.

For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri programvare". For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre begreper enn "fri" i forhold til programmer. De fleste skiller nok ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke hjemme.

Tags: debian edu, intervju, norsk.
Skolelinux-intervju: Peter Hansteen
11th December 2011

Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte personer. Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i FRISK, og en mann som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et par Skolelinux-utviklersamlinger her.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter og foreldre.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache, for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med på http://bsdly.blogspot.com.

Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt via en slik for å få oppdateringene sine.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)

Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig 'brukervennlige' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.

Tags: debian edu, intervju, norsk.
Støtt Digitalt Personvern!
9th November 2011

Datalagringsdirektivet er et grotesk angrep på rettsstaten og da det ble vedtatt i Stortinget ble det klart at alle som mener det liberale demokrati bør forsvares måtte stå sammen for å kjempe tilbake de totalitære strømninger i landet. Jeg ble derfor glad over å se at den nyopprettede foreningen Digitalt Personvern startet innsamling 2011-10-18 for å gå til sak for å få prøvd lovligheten av direktivet. Direktivet er så langt prøvd for retten i flere land, blant annet Tsjekkia, Romania og Tyskland, og så vidt jeg vet har det hver gang blitt kjent ulovlig av høyesterett eller forfatningsdomstolen i landene. Jeg håper og tror det samme vil skje her i Norge.

Men for å finne ut av det må det finansiering til. Foreningen Digitalt Personvern tror det trengs minst 2 millioner kroner for å gå til sak og følge saken helt til ende, og i går fikk jeg endelig tid til å overføre min skjerv. Jeg har overført 3000,- til kampanjen, og oppfordrer hver og en av mine lesere å overføre minst like mye.

Besøk donasjonssiden til Digitalt Personvern for å finne kontonummer som kan brukes for å bidra.

Jeg rekker ikke skrive så mye om hvorfor datalagringsdirektivet må stoppes, så jeg nøyer meg denne gangen med en liten liste med lenker til aktuelle artikler og innlegg om temaet.

Tags: dld, norsk, personvern.
Hvordan enkelt laste ned filmer fra NRK
5th November 2011

Ofte har jeg lyst til å laste ned et innslag fra NRKs nettsted for å se det senere når jeg ikke er på nett, eller for å ha det tilgjengelig når jeg en gang i fremtiden ønsker å referere til innslaget selv om NRK har fjernet det fra sine nettsider. I dag fant jeg et lite script som fikser jobben.

Scriptet er laget av Jan Henning Thorsen og tilgjengelig fra github, og gjør det veldig enkelt å laste ned. Kjør nrk-downloader.sh http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/582810 for å hente ned et enkelt innslag eller nrk-downloader.sh http://www1.nrk.no/nett-tv/kategori/3521 for å laste ned alle episodene i en serie.

Det er ikke rakettforskning å laste ned NRK-"strømmer", og tidligere gjorde jeg dette manuelt med mplayer. Scriptet til Hr. Thorsen gjør det raskere og enklere for meg, men jeg vil ikke si at det er en revolusjonerende løsning. Jeg mener jo fortsatt at påstanden fra NRKs ansatte om at det er vesensforskjellig å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming er meningsløs.

Tags: multimedia, norsk, video, web.
40 kommuner lenker nå til FiksGataMi fra sine nettsider - gjør din?
28th October 2011

Siden lansering av NUUGs tjeneste FiksGataMi, en tjeneste for å gjøre det enkelt for innbyggerne og rapportere og holde rede på status for rapporter om problemer med offentlig infrastruktur, har tusenvis av innbyggere bidratt med meldinger. Og spesielt gledelig er det at det at de fleste i offentlige selv ser verdien av tjenesten. For noen dager siden oppdaget jeg nok en kommune som hadde lagt inn lenke til FiksGataMi fra forsiden sine nettsider, og slik omfavnet tjenesten som sin egen. Det er dermed 40 kommuner som lenker til FiksGataMi, og det utgjør nesten 10 prosent av kommunene i Norge. :)

Det gjelder så langt Askøy kommune, Audnedal kommune, Aure kommune, Bærum kommune, Farsund kommune, Flekkefjord kommune, Folldal kommune, Grue kommune, Hadsel kommune, Hamar, Hægebostad kommune, Kongsberg kommune, Kristiansund kommune, Kvinesdal kommune, Kviteseid kommune, Levanger kommune, Lindesnes kommune, Lyngdal kommune, Lørenskog kommune, Løten kommune, Mandal kommune, Marnardal kommune, Moss kommune, Namsos kommune, Nissedal kommune, Sirdal kommune, Spydeberg kommune, Stjørdal kommune, Stord kommune, Søgne kommune, Sør-Odal kommune, Tolga kommune, Tynset kommune, Tysvær kommune, Ullensvang Herad, Vennesla kommune, Verdal kommune, Vågan kommune, Vågå kommune og Åseral kommune. Hvis din kommune ikke er på listen, hva med å sende dem en epost og foreslå at de også lenker til FiksGataMi?

Her er et generalisert eksempel til meldingen kan sende til sin kommune basert på en epost utvikleren Ørjan Vøllestad sendte til sin kommune og som fikk kommunen til å lenke til FiksGataMi:

Subject: Gjøre FiksGataMi tilgjengelig fra kommune websiden
To: kontakt@min.kommune.no

Hei,

Jeg bor i Min kommune og lurte på om Min kommune kunne lagt en link
til FiksGataMi på forsiden, lett tilgjengelig slik andre kommuner har
gjort. Se eksempler under på hvordan det er gjort tilgjengelig og en
liste over kommuner som har tilgjengeliggjort fiksgatami.no fra
kommune-siden.

Hvis det ikke er ønskelig, ønsker jeg en tilbakemelding på hvorfor
ikke. Jeg liker fiksgatami og synes tjenesten er super og gjør det
lettere for kommuner å følge opp innmeldte saker fra innbyggerne.

Se http://wiki.nuug.no/grupper/fiksgatami/tips for spørsmål og svar mellom
andre kommuner og fiksgatami.
Se hovedsiden for tjenesten, http://www.fiksgatami.no/
De har allerede en Android applikasjon som kan promoteres,
https://market.android.com/details?id=no.fiksgatami

F.eks. Mandal har lenke til FiksGataMi på alle sine sider under
overskriften "Min side / Selvbetjening".

Mange andre kommuner har også omfavnet FiksGataMi, og lenket inn til
tjenesten fra sine sider. Det gjelder så langt:

   1. Askøy kommune, https://www.askoy.kommune.no/
   2. Audnedal kommune, http://www.audnedal.kommune.no/
   3. Aure kommune, http://www.aure.kommune.no/
   4. Bærum kommune, https://www.baerum.kommune.no/
   5. Farsund kommune, http://www.farsund.kommune.no/
   6. Flekkefjord kommune, http://www.flekkefjord.kommune.no/
   7. Folldal kommune, http://folldal.kommune.no/
   8. Grue kommune, http://www.grue.kommune.no/
   9. Hadsel kommune, http://www.hadsel.kommune.no/
  10. Hamar, http://www.hamar.kommune.no/category.php?categoryID=1198
  11. Hægebostad kommune, http://www.haegebostad.kommune.no/
  12. Kongsberg kommune, http://www.kongsberg.kommune.no/
  13. Kristiansund kommune, http://www.kristiansund.kommune.no/
  14. Kvinesdal kommune, http://www.kvinesdal.kommune.no/
  15. Kviteseid kommune, http://www.kviteseid.kommune.no/
  16. Levanger kommune, http://www.levanger.kommune.no/
  17. Lindesnes kommune, http://www.lindesnes.kommune.no/
  18. Lyngdal kommune, http://www.lyngdal.kommune.no/
  19. Lørenskog kommune, http://www.lorenskog.kommune.no/
  20. Løten kommune, http://www.loten.kommune.no/
  21. Mandal kommune, http://www.mandal.kommune.no/
  22. Marnardal kommune, http://www.marnardal.kommune.no/
  23. Moss kommune, http://www.moss.kommune.no/
  24. Namsos kommune, http://www.namsos.kommune.no/
  25. Nissedal kommune,
      http://www.nissedal.kommune.no/Tenester/Lokalt/Trygge%20Nissedal.aspx
  26. Sirdal kommune, http://sirdal.kommune.be/
  27. Spydeberg kommune, http://www.spydeberg.kommune.no/
  28. Stjørdal kommune, https://www.stjordal.kommune.no/
  29. Stord kommune, http://www.stord.kommune.no/
  30. Søgne kommune, http://www.sogne.kommune.no/
  31. Sør-Odal kommune, http://www.sor-odal.kommune.no/
  32. Tolga kommune, http://tolga.kommune.no/
  33. Tynset kommune, http://www.tynset.kommune.no/
  34. Tysvær kommune, http://www.tysver.kommune.no/
  35. Ullensvang Herad,
      http://www.ullensvang.herad.no/index.php?option=com_content&view=article&id=184:fiksgatami&catid=1:naering-og-utvikling&Itemid=174
  36. Vennesla kommune, http://www.vennesla.kommune.no/
  37. Verdal kommune, http://www.verdal.kommune.no/
  38. Vågan kommune, http://www.vagan.kommune.no/
  39. Vågå kommune, http://www.vaga.kommune.no/
  40. Åseral kommune, http://www.aseral.kommune.no/

Ellers kan jeg melde at FiksGataMi har fått støtte for å rapportere inn via Open311-grensesnittet i tillegg til å bruke epost. Det betyr at hvis det offentlige implementerer Open311-grensesnitt på sin interne database for å håndtere henvendelser, så kan FiksGataMi-rapporterer sendes direkte dit uten å gå via epost. Det kan spare litt arbeidstid hos kommuner, fylker og vegvesen. Støtten er utviklet av mySociety i England og allerede i bruk der. Vi håper en norsk etat melder sin interesse for å bruke Open311 og dermed slippe å håndtere meldingene som epost.

Tags: fiksgatami, norsk.
Kommunevalget må visst kontrollregnes på
14th September 2011

En artikkel i aftenbladet påstår at valgsystemet til EDB Ergogroup ikke regner riktig mandatfordeling i Stavanger. Det høres for meg ut som om innbyggerne i Norge er nødt til å kontrollregne på mandatfordelingen for å sikre at valget går riktig for seg. Det tar jeg som nok et argument for nøyere kontroll av det norske valgsystemet.

Tags: norsk, valg.
Noen problemer rundt unikt nummererte stemmesedler i norske valg
13th September 2011

I digi.no forklarer Ergo Group at gårdagens problemer med opptelling av stemmesedler ved kommunevalget var at noen stemmesedler ikke hadde unike løpenummer, og at programvaren som ble brukt til telling ikke var laget for å håndtere dette. Jeg ble svært overrasket over å lese at norske stemmesedler har unike løpenummer, da min forståelse er at det går på bekostning av kravet om hemmelige valg.

Jeg har ikke god oversikt over hvilke problemer dette kan skape for hemmelig valg, men her er noen scenarier som virker problematiske for meg:

(1) Jomar og Bertil avtaler at Bertil skal stemme på Lurepartiet med stemmeseddelen som Bertil får utlevert fra Jomar, og belønnes for dette. Stemmeseddelen har et unikt løpenummer, og ved opptellingen sjekker Jomar at stemmeseddelen til Lurepartiet det unike løpenummeret er med i stemmesedlene som ble talt opp før Bertil får sin belønning. Unike løpenummer legger så vidt jeg kan forstå opp til kjøp og salg av stemmer.

(2) Jomar har også jobb som valgobservatør, og har gått igjennom avlukkene og notert parti og løpenummer for alle stemmesedlene i avlukkene. Har er i tillegg jevnlig innom og sjekker hvilke løpenummer som er igjen i avlukkene (lar seg ganske raskt og enkelt gjøre med en mobiltelefon med kamera som kan ta bilder av alle løpenumrene). Når en person han vil vite hva stemmer kommer innom, sammenligner han stemmesedler i avlukkene før og etter at vedkommende har vært innom, og sjekker så om løpenummeret som var på stemmeseddel (eller sedlene) som forsvant fra avlukket dukker opp under opptellingen. Det kan på den måten være mulig å finne ut hva en person stemte. Hvis personen tar med seg en stemmeseddel fra alle partiene vil det fortsatt være mulig å finne ut hvilken av disse som ble talt opp, slik at en ikke kan beskytte seg på det viset.

Jeg er ikke sikker på hvor realistiske disse scenariene er i dag, dvs. hvilke andre prosedyrer som finnes i det norske valget for å hindre dette.

Det er dog ingen tvil om at det er lurt å nummerere stemmesedler ved opptelling for å sikre at ingen forsvinner i prosessen med å telle opp stemmer, men det må gjøres når stemmeurnene åpnes og ikke før innbyggerne avgir sin stemme.

Under Go Open 2009 presenterte Mitch Trachtenberg fra Humboldt County, California hvordan de laget et system som kontrolltalte stemmene der ved hjelp av en scanner med arkmater og fri programvare. Der ble stemmesedlene unikt nummerert før scanning, og det er laget en CD med bilder av alle stemmesedler slik at enhver kan kontrolltelle stemmene selv hvis de ønsker det. Kanskje en ide også for Norge? Programvaren er så vidt jeg vet fri programvare, og tilgjengelig fra hans nettsted

Tags: norsk, personvern, valg.
Mer løgnpropaganda fra BSA
9th September 2011

I år igjen er Microsoft-politiet BSA ute med løgnpropagandaen sin. Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i ulike land rundt om i verden. Resultatene er alltid tendensiøse. Den siste rapporten er tilgjengelig fra deres nettsted.

Den har fått endel dekning av journalister som åpenbart ikke har tenkt på å stille kritiske spørsmål om resultatene. Se f.eks. digi.no, hardware.no og aftenposten.no.

BSA-undersøkelsene er søppel som inneholder oppblåste tall, og har gjentatte ganger blitt tatt for dette. Her er noen interessante referanser med bakgrunnsinformasjon.

Personlig skulle jeg ønske BSA var enda mer ivrig og mer hardhendt i å håndheve de ikke-frie programvarelisensene (og de er ganske ivrige allerede), slik at brukerne av disse forsto vilkårene bedre. Jeg tror nemlig ingen som forstår vilkårene vil akseptere dem og at det vil føre til at flere tar i bruk fri programvare.

Tags: bsa, fildeling, norsk, opphavsrett, personvern.
Flytting er et tidssluk
23rd August 2011

I sommer kom plutselig en veldig fint hus til salgs i Nydalen, så vi ble brått eier av et hus og skal selge vår leilighet i Nydalen Allé (visning 2011-08-28), pakke for flytting, fotografering og visning, og generelt omstrukturere alt vi holder på med i noen måneder. Det har pågått siden i sommer, og er for øyeblikket forklaringen om hvorfor jeg er så lite aktiv med blogging, fri programvareutvikling, NUUG-foreningsarbeide og annet. Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.

Tags: norsk.
Elektronisk stemmegiving over Internet og datalagringsdirektivet
7th August 2011

I dag slo det meg hvordan Datalagringsdirektivet vil kunne gjøre det enklere å vite hvem som har stemt hva med elektronisk stemmegiving slik den planlegges gjennomført i Norge i høst.

Litt bakgrunnsinformasjon er kanskje nødvendig. Siden før 2006 har staten jobbet med å få på plass elektronisk stemmegiving i Norge, der borgerne kan stemme via en datamaskin i et stemmelokale eller via en nettleser over Internet. Slike valg er mindre demokratiske enn de valgene vi har hatt i Norge de siste årene. En kan anta at for hver stemme som blir registrert i et slikt system vil det notert tidspunktet stemmen ble registrert.

I mars i år vedtok stortinget å innføre elektronisk brev- og besøkskontroll av hele Norges befolkning, da en vedtok at EUs datalagringsdirektiv skulle innlemmes i det norske lovverket. Denne kommunikasjonskontrollen innebærer blant annet at oppkoblinger med nettleser blir registert. Det som ble vedtatt i mars innebærer ikke at det blir registrert hvilken nettside en besøkte, men det vil bli registrert en forbindelse mellom datamaskinene som er involvert. Dvs. når en besøker http://www.nuug.no/aktiviteter/20110809-forgerock/ fra sin maskin med adressen cm-84.208.83.178.getinternet.no (tilfeldig valgt adresse for Get-kunde), så vil tidspunktet, og adressene www.nuug.no og cm-84.208.83.178.getinternet.no bli registrert. En kan bruke adressen cm-*.getinternet.no til å identifisere kunde/husstand.

Gitt at elektronisk stemmegiving via nettleser over Internet vil koble seg opp til datamaskinen som samler inn stemmer, så vil en altså ha et register over hver enkelt stemme knyttet mot tidspunkt, og et annet register som viser når kunder/husstander koblet seg opp mot datamaskinen som samler inn stemmer. Ved å koble disse registrene ved hjelp av tidspunktet registrert i begge vil det ofte være mulig å finne ut hva kunder/husstander har stemt, uten å måtte knekke kryptering involvert i selve stemmesankingsystemet. Det vil være mindre treffsikkert hvis flere stemmer blir registrert på samme tidspunkt, hvis stemmene er gitt til forskjellige partier, men en vil ha en viss ide hvilke partier det må ha vært ved å se hvilke partier som fikk stemmer på det aktuelle tidspunktet.

Hvordan kan en vite at dette ikke blir gjort i dag? Det vil være umulig for en borger å kontrollere hva som skjer på datamaskinen som samler inn stemmer. De som står bak den norske elektroniske stemmegivingsløsningen har gitt ut kildekode som hevdes å være identisk med den som brukes til innsamling av stemmer, men det er ikke mulig for innbyggerne i Norge å kontrollere at den kildekoden er brukt til å lage programmene som brukes. Det vil f.eks. være trivielt for de som kontrollerer denne datamaskinen å legge inn ekstra kode som sender kopi av alle stemmer til en annen database utenfor valgstyrenes kontroll. Det påstås fra USA at det ble gjort med noen av de elektroniske stemmegivingsboksene der. Kanskje det påstås at stemmetellings-systemet ikke vil notere tidspunkt for hver enkelt stemme, men også dette vil det være umulig for oss innbyggerne å egenhendig kontrollere. Jeg vil ha valgsystemer som hver enkelt innbygger kan kontrollere, ikke et der vi må stole på påstander om systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.

Tags: dld, norsk, personvern, valg.
Et bilde på problemet med programvarepatenter
6th August 2011

Via en artikkel i Huffington Post om patentreform i USA fikk jeg et interessant bilde på problemet med programvarepatenter. Problemet er at staten deler ut usynlige "eiendommer" med uklare eiendomsgrenser, som gjør det umulig å vite om en er på annen manns grunn hvis en ikke har kjennskap til at "eiendommen" finnes, og selv når en vet om den usynlige "eiendommen" er det umulig å vite på hvilken side av grensen en befinner seg.

Hvis du er interessert i problemområdet programvarepatenter, så har NUUG en epostliste om temaet. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.

Tags: norsk, nuug.
Fint at militæret ikke ble aktivisert 22. juli
2nd August 2011

I gårdagens dagsavis gjøres det et poeng av at Forsvarets spesialkommando ikke ble tatt i bruk da en rykket ut under aksjonene 22. juli. Personlig må jeg innrømme at jeg et glad for at militæret ikke ble tatt i bruk, og ser ikke det som et problem slik journalisten legger opp til. Politi er trent opp til å forholde seg til sivile regler, mens militæret er trent opp til å forholde seg til militære regler. For å si det litt flåsete, så skal politiet spørre først og skyte etterpå, mens militæret skal skyte først og spørre etterpå. Jeg vil helst kun ha den første gjengen i aktiv operasjon blant sivile i Norge.

Ikke at jeg egentlig tror våre folk i militæret er mer skyteglade enn folk i politiet, men de er trent forskjellig og med forskjellig mål for treningen. Politiet er trent på å operere blant sin egen sivilbefolkning, mens militære er trent på å operere blant fiendtlige tropper. Jeg tror det er en vesentlig forskjell.

Tags: norsk, personvern.
Fin minnemarkering på Stortinget i dag
1st August 2011

Jeg hadde anledning, så jeg deltok på minnemarkeringen på Stortinget i dag. Det var en fin markering, og jeg likte talene. For meg er demokrati, åpenhet og humanitet fundert på frihet, som jeg håper vi alle vil bidra til å beskytte i tiden som kommer. Jeg registrerer at det i Danmark diskuteres å redusere friheten. Vi bør vite bedre her i Norge. Stoltenberg berørte retten til å feile, og den er nært knyttet til muligheten til å lykkes. Begge deler krever at en har friheten til å prøve, og den er viktig i et samfunn. Friheten til å prøve begrenses når kontroll innføres.

Det at noen av stolene i stortingssalen var tomme ga en litt uventet ramme til markeringen. Jeg hadde regnet med at stortingsrepresentanter, regjeringsmedlemmer og kongehus til sammen ville fylle alle setene. Vet ikke hvem som skulle sittet der det var ledige plasser, men antar noen var opptatt andre steder. Kanskje i begravelser, eller rett og slett var blitt drept (har ikke hørt at noen i Stortinget ble drept, men kan ha gått glipp av noe). Det at noen manglet synes jeg illustrerte minnestundens poeng godt. Vi mangler noen som skulle ha vært blant oss. Det kan aldri gjøres om, og bør aldri glemmes.

Tags: norsk, personvern.
Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
27th July 2011

Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte personer er en tidligere styreleder i FRISK som var med fra starten av Skolelinux-prosjektet.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som helhet.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som kan mye om den grunnleggende plattformen.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen utfordringer.

Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i løsningen.

En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer, webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med utfordringen. Problemet overlates til oss.

Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en utfordring også for andre plattformer.

En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største, og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre myndigheter så mye de skulle ha sagt....

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox, Kontact, Kopete, Amarok, Gramps, Kate, ssh, bash, rsync, backuppc m.m.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.

Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.

Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite forståelse blant de ansatte i skolen.

Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over sidelinjen.

Tags: debian edu, intervju, norsk.
Overvåkningslogikkens fallitt
23rd July 2011

Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste. Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle jeg kjenner har klart seg.

Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe kriminelt).

En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.

Tags: norsk, personvern, surveillance.
Bombing og skyting
22nd July 2011

I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet, og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker, dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.

Tags: norsk, personvern.
Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
21st July 2011

Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder siden jeg skrev om prosjektet. Siden sist har vi fått kontakt med organisasjonen Holder De Ord som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel voteringsinformasjon fra Stortinget.

Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge datasettene kan brukes.

Det første datasettet er kopiert og publisert på NUUGs filtjener, og består av to filer pr. votering. En fil med tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering, men har ikke funnet tid til det.

Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten aktive@nuug. Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av utviklingstimer for å en norsk portal på plass.

Tags: norsk, nuug, stortinget.
Kartverkets lansering av tjenesten Se Eiendom har potensiale, hvis bruksvilkårene ikke blokkerer
18th June 2011

På torsdag lanserte kartverket en ny nett-tjeneste kalt Se Eiendom, der en får innsyn i det norske eiendomsregisteret (Matrikkelen) og kan slå opp grunnleggende informasjon om hver eiendom. En kan slå opp et koordinat og finne ut hvilken eiendom punktet befinner se på og så slå opp eiendommen i matrikkelen og finne ut nøkkelinformasjon om eiendommen.

Det slo meg at dette kan brukes til å gjenskape kommunegrenser, ved å slå opp punkter langs grenselinja og dermed bestemme hvor grenselinjen befinner seg. En kan bestemme den vilkårlig nøyaktig ved å gjøre et geometrisk søk.

Sniffet i kveld på trafikken til tjenesten, og det er i korte trekk tre relevante tjenestekall som returnerer JSON-data.

Først en som konverterer mellom koordinater, som i mitt eksempel konverterer fra UTM sone 33 til UTM sone 32:

% GET 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetTransformJsonp?nord=6648308.4755859&ost=248316.38085938&fromEpsg=EPSG:32633&toEpsg=EPSG:32632'
{"x":583905.90433579613,"y":6640700.79711847}
%

Koordinatene i UTM sone 32 kan så gis til tjenesten som slår opp eiendom basert på koordinat:

% echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/PerformPropertySearchFromPolygonCoordinatesJsonp?polygonCoordinatesString=583905.9043357961,6640700.79711847'
{"error":"","wfsTeigInfo":{"TeigId":128010625,"Areal":"6128.7","GardsNr":"300","BruksNr":"2384","FesteNr":"0","SeksjonsNr":"0","MatrikkelNr":"300/2384","HovedTeig":true,"KommuneNavn":"Bærum","Adresses":null,"ArealMerknadsKoder":null,"UregistrertJordsameie":false,"AvklartEiere":false,"TeigMedFlereMatrikkelEnheter":false,"Tvist":false,"KommuneNr":"0219"}}
%

Etter dette kallet har en kommunenavn og kommunenummer, noe som er tilstrekkelig til å gjenskape kommunegrenser. Hvis en ønsker å vite detaljene om eiendommen kan en slå opp i selve matrikkelen, og få ut en HTML-side med informasjon:

% GET 'http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetDetailPage?type=property&knr=0219&gnr=300&bnr=2384&fnr=0&snr=0&showpwm=false&customer=kartverket'
<!DOCTYPE html PUBLIC "-//W3C//DTD XHTML 1.0 Transitional//EN" "http://www.w3.org/TR/xhtml1/DTD/xhtml1-transitional.dtd">
<html xmlns="http://www.w3.org/1999/xhtml">
    <head>
        <title>Matrikkel informasjon</title>
[...]

Informasjon om hva en kan hente ut ved hjelp av Matrikkel.svc er dokumentert og tilgjengelig på en egen hjelpeside. Hvis en vil ha XML- eller JSON-formattert informasjon kan GetMatrikkelinfo-funksjonen brukes. Hvis en f.eks. bruker den slik får en masse informasjon om en eiendom:

% echo '{"knr": 1601, "gnr": 27, "bnr": 2, "fnr": 0, "snr": 0, "customer": "kartverket"}' | \
  POST -c application/json http://www.seeiendom.no/services/Matrikkel.svc/GetMatrikkelinfo
[...]
%

Dette ser ut som en svært nyttig tjeneste som kan gjøre FiksGataMi mer treffsikker når den skal finne ut hvilken kommune og fylke som skal ha problemrapporter. Da eierinformasjon ikke er tilgjengelig, må vi i så fall bygge opp vår egen database over eiere av eiendommer knyttet til vei for å kunne skille på veinivå om kommune eller vegvesen skal ha beskjed. Har ikke funnet informasjon om hvilke bruksvilkår tjenesten har, så jeg er ennå ikke sikker på om dette er trygt å gjøre. Håper det blir klart etter hvert som tjenesten tar form.

Tillegg 2011-06-24: Har oppdaget at en også kan hente ut geografisk beskrivelse av eiendommen (dvs. et polygon som omkretser eiendommen), ved hjelp av følgende forespørsel.

% echo | POST 'http://www.seeiendom.no/services/geoport.svc/GetPropertyBorderJsonp?kommunenr=1663&gardsnr=4&bruksnr=182&festenr=0&seksjonsnr=0&gateAdresseId=&address=&showPopUp=true'
[...]
%

Da blir det straks veldig nyttig for å klassifisere eierskap på veier og andre offentlige områder. Det er dog en eller annen feil som gjør at oppslag på store eiendommer (som Nordmarka i Oslo og Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.

Tags: kart, norsk.
Regjeringen vil gjøre offentlighetsloven mer tannløs
21st May 2011

Oppdaget ved en tilfeldighet via twitter at regjeringen i går annonserte at de planlegger å gjøre offentlighetsloven og innsynsretten mer tannløs. Forslaget ble vedtatt i går av regjeringen uten høring og de planlegger visst å oversende til stortinget uten å be om innspill fra berørte parter i forkant. Personlig ser jeg innsynsretten som en viktig rett som kan bidra til å holde maktpersoner i det offentlige under kontroll. Det er ingen privatsak å jobbe for folket, noe enhver som er ansatt i det offentlige eller valgt inn i posisjoner jo faktisk gjør, og det er viktig at enhver borger har mulighet til å se det offentlige i kortene.

Forslaget bør skytes ned og ethvert forsøk på å gjøre det vanskeligere for innbyggerne å holde et øye med hva som skjer i det offentlige bør skrinlegges.

Tags: norsk.
Hvem stemte hva på Stortinget?
20th May 2011

To britiske tjenester som jeg har veldig stor sans for er TheyWorkForYou og Public Whip, som gir enkel og tilgjengelig oppdatering om hva som skjer i de britiske parlamentene. Jeg har lenge hatt lyst på noe slikt for det norske Stortinget, for å synliggjøre og ansvarliggjøre hver enkelt stortingsrepresentant. Voteringen over datalagringsdirektivet forsterket motivasjonen min tilstrekkelig til at jeg når har gått igang med å få dette på plass, og noen flere har meldt seg på. Utgangspunktet er å lage det som et NUUG-prosjekt på samme måte som med FiksGataMi.

TheyWorkForYou gir en tilgang til informasjon om hver enkelt representant, og lar en f.eks. abonnere via epost på alt en representant har sagt i stortinget. En kan også abonnere via epost på alle som har nevnt ord en er interessert i. Public Whip lar en ser hva enkeltrepresentanter har stemt i voteringer i parlamentene, lar en se hvordan representantene forholder seg til relaterte voteringer, og kan se hvem som er utbrytere og hvilke voteringer som er spesielt kontroversielle (mange utbrytere).

Hovedutfordringen nå er å få tilgang til nødvendig informasjon på strukturert og maskinlesbart format. Bak de to britiske tjenestene er skrapeprosjektet Parlament Parser, og det trengs en tilsvarende tjeneste for Stortinget som kan hente ut referater og informasjon om representanter og saker som er behandlet. På Stortingets nettsted mangler det informasjon om hvem som har stemt hva, så den informasjonen må en be eksplisitt om fra Stortinget. Jeg er i dialog med Stortingets informasjonsseksjon og håper de vil begynne å publisere denne informasjon på sikt. En annen kilde til relevant informasjon er PolSys-databasen til Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS, men bruksvilkårene de har valgt på sine data umuliggjør at enhver kan bruke informasjonen om stortinget til hva som helst og det er et mål for meg at alle skal kunne gjøre hva som helst med datasettene når jeg lager tjenesten.

Første demonstrasjon av konseptet er nå tilgjengelig med de voteringsdata jeg har fått tak i så langt. Jeg regner med å kaste den koden når mer data er på plass, og heller basere tjenesten på lignende prosjekter som de to forannevnte, eller den polske Sejmometr.

Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten aktive@nuug. Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av utviklingstimer for å tilpasse eksisterende portal til norsk.

Tags: dld, norsk, nuug, stortinget.
Hva utgjør en vellykket offentlig tjeneste?
4th May 2011

Artikkelen i Aftenposten i dag om de som fikk tauet bort bilen etter å ha trodd på Oslo kommunes oversikt over når ulike gater skulle feies i påsken, fikk meg til å ta en titt på kommunens oversikt, og der ble jeg fascinert over følgende lille gullkorn:

Hvorfor har dere ikke SMS-varsling?
Forsøksordningen i 2005 viste dessverre at SMS-varsling i liten grad reduserte antallet borttauede biler. De som abonnerte på ordningen unngikk naturligvis feilparkeringer, men plassene ble brukt av "fremmede" biler altså av bileiere som ikke abonnerte og dermed ikke ble varslet.

Det gir inntrykk av at kommunen i stedet for å se på SMS-varsling som en tjeneste for innbyggerne, som kunne gjøre at de innbyggerne som benyttet seg av tjenesten slapp å få tauet bilen sin, så på det som en tjeneste for seg selv for å redusere antall tauinger. Forklaringen synes jeg illustrerer veldig godt hvorfor det er så viktig å se på hva som er fokus for tjenester som leveres og hva som er suksesskriteriene. Jeg mistenker at hvis suksesskriteriet for SMS-tjenesten hadde vært hvor fornøyd brukerne av SMS-tjenesten var, så ville den blitt videreført. Eller hvis suksesskriteriet var økt bruk av tjenesten. Jeg vet i hvert fall mange som gjerne vil slippe å både daglig besøke bilen sin der den er parkert i Oslo, og som gjerne vil varsles i stedet for å oppdage at bilen er tauet bort når de trenger den.

Mon tro hvor mange som må bruke en slik tjeneste før andelen bort-tauinger blir redusert? Jeg mistenker den må være godt over 50% av alle med bil i Oslo, før det er større sannsynlighet for at en ledig men risikofylt parkeringsplass blir stående ledig enn at den blir tatt umiddelbart. Det er for stort press på parkeringsplasser i Oslo i dag til å tro at en ledig parkeringsplass blir stående ubrukt med mindre sjåføren vet at det er risikabelt å stå der. Hvis reduksjon i antall bort-tauinger var suksesskriteriet for SMS-tjenesten var en dermed garantert å konkludere med at den feilet, da det er umulig å få så stor bruksprosent i en prøvedrift.

Fokus for FiksGataMi er innbyggeren, og et av suksesskriteriene er at innbyggerne som bruker tjenesten er fornøyde med at rapportene blir synliggjort og levert til relevant offentlig myndighet. Det er naturligvis fint om de som mottar meldingene også har nytte av tjenesten, og at problemene blir fikset, men det viktigste er innbyggernes opplevelse. Innbyggerne skal oppleve tjenesten som enkel og effektiv, slik at vi sikrer at flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.

Tags: fiksgatami, norsk.
FiksGataMi - fylkesoversikt på kart
15th April 2011

Det er morsomt å følge med hvordan bruken av FiksGataMi sprer seg over det ganske land. Her er lenkene til fylkesoversikt på kart over de (for tiden) 200 siste problemene. Bruker her GeoRSS-kilden i FiksGataMi og presenterer enten via Google Maps eller en GeoRSS-fremviser jeg fant for OpenStreetmap.

Antall problemer returnert i GeoRSS-kildene justeres over tid etter hvert som vi får mer erfaring med hvilken belastning det gir på tjenesten.

Oppdatering 2011-04-27: Endret URL til fylker med mellomrom i navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.

Tags: fiksgatami, kart, norsk.
Skolelinux-intervju: Marius Kotsbak
10th April 2011

Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i FRISK og mangeårig bidragsyter i Skolelinux-prosjektet.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og jeg har noe å bidra med.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler på skolene, kun med kostnaden til servere.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny maskinvare for god ytelse.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser. Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre distribusjoner i tillegg?

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird, Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi. Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail, OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven, og boost-bibliotekene for C++.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov, fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing, bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet, ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede av.

Tags: debian edu, intervju, norsk.
I dag skal Stortinget votere over datalagringsdirektivet
4th April 2011

I dag ligger an til å bli en trist dag for Norge. I dag skal etter planen Stortinget stemme over om det skal innføres elektronisk brev- og besøkskontroll for hele folket, og Arbeiderpartiet og Høyre utgjør et flertall som har annonsert at de er enige om at dette skal gjøres. Konsekvensene for journaliststikken, organisasjonslivet, samfunnsikkerheten, personvernet og demokratiet er alvorlige, og jeg er bekymret hvor vi går etter dette.

Både Høyre og Arbeiderpartiet forsøker seg på nytale og forklarer gang på gang å få folk til å tro at dette styrker personvernet, selv etter at datatilsynet som faginstans på området slo fast i januar at innføring av datalagringsdirektivet vil svekke personvernet.

Hva innebærer datalagringsdirektivet i praksis? Jeg kopierer likegodt en tekst fra Martin Bekkelund i sin helhet:

Fordi teknologien er usynlig, abstrakt, komplisert og utformet av mennesker, er det få som reflekterer over at teknologi kan være noe negativt, til tross for at intensjonene kanskje er gode.

Det er mandag morgen, og du skal på jobb. Idet du kommer ut døra treffer du en velkledd mann i sort dress, hvit skjorte og et tynt, sort slips. Du ser på ham og han ser på deg gjennom et par store, mørke solbriller. I den venstre hånden holder han en notisblokk, i den høyre en penn. Han noterer noe på notisblokken og stikker den i lommen.

Når du går nedover veien legger du merke til at mannen følger etter deg, mens han stadig noterer på notisblokken.

Etter en stund har du fått nok og bestemmer deg for å konfrontere mannen med hans oppførsel. Hvorfor følger han etter deg? Og hva er det han noterer i notisblokken sin? Mannen gir deg et ignorant tusenmetersblikk gjennom de mørke solbrillene. Han svarer ikke.

Det du ikke vet er at mannen er fra politiet, og er et ledd i myndighetenes nye satsing for å forhindre terror og alvorlig kriminalitet. De skal overvåke alle mennesker, uansett om de har gjort noe galt eller ei, for å sikre seg beviser i tilfelle du skulle gjøre noe galt.

For oss som bor i et fritt samfunn hvor rettssikkerheten står sterkt høres dette helt usannsynlig ut. Vi ville aldri akseptert menn som følger etter og overvåker oss.

Problemet er at mannen allerede eksisterer. Men det er en liten forskjell på mannen beskrevet i denne historien og mannen som allerede eksisterer. Han er usynlig, og finnes foreløpig kun i EU. Mannen som overvåker oss er ikke en mann av kjøtt og blod, men en usynlig robot som samler inn informasjon om hvordan vi bruker våre elektroniske hjelpemidler. Hver gang du ringer noen er han der og noterer seg hvem du ringer, når du ringer og hvor du befinner deg når samtalen tas. Det samme når du sender SMS, e-post eller bruker internett. Og med en smarttelefon i lomma blir vi gjenstand for kontinuerlig overvåking.

Menn i mørke dresser og solbriller som overvåker oss i gatene er selvfølgelig uakseptabelt. Hvorfor skulle det være mer akseptabelt med samme overvåking bare fordi mannen er usynlig? Det er derfor du skal si nei til Datalagringsdirektivet som Arbeiderpartiet ønsker å innføre i disse dager.

Det har kommet noen nye innspill i debatten de siste dagene. Her er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:

Tags: dld, norsk, personvern.
Datalagringsdirektivet, et angrep på demokratiet
30th March 2011

I 2005 fortalte politiets fellesforbund til stortinget at de måtte få lov til å bruke romavlytting pga. at de som drev med alvorlig kriminalitet ikke brukte telefon og elektronisk kommunikasjon til å planlegge og gjennomføre sine forbrytelser, mens i 2011 forsøker de å få oss til å tro at slik bruk gjør at datalagringsdirektivet er nødvendig. Jeg tror mer på dem i 2005 enn i dag.

Det er ingen forskning som dokumenterer at datalagringsdirektivet vil øke oppklaringsprosenten for politiet, mens det er mye forskning som dokumentere at det vil ha negativ effekt på det frie demokratiske samfunnet.

Nok tørrprat, her er en liten lenkeliste med interessante tekster om datalagring og kriminalitetsbekjempelse.

Det er demonstrasjon mot datalagringsdirektivet i flere norske byer i dag. Ta en titt på informasjon fra Stopp DLD-organisasjonen for mer informasjon om dette.

Tags: dld, norsk, personvern.
Det totalitære samfunn kommer stadig nærmere
28th March 2011

Høyre har i dag annonsert at de ønsker det totalitære samfunn velkommen, der innbyggerne overvåkes og hvem en kommuniserer med registreres av myndighetene i tilfelle vi gjør noe galt. Ingenting tyder på at datalagringsdirektivet har kriminalforebyggende effekt, og en må dermed gå ut ifra at det ikke er det som er den egentlige begrunnelsen til Arbeiderpartiet og Høyre når de velger å støtte slik massiv overvåkning av borgere som ikke er mistenkt for noe kriminelt.

Mitt lille prosjekt for å motvirke overvåkningssamfunnet, innsamling av informasjon om alle overvåkningskamera i det offentlige rom, rusler videre. Nå er det 96 automatiske trafikkkontroll-kamera registrert og 105 andre overvåkningskamera. Kun 29 personer har så langt bidratt, og det er bare toppen av isfjellet som er registrert. Hvis du vet om et overvåkningskamera i ditt lokalområde, sjekk kartet og få det registrert i OpenStreetmap hvis det mangler.

For noen dager siden ble jeg oppmerksom på en undersøkelse som datatilsynet gjorde i 2009, der de oppdaget at 81% av alle overvåkningskamera i Oslo sentrum var satt opp i strid med reglene. Basert på den undersøkelsen kan en dermed gå ut ifra at de aller fleste overvåkningskamera er lovstridige. Jeg håper vi kan få kartlagt alle lovstridige kamera og bruke denne informasjonen til å få gjort noe med dagens massive overvåkning.

En undersøkelse fra Ås i fjor viste at det er umulig å gå inn til Oslo sentrum uten å bli overvåket. Det er blitt verre siden den gang. F.eks. vet jeg at politiet har montert overvåkningskamera på Nasjonalteateret og Universitetesbygningen ved Karl Johansgate i forbindelse med VM på ski. Det er intet som tyder på at de kommer til å fjerne dem nå når VM er over.

Mitt utgangspunkt er at overvåkningskamera ikke har dokumentert kriminalitetsbekjempende effekt (hvis de fungerte skulle Oslo Sentralstasjon være det minst kriminelt belastede området i Norge), men derimot angriper borgernes rett til å ferdes anonymt i det offentlige rom.

Kartet over overvåkningskamera er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra prosjektsiden. Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.

Tags: dld, norsk, personvern, surveillance.
Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
28th March 2011

Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke Skolelinux på denne skolen, men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på klientsiden.

I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere, virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)

Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på http://www.gnuskole.no/.

For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som nå har god linux-kompetanse ift. å drifte et større system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang - selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har mot windows (de kjøper en masse konsulenttjenester fra ErgoGroup).

I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt 800 maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500 maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om hvordan vi gjør ting :-)

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte (tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter, ser nytt ut, fordi det hele tiden blir oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).

Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker det!

En av de store fordelene med fri programvare er at vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var interessert i en liten del av den.

Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så mye mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også "programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office, f.eks. AskiRaski.

Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Alt :-) På skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er mye raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av sluttbrukerprogrammer.

På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim osv.

Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer, men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri programvare også i Windows 7 og OSX.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert har fra før. Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft skvettbillig.

Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en Microsoft-løsning.

Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at vi tilbyr veldig mange tjenester som ikke er så vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at elevene også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.

Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk å gjøre det ;-)

Tags: debian edu, intervju, norsk.
Kort innspill til norsk lisens for offentlige data
24th March 2011

FAD er igang med å publisere et forslag til norsk lisens for offentlige data (NLOD), og jeg fikk i kveld lest igjennom teksten. Jeg la inn to kommentarer på bloggen der forslaget ble lansert som jeg vil dele med mine lesere:

Jeg håper en sikrer at georefererte data som publiseres med bruksvilkår i henhold til denne lisensen kan importeres inn i OpenStreetmap. Jeg har ikke full oversikt over hva dette innebærer av konkrete krav til lisensen, og rekker heller ikke sjekke det opp, men nevner det her for å øke sjansen for at det blir tatt hensyn til.

Etter å ha lest forslag til lisens, er det to ting som slår meg. En forsøker å løse utfordringer relatert til kildekritikk med opphavsrettslige midler, og det tror jeg er en tabbe. I stedet for å kreve navngivelse og at informasjonen ikke skal brukes til å villede, som vil gjøre det problematisk å bruke informasjonen i enkelte sammenhenger, så bør en akseptere at informasjonen kan brukes uten navngivelse og til å villede, og legge opp til at de som vil være sikker på at den informasjonen de har fått en kopi av er den “offisielle” bør hente den fra offisielle kilder med metoder som sikrer at en får den “offisielle” versjonen (dvs. vha. krypto-signaturer).

I kortet er det jeg sier at en bør gjøre lisensen mer i tråd med "public domain", og bruke potensielle mottakeres evne til å sjekke hvor datafiler kommer fra for å sikre at korrekt informasjon kommer frem til de som trenger det. Motivasjonen min for å ikke kreve navngivelse er å unngå de problemer som potensielle prosjekter får hvis det skal kombineres mange kilder som alle krever navngivelse (tenk et kart der flere hundre tusen bidrag skal navngis på kartet). Motivasjonen for å ikke nekte bruk som er “villedende”, er at det åpner for "gummilover" og vilkårlig håndhevelse, og kan gjøre det vanskelig/risikabelt å bruke data gitt ut med denne lisensen til å kritisere de som har gitt ut data. En kritiker kan bli forsøkt kneblet ved å påstå at informasjonen brukes til å villede, og på den bakgrunn trekke bruksretten til datakilden tilbake.

Anbefaler alle å ta en titt på lisensen og gi innspill enten via blogg-kommentarer eller via høringen som snart starter. Lisensen er allerede tatt i bruk av Trafikanten til å publisere ruteinformasjon for Østlandet, og jeg mistenker flere offentlige aktører vil ta den i bruk. Det er dermed viktig å sikre at lisensen muliggjør mest mulig gjenbruk av offentlige data.

Tags: kart, norsk, opphavsrett.
1000 problemer rapportert via FiksGataMi på litt over to dager
9th March 2011

Etter mandagens lansering av FiksGataMi har responsen vært enorm, og de første 1000 problemene er allerede rapportert. Noen saker er allerede løst, og responstiden til Bø i Nordland og Melhus imponerer stort. Slikt burde gjøre innbyggerne der stolte. :)

En utfordring for FiksGataMi er håndtering av fylkes- og riksveier som ikke skal til kommunen men til fylket eller staten. Problemet er at vi mangler en datakilde som kan brukes til å identifisere hvilket geografisk område som administreres av fylket og staten (dvs. vei, grøfter, gjerder og slikt). Det vi trenger er maskinlesbare georefererte eiendomsgrenser over eiendommene som hører til fylkes- og riksveier. Når vi har det, kan vi videreutvikle fiksgatami til å håndtere eiendomsgrenser i tillegg til dagens kommune- og fylkesgrenser. Så vi trenger datakilder uten bruksbegrensninger og litt finansiering for å ta dem i bruk.

Men noen kommuner håndterer denne utfordringen elegant likevel og til det beste for innsender ved å sende saken videre til riktig instans og notere dette i FiksGataMi. De første som gjorde dette var så vidt jeg kan se Lørenskog. All kudos til dem!

I morgen tidlig skal Christer på NRK Østlandssendingen og snakke om FiksGataMi. Jeg gleder meg til å høre opptaket og se hvilken respons det fører til på innrapporteringen. Jeg forsøker å holde oversikt over omtalen NUUG og FiksGataMi på NUUGs websider, og responsen så langt har vært veldig god. De fleste kommunene er veldig positive til tjenesten. De som hadde lignende løsninger er ikke så fornøyde, noe jeg kan forstå. På den positive siden får innbyggerne i disse kommunene nå et valg om hvilken løsning de vil benytte seg av, og konkurranse er en fin ting for å dyrke frem de beste løsningene. :)

Tags: fiksgatami, kart, norsk.
FiksGataMi lansert, og responsen har vært overveldende
8th March 2011

I går lanserte vi i foreningen NUUG FiksGataMi, med pressemelding på epost til alle NUUGs annonseringsliste, medlemmene, alle landets redaksjoner og alle landets kommuner og fylkeskommuner. Responsen har vært formidabel, og vi har en enorm baklogg av henvendelser å følge opp. Vi jobber oss sakte men sikkert igjennom stabelen. Alt sendes til NUUGs RT-instans slik at ingen blir glemt. Hvis du har kommentarer og spørsmål, bruk kontaktfeltet på FiksGatami, eller send epost til adressen som er oppgitt der.

Pr nå er det kommet inn over 600 problemer som er rapportert videre til kommuner og fylker. Jeg hentet ut fordelingen på kategorier nå nettopp, for å se hva som opptar innbyggerne rundt om i det ganske land. Det er mest aktivitet i Trondheim, fulgt av Oslo og Bergen, men godt over 100 kommuner og fylker har fått meldinger fra innbyggerne via FiksGatami så langt.

countcategory
398Hull i vei
83Gater/Veier
65Snøbrøyting
54Gatelys
46Annet
30Fortau/gangstier
17Tette avløpsrister
10Trafikkskilter
7Parkering
7Forlatte kjøretøy
4Trafikklys
4Sykkelveier
4Forsøpling
3Buss- og togstopp
3Vannforsyning
3Universell utforming
3Trær
2Graffiti/tagging
2Dumpet skrot
1Park/landskap
1Ulovlige oppslag
1Offentlige toaletter

Det gjenstår endel jobb med skalering før vi er fornøyd med ytelsen, og så må vi få skrevet litt mer informasjon til kommunene om hvordan systemet fungerer, slik at de vet mer hvordan de kan bidra til å gjøre brukeropplevelsen for innbyggerne enda bedre.

Til de som synes sitt lokalområde har dårlig kart, så er det bare en ting å si. Bidra til å gjør OpenStreetmap bedre ved å tegne inn ditt lokalområde! Eller få det offentlige til å gi ut bedre kartdata uten bruksbegrensninger. :)

Jeg vil presentere FiksGataMi under Go Open 2011, så vi ses kanskje der?

Tags: fiksgatami, kart, norsk.
Skolelinux-intervju: Astri Sletteng
27th February 2011

En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, FRISK, er neste intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.

Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den 5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.

Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver i IKT arbeidet ved skolen.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle etc.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom Skolelinux.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på Linux.

Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også departement en jobb å gjøre.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla), VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra, Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy) og Joomla som hjemmeside.

Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk er en god strategi å bruke.

Tags: debian edu, intervju, norsk.
Kategorisering av problemer på FiksGatami
27th February 2011

Det nærmer seg lansering av NUUGs Fiksgatami-tjeneste, og siste finpuss på kategorisering gjøres i disse dager. Jeg har konkludert med at ideen om å ta utgangspunkt i eksisterende kommunale tjenesters kategorisering er en dårlig ide da det er viktigere å kategorisere fra et brukersynspunkt enn å kategorisere ut fra hvordan kommunene er organisert internt. Måtte dermed starte på nytt med kategoriarbeidet.

Nå har jeg kommet opp med følgende forslag til kategorier, basert på de som er i bruk på den britiske originalen, innspill på IRC-kanalen til NUUG og folk rundt meg. Tar gjerne imot innspill på kategoriene til epostlisten for prosjektet, fiksgatami (at) nuug.no.

Av tekniske årsaker kan kun bokmålsoversettelsen av det engelske ordet 'Other' brukes som fellesbetegnelse for andre kategorier, dvs. at også nynorsk-kommuner ender opp med 'Annet' som samlekategori. Oversettelse av applikasjonen til nynorsk og nordsamisk får vente til noen sponser den utviklingen som trengs for å få det til.

Her er så lista med kategorier jeg tror vi går i produksjon med:

Er disse forståelige? Er det noen uforståelige overlapp? Noen kategorier vi mangler som burde skilles ut fra 'Annet'? Er det noen av disse kategoriene som ikke skal varsles til offentlig myndighet? Gi tilbakemelding innen midten av kommende uke hvis du vil ha et ord med i laget når det gjelder kategorisering.

Tags: fiksgatami, kart, norsk.
Konsekvenser av unøyaktige kommunesgrenser for FiksGataMi
22nd February 2011

Arbeidet med å få på plass NUUGs Fiksgatami-tjeneste går videre uten stans. Den vil som tidligere nevnt bruke de beste kommunegrensene vi har klart å få tak i, fra OpenStreetmap.org. Ofte vil unøyaktighetene ikke har mye konsekvenser, da kommunegrenser ofte går lagt fra der det bor mye folk, men av og til vil det påvirke flere. Kom over et eksempel i dag, der grensestreken går midt i tettbygd strøk og henvendelser via FiksGataMi nok vil bli feilsendt pga. at det offentlige nekter å fortelle oss på maskinlesbart format hvor kommunegrensa går.

Grensa mellom Tønsberg og Nøtterøy er i dag tegnet opp slik at den går midt igjennom Ollebukta marina og lar Ørsnes ligge i en kommune mens Ørsnesalleen går over to kommuner. Min erfaring med kommuneoppdeling får meg til å tro at dette neppe stemmer.

Vi får bare håpe at noen med lokalkunnskap går inn og korrigerer grensestreken i OpenStreetmap.org slik at den blir mer nøyaktig, eller at det offentlige snur og publiserer i hvert fall kommunegrenseinformasjonen på maskinlesbart format uten bruksbegresninger, slik at FiksGataMi har større sjanse til å sende informasjon til riktig kommune.

Det går mot at det settes hardt mot hardt og en rettsak om temaet, og i går ble det kjent at NUUG Foundation støtter Fri Geo Norge-prosjektet med deler av kostnadene forbundet med en rettsak for å få tilgang til kommunegrensene fra kartverket. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Tags: fiksgatami, kart, norsk.
Skolelinux-intervju: Rubén Romero y Cordero
16th February 2011

Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, FRISK, er fullt av flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet. Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg har brukt GNU/Linux siden 1997.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus (Skolelinux 1.0) på release dagen.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare på.

Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke, dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra samhandling på tvers av grenser.

Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe som burde fokuseres mer på.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

De største ulempene er:

Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig måte.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er dette mer enn nok for de fleste brukerne.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er opplysning, kunnskap og kompetanse.

Tags: debian edu, intervju, norsk.
Fiksgatami tar form - snart klar for test
13th February 2011

NUUGs Fiksgatami-tjeneste tar sakte form, og den siste uka har vi betalt mySociety i England for å tilpasse kildekoden til deres tjeneste slik at den skal fungere for Norge. I løpet av kommende uke regner jeg at vi skal i gang med testing.

For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til Tromsø, Porsgrunn og Kongsvinger. Jeg tittet også på Askers, som er litt på siden at det jeg skriver om her

Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:

Tromsø Porsgrunn Kongsvinger
Vei Hull i veg Veg/Vegvedlikehold
Skilt/Trafikksikkerhet
Gatelys Gatelys virker ikke Gatelys
Vann og avløp Vann og avløp Vann/Avløp
Park Park Park/Grønt
Friluftsliv Friluft
Renovasjon Renovasjon Renovasjon/Avfall
Grafitti-Tagging Grafitti/Tagging
Forsøpling
Annet Annet Annet

Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn, epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse. Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon eller via post.

Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område, slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.

Tags: fiksgatami, kart, norsk.
Bedre kommunegrense for Oslo i OpenStreetmap.org
7th February 2011

Tidlig i januar oppdaget vi i OpenStreetmap.org-prosjektet at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem hvor piggdekkavgiften gjelder, dvs. kommunegrensa. Årsaken til at denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften. I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.

Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km. Et kart over hvor piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten for Oslogrensa.

For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter etc.

For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke kartet tilgjengelig fra norgeskart.no til å slå opp gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto. Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen gang.

For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1 minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.

Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org, da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.

Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der Oslogrensa krysser vei. De ble sendt til kart-listen i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye bedre. :)

Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen. De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt Fri Geo Norge-prosjekt, og har fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig informasjon.

Tags: kart, norsk, opphavsrett.
Skolelinux-intervju: Morten Amundsen
23rd January 2011

Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt styremedlem i foreningen FRISK jeg har fått i tale i min intervjuserie med Skolelinux-folk.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Jeg heter Morten Amundsen og jobber i Friprog.no, men er for tiden leid ut til Bredbåndsfylket Troms der jeg jobber med ett prosjekt som heter "Skolefjøla" Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere en plattform som de kan tilpasse utfra behov.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)

Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen elevene skal jobbe.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt og det er synd.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt av maskinvaren.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Tror en blanding av krav og informasjon er veien å gå. Krav om sikkerhet, oppetid og åpne standarder. Informasjon om muligheter og alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei å gå sammen. Det er til slutt LÆRING det dreier seg om, og da må man få mest mulig læring for pengene man har.

Tags: debian edu, intervju, norsk.
Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
19th January 2011

Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere Skolelinux-oppsettet i Florø.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv, vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved Universitetet i Oslo.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for Skulelinux for alvor.

Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune, levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar. Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi skulle få levert med Skulelinux.

Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.

Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.

Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei god løysing for skulen. Å ha nokon til stades som kjenner systemet og kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet, samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet som passar best til kvar del av jobben.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.

Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod. Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden? Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell: «Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha. Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»

Tags: debian edu, intervju, norsk.
Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
18th January 2011

Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo med tittelen "Investigation of security features in Near-field communication (NFC)" og følgende oppsummering:

With the increasing use of NFC and RFID technology it is important to look at the security, both for the user and for the system owner to see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of the RFID standards and it is important to see how the old standards have handled security and how it is handled in NFC. There are certain RFID systems that are already in use, which is especially close to NFC. For example is Mifare a system used in many public transportation systems as ticket and in contactless access cards. Another example is electronic passports which uses a standard which is included in NFC. Examining the security in these and also investigate the use of NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.

Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for CCC i 2007. Det er i dag mulig å klone slike kort.

Oppdatering 2015-01-14: URL-en til masteroppgaven fungerte ikke lenger. Oppdatert til en som virker.

Tags: norsk, personvern, rfid.
Skolelinux-intervju: Embrik Kaslegard
16th January 2011

Neste ut i min intervjuserie med folk i Skolelinuxprosjektet er lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er 40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre på skolen.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på, fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390 pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en "mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare. Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som lages for nettet skal være nettleseruavhengig.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp: recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX (no-machine), Kino, Rythmbox...

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien. Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde. Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.

Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.

Tags: debian edu, intervju, norsk.
Radiomerking med RFID
16th January 2011

Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever, studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å følge med på hvor de beveger seg. Historien fra Enterprise Charter School i Buffalo, New York beskriver drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå rundt med radiopeilesender på meg.

RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student- og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som folk går med er radiomerking av befolkningen.

For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt at Ruter sitt Flexus-kort bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at Robonor har endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID er tilgjengelig fra blant andre Open Proximity Coupling Devices-prosjektet og RFDump-prosjektet.

Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters avstand.

De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass. wikipedia har mer om de nye biometriske passene.

Tags: norsk, personvern, rfid.
Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
12th January 2011

Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i Skolelinuxprosjektet. Denne gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden. Han er styremedlem i foreningen FRISK.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og Joomla-installasjoner.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.

Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i ny jobb i Narvik kommune.

I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på Kubuntu.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere enn for andre systemer.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre plasser.

Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.

Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre servere.

Tags: debian edu, intervju, norsk.
Hva har mine representanter stemt i Storinget?
11th January 2011

I England har MySociety laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten They Work For You lar borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.

Endel statistikk over representantenes stemmegivning er tilgjengelig fra Norsk sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant ansvarlig.

For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:

Fra: Petter Reinholdtsen
Sendt: 11. januar 2011 10:42
Til: info (at) stortinget.no
Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?

Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
Stortinget?

Vennlig hilsen,
--
Petter Reinholdtsen

Svaret kom noen timer senere:

From: Postmottak Informasjonshjornet
To: Petter Reinholdtsen
Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000

Hei.
Takk for henvendelsen.

Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
funksjon.
http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/

Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
har vært behandlet i Stortinget.

Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
utskrift.

Med vennlig hilsen
Elin B. Relander Tømte
Stortingets Informasjonsseksjon
tlf 23313596

www.stortinget.no
www.tinget.no

Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av FixMyStreet.

Tags: norsk, nuug, stortinget.
Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
9th January 2011

Inspirert av intervjurunden som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg lyst til å gjøre det samme med folk i Skolelinuxprosjektet. Håpet er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra til Skolelinux-prosjektet.

Først ut er nyvalgt leder i foreningen FRISK som organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger alltid flere medlemmer, så meld deg gjerne inn hvis du vil støtte oss.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma som heter Geomatikk IKT AS, hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og Linux-veiviseren jeg har jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til FRISK sin hjemmeside.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller 2003.

Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på det selv.

I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess, men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks Drillpro om jeg ikke husker feil.

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det.

Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og Thunderbird og Evolution til e-post,

På database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql.

Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett å bli hektet :)

Tags: debian edu, intervju, norsk.
Noen lenker om Datalagringsdirektivet
9th January 2011

Arbeiderpartiet har tvunget igjennom et forslag i regjeringen om at alle borgere i Norge skal overvåkes kontinuerlig i tilfelle vi gjør noe galt, slik at politiet får det enklere under etterforskningen. Sikkerhetstjenesten vil få tilgang uten at noen er mistenkt, mens politiet i starten må ha mistanke om noe kriminelt. Forslaget omtales generelt som datalagringsdirektivet eller DLD, da det kommer på bakgrunn av et direktiv fra EU.

Det er diskutabelt om slik datalagring er nyttig i kriminalitetsbekjemping. Når oppgaven er å finne nåla i høystakken, er det slett ikke sikkert at det hjelper å hive på mere høy. Og det er nettopp dette lagring av informasjon om alle i landet vil gjøre. Politiet har flere ganger demonstrert manglende evne til å håndtere de datamengdene de har tilgang til i dag, og det er grunn til å tro at de vil få større problemer hvis de må håndtere større datamengder. Dermed kan faktisk DLD gjøre politiet mindre effektive.

Her følger endel aktuelle lenker om saken, for deg som vil lære mer.

Tags: dld, norsk, personvern.
Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
5th January 2011

Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner, dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500 MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som kameraet tar opp. :)

Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å se hva det er som sendes ut.

Boksen hadde følgende tekst:

SupraLink
Outdoor Transmitter 5.8 GHz

default channel [ ]
  identity code [ ]

VTQ Videotronik
06268 Querfurt
www.vtq.de
Made in Germany

AC 230V   [strekkode]
max 10W   84230936

Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen. 5.8 GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz. Trenger visst en kraftigere scanner. :)

Tags: norsk, ruter, surveillance.
Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
4th January 2011

Følgende inspirerende historie fant jeg i kommentarfeltet hos digi.no i forbindelse med en trist sak om hvordan skolen i Hemsedal har fått ødelagt sin Skolelinux-installasjon. Jeg har fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.

Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
av Inspektør Siri (gjest)

Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300 elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350 elever og til denne sogner det 4 barneskoler.

  • Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket være en naturfaglærer som ble lei av å vente på kommunen. Det gjorde at vi bestemte oss for å ta ting i egne hender, og da vha skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi så raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var å gi alle lærere egen PC på arbeidsplassene sine (2004), og så sette opp 16 PCer på to datarom. Vi har kun basert oss på å kjøpe inn brukte maskiner, og aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to år siden så hadde vi klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt 40 klienter brukes av lærerne og kjører på en egen server. Elvene har resten, og kjører også en egen server. Servere har vi også kjøpt brukt, 2 år gamle servere koster 6-7000 kroner.
  • Skolen vår er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker som er mulig å fjernstyre.
  • Vi har i all hovedsak greid å få dette til over eget budsjett, men vi har også passet på å få penger når de andre skolene har fått bærbare PCer til lærere osv.
  • Vår IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme om.

Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange datamaskiner som de andre til sammen.

  • Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og det er VI som får ansvar for at dette kommer på plass. Og det er her de horrible tingene begynner å skje.
  • Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan hente epost for våre ansatte. Og det kreves at vi finner løsning på dette.
  • Det velges sak arkivsystem som vi pålegges å bruke, noe som gjør at vi må bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet faktisk å åpne de porter OSV som vi måtte bruke.
  • Vi blir pålagt å flytte på innsiden av det kommunale nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og elever. Å få åpnet porter i kommunal brannmur var ikke aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble også vekk i samme slengen.
  • Vår LMS Moodle er ikke mulig å nå for elevene og lærerne.

Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.

Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner, og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre tilsidesette.

I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt systematisk motarbeidet.

I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer her.

  • Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare, det er for mye arbeid å renske disse for innhold slik at juks ikke er mulig.
  • Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først sendes til sentral server, og så sendes ut til rett skriver. I snitt så tar det 7-8 minutter før utskrift starter på enkelte av skolene.
  • Trådløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig å komme seg på nett. Og lagring på felles server er bare å glemme i perioder.

Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer, men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få rutine her nå.

  • Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
  • Vi har vist at argumentet med at vår IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mål. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring på flere av de yngre lærerne.
  • Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser på Linux. Vi har nå begynt å få tilbake av våre tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
  • Vi har vist at vi greier å opprettholde en dobbelt så stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
  • Vi har datastøtte og support på huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene må vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
  • Vår IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig.
  • Vi har en lærer på hvert trinn som har 3 timer i uka til å drive support/støtte til de andre lærerne.
  • Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.

Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.

Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i fei, og jeg har ikke lest gjennom

Det kom raskt et lite svar:

SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
av captain_obvious

Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne historien videre?

Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no

Og deretter en lengre oppfølging.

SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her:
av Inspektør Siri (gjest)

Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.

Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå, det vil bare rote til igjen.

Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har, men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det utrolig hva som kommer fram.

  • Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til å bruke SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul på at det var dette som i utgangspunktet var årsaken til vårt valg. Men diskusjonene og kampen med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fått et noe annet fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er bare en bonus.
  • Etter å ha kranglet oss til å få skikkelig oversikt over hva de andre skolene i kommunen bruker på IT, så har vi fått gehør for å få samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nå kan kjøpe inn utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for å kunne lage film, samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i gang med å teste ut tablets på svake elever. Håpet et at teknologien kan være med på å gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg å være overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har også oss på fag på en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nå skal ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens administrasjon er det veldig praktisk å kunne trå til hvis det kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til å lage rene smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, så det er lett for flere av oss å ta del i den daglige driften. Vi har svært stor nytte av lærling (som også hjelper to av naboskolene), men det er nesten blitt slik at det er om å gjøre å komme til først for å få løse problem. Det å få fingrene på problem og utfordringer er den aller beste læremester.

Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i ettertid.

Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet, vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier: "Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal jeg da lære?"

Det er veldig hyggelig å høre at Skolelinux fungerer så bra i skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.

Tags: debian edu, norsk.
Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
2nd January 2011

I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og andre kamera. Resultatet er lagt ut på kartet over overvåkningskamera i Norge. Det er nå 93 fotobokser av 380 totalt i følge vegvesenet og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera. Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så langt.

Tags: norsk, personvern, surveillance.
165 norske overvåkningskamera registert så langt i OpenStreetmap.org
24th December 2010

Jeg flikket litt på OpenStreetmap.org i går, og oppdaget ved en tilfeldighet at det er en rekke noder som representerer overvåkningskamera som ikke blir med på kartet med overvåkningskamera i Norge som jeg laget for snart to år siden. Fra før tok jeg med noder merket med man_made=surveillance, mens det er en rekke noder som kun er merket med highway=speed_camera. Endret på koden som henter ut kameralisten fra OSM, og vips er antall kamera økt til 165.

Kartet er fortsatt ikke komplett, så hvis du ser noen kamera som mangler, legg inn ved å følge instruksene fra prosjektsiden. Hvis du vet om noen flere måter å merke overvåkningskamera i OSM, ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.

Tags: norsk, personvern, surveillance.
Pornoskannerne på flyplassene bedrer visst ikke sikkerheten
11th December 2010

Via en blogpost fra Simon Phipps i går, fant jeg en referanse til en artikkel i Washington Times som igjen refererer til en artikkel i det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Transportation Security med tittelen "An evaluation of airport x-ray backscatter units based on image characteristics" som enkelt konstaterer at pornoscannerne som kler av reisende på flyplasser ikke er i stand til å avsløre det produsenten og amerikanske myndigheter sier de skal avsløre. Kort sagt, de bedrer ikke sikkerheten. Reisende må altså la ansatte på flyplasser se dem nakne eller la seg beføle i skrittet uten grunn. Jeg vil fortsette å nekte å bruke disse pornoskannerne, unngå flyplasser der de er tatt i bruk, og reise med andre transportmidler enn fly hvis jeg kan.

Tags: norsk, personvern, sikkerhet.
Martin Bekkelund: En stille bønn om Datalagringsdirektivet
9th December 2010

Martin Bekkelund ved friprog-senteret har skrevet følgende korte oppsummering rundt datalagringsdirektivet, som jeg videreformidler her.

Det pågår i disse dager en intens diskusjon om innføring av Datalagringsdirektivet (DLD) i norsk rett. Kanskje har du gjort deg opp en mening, kanskje er du usikker. I begge tilfeller ber jeg deg lese videre.

Samtlige fagmiljøer, både i Norge og EU, har konkludert med at DLD ikke bør innføres på nåværende tidspunkt. Den tekniske kvaliteten på direktivet er dårlig, det griper uforholdsmessig inn i personvernet, det har store mangler og viktige spørsmål som hvem som skal ha tilgang og hvordan data skal lagres er fortsatt uavklart.

Jeg liker å tro at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har et rent rulleblad, og med unntak av to fartsbøter har jeg aldri vært en byrde for samfunnet. Det akter jeg å fortsette med. Det er mange som meg, lovlydige, pliktoppfyllende borgere som aldri vil utgjøre en trussel mot noe som helst. Vi synes derfor det er trist og sårende at all vår atferd skal overvåkes døgnkontinuerlig.

Understøttet av faglige vurderinger kan du trygt si nei til DLD.

Ta kontakt med meg hvis du har spørsmål om DLD, uansett hva det måtte gjelde.

Denne teksten er å anse som Public Domain. Spre den videre til alle som kan ha nytte av den!

Siste melding fra Nettavisen er at regjeringen planlegger å fremme sitt forslag til implementering av datalagringsdirektivet i morgen, i ly av fredprisutdelingen for å få minst mulig pressedekning om saken. Vi får snart se om det stemmer.

Tags: dld, norsk, personvern.
DND hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen
23rd November 2010

Jeg registrerer med vond smak i munnen at Den Norske Dataforening hedrer overvåkning av barn med Rosingsprisen for kreativitet i år. Jeg er glad jeg nå er meldt ut av DND.

Å elektronisk overvåke sine barn er ikke å gjøre dem en tjeneste, men et overgrep mot individer i utvikling som bør læres opp til å ta egne valg.

For å sitere Datatilsynets nye leder, Bjørn Erik Thon, i et intervju med Computerworld Norge:

- For alle som har barn, meg selv inkludert, er førstetanken at det hadde vært fint å vite hvor barnet sitt er til enhver tid. Men ungene har ikke godt av det. De er små individer som skal søke rundt og finne sine små gjemmesteder og utvide horisonten, uten at foreldrene ser dem i kortene. Det kan være fristende, men jeg ville ikke gått inn i dette.

Det er skremmende å se at DND mener en tjeneste som legger opp til slike overgrep bør hedres. Å flytte oppveksten for barn inn i en virtuell Panopticon er et grovt overgrep og vil gjøre skade på barnenes utvikling, og foreldre burde tenke seg godt om før de gir etter for sine instinkter her.

Blipper-tjenesten får meg til å tenke på bøkene til John Twelve Hawks, som forbilledlig beskriver hvordan et totalitært overvåkningssamfunn bygges sakte men sikkert rundt oss, satt sammen av gode intensjoner og manglende bevissthet om hvilke prinsipper et liberalt demokrati er fundamentert på. Jeg har hatt stor glede av å lese alle de tre bøkene.

Tags: norsk, personvern, sikkerhet.
Nå er 74 norske overvåkningskamera registert i OpenStreetmap.org
18th November 2010

Jeg oppdaterte nettopp kartet med overvåkningskamera som jeg startet for ca. et og et halvt år siden, og nå er det 74 kamera på plass. I prosessen med å oppdatere kartet oppdaget jeg ved en tilfeldighet at webreferansen til registermeldingen hos Datatilsynet nå ikke lenger er gyldig (se tidligere melding). Antar Datatilsynet fjerner utdaterte meldinger fra databasen. Konsekvensen blir at kameraoversikten i OSM må ha med søkekriteriene som ble brukt for å finne registermeldingen (dvs. virksomhetsnavn og organisasjonsnummer), slik at eventuelt nye meldinger for samme kamera kan finnes igjen.

Det er dukket opp kamera på kartet i Bergensområdet, Stavangerområdet, Osloområdet, Gjøvikområdet og i Troms. Mange områder og kamera mangler, og jeg er overbevist om at bare en brøkdel av den enorme mengden kamera som nå finnes i det offentlige rom er registrert så langt. Instrukser for å legge inn kamera finnes på websiden for kartet hos personvernforeningen.

Tags: norsk, personvern, surveillance.
Gjendikte sangen "Copying Is Not Theft" på Norsk?
10th November 2010

En genial liten sang om kopiering og tyveri er Copying Is Not Theft av Nina Paley. Den vil jeg at NUUG skal sende på Frikanalen, men først må vi fikse norske undertekster eller dubbing. Og i og med at det er en sang, tror jeg den kanskje bør gjendiktes. Selve teksten finner en på bloggen til tekstforfatteren og den ser slik ut:

Copying is not theft.
Stealing a thing leaves one less left
Copying it makes one thing more;
that's what copying's for.

Copying is not theft.
If I copy yours you have it too
One for me and one for you
That's what copies can do

If I steal your bicycle
you have to take the bus,
but if I just copy it
there's one for each of us!

Making more of a thing,
that is what we call "copying"
Sharing ideas with everyone
That's why copying
is
FUN!

Her er et naivt forsøk på oversettelse, uten noe forsøk på gjendiktning eller få det til å flyte sammen med melodien.

Kopiering er ikke tyveri.
Stjeler du en ting er det en mindre igjen
Kopier den og det er ting til.
det er derfor vi har kopiering.

Kopiering er ikke tyveri.
Hvis jeg kopierer din så har du den fortsatt
En for meg og en for deg.
Det er det kopier gir oss

Hvis jeg stjeler sykkelen din
så må du ta bussen,
men hvis jeg bare kopierer den,
så får vi hver vår!

Lage mer av en ting,
det er det vi kaller "kopiering".
Deler ideer med enhver
Det er derfor kopiering
er
MORSOMT!

Hvis du har forslag til bedre oversettelse eller lyst til å bidra til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video (at) nuug.no.

Tags: fildeling, frikanalen, norsk, nuug, opphavsrett, personvern.
Datatilsynet mangler verktøyet som trengs for å kontrollere kameraovervåkning
9th November 2010

En stund tilbake ble jeg oppmerksom på at Datatilsynets verktøy for å holde rede på overvåkningskamera i Norge ikke var egnet til annet enn å lage statistikk, og ikke kunne brukes for å kontrollere om et overvåkningskamera i det offentlige rom er lovlig satt opp og registrert. For å teste hypotesen sendte jeg for noen dager siden følgende spørsmål til datatilsynet. Det omtalte kameraet står litt merkelig plassert i veigrøften ved gangstien langs Sandakerveien, og jeg lurer oppriktig på om det er lovlig plassert og registrert.

Date: Tue, 2 Nov 2010 16:08:20 +0100
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: postkasse (at) datatilsynet.no
Subject: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?

Hei.

I Nydalen i Oslo er det mange overvåkningskamera, og et av dem er spesielt merkelig plassert like over et kumlokk. Jeg lurer på om dette kameraet er korrekt registrert og i henhold til lovverket.

Finner ingen eierinformasjon på kameraet, og dermed heller ingenting å søke på i <URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >. Kartreferanse for kameraet er tilgjengelig fra <URL: https://people.skolelinux.no/pere/surveillance-norway/?zoom=17&lat=59.94918&lon=10.76962&layers=B0T >.

Kan dere fortelle meg om dette kameraet er registrert hos Datatilsynet som det skal være i henhold til lovverket?

Det hadde forresten vært fint om rådata fra kameraregisteret var tilgjengelig på web og regelmessig oppdatert, for å kunne søke på andre ting enn organisasjonsnavn og -nummer ved å laste det ned og gjøre egne søk.

Vennlig hilsen,
--
Petter Reinholdtsen

Her er svaret som kom dagen etter:

Date: Wed, 3 Nov 2010 14:44:09 +0100
From: "juridisk" <juridisk (at) Datatilsynet.no>
To: Petter Reinholdtsen
Subject: VS: Er overvåkningskameraet korrekt registrert?

Viser til e-post av 2. november.

Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av personopplysninger.

Juridisk veiledningstjeneste hos Datatilsynet gir råd og veiledning omkring personopplysningslovens regler på generelt grunnlag.

Datatilsynet har dessverre ikke en fullstendig oversikt over alle kameraer, den oversikten som finner er i vår meldingsdatabase som du finner her: http://www.datatilsynet.no/templates/article____211.aspx

Denne databasen gir en oversikt over virksomheter som har meldt inn kameraovervåkning. Dersom man ikek vet hvilken virksomhet som er ansvarlig, er det heller ikke mulig for Datatilsynet å søke dette opp.

Webkameraer som har så dårlig oppløsning at man ikke kan gjenkjenne enkeltpersoner er ikke meldepliktige, da dette ikke anses som kameraovervåkning i personopplysningslovens forstand. Dersom kameraet du sikter til er et slikt webkamera, vil det kanskje ikke finnes i meldingsdatabasen på grunn av dette. Også dersom et kamera med god oppløsning ikke filmer mennesker, faller det utenfor loven.

Datatilsynet har laget en veileder som gjennomgår når det er lov å overvåke med kamera, se lenke: http://www.datatilsynet.no/templates/article____401.aspx

Dersom det ikke er klart hvem som er ansvarlig for kameraet, er det vanskelig for Datatilsynet å ta kontakt med den ansvarlige for å få avklart om kameraet er satt opp i tråd med tilsynets regelverk. Dersom du mener at kameraet ikke er lovlig ut fra informasjonen ovenfor, kan kameraet anmeldes til politiet.

Med vennlig hilsen

Maria Bakke
Juridisk veiledningstjeneste
Datatilsynet

Personlig synes jeg det bør være krav om å registrere hvert eneste overvåkningskamera i det offentlige rom hos Datatilsynet, med kartreferanse og begrunnelse om hvorfor det er satt opp, slik at enhver borger enkelt kan hente ut kart over områder vi er interessert i og sjekke om det er overvåkningskamera der som er satt opp uten å være registert. Slike registreringer skal jo i dag fornyes regelmessing, noe jeg mistenker ikke blir gjort. Dermed kan kamera som en gang var korrekt registrert nå være ulovlig satt opp. Det burde også være bøter for å ha kamera som ikke er korrekt registrert, slik at en ikke kan ignorere registrering uten at det får konsekvenser.

En ide fra England som jeg har sans (lite annet jeg har sans for når det gjelder overvåkningskamera i England) for er at enhver borger kan be om å få kopi av det som er tatt opp med et overvåkningskamera i det offentlige rom, noe som gjør at det kan komme løpende utgifter ved å sette overvåkningskamera. Jeg tror alt som gjør det mindre attraktivt å ha overvåkningskamera i det offentlige rom er en god ting, så et slikt lovverk i Norge tror jeg hadde vært nyttig.

Tags: norsk, personvern, sikkerhet, surveillance.
Norgeskartet på mange vis - via OpenStreetmap.org
1st November 2010

Har oppdaget at mange ikke er klar over at OpenStreetmap.org er tilgjengelig i en rekke forskjellige formater. Her er en liste med eksporter jeg kjenner til for Norge, for de som trenger et fribrukskart til sine tjenester:

Kartene oppdateres regelmessig, som oftest hver uke. Det skulle dermed være noe for enhver smak.

Tags: kart, norsk, web.
Best å ikke fortelle noen at streaming er nedlasting...
30th October 2010

I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta om hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget i forbindelse med at filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et fritt og åpent format. Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.

"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den nødvendige forkunnskapen."

Haha. Å streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. Å skrive noe slikt er å forlede leseren.

Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.

Anbefaler forresten å lese http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer (DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass, men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge opp under.

Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i NRKBeta:

From: Anders Hofseth <XXX@gmail.com>
To: "pere@hungry.com" <pere@hungry.com>
Cc: Eirik Solheim <XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen <XXX@gmail.com>, Henrik Lied <XXX@gmail.com>
Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200

Hei Petter.
Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.

Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...

Med hilsen,
-anders

Ring meg om noe er uklart: 95XXXXXXX

Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet. Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.

From: Petter Reinholdtsen <pere@hungry.com>
To: Anders Hofseth <XXX@gmail.com>
Cc: Eirik Solheim <XXX@gmail.com>,
Jon Ståle Carlsen <XXX@gmail.com>,
Henrik Lied <XXX@gmail.com>
Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200

[Anders Hofseth]
> Hei Petter.

Hei.

> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men
> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om
> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli
> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.

Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den vil nok fortsette en stund til. :)

Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne fortsette å legge ut arkivmateriale.

Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker det.

Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta. Det er ikke et argument som holder vann. :)

> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet
> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar
> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...

Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).

At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.

Anbefaler <URL:http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/> og en titt på <URL: https://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html >. for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.

Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er langt på overtid.

> Ring meg om noe er uklart: XXX

Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på. Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med ryggraden på plass.

PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.

Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet. <URL: http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft > og <URL: http://patentabsurdity.com/ > hadde vært noe å kringkaste på NRK1. :)

Vennlig hilsen,
--
Petter Reinholdtsen

Tags: digistan, h264, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
Standardkrav inn i anbudstekster?
17th October 2010

Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i leveranser.

Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy støtter.

De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil fungere:

BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF (RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?) når en kobler seg til oppstart via ssh.

Har ikke lykkes med å finne en god referanse for VT100-spesifikasjonen.

Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.

Alle systemets nettsider bør/skal være i henhold til statens standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator (http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne validere uten feil hos W3Cs CSS-validator (http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8, Opera 9, etc.

Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere nettlesere?

Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at) nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med i anbudsutlysninger?

Oppdatering 2010-12-03: I følge Wikipedias oppføring om ANSI escape code, så bruker VT100-terminaler ECMA-48-spesifikasjonen som basis for sin oppførsel. Det kan dermed være et alternativ når en skal spesifisere hvordan seriell-konsoll skal fungere.

Tags: norsk, nuug, standard, web.
Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
14th October 2010

I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til å GPS-spore sine medlemmers bevegelser (omtalt tidligere), sendte jeg avgårde et spørsmål til Datatilsynet for å gjøre dem oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen så langt.

Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200
From: Petter Reinholdtsen
To: postkasse@datatilsynet.no
Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?

Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i bruksvilkårene[2]:

Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.

Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892 på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.

Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av bil?

Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål som i første omgang sies å skulle ha tilgang til sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.

1 <URL: http://www.bilkollektivet.no/ >
2 <URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html >
3 <URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl >

Vennlig hilsen,
--
Petter Reinholdtsen

Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:

Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200
From: Henok Tesfazghi
To: Petter Reinholdtsen
Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil?

Viser til e-post av 23. september 2010.

Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet, andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være relevante, vil kunne medføre et annet resultat.

Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om opplysningene skal lagres eller ikke.

Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel 7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan karakteriseres som kunder, vil unntak etter personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se lenke: http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7

Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer, se lenke:
http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx og
http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx

Vennlig hilsen
Henok Tesfazghi
Rådgiver, Datatilsynet

Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.

Tags: norsk, personvern, sikkerhet.
Links for 2010-10-14
14th October 2010

Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen stemmer i debatten.

Tags: fildeling, lenker, norsk, nuug, opphavsrett, personvern.
TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
1st October 2010

Frikanalen og NUUG jobber for å få TED talks kringkastet på Frikanalen, for å gi et mer variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster, og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men mine favoritter er James Randi og Michael Specter. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og undertekster. Registrer deg på sidene til TED i dag!

NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene publisert på Frikanalen. Foredrag på engelsk må også her tekstes og oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og en wikiside brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette ser i dag ut til å være Universal Subtitles, som lar en bidra med teksting via en nettleser.

Tags: frikanalen, norsk, nuug, video.
Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
23rd September 2010

Jeg er med i Bilkollektivet her i Oslo, og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å lese.

Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid, noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker Bilkollektivet. Retten til å ferdes anonymt er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av f.eks. andelseiermøtet. Ser at nye bilbruksregler med følgende klausul ble vedtatt av styret 2010-08-26:

Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.

For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet eller bare ser meg om etter alternativer.

Tags: norsk, personvern, sikkerhet.
Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
22nd September 2010

For ca. et og et halvt år siden startet jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge, i regi av personvernforeningen. Det har blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera. Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går sakte men sikkert i riktig retning.

Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i OpenStreetmap, og hentes automatisk over i spesialkartet når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra OSM-dumpen for Norge.

Tags: norsk, personvern, surveillance.
Anonym ferdsel er en menneskerett
15th September 2010

Debatten rundt sporveiselskapet i Oslos (Ruter AS) ønske om å radiomerke med RFID alle sine kunder og registrere hvor hver og en av oss beveger oss pågår, og en ting som har kommet lite frem i debatten er at det faktisk er en menneskerett å kunne ferdes anonymt internt i ens eget land.

Fant en grei kilde for dette i et skriv fra Datatilsynet til Samferdselsdepartementet om tema:

Retten til å ferdes anonymt kan utledes av menneskerettskonvensjonen artikkel 8 og av EUs personverndirektiv. Her heter det at enkeltpersoners grunnleggende rettigheter og frihet må respekteres, særlig retten til privatlivets fred. I både personverndirektivet og i den norske personopplysningsloven er selvråderetten til hver enkelt et av grunnprinsippene, hovedsaklig uttrykt ved at en må gi et frivillig, informert og uttrykkelig samtykke til behandling av personopplysninger.

For meg er det viktig at jeg kan ferdes anonymt, og det er litt av bakgrunnen til at jeg handler med kontanter, ikke har mobiltelefon og forventer å kunne reise med bil og kollektivtrafikk uten at det blir registrert hvor jeg har vært. Ruter angriper min rett til å ferdes uten radiopeiler med sin innføring av RFID-kort, og dokumenterer sitt ønske om å registrere hvor kundene befant seg ved å ønske å gebyrlegge oss som ikke registrerer oss hver gang vi beveger oss med kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.

Tags: betalkontant, norsk, nuug, personvern, ruter, sikkerhet.
Navteq bruker 3-12 måneder, OpenStreetmap.org trenger noen dager
7th September 2010

Jeg ble riktig fascinert av en artikkel i Aftenposten om hvor hardt Navteq jobber for å oppdatere kartene som brukes i navigasjons-GPSer, der det blant annet heter at "på grunn av teknikken tar det alt fra tre til tolv måneder før kartene er oppdatert". Når en kjenner hva slags oppdateringshastighet som er tilgjengelig på OpenStreetmap som oppdateres på dugnad, blir det litt trist å se hva noe av det beste en kan kjøpe for penger får til.

Fra en endrer kartdataene i databasen til OpenStreetmap tar det ca. 15 minutter før endringen er synlig på kartet som alle kan se på web. Dernest overføres det daglig til en kartdump som lastes ned av personen som lager Garmin-kart for Norge ca. en gang i uken. Med OpenStreetmap.org og Frikart.no kan en altså ha korreksjonene på plass i sin Garmin-GPS i løpet av en uke. Det er også av tekniske årsaker at det tar så langt tid. Jobbene som tegner kartene, henter ut kartdumpene og konverterer til Garmin-format tar minutter og timer å gjennomføre, slik at de ikke gjøres kontinuerlig men kun regelmessing.

Tags: kart, norsk, nuug.
Forslag i stortinget om å stoppe elektronisk stemmegiving i Norge
31st August 2010

Ble tipset i dag om at et forslag om å stoppe forsøkene med elektronisk stemmegiving utenfor valglokaler er til behandling i Stortinget. Forslaget er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.

Håper det får flertall.

Tags: norsk, nuug, sikkerhet, valg.
Sikkerhetsteateret på flyplassene fortsetter
28th August 2010

Jeg skrev for et halvt år siden hvordan samfunnet kaster bort ressurser på sikkerhetstiltak som ikke fungerer. Kom nettopp over en historie fra en pilot fra USA som kommenterer det samme. Jeg mistenker det kun er uvitenhet og autoritetstro som gjør at så få protesterer. Har veldig sans for piloten omtalt i Aftenposten 2007-10-23, og skulle ønske flere rettet oppmerksomhet mot problemet. Det gir ikke meg trygghetsfølelse på flyplassene når jeg ser at flyplassadministrasjonen kaster bort folk, penger og tid på tull i stedet for ting som bidrar til reell økning av sikkerheten. Det forteller meg jo at vurderingsevnen til de som burde bidra til økt sikkerhet er svært sviktende, noe som ikke taler godt for de andre tiltakene.

Mon tro hva som skjer hvis det fantes en enkel brosjyre å skrive ut fra Internet som forklarte hva som er galt med sikkerhetsopplegget på flyplassene, og folk skrev ut og la en bunke på flyplassene når de passerte. Kanskje det ville fått flere til å få øynene opp for problemet.

Personlig synes jeg flyopplevelsen er blitt så avskyelig at jeg forsøker å klare meg med tog, bil og båt for å slippe ubehaget. Det er dog noe vanskelig i det langstrakte Norge og for å kunne besøke de delene av verden jeg ønsker å nå. Mistenker at flere har det slik, og at dette går ut over inntjeningen til flyselskapene. Det er antagelig en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.

Tags: norsk, nuug, personvern, sikkerhet.
Skolelinux i Osloskolen
26th August 2010

Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke Skolelinux. Ny IT-løsning har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i høst. På alle skolene skal en kunne velge ved installasjon om en skal ha Windows eller Skolelinux på maskinene, og en kan i tillegg PXE-boote maskinene over nett som tynne klienter eller diskløse arbeidsstasjoner. Jeg er spent på hvor mange skoler som velger å ta i bruk Skolelinux, og gleder meg til å se hvordan dette utvikler seg. Løsningen leveres av Logica med Skolelinux Drift AS som underleverandør, og jeg har vært involvert i utviklingen av løsningen via Skolelinux Drift AS siden prosjektet starter. Jeg synes det er fantastisk at Skolelinux er kommet så langt siden vi startet i 2001 at alle elevene i Osloskolene nå skal få mulighet til å bruke løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de fantastiske brukerprogrammene som er tilgjengelig i Skolelinux.

Tags: debian edu, norsk.
Elektronisk stemmegiving er ikke til å stole på - heller ikke i Norge
23rd August 2010

I Norge pågår en prosess for å innføre elektronisk stemmegiving ved kommune- og stortingsvalg. Dette skal introduseres i 2011. Det er all grunn til å tro at valg i Norge ikke vil være til å stole på hvis dette blir gjennomført. Da det hele var oppe til høring i 2006 forfattet jeg en høringsuttalelse fra NUUG (og EFN som hengte seg på) som skisserte hvilke punkter som må oppfylles for at en skal kunne stole på et valg, og elektronisk stemmegiving mangler flere av disse. Elektronisk stemmegiving er for alle praktiske formål å putte ens stemme i en sort boks under andres kontroll, og satse på at de som har kontroll med boksen er til å stole på - uten at en har mulighet til å verifisere dette selv. Det er ikke slik en gjennomfører demokratiske valg.

Da problemet er fundamentalt med hvordan elektronisk stemmegiving må fungere for at også ikke-krypografer skal kunne delta, har det vært mange rapporter om hvordan elektronisk stemmegiving har sviktet i land etter land. En liten samling referanser finnes på NUUGs wiki. Den siste er fra India, der valgkomisjonen har valgt å pusse politiet på en forsker som har dokumentert svakheter i valgsystemet.

Her i Norge har en valgt en annen tilnærming, der en forsøker seg med teknobabbel for å få befolkningen til å tro at dette skal bli sikkert. Husk, elektronisk stemmegiving underminerer de demokratiske valgene i Norge, og bør ikke innføres.

Den offentlige diskusjonen blir litt vanskelig av at media har valgt å kalle dette "evalg", som kan sies å både gjelde elektronisk opptelling av valget som Norge har gjort siden 60-tallet og som er en svært god ide, og elektronisk opptelling som er en svært dårlig ide. Diskusjonen gir ikke mening hvis en skal diskutere om en er for eller mot "evalg", og jeg forsøker derfor å være klar på at jeg snakker om elektronisk stemmegiving og unngå begrepet "evalg".

Tags: norsk, nuug, sikkerhet, valg.
Robot, reis deg...
21st August 2010

I dag fikk jeg endelig tittet litt på mine nyinnkjøpte roboter, og har brukt noen timer til å google etter interessante referanser og aktuell kildekode for bruk på Linux. Det mest lovende så langt er ispykee, som har en BSD-lisensiert linux-daemon som står som mellomledd mellom roboter på lokalnettet og en sentral tjeneste der en iPhone kan koble seg opp for å fjernstyre roboten. Linux-daemonen implementerer deler av protokollen som roboten forstår. Etter å ha knotet litt med å oppnå kontakt med roboten (den oppretter et eget ad-hoc wifi-nett, så jeg måtte gå av mitt vanlige nett for å få kontakt), og kommet frem til at den lytter på IP-port 9000 og 9001, gikk jeg i gang med å finne ut hvordan jeg kunne snakke med roboten vha. disse portene. Robotbiten av protokollen er publisert av produsenten med GPL-lisens, slik at det er mulig å se hvordan protokollen fungerer. Det finnes en java-klient for Android som så ganske snasen ut, men fant ingen kildekode for denne. Derimot hadde iphone-løsningen kildekode, så jeg tok utgangspunkt i den.

Daemonen ville i utgangspunktet forsøke å kontakte den sentrale tjenesten som iphone-programmet kobler seg til. Jeg skrev dette om til i stedet å sette opp en nettverkstjeneste på min lokale maskin, som jeg kan koble meg opp til med telnet og gi kommandoer til roboten (act, forward, right, left, etc). Det involverte i praksis å bytte ut socket()/connect() med socket()/bind()/listen()/accept() for å gjøre klienten om til en tjener.

Mens jeg har forsøkt å få roboten til å bevege seg har min samboer skrudd sammen resten av roboten for å få montert kamera og plastpynten (armer, plastfiber for lys). Nå er det hele montert, og roboten er klar til bruk. Må få flyttet den over til mitt vanlige trådløsnett før det blir praktisk, men de bitene av protokollen er ikke implementert i ispykee-daemonen, så der må jeg enten få tak i en mac eller en windows-maskin, eller implementere det selv.

Vi var tre som kjøpte slike roboter, og vi har blitt enige om å samle notater og referanser på NUUGs wiki. Ta en titt der hvis du er nysgjerrig.

Tags: norsk, nuug, robot.
2 Spykee-roboter i hus, nå skal det lekes
18th August 2010

Jeg kjøpte nettopp to Spykee-roboter, for test og leking. Kjøpte to da det var så billige, og gir meg mulighet til å eksperimentere uten å være veldig redd for å ødelegge alt ved å bytte ut firmware og slikt. Oppdaget at lekebutikken på Bryn senter hadde en liten stabel på lager som de ikke hadde klart å selge ut etter fjorårets juleinnkjøp, og var villig til å selge for en femtedel av vanlig pris. Jeg, Ronny og Jarle har skaffet oss restbeholdningen, og det blir morsomt å se hva vi får ut av dette.

Roboten har belter styrt av to motorer, kamera, høytaler, mikrofon og wifi-tilkobling. Det hele styrt av en GPL-lisensiert databoks som jeg mistenker kjører linux. Firmware-kildekoden ble visst publisert i mai. Eneste utfordringen er at kontroller-programvaren kun finnes til Windows, men det må en kunne jobbe seg rundt når vi har kildekoden til firmwaren. :)

Tags: norsk, nuug, robot.
Digitale restriksjonsmekanismer fikk meg til å slutte å kjøpe musikk
22nd July 2010

For mange år siden slutte jeg å kjøpe musikk-CDer. Årsaken var at musikkbransjen var godt i gang med å selge platene sine med DRM som gjorde at jeg ikke fikk spilt av musikken jeg kjøpte på utstyret jeg hadde tilgjengelig, dvs. min datamaskin. Det var umulig å se på en plate om den var ødelagt eller ikke, og jeg hadde jo allerede en anseelig samling med plater, så jeg bestemme meg for å slutte å gi penger til en bransje som åpenbart ikke respekterte meg.

Jeg har mange titalls dager med musikk på CD i dag. Det meste er lagt i et stort arkiv som kan spilles av fra husets datamaskiner (har ikke rukket rippe alt). Jeg ser dermed ikke behovet for å skaffe mer musikk. De fleste av mine favoritter er i hus, og jeg er dermed godt fornøyd.

Hvis musikkbransjen ønsker mine penger, så må de demonstrere at de setter pris på meg som kunde, og ikke skremme meg bort med DRM og antydninger om at kundene er kriminelle.

Filmbransjen er like ille, men mens musikk gjerne varer lenge, er filmer mer ferskvare. Har dermed ikke helt sluttet å kjøpe filmer, men holder meg til DVD-filmer som kan spilles av på mine Linuxbokser. Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene «Ultraviolet» som be annonsert her om dagen.

Tags: fildeling, norsk, nuug, opphavsrett, personvern.
MS Word krøller det til for politiet?
8th July 2010

De siste dagene har Aftenposten fortalt hvordan politet har brukt skriveverktøy som ikke håndterer arabisk tekst og tekst som skal skrives fra høyre mot venstre når de har laget løpeseddel for å be om informasjon fra publikum. Resultatet har vært en uleselig arabisk-bit på løpeseddelen. Feilen har oppstått når teksten har blitt "kopiert inn i programvare som ikke har støtte for språk som skrives fra høyre mot venstre", og jeg er ganske sikker på at det er snakk om Microsoft Office i dette tilfellet. Er det slik at MS Office i norsk språkdrakt ikke har støtte for tekst som skal skrives fra høyre mot venstre? Jeg tror alle utgaver av OpenOffice.org har slik støtte, og det er jo ikke veldig vanskelig å la slik støtte finnes i alle utgaver av et program hvis støtten først er utviklet. Aftenpostens melding får meg til å undre om problemet ville vært unngått hvis politiet brukte OpenOffice.org i stedet for MS Office.

Mon tro om det er flere eksempler på at MS Office har ødelagt for offentlig myndighet?

Tags: norsk.
Vinmonopolet bryter loven åpenlyst - og flere planlegger å gjøre det samme
16th June 2010

Dagbladet melder at Vinmonopolet med bakgrunn i vekterstreiken som pågår i Norge for tiden, har bestemt seg for med vitende og vilje å bryte sentralbanklovens paragraf 14 ved å nekte folk å betale med kontanter, og at flere butikker planlegger å følge deres eksempel. Jeg synes det er hårreisende hvis de slipper unna med et slikt soleklart lovbrudd, og lurer på hva slags muligheter jeg vil ha hvis jeg blir nektet å handle med kontanter. Jeg handler i hovedsak med kontanter selv, da jeg anser det som en borgerrett å kunne handle anonymt uten at det blir registrert. For meg er det et angrep på mitt personvern å nekte å ta imot kontant betaling.

Paragrafen i sentralbankloven lyder:

§ 14. Tvungent betalingsmiddel

Bankens sedler og mynter er tvungent betalingsmiddel i Norge. Ingen er pliktig til i én betaling å ta imot mer enn femogtyve mynter av hver enhet.

Sterkt skadde sedler og mynter er ikke tvungent betalingsmiddel. Banken gir nærmere forskrifter om erstatning for bortkomne, brente eller skadde sedler og mynter.

Selv om en avtale inneholder klausul om betaling av en pengeforpliktelse i gullverdi, kan skyldneren frigjøre seg med tvungne betalingsmidler uten hensyn til denne klausul.

Det er med bakgrunn i denne lovet ikke tillatt å nekte å ta imot kontakt betaling. Det er en lov jeg har sans for, og som jeg mener må håndheves strengt.

Tags: betalkontant, norsk, personvern.
Åpne trådløsnett er et samfunnsgode
12th June 2010

Veldig glad for å oppdage via Slashdot at folk i Finland har forstått at åpne trådløsnett er et samfunnsgode. Jeg ser på åpne trådløsnett som et fellesgode på linje med retten til ferdsel i utmark og retten til å bevege seg i strandsonen. Jeg har glede av åpne trådløsnett når jeg finner dem, og deler gladelig nett med andre så lenge de ikke forstyrrer min bruk av eget nett. Nettkapasiteten er sjelden en begrensning ved normal browsing og enkel SSH-innlogging (som er min vanligste nettbruk), og nett kan brukes til så mye positivt og nyttig (som nyhetslesing, sjekke været, kontakte slekt og venner, holde seg oppdatert om politiske saker, kontakte organisasjoner og politikere, etc), at det for meg er helt urimelig å blokkere dette for alle som ikke gjør en flue fortred. De som mener at potensialet for misbruk er grunn nok til å hindre all den positive og lovlydige bruken av et åpent trådløsnett har jeg dermed ingen forståelse for. En kan ikke la eksistensen av forbrytere styre hvordan samfunnet skal organiseres. Da får en et kontrollsamfunn de færreste ønsker å leve i, og det at vi har et samfunn i Norge der tilliten til hverandre er høy gjør at samfunnet fungerer ganske godt. Det bør vi anstrenge oss for å beholde.

Tags: fildeling, norsk, nuug, opphavsrett, personvern, sikkerhet.
Skolelinux er laget for sentraldrifting, naturligvis
9th June 2010

Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er IT-sjef Viggo Billdal i Steinkjer intervjuet, og forteller uten blygsel:

Vi hadde Skolelinux, men det har vi sluttet med. Vi testet om det lønte seg med Microsoft eller en åpen plattform. Vi fant ut at Microsoft egentlig var totalt sett bedre egnet. Det var store driftskostnader med Skolelinux, blant annet på grunn av desentraliserte servere. Det var komplisert, så vi gikk vekk fra det og bruker nå bare Windows.

En rask sjekk mot den norske brukerlista i Skolelinuxprosjektet forteller at Steinkjers forsøk foregikk fram til 2004/2005, og at Røysing skole i Steinkjer skal ha vært svært fornøyd med Skolelinux men at kommunen overkjørte skolen og krevde at de gikk over til Windows. Et søk på nettet sendte meg til Dagens IT nr. 18 2005 hvor en kan lese på side 18:

Inge Tømmerås ved Røysing skole i Steinkjer kjører ennå Microsoft, men forteller at kompetanseutfordringen med Skolelinux ikke var så stor. ­ Jeg syntes Skolelinux var utrolig lett å drifte uten forkunnskaper. Men man må jo selvsagt ha tilgang på ekstern kompetanse til installasjoner og maskinvarefeil, sier Tømmerås.

Som systemarkitekten bak Skolelinux, kan jeg bare riste på hodet over påstanden om at Skolelinux krever desentraliserte tjenere. Skolelinux-arkitekturen er laget for sentralisert drift og plassering av tjenerne lokalt eller sentralt alt etter behov og nettkapasitet. Den er modellert på nettverks- og tjenerløsningen som brukes på Universitetet i Tromsø og Oslo, der jeg jobber med utvikling av driftstjenester. Dette er det heldigvis noen som har fått med seg, og jeg er glad for å kunne sitere fra en kommentar på den overnevnte artikkelen. Min venn og gamle kollega Sturle Sunde forteller der:

I Flora kommune køyrer vi Skulelinux på skular med alt frå 15 til meir enn 500 elevar. Dei store skulane har eigen tenar, for det er mest praktisk. Eg, som er driftsansvarleg for heile nettet, ser sjeldan dei tenarane fysisk, men at dei står der gjer skulane mindre avhengige av eksterne linjer som er trege eller dyre. Dei minste skulane har ikkje eigen tenar. Å bruke sentral tenar er heller ikkje noko problem. Småskulane klarar seg fint med 1 mbit-linje til ein sentral tenar eller tenaren på ein større skule.

Det beste med Skulelinux er halvtjukke klientar. Dei treng ikkje harddisk og brukar minimalt med ressursar på tenaren fordi dei køyrer programma lokalt. Eit klasserom med 30 sju-åtte år gamle maskiner har mykje meir CPU og RAM totalt enn nokon moderne tenar til under millionen. Det trengst to kommandoar på den sentrale tenaren for å oppdatere alle klientane, både tynne og halvtjukke. Vi har ingen problem med diskar som ryk heller, som var eit problem før fordi elevane sat og sparka i maskinene. Og dei krev lite bandbreidde i nettet, so det er fullt mogleg å køyre slike på småskular med trege linjer mot tenaren på ein større skule.

Flora kommune har nesten 800 Linux-maskiner i sitt skulenett, og ein person som tek seg av drift av heile nettet, inkludert tenarar, klientar, operativsystem, programvare, heimekontorløysing og administrasjon av brukarar.

No skal det seiast at vi ikkje køyrer rein Skulelinux ut av boksen. Vi har gjort ein del tilpassingar mot noko Novell-greier som var der frå før, og som har komplisert installasjonen vår. Etter at oppsettet var gjort har løysinga vore stabil og kravd minimalt med arbeid.

Jeg vet at Narvik, Harstad og Oslo er kommuner der Skolelinux sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle minner.

Tags: debian edu, norsk, nuug.
Togsatsing på norsk, mot sykkel
2nd June 2010

Det står dårlig til med toget når en finner på å la det kappkjøre med sykkel... Jeg tror det trengs strukturendringer for å få fikset på togproblemene i Norge.

Mon tro hva toglinje mellom Narvik og Tromsø ville hatt slags effekt på området der?

Tags: norsk.
Magnetstripeinnhold i billetter fra Flytoget og Hurtigruten
21st May 2010

For en stund tilbake kjøpte jeg en magnetkortleser for å kunne titte på hva som er skrevet inn på magnetstripene til ulike kort. Har ikke hatt tid til å analysere mange kort så langt, men tenkte jeg skulle dele innholdet på to kort med mine lesere.

For noen dager siden tok jeg flyet til Harstad og Hurtigruten til Bergen. Flytoget fra Oslo S til flyplassen ga meg en billett med magnetstripe. Påtrykket finner jeg følgende informasjon:

Flytoget Airport Express Train

Fra - Til        : Oslo Sentralstasjon
Kategori         : Voksen
Pris             : Nok 170,00
Herav mva. 8,00% : NOK 12,59
Betaling         : Kontant
Til - Fra        : Oslo Lufthavn
Utstedt:         : 08.05.10
Gyldig Fra-Til   : 08.05.10-07.11.10
Billetttype      : Enkeltbillett

102-1015-100508-48382-01-08

På selve magnetstripen er innholdet ;E?+900120011=23250996541068112619257138248441708433322932704083389389062603279671261502492655?. Aner ikke hva innholdet representerer, og det er lite overlapp mellom det jeg ser trykket på billetten og det jeg ser av tegn i magnetstripen. Håper det betyr at de bruker kryptografiske metoder for å gjøre det vanskelig å forfalske billetter.

Den andre billetten er fra Hurtigruten, der jeg mistenker at strekkoden på fronten er mer brukt enn magnetstripen (det var i hvert fall den biten vi stakk inn i dørlåsen).

Påtrykket forsiden er følgende:

Romnummer 727
Hurtigruten
Midnatsol
Reinholdtsen
Petter
Bookingno: SAX69   0742193
Harstad-Bergen
Dep: 09.05.2010 Arr: 12.05.2010
Lugar fra Risøyhamn
Kost: FRO=4

På selve magnetstripen er innholdet ;1316010007421930=00000000000000000000?+E?. Heller ikke her ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.

Tags: norsk, nuug, sikkerhet.
På vegne av vanvitting mange, Aftenposten!
6th March 2010

Aftenposten melder på forsiden av webavisen sin at de tror Erling Fossen provoserer nordlendinger med sine uttalelser på fotballtinget. Jeg er utflyttet nordlending, og må innrømme at jeg ikke kjennet så mye som et snev av provokasjon fra denne litt morsomme uttalelsen til Hr. Fossen. Lurer på om Aftenposten har noen kilder utenom redaksjonen for sin påstand om at nordledinger er provosert av Hr. Fossen. Må innrømme at jeg tviler på det.

Det hele bringer tankene tilbake til Sture Hansen i Hallo i Uken.

Tags: norsk.
Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) bør få mva-fritak
3rd March 2010

Den norske bokbransjen har bedt om at digitale bøker må få mva-fritak slik papirbøker har det, og finansdepartementet har sagt nei. Det er et interessant spørsmål om digitale bøker bør ha mva-fritak eller ikke, og svaret er ikke så enkelt som et ja eller nei. Enkelte medlemmer av bokbransjen truer med å droppe den planlagte lanseringen av norske digitale bøker med digitale restriksjonsmekanismer (DRM) som de har snakket om å gjennomføre nå i vår, og det må de gjerne gjøre for min del.

Papirbøker har mva-fritak pga. at de fremmer kultur- og kunnskapsspredning. Digitale bøker uten digitale restriksjonsmekanismer (DRM) fremmer kultur- og kunnskapsspredning, mens digitale bøker med DRM hindrer kultur og kunnskapsspredning. Digitale bøker uten DRM bør få mva-fritak da det er salg av bøker på lik linje med salg av papirbøker, mens digitale bøker med DRM ikke bør få det da det er utleie av bøker og ikke salg.

Jeg foretrekker å kjøpe bøker, og velger dermed å la være å bruke DRM-belastede digitale bøker. Vet ikke helt hva jeg ville være villig til å betale for å leie en bok, men tror ikke det er mange kronene. Heldigvis er det mye bøker tilgjengelig uten slike restriksjoner, og de som vil ha tak i engelske bøker kan laste ned bøker som er tilgjengelig uten bruksbegresninger fra The Internet Archive. Der er det pr. i dag 1 889 313 bøker tilgjengelig. De er tilgjengelig i flere formater. Besøk oversikten over tekster der for å se hva de har.

Tags: norsk, nuug, opphavsrett.
Danmark går for ODF?
29th January 2010

Ble nettopp gjort oppmerksom på en nyhet fra Version2 fra Danmark, der det hevdes at Folketinget har vedtatt at ODF skal brukes som dokumentutvekslingsformat i Staten.

Hyggelig lesning, spesielt hvis det viser seg at de av vedtatt kravlisten for hva som skal aksepteres som referert i kommentarfeltet til artikkelen og en annen artikkel i samme nett-avis. Liker spesielt godt denne:

Det skal demonstreres, at standarden i sin helhed kan implementeres af alle direkte i sin helhed på flere platforme.

Noe slikt burde være et krav også i Norge.

Tags: norsk, nuug, standard.
Sikkerhet, teater, og hvordan gjøre verden sikrere
30th December 2009

Via Slashdot fant jeg en nydelig kommentar fra Bruce Schneier som ble publisert hos CNN i går. Den forklarer forbilledlig hvorfor sikkerhetsteater og innføring av totalitære politistatmetoder ikke er løsningen for å gjøre verden sikrere. Anbefales på det varmeste.

Oppdatering: Kom over nok en kommentar om den manglende effekten av dagens sikkerhetsteater på flyplassene.

Tags: norsk, nuug, personvern, sikkerhet.
Opphavet til Skolelinux-prosjektet
17th December 2009

De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat av en avgjørelse på årsmøtet i NUUG i 2000-06-29, der Håkon Wium Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et initiativ kalt "Teach the Teacher", som skulle være et initiativ for å få fri programvare og unix-lignende operativsystemer inn i Skolen. Tanken var at en måtte starte med lærerne for at ungene skulle få mulighet til å møte en bedre IT-hverdag. Jeg var tilstede på møtet, og hadde sans for ideen, men intet skjedde. På vårparten 2001 ble det arrangert en demonstrasjon i anledning at First Tuesday hadde invitert Microsoft til et møte for å fortelle om fremtidens Internet. Dette provoserte endel av oss, og EFN og NUUG tok initiativ til å arrangere en demonstrasjon utenfor lokalene 2001-05-21. Blant de som sto bak demonstrasjonen var Vidar Bakke fra NUUG og Håkon W. Lie fra EFN. Etter demonstrasjonen arrangerte Håkon en fest hjemme hos seg der alle som hadde vært aktive i demonstrasjonsplanlegging og gjennomføringen deltok. Før festen var jeg blitt lei av å vente på at Håkon skulle ta initiativ til "Teach the Teacher", og for å forsøke å få litt fremgang besteme jeg meg for å benytte anledningen hos Håkon til å snakke om behovet for å hjelpe skolene i gang med bedre datasystemer bestående av fri programvare og unix-lignende operativsystemer. Flere var interessert, og Knut Yrvin tenkte på ideen. Han ropte sammen til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med. Resten er historie. :)

Tags: debian edu, norsk, nuug.
Første NUUG-fordrag sendt på TV
8th December 2009

Endelig har NUUG klart å få kringkastet ut et av sine fordrag på TV. Foredraget om utskriftsløsningen Biforst var først ute, pga. at det var det nyeste foredraget som var holdt på norsk, og dermed slapp vi å finne ut av hvordan teksting av video skulle gjøres.

NUUG har vært involvert i Frikanalen en stund nå, for å forsøke å få ut budskapet vårt også på TV, og dette første foredraget er en sped start på det vi har planlagt.

NUUGs første foredrag sendes ut via frikanelen på digitalt bakkenett, og alle abonnenter av riks-TV skal dermed ha mulighet til å ta inn sendingen. Slå på TVen 5/12 16:05 (for sent), 12/12 14:00, 19/12 16:00, 24/12 15:37 eller 26/12 16:11 i år, så skal du få se meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.

Tags: frikanalen, norsk, nuug, video.
Kartverket "frigjør" data men er fortsatt ikke interessante
12th November 2009

Dagens kartnyhet er at kartverket gir ikke-kommersiell tilgang til en WMS-tjeneste der en til privat bruk kan hente ut bilder av kartutsnitt så lenge disse ikke lagres lokalt, brukes i begrenset oppløsning og ikke skader kartverket og rettighetshavernes omdømme og interesse.

I går publiserte Ivan Sanchez kaketesten som et forslag til en (av forhåpentligvis flere) måter å teste om kart eller kartdata er fritt tilgjengelige på. Testen er enkel, og sier enkelt (oversatt av meg): Et sett med geodata, eller en kart, er kun fritt tilgjengelig hvis noen kan gi deg en kake med det kartet på toppen, som en gave. Kartverkets publisering av kart feiler så vidt jeg kan se denne testen fullstendig. En kan slik jeg leser vilkårene ikke be en konditor om å lage en kake (brudd på kravet om ikke-kommersiell bruk) med kartverkets kart.

De som vil lage karttjenester basert på denne nye tjenesten fra kartverket vil gjøre det på kartverkets nåde og med sterke bindinger og begresninger. Det blir dermed helt uinteressant for meg. Jeg vil nok fortsette å bruke data fra OpenStreetmap.org, der jeg har kontrollen med tilgang til kartdataene, og kan endre på de underliggende dataene som jeg ønsker.

Som et eksempel, så trenger vi til en norsk FixMyStreet-installasjon tilgang til vektorutgaven av kommunegrensene. Denne nye karttjenesten er ubrukelig til dette.

Oppdatering 2011-01-14: Link til kaketesten er forsvunnet, bruk denne nye i stedet.

Tags: kart, norsk, nuug, opphavsrett.
Internet-leverandører er ikke vokterne av sine kunders nettbruk
6th November 2009

Det er svært gledelig å se at retten fant at Telenor ikke skal fungere som Internet-voktere på vegne av opphavsrettsmafiaen. TONO påstår ikke overraskende "rettighetshaverne er rettsløse". De burde jo vite alt om hvordan rettighetshaverne blir behandlet, som har nektet å hjelpe et av sine medlemmer i en plagiatsak mot Universal i Polen.

Ved opphavsrettsbrudd så er det jo den som offentliggjort kulturuttrykk ulovlig som må stilles til ansvar, og ikke noen andre. Hverken Telenor eller Pirate Bay publiserer innholdet. Telenor lager en Internet-tjeneste som brukes av borgerne til sitt daglige virke, det være seg å holde kontakt med barnebarn, skaffe medisinsk viten eller holde seg orientert i samfunnsdebatten. Det bør de gjøre uten å tvinges til å være overvåkningsinstans. Og Pirate Bay lager en katalog over hvor lovlig og ulovlig innhold på Internet er å få tak i. De publiserer ikke innholdet, de lager kun en katalog over det. Hvis en ikke liker det som blir publisert, så må det tas opp med den som publiserer, ikke noen andre.

Personlig velger jeg å stort sett bruke kulturuttrykk som publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.

Tags: fildeling, norsk, nuug, opphavsrett.
Endelig operativt webbasert medlemsregister for Fri programvare i skolen
2nd November 2009

Under helgens utviklersamling i Skolelinux fikk jeg endelig satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på skolelinuxprosjektet. Etter flere års knot og problemer, er nå memberdb satt opp og klart til bruk. Import av det gamle medlemsregisteret har vist seg vanskelig, så alle medlemmer bes om å registrere seg på nytt. Hvis du støtter FRiSKs formål så er du hjertelig velkommen til å melde deg inn. Formålet lyder:

Linux i skolen skal tilrettelegge for og informere om bruk av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og GNU.
Tags: debian edu, norsk.
Jeg vil ikke ha BankID
30th October 2009

Min hovedbankforbindelse, Postbanken, har fra 1. oktober blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene for BankID og går over til å bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i BankID-avtalen.

BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler, oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg. Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg (eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg.

Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å "signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og passord.

I postbankens vilkår for BankID står følgende:

"6. Anvendelsesområdet for BankID

PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til identifisering og signering i forbindelse med elektronisk meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet har inngått avtale med bank om bruk av BankID."

Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men også retten til å kommunisere på vegne av meg med andre brukersteder og signering av meldinger synes jeg er problematisk. Jeg må godta at banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon for å få BankID.

På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen". Jeg nektes altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan signere avtaler på vegne av meg.

Postbankens kundestøtte sier videre at "Det har blitt et krav til alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av sikkerhet", uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt dette kravet. [Oppdatering: Postbankens kundestøtte sier kravet er fastsatt av kreditttilsynet og BBS.] Det som er situasjonen er dog at det er svært få banker igjen som ikke bruker BankID, og jeg vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ for meg som ikke vil gi banken rett til å signere avtaler på mine vegne.

Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende begrensing.

Jeg har klaget vilkårene inn for forbrukerombudet, men regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg nettbankkontroll over egne midler. :(

Oppdatering 2012-09-13: Aftenposten melder i dag at det er sikkerhetsproblem med BankID som gjør at ens bankkonto kan tappes helt uten at en har delt passord og pinkode med noen. Dette illustrerer veldig bra mitt poeng om at banken kan operere på kontoen (og signere avtaler etc) helt uten at jeg er involvert. Jeg takker derfor fortsatt nei til BankID-modellen.

Oppdatering 2015-11-17: Fant en bloggpost fra Britt Lysaa som belyser hvilke inngrep i privatsfæren bruken av BankID utgjør, i tillegg til de sikkerhetsmessige vurderingene omtalt over. Anbefalt lesning.

Tags: bankid, norsk, personvern, sikkerhet.
Internet-sensur skal i retten på mandag
10th October 2009

DagensIT melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se resultatet fra den rettsaken.

Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles sensur". Jeg tok en titt på forsiden til The Pirate Bay, som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren. Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp av The Pirate Bay. 5% av dette antallet er 94 235. Det kan dermed virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for tilgang til nesten 100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er korrekt sitert.

Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det musikkbransjenes egne tall? De har jo demonstrert at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig bruk av musikk.

Tags: fildeling, norsk, nuug, opphavsrett.
MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
23rd September 2009

Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at bokbransjen hevder det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i en digi-debatt jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med papirbøker.

En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten DRM må anses som et kjøp.

Tags: norsk, nuug, opphavsrett.
Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
23rd August 2009

Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen. En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.

Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.

Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen uker tidligere konstatert manglende sjøkart.

Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart, eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet ikke har sjøkart i båten.

Formatet på de digitale sjøkartene som gjøres tilgjengelig fra sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.

Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være viktigere for staten at båtene har oppdaterte kart enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.

Sjøkartene er tilgjengelig på web fra kystverket, men så vidt jeg har klart å finne, uten bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.

OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet på et dugnadsbasert fribrukskart for havet, OpenSeaMap. Datagrunnlaget er OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.

Tags: kart, norsk, nuug, opphavsrett, sikkerhet.
Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2
9th July 2009

For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs wiki, direkte tilgjengelig via "Referansekatalogen v2.0 - Oppsummering av høring" og "Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå - UTKAST".

Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra politidirektoratet om patentproblemer i Theora).

Tags: multimedia, norsk, nuug, standard, video.
Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2
6th July 2009

Jeg ble glad da regjeringen annonserte versjon 2 av statens referansekatalog over standarder, men trist da jeg leste hva som faktisk var vedtatt etter høringen. De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3 for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og lyden.

Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte mot dette i sin høringsuttalelse, men ser ut til å ha blitt ignorert.

Oppdatering 2012-06-29: Kom over en rapport til FAD fra da versjon 1 av katalogen ble vedtatt, og der er det tydelig at problemstillingen var kjent og forstått.

Tags: h264, multimedia, norsk, nuug, standard, video.
Microsofts misvisende argumentasjon rundt multimediaformater
26th June 2009

I Microsoft sin høringsuttalelse til forslag til versjon 2 av statens referansekatalog over standarder, lirer de av seg følgende FUD-perle:

"Vorbis, OGG, Theora og FLAC er alle tekniske spesifikasjoner overordnet styrt av xiph.org, som er en ikke-kommersiell organisasjon. Etablerte og anerkjente standardiseringsorganisasjoner, som Oasis, W3C og Ecma, har en godt innarbeidet vedlikeholds- og forvaltningsprosess av en standard. Det er derimot helt opp til hver enkelt organisasjon å bestemme hvordan tekniske spesifikasjoner videreutvikles og endres, og disse spesifikasjonene bør derfor ikke defineres som åpne standarder."

De vokter seg vel for å nevne den anerkjente standardiseringsorganisasjonen IETF, som er organisasjonen bak HTTP, IP og det meste av protokoller på Internet, og RFC-standardene som IETF står bak. Ogg er spesifisert i RFC 3533, og er uten tvil å anse som en åpen standard. Vorbis er RFC 5215. Theora er under standardisering via IETF, med siste utkast publisert 2006-07-21 (riktignok er dermed teksten ikke skrevet i stein ennå, men det blir neppe endringer som ikke er bakoverkompatibel). De kan være inne på noe når det gjelder FLAC da jeg ikke finner tegn til at spesifikasjonen tilgjengelig på web er på tur via noen standardiseringsorganisasjon, men i og med at folkene bak Ogg, Theora og Vorbis også har involvert seg i Flac siden 2003, så ser jeg ikke bort fra at også den organiseres via IETF. Jeg kjenner personlig lite til FLAC.

Uredelig argumentasjon bør en holde seg for god til å komme med, spesielt når det er så enkelt i dagens Internet-hverdag å gå misvisende påstander etter i sømmene.

Tags: multimedia, norsk, standard, video.
Litt om valgfusk og problemet med elektronisk stemmegiving
17th June 2009

Aftenposten melder at det kan se ut til at Iran ikke har lært av USA når det gjelder valgfusk. En bør endre tallene før de publiseres, slik at en kandidat aldri får færre stemmer under opptellingen, ellers blir det veldig tydelig at tallene ikke er til å stole på. I USA er det derimot rapporter om at tallene har vært endret på tur mot opptellingen, ikke etter at tallene er publiserte (i tillegg til en rekke andre irregulariteter). En ting Iran åpenbart har forstått, er verdien av å kunne kontrolltelle stemmer. Det ligger an til kontrolltelling i hvert fall i noen områder. Hvorvidt det har verdi, kommer an på hvordan stemmene har vært oppbevart.

Universitetet i Oslo derimot, har ikke forstått verdien av å kunne kontrolltelle. Her har en valgt å ta i bruk elektronisk stemmegiving over Internet, med et system som ikke kan kontrolltelles hvis det kommer anklager om juks med stemmene. Systemet har flere kjente problemer og er i mine øyne ikke bedre enn en spørreundersøkelse, og jeg har derfor latt være å stemme ved valg på UiO siden det ble innført.

Universitet i Bergen derimot har klart det kunststykket å aktivt gå inn for å gjøre det kjent at det elektroniske stemmegivingssystemet over Internet kan spore hvem som stemmer hva (det kan en forøvrig også ved UiO), og tatt kontakt med stemmegivere for å spørre hvorfor de stemte som de gjorde. Hemmelige valg står for fall. Mon tro hva stemmesedlenne hadde inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?

Tags: norsk, nuug, personvern, sikkerhet, valg.
Standarder fungerer best når en samler seg rundt dem
19th May 2009

En standard er noe man samler seg rundt, ut fra ideen om at en får fordeler når mange står sammen. Jo flere som står sammen, jo bedre. Når en vet dette, blir det litt merkelig å lese noen av uttalelsene som er kommet inn til høringen om versjon 2 av statens referansekatalog over standarder. Blant annet Abelia, NHO og Microsoft tror det er lurt med flere standarder innenfor samme område. Det blir som å si at det er fint om Norge standardiserte både på A4- og Letter-størrelser på arkene, ulik sporvidde på jernbaneskinnene, meter og fot som lengemål, eller høyre- og venstrekjøring - slik at en kan konkurrere på hvilken standard som er best. De fleste forstår heldigvis at dette ikke bidrar positivt.

Tags: norsk, nuug, standard.
BSAs påstander om piratkopiering møter motstand
17th May 2009

Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen dager siden kom siste rapport, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige, BSA höftade Sverigesiffror, oppsummeres slik:

I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson.

Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er BSA piracy figures need a shot of reality og Does The WIPO Copyright Treaty Work?

Fant lenkene via oppslag på Slashdot.

Tags: bsa, debian, fildeling, norsk, nuug, opphavsrett, personvern.
Webbasert tegneseriearkiv på trappene
16th May 2009

For noen dager siden ble jeg tipset om en ny norsk webtjeneste for å holde styr på ens tegneseriesamling. Har så smått begynt å teste den og lagt inn noen hundre oppføringer, og det ser ut til å fungere fint. Utvikleren, Trond Hallstensen, er selv ivrig samler og har laget systemet i første omgang for seg selv, men altså gjort det mulig også for andre å bidra. Tjenesten har potensiale til å bli en komplett og verdifull tegneserieindeks over norske serier. Da jeg oppdaget tjenesten var det endel mangler som gjorde meg skeptisk til å registrere min samling der. Det var nemlig ingen måte å hente ut en maskinlesbar oversikt over det jeg registrerte, slik at mine data ville være innelåst i tjenesten. Siden den gang har Trond lagt til en eksportfunksjon til CSV-format, slik at i hvert fall noen av feltene i databasen kan hentes ut for mine serier. Pr. i dag er det serie, seriegruppe, år, nr og tittel_på_forside.

Prinsipielt ønsker jeg å kunne hente ut alle feltene om en tegneserie, for å unngå repetisjon av det som skjedde med IMDB og CDDB på 90-tallet. Begge begynte som fellesskapsprosjekter der brukerne bidro på like vilkår, og ble lukket inne da initiativtageren og innehaveren av maskinen der tjenesten kjørte hadde fått nok innhold til at de ikke lenger følte at de trengte å behandle brukerne som likemenn. Trond har skrevet til meg at flere felter vil bli lagt inn i eksporten (blant annet strekkode), men uttrykt skepsis til å gjøre all informasjonen tilgjengelig (han ønsker slik jeg forsto han å kontrollere tjenesten og ikke gjøre det mulig å lage konkurrerende tjeneste). Holdningen gjør meg ennå mer skeptisk, men tjenesten fungerer fint, så jeg har bestemt meg for å ta den i bruk, men begrense meg til å registrere informasjon som er tilgjengelig i eksporten.

Har ennå ikke begynt masseregistrering, da jeg venter på støtte for strekkoder i tjenesten. Har strekkodeleser, og vil spare litt tid i registreringen når jeg går løs på mine esker. Foreløbig har jeg registrert litt tilfeldige serier som ligger rundt om i huset, men for å få et komplett arkiv må nok noen tusen tegneserier registreres.

Løsningen er i følge utvikleren laget med et Oracle-spesifikt verktøy for å lage webtjenester, og ikke fri programvare. Utvikleren tar imot innspill men det hørtes ikke ut som om utvikling av systemet var enkelt å dele mellom flere, slik at det må via ham.

Høres dette interessant ut, besøk mineserier.no og ta en titt.

Tags: norsk.
Massiv overvåkning av kollektivtrafikken i Oslo planlegges
16th May 2009

Flere og flere protesterer på den massive overvåkningen og registrering av trafikkmønster i kollektivtrafikken som planlegges i Oslo. Det er bra. Jeg mister lysten til å bruke kollektivtransport når jeg ser hvordan trafikkselskapet holder på. Jeg forventer og forlanger å ikke bli overvåket med mindre jeg mistenkes for å ha gjort noe alvorlig galt. Den massive registreringen av hvor og når passasjerene reiser med kollektivtrafikk som planegges av Ruter i Oslo er et grotesk overgrep mot alle som bruker buss, trikk T-bane og tog i Osloområdet.

Tags: norsk, nuug, personvern, ruter.
3D-printing brer om seg - fabrikkene består
10th May 2009

I 2004 fikk jeg med meg en forelesning om 3D-printing under euro foo camp der jeg lærte mye nytt om 3D-printing. Fikk se et lite sjakktårn skrevet ut i plast, med vindeltrapp på innsiden av tårnet, og en hul gummiball som også var skrevet ut (med et lite hull for å få ut fyllmassen). Ble fortalt at det amerikanske kavaleriet skriver ut reservedeler i metall i felt, og at det fantes amerikanske husbyggere som eksperimenterer med utskrift av hus. De to siste har jeg ikke funnet noen referanser til i ettertid, og har derfor lurt på om det stemmer. Teknologisk skulle det ikke være noe i veien for slike løsninger, det er kun et spørmål om pris på skrivehoder og skrivere. I dag ble jeg tipset om en løsning som kan skrive ut hus, med sand og bindemiddel i 25 DPI oppløsning. Mon tro om det er fremtidens byggemetode.

Jeg er ikke i tvil om at 3D-utskrift vil føre til endringer i hvordan produksjon gjøres, og at tilgjengeligheten på en rekke produkter som i dag er vanskelig eller umulig å få tak i vil bedre seg. Men de som tror at 3D-skrivere vil gjøre fabrikkene overflødige, tror jeg har forregnet seg. 3D-skrivere er fantastisk bra til å lage spesielle dingser på forespørsel, f.eks. etter å ha lastet ned et 3D-design fra tjenester som Thingiverse. De er derimot ikke spesielt bra til å lage mange eksemplarer av samme dings. Lav pris pr. enhet er fabrikkenes fortrinn. Hvis det skal lages tusenvis, eller millioner av en dings, så vil fabrikkene sannsynligvis fortsette å slå 3D-skriving ned i støvlene økonomisk, selv om en tar hensyn til transport og logistikk. Hvis det derimot skal lages en håndfull, så vil 3D-skriving fremstå som et suverent alternativ. 3D-skriving er i så måte løsning for den lange halen, mens fabrikker nok fortsatt vil være løsningen for massemarkedet.

Tags: 3d-printer, norsk, nuug.
Lenker samlet 2009-05-09
9th May 2009
Tags: lenker, norsk, nuug.
IDG mener linux i servermarkedet vil vokse med 21% i 2009
7th May 2009

Kom over interessante tall fra IDG om utviklingen av linuxservermarkedet. Fikk meg til å tenke på antall tjenermaskiner ved Universitetet i Oslo der jeg jobber til daglig. En rask opptelling forteller meg at vi har 490 (61%) fysiske unix-tjener (mest linux men også noen solaris) og 196 (25%) windowstjenere, samt 112 (14%) virtuelle unix-tjenere. Med den bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.

Tags: debian, norsk, nuug.
Kryptert harddisk - naturligvis
2nd May 2009

Dagens IT melder at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin, når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter, personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk, og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp. Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert. Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må maskinen reinstalleres og alt er tapt.

Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er betydelige.

Tags: debian, norsk, nuug, sikkerhet.
EU-parlamentet raner fellesskapet for musikk
26th April 2009

Slashdot melder at EU-parlamentet har vedtatt å øke vernetiden for musikkopptak fra 50 til 70 år, og dermed rane fellesskapet for 20 år med musikk som ville vært tilgjengelig uten bruksbegresninger. Mon tro hvor mye musikk som vil gå tapt pga. at ingen tar vare på den (opphavsrettsinnehaver er forsvunnet), mens ingen andre har lov til å kopiere og distribuere den. Mon tro hvor mange musikkstykker som ikke kan brukes uten bruksbegresninger av folket, som skulle falt i det fri men som i stedet forblir under rettighetshavers monopol. Opphavsrettslovgivingen blir mer og mer urimelig. Tenke seg til at vernetiden startet i USA med 7 år og mulighet for forlengelse med 7 år. Nå er den 95 år der, og en stor mengde verk blir foreldreløse og umulig å få tak i. Har ikke lykkes med å finne ut hvor lang opphavsretten var i utgangspunktet i Norge. I dag er den 70 år.

Jeg er glad det finnes så mye musikk tilgjengelig uten bruksbegresninger at en kan klare seg uten musikk med bruksbegresninger.

Tags: norsk, nuug, opphavsrett.
Hvor flyter Microsofts penger?
24th April 2009

Dagens nyhet er at omsetningen til Microsoft for første gang er synkende. Ikke spesielt uventet med den generelle nedgangen i økonomien som vi ser verden over. Det fikk meg dog til å tenke på en ting fra noen år tilbake.

Da jeg besøkte en kamerat i Beijing sommeren 2000, ble jeg fortalt at påstanden til Microsoft om at de brakte inn enorme pengesummer til USA nok var litt overdrevet, da de fleste inntektene fra lisenssalg rundt om i verden ble kanalisert inn til skatteparadiset Cayman Island. Jeg har aldri lykkes med å få bekreftet dette påstanden, men tok i dag en titt på hvilke selskaper som eier de norske delene av Microsoft som jeg kjenner til, dvs. Microsoft Norge AS og FAST, A Microsoft Subsidiary (tidligere FAST Search & Transfer ASA).

Førstnevnte er eid av "Microsoft International Holdings Spain S.R.L.", mens sistnevnte i følge Wikipedia nå eies av Microsoft-underselskapet "MACS Holdings Limited". Jeg har ikke klart å finne mer informasjon om noen av disse. Mon tro om noen av dem sender pengene til Cayman Island? Finner det jeg tror er informasjon om spaniaselskapet på spansk, men jeg kan ikke lese spansk. :(

Tags: norsk, nuug.
Hvorfor jeg ikke bruker eFaktura
23rd April 2009

Telenors annonsering om å kreve 35 kroner i gebyr fra alle som ønsker papirfaktura har satt sinnene i kok, og pressedekningen så langt snakker om at eldre og folk som ikke behersker data vil få en urimelig ekstrakostnad. Jeg tror ikke jeg passer inn i noen av de kategoriene, men velger å holde meg unna eFaktura - som er det Telenor ønsker å få folk over på - pga. systemets egenskaper.

Slik jeg har sett eFaktura til forbrukere så langt, så sender selger en elektronisk beskjed til kundens bank, som legger ut informasjon om fakturaen i nettbanken for godkjenning. Personlig ville jeg sett det som mer naturlig at det gikk en elektronisk beskjed fra selger til kunde, dvs meg, og at jeg så kunne bruke den videre mot banken eller andre hvis jeg ønsket dette. Mine innkjøp og regninger er jo en sak mellom meg og mine leverandører, ikke en sak mellom min bank og mine leverandører. Kun hvis jeg ønsker å betale fakturaen skal banken involveres. En faktura bør jo inn i regnskapet, og jeg ønsker mulighet til å legge det inn der. Når fakturaen sendes til banken i stedet for meg, blir det vanskeligere. Hele eFaktura-modellen virker på meg som en umyndiggjøring av meg som kunde.

I tillegg har jeg ikke vært i stand til å finne eFaktura-formatets spesifikasjon, og det ser ut til at utsending av slike krever dyre avtaler med bankene for å få lov til å sende ut eFaktura til kunder. Jeg ser vel helst at fakturering på elektroniske formater kan gjøres f.eks. via epost eller HTTP uten å måtte betale mellommenn for retten til å lever ut en faktura, og liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.

Tags: norsk, nuug, standard.
Nasjonalbiblioteket legger ut bøker på web
23rd April 2009

Aftenposten melder at nasjonalbiblioteket og Kopinor har gjort en avtale som gjør at eldre bøker kan gjøres digitalt tilgjengelig fra nasjonalbiblioteket mot at Kopinor får 56 øre for hver side som legges ut. Utvalget er litt merkelig: 1790-, 1890- og 1990-tallet. Jeg synes det er absurd hvis det er slik at Kopinor skal ha betalt for utlegging av bøker som ikke lenger er beskyttet av opphavsretten. Jeg antar her at det er mer enn 90 år siden forfatterne av bøker som ble publisert 1790-1799 døde, slik at disse bøkene er falt i det fri og enhver kan kopiere så mye de vil fra dem uten å bryte opphavsrettsloven. Bruk av slike verk har ikke Kopinor noe med å gjøre. Jeg håper jeg har misforstått. En melding fra nasjonalbiblioteket i 2007 tyder på at tekster i det fri ikke trenger avtale med Kopinor.

Et annet problem er at bøkene kun legges ut som bildefiler, noe som vil gjøre at søketjenester ikke vil finne disse bøkene når en søker etter fragmenter i teksten. En risikerer dermed at de blir liggende på en slik måte at folk som bruker Google ikke finner dem.

Da skulle jeg heller sett at nasjonalbiblioteket gjorde alvor av sin aprilspøk, og la ut bøkene som faller i det fri fortløpende.

Tags: fildeling, norsk, nuug, opphavsrett, web.
Korrupsjon på høyeste nivå?
21st April 2009

USAs massive avlytting av egne borgere uten lov og dom er en sak som har pågått en stund, og siste nytt i den saken er at NSAs avlytting skal ha avslørt korrupsjon mellom kongressmedlem Jane Harman og den Israelsfremmende lobbyorganisasjon AIPAC, men at etterforskningen ble stoppet av Bush-administrasjonens statsadvokat på det tidspunktet Alberto Gonzales, for å unngå å diskreditere Harman. Årsaken skal ha vært at Harman var en av de viktigste støttespillerne til NSAs avlytting i det demokratiske partiet, og en ønsket ikke å miste en viktig alliert. Hvis dette stemmer var det korrupsjon på høyeste nivå i Bush-regjeringen. Les mer i en kommentar fra Glenn Greenwald. Overvåkningshistoriene fra Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.

Tags: norsk, personvern.
Fildeling er lovlig - ulovlig fildeling er ulovlig
17th April 2009

Jeg hadde glede av å overvære FADs lansering av Debattsentralen deltemeninger.no under Go Open 2009, og må si jeg ble skuffet over en kommentar fra podiet om ulovlig fildeling. Fikk ikke med meg hvem som holdt innlegget, men det startet med å snakke om ulovlig fildeling og gikk så over til å snakke om fildeling som om fildeling i seg er ulovlig. Intet er lengre fra sannheten. Fildeling er en nyttig teknologi som benyttes av NRK, Debian, Ubuntu, NUUG og andre for distribusjon av filer. Det er ingenting med denne fildelingen som gjør den ulovlig. Fildeling er i seg selv en fullt ut lovlig teknologisk anvendelse. Noe fildeling er ulovlig, og noe er lovlig. De som tror at fildeling er ulovlig har misforstått grovt. Hvorvidt den er ulovlig kommer jo an på hvem som har opphavsretten til filene som deles og hvilke bruksbegrensninger som gjelder for filene. En rekke filer er lagt ut av rettighetsinnehaver for deling på Internet, og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.

Tags: fildeling, norsk, nuug, opphavsrett, web.
Reprap-bygging i påsken
12th April 2009

Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ til Go Open 2009 uka etter påske. Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten noen ganger. Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt. Håper jeg får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)

I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er 6mm, mens alle plastdelene er 5mm brede. Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.

Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet. Var ikke klar over at dette er ferskvare, men en forumposting viser at dette er et kjent problem. Det var ikke helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk. Mange Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta, brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel, men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket. Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og krever ikke utblanding i vann. Konsulterte, våre venner ved Høgskolen i Halden, og det viste seg at de hadde hatt samme problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte Stovex ovnskitt, og er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet. Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en reprap-blogpost som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement, Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli til neste gang. En reprap-variant ved navn Plastruder MK3 kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom -100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.

Tags: 3d-printer, norsk, nuug, reprap.
Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
10th April 2009

Dagbladet melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det overraskende ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag, etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.

Det hele blir ennå mer komisk når et vet at presidentens parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten. Mon tro om partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til rettet mot seg.

Tags: norsk, nuug, personvern.
Hva er egentlig en åpen standard?
28th March 2009

Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som bestemmer hva en gitt standard innebærer.

Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til, da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å unngå dette dumme.

En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå - da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.

Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert - opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette. De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den. Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på den måten.

Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker alle som ønsker å beholde den muligheten.

En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk. Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene, nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.

Tags: norsk, nuug, standard.
Vitenskapens dogmer...
27th March 2009

Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin, samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende antagelsene som legges til grunn.

Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden, verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter middelalderen.

Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje. Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i dag.

Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og matematikk.

Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser, Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.

Tags: norsk, skepsis, vitenskap.
Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
19th March 2009

I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke har nok kraft til å få hele akslingen til å rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et annet problem med monteringen så langt. Under testingen begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til å tåle slike vibrasjoner. Tror en 5-6 skruver og/eller muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt må strammes skikkelig til før første utskrift.

Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under limingen, som beskrevet på reprap-wikien. Er blitt tipset om svart superlim som er elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.

Tags: 3d-printer, norsk, nuug, reprap.
Avisene i endring
15th March 2009

Jeg kom over bloggposten "Newspapers and Thinking the Unthinkable" som jeg synes forklarer godt hva som skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.

Tags: norsk, nuug.
En skam at det ikke finnes ordrett referat fra norske domstoler
13th March 2009

Advokatene jobber i disse dager hardt for å bli kvitt juryordningen fra norske domstoler. Det har de forsåvidt jobbet med i mange år. Personlig tror jeg det er å starte i feil ende, og en dårlig ide.

Visst du at det ikke lages ordrett referat fra norske domstoler? Det er ingen som skriver ned alt som sies i en norsk rettsal slik en ser i TV-serier fra USA. Det som publiseres er dommerens oppsummering, og alt som ikke blir med i den oppsummeringen er det vanskelig å få dokumentert i ettertid. Konsekvensen er at en kan lyve så mye en vil fra vitneboksen uten å bli tatt for det i ettertid, hvis dommeren ikke syntes det som ble sagt var så interessant at det ble med i dokumentet som dokumenterer domsavsigelsen. Mens alt som sies fra Stortingets talerstol er tilgjengelig på web etter kort tid for kontroll og kritikk, er det ingen tilsvarende mulighet for det som sies fra vitneboksen i en norsk domstol. Kan dette føre til at en sak varer lengre enn nødvendig i rettssystemet? Jeg tror det, og synes det er en skam at det ikke publiseres ordrette referater fra norske rettsaler.

En relatert observasjon er at det i utvalgte deler av landet eksperimenteres med lydopptak fra rettsalen, men disse opptakene er kun tilgjengelig for dommeren til hjelp når oppsummeringen skrives. Jeg synes som et minimum at disse lydopptakene som en regel burde vært publisert offentlig på web.

Tags: norsk.
Testing av reprap-elektronikken igang
12th March 2009

Lenge siden det var en oppdatering av status for min 3D-skriver og i mellomtiden har det skjedd en god del. Reprap-en er nesten ferdig montert, og elektronikken er også nesten ferdig loddet. Det ser ut til at bits-from-bytes sitt byggesett versjon 2.01 hadde noen småfeil, der en del manglet og en annen hadde suboptimalt design. Jeg løser antagelig det ene problemet med å borre noen ekstra hull til skruver i en plastdelen som trenger å festes. Det andre problemet håper jeg å få hjelp fra Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold til å løse. Høgskolen er igang med å bygge en tilsvarende reprap i versjon 2.0, og er kommet litt lenger enn meg. De kan forhåpentligvis skrive ut den delen jeg mangler på denne.

Når det gjelder elektronikken, så er mye allerede loddet sammen av min venn Anders Rosnes, som har mer peiling på elektronikk og lodding enn meg. Jeg fikk i dag testet stepper motordriveren (v1.1), og det fungerte. Jeg møtte et lite problem med strømforsyningen, en standard ATX-strømforsyning som nektet å fungere før jeg hadde satt en ledning mellom GRD og PS_ON som beskrevet på reprap-sidene om PC-strømforsyninger. Jeg møtte også et annet problem med Arduino-programvaren. Versjon 0013 fungerer visst ikke på Debian/Etch. Den kompilerte binæren ble på 0 bytes. En side jeg fant vha. et Google-søk tipset meg om at en nedgradering til versjon 0012 kunne løse problemet, og endelig ser jeg motorakslingen snurre. Nå er det å koble sammen mekanikk og elektronikk for å se om reprap-en kvikner til.

Tags: 3d-printer, norsk, nuug, reprap.
Frikanalen og jul i studentrådet
11th March 2009

I går lanserte NUUGs videogruppe Frikanalen med åpne standarder, og resultatet av noen intense uker med arbeide kunne endelig presenteres. Jeg har tro på åpen kanalkonseptet som Frikanalen er et eksempel på, der borgerne får anledning til å kringkaste sitt syn på en åpen og demokratisk måte. Jeg er veldig glad vi har fått gjort kanalen tilgjengelig i Ogg Theora, slik at alle kan få tilgang til opptakene på web, og slipper å måtte installere MS Silverlight for å spille av opptakene.

Frikanalen har en brokete historie, og dagens inkarnasjon er ikke helt slik foreningen Åpen kanal planla det for mange år siden, noe som er bakgrunnen for at det fredag 13. mars 2009 kl 09:00 starter en rettsak i Oslo tingrett der Kringkasterforeningen (tidligere foreningen Åpen kanal) har saksøkt kulturdepartementet over konsesjonsvilkårene til Frikanalen. Jeg er spent på resultatet.

I arbeidet med Frikanalen med åpne standarder, så har vi hatt glede av å se en rekke av innslagene som er tilgjengelig. Her er mye religiøst sludder, fra vandring i jerusalem via religiøst vinklede nyheter til kreasjonisk retorikk, men også fine dokumentarer om redningsselskapet og interessante tegneserieanmeldelser. Det jeg derimot har hatt størst glede av, er jul i studentrådet, der hver episode var en fest å se på. Jeg håper NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.

Tags: frikanalen, norsk, nuug, video.
Lisensvalg for NUUG-opptakene endelig på plass
6th March 2009

Etter mange års meditasjon over temaet, har NUUG endelig klart å bestemme seg for hvilken lisens vi skal bruke på videoopptakene som gjøres av NUUGs videogruppe. Ole Kristian har annonsert at lisensen blir Creative Commons Navngivelse-Del på samme vilkår 3.0 Norge. Jeg er veldig glad for at denne saken endelig er landet. Lisensen for opptaket til Stallman-foredraget ble en annen pga. at lisensvalget ikke var avklart på forhånd og IFI og PING ønsket CC-BY-ND, og må ses på som et unntak i denne sammenhengen.

Tags: norsk, nuug, video.
Teknisk program for Go Open 2009 er nesten ferdig
5th March 2009

Etter lang tids jobbing begynner endelig programmet til det tekniske sporet på konferansen Go Open 2009 å bli ferdig. Det blir 9 punkter på programmet, og etter alt å dømme blir det disse 9:

De siste bekreftelsene og overskrifter mangler og kommer forhåpentlig på plass før mandag, men jeg håper dette blir et program flere enn meg vil sette pris på. Jeg gleder meg i hvert fall stort.

Tags: norsk, nuug.
Kart over overvåkningskamera i Norge
15th February 2009

I regi av personvernforeningen har jeg startet på et kart over overvåkningskamera i Norge. Bakgrunnen er at det etter min mening bærer galt avsted med den massive overvåkningen som finner sted i Norge i dag, og at flere og flere overvåkningskamera gjør det vanskeligere og vanskeligere å gå igjennom livet uten at små og store brødre trenger inn i ens private sfære. Datatilsynet har et register over kameraovervåkning, men det viser seg å være ubrukelig både til å finne ut hvor det er kamera plassert, og til å sjekke om et kamera en kommer over er registrert. Dette nye kartet fikser en av disse manglene, men det vil fortsatt være umulig å vite om et kamera er registrert etter lovens krav eller ikke. Pr. nå er 22 kamera i Oslo registrert, og det trengs flere til å registrere alle. Informasjonen registreres direkte inn i OpenStreetmap, så hentes det automatisk over i spesialkartet.

Tags: norsk, personvern, surveillance.
Endelig er Debian Lenny gitt ut
15th February 2009

Endelig er Debian Lenny gitt ut. Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den stabile utgaven av Debian. Neste steg er nå å få Skolelinux / Debian Edu ferdig oppdatert for den nye utgaven, slik at en oppdatert versjon kan slippes løs på skolene. Takk til alle debian-utviklerne som har gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken insserv.

Tags: debian, debian edu, norsk.
Første vellykkede videostrøm fra NUUG
11th February 2009

Jeg ble glad for å se under gårdagens medlemsmøte i NUUG Oslo at utsending av live-video fra møtet fungerte for første gang. Forrige gang ble det ved en teknisk tabbe sendt video uten lyd. Vi kan takke Ole Kristian Lien og resten av videogruppen i NUUG for at nå NUUG-medlemmer over det ganske land kunne se foredraget samtidig med oss i Oslo. Vi opplevde til og med under møtet å motta spørsmål via IRC som ble besvart der og da. Opptaket publiseres så snart det er kopiert over til NUUGs webserver og komprimert.

Tags: norsk, nuug, video.
Min reprap tar sakte form
3rd February 2009

Min reprap begynner å ta form. Den er nå kommet så langt at den er blitt en kubisk ramme. Z-aksen er montert men ikke kalibrert, og det hele er klart for litt enkel testing. Har møtt på to problemer som blokkerer videre montering, men har oppnått kontakt med Audun Vaaler ved Høgskolen i Østfold som forteller at de er nesten ferdig med et tilsvarende byggesett som det jeg tar utgangspunkt i, og håper de kan forklare hvordan de kom rundt problemene. De to problemene er relatert til Z-aksen og Y-aksen.

For Z-aksen, er det et stjernehjul som festes på motoraksen ved tannjulet som driver z-aksebåndet og som skal holde båndet på plass. Problemet med det nederste stjernejulet er at det er helt løst, og blir liggende på motoren 5 mm nedenfor tannjulet, i stedet for å ligge inntil tannjulet slik det skal. Mulig løsningen er å borre i stjernehjulet, eller lime det fast.

For Y-aksen, er det en plastdel som ser ut til å mangle som skulle dekket to skruver som kommer i veien for kraftoverføringsmekanismen fra motoren til selve aksen, slik at mekanismen kan snurre fritt.

Når det gjelder elektronikken til min reprap, så er min gode venn Anders Rosnes igang med å lodde sammen delene og han forteller at koblingsbordet for Arduino er klart, og en temperatursensor og en optoswitch er også klar. Gleder meg til å teste dem. Må bare finne ut hvordan jeg laster opp firmware i Arduino-en. :)

Når det gjelder NUUGs reprap-prosjekt, så er det framgang og Ole Kristian, Tollef og Ketil besøke IFI for å få fortgang i produksjon av plastdeler, og Ole Kristian forteller at han har funnet en kilde til de fleste metalldelene. Gleder meg til å se resultaten av det arbeidet.

Tags: 3d-printer, norsk, nuug, reprap.
Norge trenger en personvernforening
1st February 2009

De siste årene har jeg forsøkt å få liv i foreningen Personvern i Norge. Norge trenger en organisasjon som jobber med å sette personvern på agendaen og som kan være en motvekt til de mange som gjerne raderer bort personvernet av behagelighetshensyn eller ut fra villfarelsen om at en får økt sikkerhet av å redusere personvernet. Foreløbig har det ikke lykkes å få på plass kritisk masse av interesserte på epostlisten, og nå tror jeg det er på tide å endre tilnærming. I stedet for å forsøke å rekruttere folk til epostlisten og håpe at når nok folk er samlet vil noen ta initiativ og sørge for at det begynner å skje ting, så tror jeg det er en ide å ta utgangspunkt i de som er der i dag og sette sammen et interrimstyre. Forslaget er sendt til epostlisten, så nå får vi se om noen er enig.

Tags: norsk, personvern.
Intellektuelt privilegium - et bedre IP-begrep
1st February 2009

Ofte brukes intellektuell eiendom som samlebegrep for opphavsrett, patenter, varemerker og forretningshemmeligheter. Problemet med dette begrepet er at det er svært misvisende. For det første er ingen av de begrensede monopolene det her er snakk om som kan kalles eiendom, og for det andre er egenskapene til de ulike monopolene så forskjellige at det er mer tilslørende enn opplysende å gruppere dem sammen i et sekkebegrep. Blant annet Richard Stallman har skrevet litt om dette.

I dag kom jeg over en bloggpost fra Simon Phipps som foreslår å bruke intellektuelt privilegium som begrep i stedet, da det gjør det klarere at det ikke er snakk om eiendom, men et tidsbegrenset monopol. Simon Phipps forteller videre at noen jobber med å skrive en bok med tittel Intellectual Privilege, og at boken er anbefalt av Lawrence Lessig. Jeg tror jeg skal begynne å bruke begrepet intellektuelt privilegium når jeg snakker om opphavsrett, patenter, varemerker og forretningshemmeligheter framover.

Tags: norsk, nuug.
Fri og åpen standard, slik Digistan ser det
31st January 2009

Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe, og NUUG hadde en pressemelding om dette sommeren 2005. Der ble definisjonen til DKUUG, EU-kommissionens European Interoperability Framework ( side 9) og teknologirådet omtalt.

Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i sin arbeidsmetodikk. Personlig synes jeg det er en god ide, da kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår, noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.

I sommer kom det en ny definisjon på banen. Digistan lanserte en definisjon på en fri og åpen standard. Jeg liker måten de bryter ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noe en åpen standard ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask oversettelse fra engelsk til norsk av meg:

Definisjonen av en fri og åpen standard

Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard som følger:

  • En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over tid.
  • Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i å delta.
  • Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og bruke den uten begresninger.
  • Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
  • Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.

Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av produkter basert på standarden.

(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)

Tags: digistan, norsk, nuug, standard.
Transendentalt tullball og en funksjonell tilnærming
24th January 2009

Kom over en bloggpost fra Daniel Kahn Gillmor som forteller at Eben Moglen, juridisk rådgiver for FSF og stifteren av Software Fredom Law Center, i sitt kurs har referert Felix Cohen sin artikkel Trancendental Nonsense and the Functional Approach fra 1935. Det må jeg si var svært interessant for å forstå hvordan og hvorfor immaterialretten har utvidet sitt virkeområde og hvor lenge det har pågått.

Innlegget minner meg på en presentasjon jeg overvar på Debconf 7 om hvordan innføring og utvidelse av opphavsretten ble debattert på 1700-tallet. Anbefaler å se den presentasjonen som er tilgjengelig på video i lav og høy oppløsning.

Tags: norsk, nuug.
ODF-bruk i staten, ikke helt på plass
22nd January 2009

I går publiserte Universitas, Dagens-IT og Computerworld Norge en sak om at de ansatte ved Universitetet i Oslo ikke følger regjeringens pålegg om å publisere i HTML, PDF eller ODF. Det er bra at det kommer litt fokus på dette, og jeg håper noen journalister tar en titt på de andre statlige instansene også.

Skulle ønske det var en enkel måte å sjekke om ODF-dokumenter er i henholdt til ODF-spesifikasjonen, og en måte å teste om programmer som hevder å støtte ODF forstår alle delene av ODF-spesifikasjonen. Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.

Tags: norsk, nuug, standard.
Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen
22nd January 2009

Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker, og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg var involvert i OpenStreetmap-prosjektet (hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var "hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til opphavsrettsloven.

Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt slike lesere.

Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder. De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere, kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser, og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.

Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst. For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens begresninger gjelder.. Første regel ved lisensvalg er derfor å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av de utallige eksisterende lisensene.

Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er betingelsene som Meteorologisk institutt har gjort sine data tilgjengelig under. De ser pr. i dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner innholdet hvis de endres):

Betingelser for bruk av data
Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet (heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett, vennligst kontakt Meteorologisk institutt.

Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i strid med kriteriene for Free Software publisert av FSF, Debian Free Software Guidelines og NUUGs beskrivelse av fri programvare publisert i NUUGs folder om dette. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer og endrer på betingelsene.

Oppdatering 2014-04-23: Meteorologisk institutt har siden jeg skrev denne teksten endret sine bruksvilkår for datasettet til Creative Commons Navngivelse 3.0 Norge eller Norsk lisens for offentlige data etter eget valg, hvilket er et langt steg fremover i og med at de har sluttet å bruke sin egenlagde lisens, men jeg lurer litt på hvor gjennomtenkt valget er, gitt at datasettet jo er vernet etter databaserettighetene i åndsverklovens § 43, og den aktuelle Creative Commons-lisensen jo inneholder «Dersom lisensgiver innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver seg disse rettigheter», hvilket jo vil si at en har frasagt seg alle rettigheter til datasettet når det ikke er et verk men en database.

Tags: norsk, nuug, opphavsrett.
Fiksgatami begynner å ta form
15th January 2009

For noen uker siden bestemte noen av oss seg for at det var på tide med en norsk utgave av FixMyStreet, og satte igang et prosjekt i NUUG-regi. Konseptet er å gjøre det enklere å rapportere til rette instans om ting som er galt i offentligheten, ved å bruke kart og web. En testinstans er på plass på en maskin donert av min arbeidsplass USIT ved Universitetet i Oslo, og den begynner så smått å fungere. Det gjenstår å fullføre støtten for norsk språk, bytte ut kartet og finne kilde for å slå opp adresser før første versjon er operativ. Når den er operativ, håper vi å forbedre utseendet litt, samt legge til ny funksjonalitet. Prosjektet trenger flere folk, både utviklere og folk til å bidra med å finne ut hvor feilene som rapporteres skal sendes videre. Vi har kommet i kontakt med naturvernmiljøet i Bergen som allerede var igang med lignende planer, og det ser ut til at vi kan slå våre pjalter sammen med dem. Dette blir bra.

Tags: fiksgatami, norsk, nuug.
Jeg vil beholde tusenlappen - jeg bruker den
8th January 2009

I følge Aftenposten vil Finansdepartementet fjerne tusenlappen, ut fra teorien om at kriminelle er avhengig av den for å omsette sine verdier, og etter å ha observert at det er veldig få som bruker tusenlappen til vanlig. Jeg er en flittig bruker av tusenlappen, og synes dette angrepet på retten til å kjøpe ting uten å bli overvåket er skammelig.

Jeg bruker stort sett kontanter til innkjøp, for å unngå registrering av mitt forbruksmønster. Det er borgernes demokratiske rett å kunne bevege seg rundt i Norge uten å bli overvåket, og jeg tror det er viktig at så mange som mulig benytter seg av denne retten for at vi skal beholde den. Retten til å bevege seg uten overvåkning er under intenst angrep i dagens Norge, med registrering av bilkjøring, flyreiser, mobiltelefonbevegelser og kameraovervåkning av snart hvert et hushjørne. Kollektivtrafikken i Oslo håper kommunen snart å få totalovervåket, slik at det også der blir vanskeligere (eller mer konkret dyrere) å bevege seg uten å bli overvåket i Oslo. De som ønsker tusenlappen bort har gjort det klart at dette er første steg i arbeidet med å få alle til å bruke sporbare transaksjoner som direktebelastning mot minibankkort, og det er litt av bakgrunnen for at jeg misliker forsøket på å bli kvitt tusenlappen.

Det er ingen tvil om at veldig få bruker tusenlappen for tiden, og at bruken er på hell. Årsaken er enkel - tilgjengelighet. De fleste henter ut kontanter via minibanker, og disse inneholder så vidt jeg har observert, aldri tusenlapper (ofte kun tohundre- eller til nød femhundresedler). Det er dermed svært ubeleilig for borgerne å få tak i tusenlapper, og de fleste ender i stedet opp med en større og mer uhåndterlig bunke sedler enn de hadde trengt. Personlig tar jeg ut penger over skranke i posten, og der har det den siste tiden blitt vanskelig å få ut tusenlapper. Jeg ber alltid om å få deler av beløpet jeg tar ut som tusenlapper, og de siste to-tre gangene har jeg blitt fortalt at de ikke har noen tusenlapper å gi meg. Jeg antar den mangelen på tusenlapper er bevisst fra postens side, inntil det motsatte er bevist.

Personlig finner jeg teorien om at kriminelle får det vanskeligere når en bestemt seddelvalør fjernes svært naivt. Det er jo ikke slik at det er vanskelig å få tak i andre lett omsettelige verdier, som femhundrelapper, verdipapirer, edelstener og -metall, etc. Argumentasjonen virker dermed useriøs på meg. Jeg verdsetter den direkte verdien av å kunne handle uten å bli overvåket høyere enn en naiv og usannsynlig gevinst av å gjøre det vanskeligere for kriminelle, og håper derfor forslaget blir skutt ned også denne gangen.

Oppdatering 2009-01-15: Posten hadde tusenlapper da jeg tok ut kontanter for noen dager siden.

Tags: betalkontant, norsk, personvern.
Elektronikkbyggesettet kommer fram på andre forsøk
2nd January 2009

Et langt hopp fremover for NUUGs replikator-prosjekt i dag.

I dag klarte posten det de ikke klarte før jul, nemlig å få fram elektronikkbyggesettet for 3D-skriveren min. Fikk pakkelapp i dag som sist, og dro til min lokale post-i-butikk for å hente pakken. Ingen pakke der, som sist. Ringte så direkte til til postens kundeservice som fortalte at de hadde snakket med min lokale post-i-butikk, og nå lå pakken der. Ruslet så tilbake og nå fant de den. Fikk inntrykk av at pakken hadde annet referansenummer enn det som var på utleveringsbilaget jeg hadde fått i posten. Lurer på om det samme skjedde sist, og om pakken også da lå her og ventet på meg uten at posten klarte å gi meg den ved oppmøte. Uansett, glad og lykkelig ruslet jeg hjem igjen med elektronikkbyggesettet.

Da er det bare å gå igang med å lodde sammen alle kretskortene. Det er en solid stabel deler, selv om esken ikke var så stor (ca 20x20x20 cm). Her skal min gode venn Anders hjelpe til. Han er fysikker og jobber med elektronikk til daglig, og har sagt ja til å bidra med sin kompetanse. :)

Ellers er det god framgang med bygging av mekanikksettet som ankom før jul. Har brukt romjulen til å bygge, og er ferdig med alle hjørnestykkene, Z-aksene og i gang med delene til Y-aksen. Når siste del av Y-aksen er ferdig kan det hele monteres sammen med stag slik at rammeverket til reprap-en kan monteres. Det blir interessant å få alt nøyaktig nok montert. Z-aksen skal ha festene til utskriftsplaten i samme høyde innenfor en feilmargin på 0.25 mm, over en avstand på 40 cm. Håper vater kan bidra her. Regner med at det blir enklere å komme opp med løsninger når rammen begynner å ta form.

Her om dagen kom jeg forresten over en alternativ 3D-skriver som ikke skriver ut plastikk, men i stedet bruker papir, kniv og lim. Mcor Matrix heter vidunderet, men det er ikke i salg ennå, selv om produsentens websider påstår det skulle skje i 2008.

Tags: 3d-printer, norsk, nuug, reprap.
Endelig norsk stavekontroll med støtte for ord med bindestrek
26th December 2008

Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for den norske stavekontrollen for bokmål og nynorsk til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har gjort det umulig å få med ord med bindestrek i stavekontrolldatagrunnlaget, slik at ord som e-post og CD-spiller ikke kunne godtas av stavekontrollen. Hadde litt tid til overs å bruke på stavekontrollen, og satte meg ned med to kopier av byggsystemet og en liten testdatafil, og byttet ut - med = på utvalgte steder i byggsystemet og datafilen helt til jeg fikk samme resultat med det gamle og det nye byggsystemet. Dette tror jeg var forsøk 4, der de foregående har feilet uten at jeg klarte å forstå hvorfor. Det sier kanskje litt om kompleksiteten i det originale byggsystemet som Rune Kleveland laget i sin tid.

Etter å ha endret byggsystemet, var neste steg å importere ordene med bindestrek. Vi har en rekke slike i databasene for bokmål og nynorsk for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av stavekontrollen.

Tags: debian edu, norsk, stavekontroll.
FAD lanserer reiseregningsskjema som fri programvare
17th December 2008

Jeg overvar i dag FADs pressepresentasjon av arbeidet med ny programvare for skriving av reiseregninger, som de gir ut som fri programvare. Den gode nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer, konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av Making Waves på oppdrag fra FAD, og kildekoden er tilgjengelig fra CodeResort. En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg, men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien. FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et "egenutviklet" prosjekt.

Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret Adobe Flex. Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash. I tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert. Det var irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet

<object data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf" width="100%" height="100%" >

Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare. Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri programvare, som Gnash og swfdec. Jeg spurte utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og heller ikke testet løsningen mot disse.

Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som Eclipse-utvidelse i en betautgave for Linux, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet. Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.

Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende, og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider, der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert. Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin, slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette gjorde det litt vanskeligere for brukeren.

Tags: norsk, nuug.
Elektronikkbyggesettet for reprapen sporet opp
16th December 2008

I dag fikk jeg endelig vite hva posten hadde gjort med elektronikkbyggesettet mitt. Fikk epost fra avsenderen, Zach 'Hoeken' Smith, som fortalte at posten hadde returnert pakken til ham. Ingen aning om hvorfor de klarte å sende pakkelappen til meg, men ikke selve pakken. De gode nyhetene er at vi forsøker igjen, og håper det går bedre denne gangen.

NUUGs replikator-prosjekt har de siste ukene fått et nytt medlem. Ole Kristian Lien har meldt seg for å bygge en reprap ved hjelp av plastdeler vi får skrevet ut på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk i Oslo. Han er igang med å skaffe seg oversikt over hvilke deler som trengs derfra, og hvilke som kan skaffes fra jernvarehandel og f.eks. Clas Ohlson. Det er dermed gode håp om at vi har to 3D-skrivere operative over jul.

Tags: 3d-printer, norsk, nuug, reprap.
Mekanikk-delen av reprap-byggesettet i hus
9th December 2008

NUUG-prosjektet for å lage 3D-skrivere gjorde et lite hopp forover i dag. Jeg har som tidliger enevnt bestilt de to ferdige byggesettene for elektronikk og mekanikk, og i dag, endelig, ankom mekanikk-settet. Hurra. Håper å starte byggingen av mekanikksettet i romjula.

Når det gjelder bygging av reprap basert på deler fra IFIs 3D-skriver, så har NUUG avtale om at de lager plast-delene basert på STL-filer vi sender dem der, og printeransvarlig der har fått første dump av filer. Etter dette har jeg ikke klart å få tak i ham, så jeg tror han fortsatt er travelt opptatt. Håper det ordner seg snart. Det trengs frivillige for å bygge denne. Det innebærer blant annet å skaffe seg oversikt over hvilke plastdeler som må skrives ut, samt finne leverandør for skruver, mutt, metallstag, steppermotorer etc. Antar Clas Olsson og ELFA kan skaffe mye av dette, men har ingen plan om å sette meg inn i dette selv med det første. Frivillig til å skaffe seg sin egen 3D-skriver etterlyses, og kan melde seg på aktive@nuug.no.

Tags: 3d-printer, norsk, nuug, reprap.
Mekanikk-delen av reprap-byggesettet på vei
2nd December 2008

Endelig fikk jeg beskjed om at mekanikkbyggesettet er sendt fra England. Jeg kan følge pakkens bevegelser via web, og den er nå kommet fram til tollen i London. Da bør jeg ha den i hus om noen dager, hvis alt går bra.

Elekronikkbyggesettet ser det derimot dårligere ut for. Rette vedkommende i USA er på ferie, så jeg har ikke fått noe tilbakemelding på hvordan jeg får ordnet opp i kaoset posten etterlot da de rotet bort første pakke.

Tags: 3d-printer, norsk, nuug, reprap.
Reprap-pakke tapt i posten
27th November 2008

Siste nytt om reprap-pakken med elektronikk jeg har ventet på, er at posten har sendt meg et brev der de beklager at den er tapt. Da er det bare å bestille ny pakke og kreve erstatning fra Posten. Får håpe det går bedre denne gangen.

Mekanikkpakken har så vidt jeg kan se ennå ikke blitt sendt fra England, så også der spøker det for å få alt i hus før jul. Så lenge alt er klart til Go Open 2009 i april, så er det greit.

Tags: 3d-printer, norsk, nuug, reprap.
Amigafolket holder ut
26th November 2008

En sak på Linux Today om Amiga og hva som kunne skjedd hvis den originale Amiga-koden hadde vært GPL, minnet meg på prosjektet Aros. Aros-prosjektet går ut på å lage en klone av operativsystemet fra Amiga, slik at Amiga-folkene kan fortsette å bruke sine programmer på nyere maskinvare. Gledelig å se at det forsatt kommer nye utgaver og at de nærmer seg en komplett pakke. Kanskje Aros kunne vært interessant for et NUUG-foredrag?

Tags: amiga, aros, norsk, nuug.
Mens vi venter på 3D-skriveren
24th November 2008

Jeg synes ethvert møblert hjem bør ha sin egen replikator. Og for å få min replikator på plass, har jeg som del av NUUGs 3D-skriverprosjekt bestilt deler til en reprap fra utlandet, som skal bygges sammen slik at den kan demonstreres på Go Open 2009 i april. Foreløbig plan er å bygge to i parallell, en basert på byggesett fra utlandet, og en basert på deler skrevet ut på 3D-skriveren til Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Jeg har fokusert på byggesettet, og håper noen andre vil ta ansvar for den hjemmelagede utgaven. :)

Nå er det den lange ventetiden som rår, etter at begge byggesettene er bestilt og betalt. Dog har visst den første pakken gått tapt etter at postens fikk den utlevert i Norge. Den er ferdig fortollet, og pakkelapp kom i postkassen før pakken var klar til henting. Det var 2008-11-07. Postens sporingssystem forteller at pakken ikke har beveget seg siden 2008-11-05, da den var innom omlastingsterminalen i Oslo. Dette var elektronikkbyggesettet som kom fra USA. Mekanikkbyggesettet er ennå ikke sendt fra England, og jeg håper det ikke går tapt på samme vis.

Tags: 3d-printer, norsk, nuug, reprap.
Tester blog
4th November 2008

Kanskje en blog kunne være noe også for meg. chronicle ser ut til å være en grei måte å skrive en blog på. Dette er første forsøk.

Tags: norsk, rss.

RSS Feed

Created by Chronicle v4.6