Petter Reinholdtsen

Entries from September 2012.

Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
24th September 2012

Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte det, vitenskap flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger. Men den vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:

Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at vi vet hvor vi skal fly.

Tags: norsk, vitenskap.
Seventy percent done with Norwegian docbook version of Free Culture
23rd September 2012

Since this summer, I have worked in my spare time on a Norwegian docbook version of the 2004 book Free Culture by Lawrence Lessig. The reason is that this book is a great primer on what problems exist in the current copyright laws, and I want it to be available also for those that are reluctant do read an English book. When I started, I called for volunteers to help me, but too few have volunteered so far, and progress is a bit slow. Anyway, today I broken the 70 percent mark for the first rough translation. At the moment, less than 700 strings (paragraphs, index terms, titles) are left to translate. With my current progress of 10-20 strings per day, it will take a while to complete the translation. This graph show the updated progress:

Progress have slowed down lately due to family and work commitments. If you want to help, please get in touch, and check out the project files currently available from github.

If you are curious what the translated book currently look like, the updated PDF and EPUB are published on github. The HTML version is published as well, but github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I saw no point in linking to that version.

Tags: docbook, english, freeculture.
Vitenskaplig metode i politikken?
20th September 2012

Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av Cabinet Office i England ved navn Test, Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled Trials, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel Battling bad science). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat fra starten av rapporten:

Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine wheather a policy is working. They are now used extensively in international development, medicine, and business to identify which policy, drug or sales method is most effective. They are also at the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.

However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of public policy interventions in the UK. We think they should be.

Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.

Tags: norsk, vitenskap.
Debian Edu interview: Giorgio Pioda
17th September 2012

After a long break in my row of interviews with people in the Debian Edu and Skolelinux community, I finally found time to wrap up another. This time it is Giorgio Pioda, which showed up on the mailing list at the start of this year, asking questions and inspiring us to improve the first time administrators experience with Skolelinux. :) The interview was conduced in May, but I only found time to publish it now.

Who are you, and how do you spend your days?

I have a PhD in chemistry but since several years I work as teacher in secondary (15-18 year old students) and tertiary (a kind of "light" university) schools. Five years ago I started to manage a Learning Management Service server and slowly I got more and more involved with IT. 3 years ago the graduating schools moved completely to Linux and I got the head of the IT for this. The experience collected in chemistry labs computers (for example NMR analysis of protein folding) and in the IT-courses during university where sufficient to start. Self training is anyway very important

I live in the Italian speaking part of Switzerland, and the SPSE school (secondary) is a very special sport school for young people who try to became sport pro (for all sports, we have dozens of disciplines represented) and we are recognised by the Olympic Swiss Organisation.

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?

Looking for Linux / Primary Domain Controller (PDC) I found it already several years ago. But since the system was still not Kerberized and since our schools relies strongly on laptops I didn't use it. I plan to introduce it in the next future, probably for the next school year, since the squeeze release solved this security hole.

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?

Many. First of all there is a strong and living community that is very generous for help and hints. Chat help is crucial, together with the mailing list. Second. With Skolelinux you get an already well engineered platform and you don't have to start to build up your PDC and your clients from GNU/scratch; I've already done this once and I can tell it, it is hard. Third, since Skolelinux is a standard platform, it is way easier to educate other IT people and even if the head IT is sick another one could pick up the task without too much hassle.

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?

The only real problem I see is that it is a little too less flexible at client level. Debian stable is rocky and desirable, but there are many reasons that force for another choice. For example the need of new drivers for new PC, or the need for a specific OS for some devices that have specific software packages for another specific distribution (I have such a case for whiteboards that have only Ubuntu packages). Thus, I prepared compatibility packages educlient and eduroaming, hoping not to use them ;-)

Which free software do you use daily?

I have a Debian Stable PDC at school (Kerberos, NIS, NFS) with mixed Debian and Ubuntu clients. If you think that this triad combination is exotic... well I discovered right yesterday that Perceus has the same...

For myself I run Debian wheezy/sid, but this combination is good only I you have enough competence to fix stuff for yourself, if something breaks. Daily I use texmacs, gnumeric, a little bit of R statistics, kmplot, and less frequently

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

I think that the only real argument that school managers "hear" is cost reduction. They don't give too much weight on quality, stability, just because they are normally not open to change.

Students adapts very quickly to GNU/Linux (and for them being able to switch between different OS is a plus value); teachers and managers don't.

We decided to move to Linux because students at our school have own laptop and we have the responsibility to keep the laptop ready to use; we were really unsatisfied with Microsoft since every Monday we had 20 machine to fix for viral infections... With Linux this has been reduced to zero, since people installs almost only from official repositories. I think that our special needs brought us to Linux. Those who don't have such needs will hardly move to Linux.

Tags: debian edu, english, intervju.
Naturvernforbundet i Oslo bruker OpenStreetmap i sin kalender
16th September 2012

Veldig morsomt å se at Naturvernforbundet Oslo og Akershus bruker kart fra i sine kalendere. Vidar Gundersen i kartgruppa forteller på den norske epostlisten til prosjektet at hvert blad i kalenderen har et turforslag på baksiden, med kart fra OpenStreetmap. Tidligere kjøpte de visst kart fra kartverket, men nå slipper de det.

Denne nyheten synes jeg er fantastisk bra, og jeg håper de får følge av flere, slik at det potensielle og fryktede inntektstapet for kartverket ved frigjøring av kartdata blir mindre, og forhåpentligvis til slutt så lite at frykten for å frigjøre data overvinnes.

Tags: kart, norsk.
IETF activity to standardise video codec
15th September 2012

After the Opus codec made it into IETF as RFC 6716, I had a look to see if there is any activity in IETF to standardise a video codec too, and I was happy to discover that there is some activity in this area. A non-"working group" mailing list video-codec was created 2012-08-20. It is intended to discuss the topic and if a formal working group should be formed.

I look forward to see how this plays out. There is already an email from someone in the MPEG group at ISO asking people to participate in the ISO group. Given how ISO failed with OOXML and given that it so far (as far as I can remember) only have produced multimedia formats requiring royalty payments, I suspect joining the ISO group would be a complete waste of time, but I am not involved in any codec work and my opinion will not matter much.

If one of my readers is involved with codec work, I hope she will join this work to standardise a royalty free video codec within IETF.

Tags: english, frikanalen, multimedia, video.
IETF standardize its first multimedia codec: Opus
12th September 2012

Yesterday, IETF announced the publication of of RFC 6716, the Definition of the Opus Audio Codec, a low latency, variable bandwidth, codec intended for both VoIP, film and music. This is the first time, as far as I know, that IETF have standardized a multimedia codec. In RFC 3533, IETF standardized the OGG container format, and it has proven to be a great royalty free container for audio, video and movies. I hope IETF will continue to standardize more royalty free codeces, after ISO and MPEG have proven incapable of securing everyone equal rights to publish multimedia content on the Internet.

IETF require two interoperating independent implementations to ratify a standard, and have so far ensured to only standardize royalty free specifications. Both are key factors to allow everyone (rich and poor), to compete on equal terms on the Internet.

Visit the Opus project page if you want to learn more about the solution.

Tags: english, frikanalen, multimedia, video.
E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo)
11th September 2012

I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet ute på høring, og NUUG skrev en høringsuttalelse (som EFN endte opp med å støtte), som fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et innlegg i Bergens Tidende med tittelen En dårlig idé som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke kan ha valg over Internet.

Innlegget i BT forteller at det skal være et seminar om evalueringen av e-valgforsøket på Litteraturhuset i morgen 2012-09-12 9-11:45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og kommer meg nok dessverre ikke innom, men håper det møter mange som fortsatt kan bidra til å få skutt ned e-valgsgalskapen.

Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine lesere har glemt eller ikke har lest høringsuttalelsen fra NUUG. Jeg gjengir den derfor her i sin helhet.

Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk stemmegivning

Petter Reinholdtsen
Leder i foreningen NUUG

Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik Naggum og Håvard Fosseng.

Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer hvilke egenskaper som er viktige:

  • Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
  • Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en gang.
  • Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt måte.
  • Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.

Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.

Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan kontrolleres på nytt.

Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal, f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og 2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.

Vellykkede elektroniske valgsystemer

I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.

India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i 1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.

Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer

I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra USA.

Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer (ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik påvirkning har funnet sted (ikke etterprøvbart). Webbaserte valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse problemene.

Konkrete kommentarer til rapporten

Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av fri programvare.

Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på et fri programvaresystem.

Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som bør vurderes nøye.

Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe trafikk som den første ikke tar høyde for.

Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil konfigurert eller ikke oppdatert?

Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som ledd i sikkerhetsarkitekturen.

Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.


Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet e-valg, så har NUUG siden 2006 oppdatert NUUGs wikiside om høringen med aktuelle og interessante referanser og artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)

Tags: norsk, nuug, personvern, valg.
Git repository for song book for Computer Scientists
7th September 2012

As I mentioned this summer, I have created a Computer Science song book a few years ago, and today I finally found time to create a public Gitorious repository for the project.

If you want to help out, please clone the source and submit patches to the HTML version. To generate the PDF and PostScript version, please use prince XML, or let me know about a useful free software processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.

Want to sing? You can still find the song book in HTML, PDF and PostScript formats at Petter's Computer Science Songbook.

Tags: debian, english, multimedia.

RSS Feed

Created by Chronicle v4.6