Petter Reinholdtsen

Entries tagged "vitenskap".

Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt
16th October 2012

NRKs program Folkeopplysningen har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har forsøkt å samle alle debattinnleggene her.

Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.

Jeg er en stor takk skylding til Mylder og Twitter for å ha hjulpet meg å følge debatten.

Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ behandling. Sjekk «What's the harm» for informasjon om hva som kan gå galt.

Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert etter 2012-10-16.

Tags: norsk, skepsis, vitenskap.
Etterprøvbar kunnskap under press, alle mann til pumpene!
24th September 2012

Jeg har sterk tro på vitenskap, som er et annet navn på etterprøvbar kunnskap, som metode for å sikre et velfungerende samfunn. Eller som en fantastisk reklamekampanje i England formulerte det, vitenskap flyr deg til månen, religion flyr deg inn i bygninger. Men den vitenskapelige metode trenger folk med kunnskap, evne og vilje til å gjøre sitt beste, og settes under press av et samfunn som ikke akkurat belønner slike egenskaper. Her er noen skremmende og oppmuntrende lenker relatert jeg anbefaler alle å lese:

Ingen tvil om at alle gode krefter må jobbe sammen for å sikre at vi vet hvor vi skal fly.

Tags: norsk, vitenskap.
Vitenskaplig metode i politikken?
20th September 2012

Jeg ble for noen dager siden tipset om en rapport utarbeidet av Cabinet Office i England ved navn Test, Learn, Adapt: Developing Public Policy with Randomised Controlled Trials, skrevet av blant annet Ben Goldacre (som jeg først ble klar over da han holdt et veldig interessant TED-foredrag med tittel Battling bad science). Rapporten handler om hvordan det offentlige burde bruke vitenskaplige metoder i større grad for å finne ut hvilke virkemidler som er mest effektive når en skal regulere samfunnet. Her er et sitat fra starten av rapporten:

Randomised controlled trials (RCTs) are the best way to determine wheather a policy is working. They are now used extensively in international development, medicine, and business to identify which policy, drug or sales method is most effective. They are also at the heart of the Behavioural Insights Team's methodology.

However, RCTs are not rutinely used to test the effectiveness of public policy interventions in the UK. We think they should be.

Her tror jeg også Norge har noe å lære. Det offentlige bruker mye penger på aktiviteter der det ikke er åpenbart (og heller ikke blir målt) at den reelle effekten er det en ønsker å oppnå. Ruters elektroniske billettsystem, NAV-reformen, økt bruk av penger på politiet og sykehussammenslåinger kommer meg i hug.

Tags: norsk, vitenskap.
Vitenskapens dogmer...
27th March 2009

Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin, samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende antagelsene som legges til grunn.

Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden, verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter middelalderen.

Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje. Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i dag.

Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene (innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og matematikk.

Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser, Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.

Tags: norsk, skepsis, vitenskap.

RSS Feed

Created by Chronicle v4.6