Petter Reinholdtsen

Entries from July 2011.

What should start from /etc/rcS.d/ in Debian? - almost nothing
30th July 2011

In the Debian boot system, several packages include scripts that are started from /etc/rcS.d/. In fact, there is a bite more of them than make sense, and this causes a few problems. What kind of problems, you might ask. There are at least two problems. The first is that it is not possible to recover a machine after switching to runlevel 1. One need to actually reboot to get the machine back to the expected state. The other is that single user boot will sometimes run into problems because some of the subsystems are activated before the root login is presented, causing problems when trying to recover a machine from a problem in that subsystem. A minor additional point is that moving more scripts out of rcS.d/ and into the other rc#.d/ directories will increase the amount of scripts that can run in parallel during boot, and thus decrease the boot time.

So, which scripts should start from rcS.d/. In short, only the scripts that _have_ to execute before the root login prompt is presented during a single user boot should go there. Everything else should go into the numeric runlevels. This means things like lm-sensors, fuse and x11-common should not run from rcS.d, but from the numeric runlevels. Today in Debian, there are around 115 init.d scripts that are started from rcS.d/, and most of them should be moved out. Do your package have one of them? Please help us make single user and runlevel 1 better by moving it.

Scripts setting up the screen, keyboard, system partitions etc. should still be started from rcS.d/, but there is for example no need to have the network enabled before the single user login prompt is presented.

As always, things are not so easy to fix as they sound. To keep Debian systems working while scripts migrate and during upgrades, the scripts need to be moved from rcS.d/ to rc2.d/ in reverse dependency order, ie the scripts that nothing in rcS.d/ depend on can be moved, and the next ones can only be moved when their dependencies have been moved first. This migration must be done sequentially while we ensure that the package system upgrade packages in the right order to keep the system state correct. This will require some coordination when it comes to network related packages, but most of the packages with scripts that should migrate do not have anything in rcS.d/ depending on them. Some packages have already been updated, like the sudo package, while others are still left to do. I wish I had time to work on this myself, but real live constrains make it unlikely that I will find time to push this forward.

Tags: bootsystem, debian, english.
What is missing in the Debian desktop, or why my parents use Kubuntu
29th July 2011

While at Debconf11, I have several times during discussions mentioned the issues I believe should be improved in Debian for its desktop to be useful for more people. The use case for this is my parents, which are currently running Kubuntu which solve the issues.

I suspect these four missing features are not very hard to implement. After all, they are present in Ubuntu, so if we wanted to do this in Debian we would have a source.

  1. Simple GUI based upgrade of packages. When there are new packages available for upgrades, a icon in the KDE status bar indicate this, and clicking on it will activate the simple upgrade tool to handle it. I have no problem guiding both of my parents through the process over the phone. If a kernel reboot is required, this too is indicated by the status bars and the upgrade tool. Last time I checked, nothing with the same features was working in KDE in Debian.
  2. Simple handling of missing Firefox browser plugins. When the browser encounter a MIME type it do not currently have a handler for, it will ask the user if the system should search for a package that would add support for this MIME type, and if the user say yes, the APT sources will be searched for packages advertising the MIME type in their control file (visible in the Packages file in the APT archive). If one or more packages are found, it is a simple click of the mouse to add support for the missing mime type. If the package require the user to accept some non-free license, this is explained to the user. The entire process make it more clear to the user why something do not work in the browser, and make the chances higher for the user to blame the web page authors and not the browser for any missing features.
  3. Simple handling of missing multimedia codec/format handlers. When the media players encounter a format or codec it is not supporting, a dialog pop up asking the user if the system should search for a package that would add support for it. This happen with things like MP3, Windows Media or H.264. The selection and installation procedure is very similar to the Firefox browser plugin handling. This is as far as I know implemented using a gstreamer hook. The end result is that the user easily get access to the codecs that are present from the APT archives available, while explaining more on why a given format is unsupported by Ubuntu.
  4. Better browser handling of some MIME types. When displaying a text/plain file in my Debian browser, it will propose to start emacs to show it. If I remember correctly, when doing the same in Kunbutu it show the file as a text file in the browser. At least I know Opera will show text files within the browser. I much prefer the latter behaviour.

There are other nice features as well, like the simplified suite upgrader, but given that I am the one mostly doing the dist-upgrade, it do not matter much.

I really hope we could get these features in place for the next Debian release. It would require the coordinated effort of several maintainers, but would make the end user experience a lot better.

Tags: debian, english, h264, multimedia, web.
Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
27th July 2011

Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte personer er en tidligere styreleder i FRISK som var med fra starten av Skolelinux-prosjektet.

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som helhet.

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som kan mye om den grunnleggende plattformen.

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen utfordringer.

Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i løsningen.

En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer, webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med utfordringen. Problemet overlates til oss.

Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en utfordring også for andre plattformer.

En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største, og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre myndigheter så mye de skulle ha sagt....

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox, Kontact, Kopete, Amarok, Gramps, Kate, ssh, bash, rsync, backuppc m.m.

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få skoler til å ta i bruk fri programvare?

Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.

Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.

Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite forståelse blant de ansatte i skolen.

Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over sidelinjen.

Tags: debian edu, intervju, norsk.
Perl modules used by FixMyStreet which are missing in Debian/Squeeze
26th July 2011

The Norwegian FiksGataMi site is build on Debian/Squeeze, and this platform was chosen because I am most familiar with Debian (being a Debian Developer for around 10 years) because it is the latest stable Debian release which should get security support for a few years.

The web service is written in Perl, and depend on some perl modules that are missing in Debian at the moment. It would be great if these modules were added to the Debian archive, allowing anyone to set up their own FixMyStreet clone in their own country using only Debian packages. The list of modules missing in Debian/Squeeze isn't very long, and I hope the perl group will find time to package the 12 modules Catalyst::Plugin::SmartURI, Catalyst::Plugin::Unicode::Encoding, Catalyst::View::TT, Devel::Hide, Sort::Key, Statistics::Distributions, Template::Plugin::Comma, Template::Plugin::DateTime::Format, Term::Size::Any, Term::Size::Perl, URI::SmartURI and Web::Scraper to make the maintenance of FixMyStreet easier in the future.

Thanks to the great tools in Debian, getting the missing modules installed on my server was a simple call to 'cpan2deb Module::Name' and 'dpkg -i' to install the resulting package. But this leave me with the responsibility of tracking security problems, which I really do not have time for.

Tags: debian, english, fiksgatami.
Overvåkningslogikkens fallitt
23rd July 2011

Det er vanskelig å få gjort noe fornuftig i dag, etter gårdagens tragiske hendelse. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste. Jeg kan ikke forstille meg hvor tungt de har det nå, og jeg håper alle jeg kjenner har klart seg.

Jeg undres på hva motivasjonen til de som står bak kan være? Jeg tror en må være ganske desperat for å ty til slike midler, og oppleve at alle andre påvirkningsmuligheter er blokkert. Mon tro om Stortingets totalitære vedtak 4. april i år om å lovfeste massiv overvåkning av hele befolkningen bidro? Jeg undres også på om at gårdagens bombing og massedrap er resultat av de fremmedfiendtlige holdninger som har spredt seg i Norge i mange år, kombinert med Stortingets og regjeringens villighet til å forlate de verdier som vårt liberale demokrati er tuftet på (ved å legge opp til registrering og overvåkning av borgere som _ikke_ er mistenkt for noe kriminelt).

En ting er ganske klart, dog. Massiv kameraovervåkning bidrar ikke til å hindre slik grotesk kriminalitet. Regjeringskvartalet er et av de mest kameraovervåkede områdene i Oslo, og hindret ikke at sprengingen fant sted. Registrering av posisjonen til alle mobiltelefoner som politiet har hatt tilgang til i flere år nå ser ikke ut til å ha hjulpet det heller. De som tror at massiv kommunikasjonskontroll av hele befolkningen vil hindre ekstremister i å skade oss i Norge tror jeg tar feil. Til det tror jeg det må mer åpenhet, mindre kontroll og mer tillit til hver enkelt innbygger, da jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.

Tags: norsk, personvern, surveillance.
Bombing og skyting
22nd July 2011

I dag har det blitt bombet i regjeringskvartalet og skutt på AUFs sommerleir. Hvem kan stå bak? Hvem har fordeler av at dette har skjedd? Jeg håper de kriminelle som står bak blir funnet og straffet, og at dette blir gjort på et måte som gjør at demokrati, de mistenktes borgerrettigheter og samfunnets anstendighet blir ivaretatt. Jeg frykter dog at moralpanikk vil føre til at våre alles borgerrettigheter og det norske demokratiet blir skadelidende. Vi får se. Vi bør i passe oss for å gjøre det såkalte terrorister ønsker, dvs. å gjøre samfunnet vårt verre for innbyggerne.

Tags: norsk, personvern.
Voteringsdata fra stortinget på plass, mye igjen
21st July 2011

Arbeidet med et nettsted som viser frem hva hver enkelt av våre folkevalgte har stemt går sakte fremover. Det har gått to måneder siden jeg skrev om prosjektet. Siden sist har vi fått kontakt med organisasjonen Holder De Ord som holder på med et lignende prosjekt, samt fått tilgang til endel voteringsinformasjon fra Stortinget.

Har fått tilgang til to datasett fra Stortinget. Det ene er en CD med voteringsdetaljer mellom 1990 og 2009, det andre er tilgang til stortingets kommende data-API der en kan hente ut informasjon om representanter, saker og voteringer. Jeg har ikke rukket se nok på noen av dem til å laste dem inn i min prototype, men jeg håper begge datasettene kan brukes.

Det første datasettet er kopiert og publisert på NUUGs filtjener, og består av to filer pr. votering. En fil med tidspunkt og hver enkelt stemme, og en annen med hvem som stemte og hvilket parti og fylke de representerte. Tegnsettet er så vidt jeg kan se Codepage 865, og jeg håper det er enkelt å koble sammen person og stemme. Har ikke rukket forsøke dette ennå. Jeg tror en god strategi her er å parse råfilene fra Stortinget og sammenstille dem med databasen over representanter, og ved hjelp av denne koble de unike ID-ene til representantene med hver enkelt stemme og publisere resultatet i XML-format. Antar det er en par dagers programmering, men har ikke funnet tid til det.

Hvis du vil bidra, ta kontakt med meg på IRC (#nuug på irc.freenode.net) eller bli med på epostlisten aktive@nuug. Det trengs både manne-timer for skraping og finansiering av utviklingstimer for å en norsk portal på plass.

Tags: norsk, nuug, stortinget.

RSS Feed

Created by Chronicle v4.6