Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over en hovedfagsoppgave ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert over det som presenteres der. Her er sammendraget:
Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.
Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning, disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven er:
- Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
- Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i dialog med informantene.
Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken OpenOffice.org.
Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og formater.
Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode, mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».
Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med Skolelinux-søket til DUO...