Noen finner det vanskelig å tro at Stortinget faktisk har vedtatt å kreve at alle norske borgerne må avgi fingeravtrykk til politiet for å fungere i samfunnet. Jeg er blitt spurt hva som er grunnlaget for min påstand i forrige bloggpost om at det nå blir krav om å avgi fingeravtrykk til politiet for å fungere som borger i Norge. De som spør klarer ikke lese det ut fra det som er vedtatt. Her er en liten oppsummering om hva jeg baserer det på. Det sies ikke direkte i hverken proposisjon, innstilling eller vedtak, men fremgår når en ser på indirekte formuleringer.
I stortingsproposisjon 66, avsnitt 6.3.5 (Avgivelse av biometriske personopplysninger) står det
Departementet foreslår at både ansiktsfoto og fingeravtrykk skal kunne opptas og lagres som identifikasjonsdata i de nasjonale ID-kortene, på samme måte som i passene. Lovforslaget er derfor utformet i tråd med passloven § 6 annet ledd, som fastslår at det til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens identitet kan innhentes og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to fingre). Dagens ordning med lagring av ansiktsfoto og fingeravtrykk i et kontaktløst smartkort i passet er basert på internasjonale standarder. Fingeravtrykkene i nasjonalt ID-kort vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene i passene.
[...]
For norske forhold understreker departementet at innføring av nasjonale ID-kort sammen med innføring av nye systemer for sikrere utstedelse og kontroll av pass og relaterte dokumenter gir mulighet til å utforme ordningen slik at den best mulig møter utfordringene forbundet med identitetskriminalitet. Det tilsier at fingeravtrykk opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort.
Departementet sier altså at sin anbefaling er at fingeravtrykk skal opptas og lagres i alle nasjonale ID-kort. Det skrives som om det blir valgfritt, på samme måten som det skrives passloven, der det i loven sier at det kan «innhentes og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to fingre)». Men på tross av bruken av «kan» i passloven er det innført krav om å avgi fingeravtrykk for å få et pass i Norge. Proposisjonen sier i tillegg i del 1 (Proposisjonens hovedinnhold) at ID-kortene skal være like pålitelig som pass og ha samme sikkerhetsnivå som pass. Departementet foreslår altså at ID-kortene skal gis etter samme regler som for pass.
Formuleringene fra hovedinnholdet i proposisjonen er videreført i innstillingen fra stortingskomiteen, der det konkret står «De foreslåtte reglene vil gi befolkningen tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som vil være like pålitelig som passet, og mer praktisk å bruke som legitimasjon» og «Det nasjonale ID-kortet skal også holde samme sikkerhetsnivå som passet». Komiteen har altså ingen kommentarer eller innsigelser til dette forslaget, og gjorde i debatten da saken ble vedtatt det klart at dette var en god sak og at en enstemmig komité var glad for resultatet. Stortinget har dermed stilt seg helt og fullt bak departementets forslag.
For meg er det åpenbart når en leser proposisjonen at «like pålitelig» og «samme sikkerhetsnivå» vil bli tolket av departementet som «med samme biometrisk informasjon som i passene», og departementet forklarer i tillegg i proposisjonen at de har tenkt at fingeravtrykkene «vil bli beskyttet på samme måte som fingeravtrykkene i passene». Jeg ser det dermed som åpenbart at den samme tvangsinnhentingen av fingeravtrykk som gjelder for pass vil bli viderført til de nasjonale ID-kortene.
Det eneste som kan endre dette er massive protester fra befolkningen på at folk som ikke er mistenkt for noe kriminelt skal tvinges til å gi fingeravtrykket til politiet for å f.eks. kunne få bankkonto eller stemme ved valg. Det kunne få departementet til å snu. Det tror jeg ikke vil skje.