Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i Skolelinuxprosjektet. Denne gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden. Han er styremedlem i foreningen FRISK.
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17 servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og Joomla-installasjoner.
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.
Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i ny jobb i Narvik kommune.
I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15 skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på Kubuntu.
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere enn for andre systemer.
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre plasser.
Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus (matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.
Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre servere.