Petter Reinholdtsen

Entries from November 2012.

Lenker for 2012-11-28
28th November 2012

Mye interessant har skjedd de siste ukene. Her er noen dokumenter jeg har hatt glede av å lese.

Tags: lenker, norsk, opphavsrett, personvern.
1.4 millioner potensielle journalistsamtaler i politiets hender
27th November 2012

I fjor meldte Dagbladet og andre medier at politiet hadde samlet inn informasjon om 1.4 millioner telefonsamtaler i området rundt Akersgata, regjeringskvartalet og Utøya, i forbindelse med etterforskningen rundt bombeattentatet og massemordet 22. juli 2011. Politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby fortalte i følge artikkelen at

- «Dette er ikke kun samtaler som knyttes til Breivik. Dette er alle samtaler som er registrert på basestasjoner i tilknytning til både bomba i Regjeringskvartalet og aksjonen på Utøya. Vi må analysere tid, lengde og fra hvilke basestasjoner de er registrert på. Vi prøver å finne ut hvem som har ringt til en hver tid, også i dagene før.»

Det triste og merkelige er at ingen presseoppslag tok opp hva dette egentlig betød for kildevernet. Et stenkast fra regjeringskvartalet befinner redaksjonene til blant annet VG, Dagbladet og Aftenposten seg. Det betyr at et betydelig antall av journalisters samtaler var og er tilgjengelig for politiet. Og dette var ikke en unik hendelse. Politiet henter rutinemessig ut informasjon om telefonsamtaler i kriminaletterforskningen, og en kan gå ut ifra at det ofte vil være noe kriminelt å undersøke nær en redaksjon da redaksjoner holder til i sentrum og tettsteder, der det meste av annen aktivitet i et område også foregår. F.eks. befinner Aftenposten seg like ved Oslo Sentralstasjon, et ganske kriminelt belastet område, der jeg mistenker politiet ofte hente ut samtaleinformasjon. Og avisen Aftenposten annonserte jo for noen år siden at ansatte kun skulle ha mobiltelefon (noe de kanskje angret på da mobilnettet brøt sammen), hvilket betyr at alle samtaler journalistene gjennomfører går via nabolagets mobilbasestasjoner og dermed blir med og analysert når politiet ber om informasjon om mobilsamtaler i området. Det samme gjelder antagelig de fleste mediehus nå for tiden.

Konsekvensen er at en må gå ut i fra at politiet kan få tilgang til informasjon om alle samtaler med journalister, hvilket bør få varslere og andre som vil tipse journalister til å tenke seg to ganger før de ringer en journalist. Det er for meg en svært uheldig situasjon.

Anders Brenne tipset meg om dette tidligere i år, og har skrevet om problemstillingen i sin bok Digitalt kildevern som ble lansert i år og presentert på et NONA-møte i april. Oppsummeringen fra møtet inneholder flere detaljer og bakgrunnsinformasjon. Jeg synes det er besynderlig at så få journalister tar opp denne problemstillingen, og ikke stiller flere kritiske spørsmål til innføringen av datalagringsdirektivet og den raderingen av personvernet som har foregått i Norge i løpet av mange år nå.

Tags: dld, norsk, personvern, sikkerhet, surveillance.
FAD tvinger igjennom BankID-tilgang til personsensitiv informasjon om meg
21st November 2012

I dag fikk jeg svar fra fornyingsdepartementet på min forespørsel om å reservere meg mot at BankID brukes til å få tilgang til informasjon om meg via ID-porten. Like etter at svaret kom fikk jeg beskjed om at min henvendelse har fått saksnummer 12/3446 hos FAD, som dessverre ikke har dukket opp i Offentlig Elektronisk Postjournal ennå. Her er svaret jeg fikk:

Date: Wed, 21 Nov 2012 11:18:52 +0000
From: Hornnes Stig <Stig.Hornnes (at) fad.dep.no>
To: Petter Reinholdtsen
Subject: Reservasjon mot BankID

Hei Petter,

Du har sendt oss forespørsel om at din bruker blir reservert mot bruk av BankID i ID-porten. Det er ikke lagt opp til at enkeltpersoner kan reservere seg på denne måten.

Tanken bak ID-porten er at innbyggerne skal kunne velge hvilken eID de ønsker å bruke for å logge på offentlige tjenester. For å sikre valgfriheten har vi inngått avtaler med BankID, Buypass og Commfides. I tillegg har vi den offentlige MinID, men hvor utstedelse skjer til adresse registrert i folkeregisteret, og derfor ikke er egnet til tjenestene med det høyeste sikkerhetsbehovet.

Sikkerhet er et viktig tema for oss. Alle leverandørene som er i ID-porten i dag, inkl. BankID, har oppfylt både kravene som fremgår av Kravspek PKI (pluss noen tilleggskrav fra Difi i anskaffelsen) og er selvdeklarerte hos Post og Teletilsynet (PT) som har tilsynsansvar for denne typen virksomheter. For BankID sin del ble det gjennomført revisjon av løsningen i 2009, på bestilling fra PT etter en del negative oppslag knyttet til nettopp sikkerheten i løsningen. Det fremkom ingen alvorlige sikkerhetsproblemer i revisjonen.

Når dette er sagt; Ingen løsninger er 100 prosent sikre, verken papirbaserte systemer eller elektroniske. Eksempelvis vil misbruk av identitetsbevis for å urettmessig skaffe seg en e-ID, alltid være en risiko. Men det er en generell risiko for alle nivå 4-e-id-er vi har i Norge per i dag. Det er kriminelt, men det er umulig å være ett hundre prosent sikker på at det ikke kan skje. Vi har imidlertid fokus på å redusere risikoen så mye som mulig, og skal jobbe videre sammen med blant annet Justisdepartementet med ulike tiltak som vil bidra til bedre grunnidentifisering av innbyggere.

Mvh
Stig Hornnes
Rådgiver - FAD

Litt merkelig at de har glemt å legge opp til at enkeltpersoner kan reservere seg på denne måten. FAD burde være klar over problemstillingen med reservasjon, da jeg tok det opp med dem da de presenterte MinID på en presentasjon de holdt på Gardermoen for noen år siden. Det burde jo også være teknisk svært enkelt å få støtte for slikt i en ID-portal. Her må det visst tyngre virkemidler til enn en vennlig forespørsel om å reservere seg. Får tenke igjennom neste steg.

Du lurer kanskje på hva som er problemet med BankID? For å forklare det, er det greit å gå et steg tilbake og beskrive offentlig nøkkel-kryptering, eller asymmetrisk kryptografi som det også kalles. En fin beskrivelse finnes på matematikk.org:

Se for deg at person A har en hengelås og at han sender den til deg (i åpen tilstand), men beholder nøkkelen. Du kan dermed låse inn en hemmelighet ved hjelp av hengelåsen og sende den til A. Bare A kan låse opp igjen, siden bare A har den riktige nøkkelen.

Signering med asymmetrisk kryptering gjør at en kan vite at kun de som har tilgang til nøkkelen har signert et gitt dokument. Mitt problem med BankID er det er utformet slik at banken beholder nøkkelen til hengelåsen og kontraktsmessig har lovet å kun bruke den når jeg ber om det. Det er ikke godt nok for meg. Jeg forventer et system der kun jeg har nøkkelen hvis det skal kunne brukes til å inngå avtaler på mine vegne eller få tilgang til min personsensitive informasjon. Jeg forventer at det velges en teknisk løsning der det er tvingende nødvendig at jeg er involvert når det skal signeres noe på mine vegne. BankID er ikke en slik.

Tags: bankid, norsk, personvern, sikkerhet.
Why isn't the value of copyright taxed?
17th November 2012

While working on a Norwegian translation of the Free Culture by Lawrence Lessig (76% done), which cover the problems with todays copyright law and how it stifles creativity, one idea occurred to me. The idea is to get the tax office to help make more works enter the public domain and also help make it easier to clear rights for using copyrighted works.

I mentioned this idea briefly during Yesterdays presentation by John Perry Barlow, and concluded that it was best to put it in writing for a wider audience. The idea is not really based on the argument that copyrighted works are "intellectual property", as the core requirement is that copyrighted work have value for the copyright holder and the tax office like to collect their share from any value controlled by the citizens in a country. I'm sharing the idea here to let others consider it and perhaps shoot it down with a fresh set of arguments.

Most valuables are taxed by the government. At least here in Norway, the amount of money you have, the value of our land property, the value of your house, the value of your car, the value of our stocks and other valuables are all added together. If the tax value of these values exceed your debt, you have to pay the tax office some taxes for these values. And copyrighted work have value. It have value for the rights holder, who can earn money selling access to the work. But it is not included in the tax calculations? Why not?

If the government want to tax copyrighted works, it would want to maintain a database of all the copyrighted works and who are the rights holders for a given works, to be able to associate the works value to the right citizen or company for tax purposes. If such database exist, it will become a lot easier to find out who to talk to for clearing permissions to use a copyrighted work, which is a very hard operation with todays copyright law. To ensure that copyright holders keep the database up-to-date, it would have to become a requirement to be able to collect money for granting access to copyrighted works that the work is listed in the database with the correct right holder.

If copyright causes copyright holders to have to pay more taxes, they will have a small incentive to "disown" their copyright, and let the work enter the public domain. For works with several right holders one of the right holders could state (and get it registered in the database) that she do not need to be consulted when clearing rights to use the work in question and thus will not get any income from that work. Stating this would have to be impossible to revert and stop the tax office from adding the value of that work to the given citizens tax calculation. I assume the copyright law would stay the same, allowing creators to pick a license of their choosing, and also allowing them to put their work directly in the public domain. The existence of such database will make it even easier to clear rights, and if the right holders listed in the database is taxed, this system would increase the amount of works that enter the public domain.

The effect would be that the tax office help to make it easier to get rights to use the works that have not yet entered the public domain and help to get more work into the public domain.

Why have such taxing not happened yet? I am sure the tax office would like to tax copyrighted work values if they could.

Tags: english, freeculture, opphavsrett, verkidetfri.
BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon
16th November 2012

Onsdag i denne uka annonserte Fornyingsdepartementet at de har inngått kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for å la borgerne logge inn på offentlige nettsider der en kan få tilgang til personsensitiv informasjon. Jeg skrev i 2009 litt om hvorfor jeg ikke vil ha BankID — jeg stoler ikke nok på en bank til å gi dem mulighet til å inngå avtaler på mine vegne. Jeg forlanger at jeg skal være involvert når det skal inngås avtaler på mine vegne.

Jeg har derfor valgt å bruke Skandiabanken (det er flere banker som ikke krever BankID, se Wikipedia for en liste) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.

Når en i tillegg fra oppslag i Aftenposten vet at de som jobber i alle bankene som bruker BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:

Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com>
To: postmottak (at) fad.dep.no
Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten

Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs pressemelding[2].

1) <URL: http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid >
2) <URL: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html >

Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av innlogging med BankID.

Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv informasjon om meg.

Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten 2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.

3) <URL: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html >

Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse. Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.

--
Vennlig hilsen
Petter Reinholdtsen

Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.

Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel. Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre på både "min" offentlige og private nøkkel.

Tags: bankid, norsk, personvern, sikkerhet.
Debian Edu interview: Angela Fuß
14th November 2012

Here is another interview with one of the people in the Debian Edu and Skolelinux community. I am running short on people willing to be interviewed, so if you know about someone I should interview, Please send me an email. After asking for many months, I finally managed to lure another one of the people behind the German "IT-Zukunft Schule" project out from maternity leave to conduct an interview. Give a warm welcome to Angela Fuß. :)

Who are you, and how do you spend your days?

I am a 39-year-old woman living in the very north of Germany near Denmark. I live in a patchwork family with "my man" Mike Gabriel, my two daughters, Mikes daughter and Mikes and my rather newborn son.

At the moment - because of our little baby - I am spending most of the day by being a caring and organising mom for all the kids. Besides that I am really involved into and occupied with several inner growth processes: New born souls always bring the whole familiar system into movement and that needs time and focus ;-). We are also in the middle of buying a house and moving to it.

In 2013 I will work again in my job in a German foundation for nature conservation. I am doing public relation work there. Besides that - and that is the connection to Skolelinux / Debian Edu - I am working in our own school project "IT-Zukunft Schule" in North Germany. I am responsible for the quality assurance, the customer relationship management and the communication processes in the project.

Since 2001 I constantly have been training myself in communication and leadership. Besides that I am a forester, a landscaping gardener and a yoga teacher.

How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu project?

I fell in love with Mike ;-).

Very soon after getting to know him I was completely enrolled into Free Software. At this time Mike did IT-services for one newly founded school in Kiel. Other schools in Kiel needed concepts for their IT environment. Often when Mike came home from working at the newly founded school I found myself listening to his complaints about several points where the communication with the schools head or the teachers did not work. So we were clear that he would not work for one more school if we did not set up a structure for communication between him, the schools head, the teachers, the students and the parents.

Together with our friend and hardware supplier Andreas Buchholz we started to get an overview of free software solutions suitable for schools. One day before Christmas 2010 Mike and I had a date with Kurt Gramlich in Gütersloh. As Kurt and I are really interested in building networks of people and in being in communication we dived into Skolelinux and brought it to the first grammar schools in Northern Germany.

For information about our school project you can read the interview with Mike Gabriel.

What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian Edu?

First I have to say: I cannot answer this question technically. My answer comes rather from a social point of view.

The biggest advantage of Skolelinux / Debian Edu I see is the large and strong international community of Debian Developers in the background which is very alive and connected over mailinglists, blogs and meetings. My constant feeling for the Debian Community is: If something does not work they will somehow fix it. All is well ;-). This is of course a user experience. What I also get as a big advantage of Skolelinux / Debian Edu is that everybody who uses it and works with it can also contribute to it - that includes students, teachers, parents...

What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian Edu?

I will answer this question relating to the internal structure of Skolelinux / Debian Edu.

What I see as a major disadvantage is that there is a gap between the group of developers for Debian Edu and the people who make the marketing, that means the people that bring Skolelinux to the schools. There is a lack of communication between these two groups and I think that does not really work for Skolelinux / Debian Edu.

Further I appreciate that Skolelinux / Debian Edu is known as a do-ocracy. Nevertheless I keep asking myself if at some points a democracy or some kind of hierarchical project structure would be good and helpful. I am also missing some kind of contact between the Skolelinux / Debian Edu communities in Europe or on an international level. I think it would be good if there was more sharing between the different countries using Skolelinux / Debian Edu.

Which free software do you use daily?

On my laptop I am still using an Ubuntu 10.04 with a Gnome Desktop on. As applications I use Openoffice.org, Gedit, Firefox, Pidgin, LaTeX and GnuCash. For mails I am using Horde. And I am really fond of my N900 running with Maemo.

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

I am really convinced that in our school project "IT-Zukunft Schule" we have developed (and keep developing) a great way to get schools to use Free Software. We have written a detailed concept for that so I cannot explain the whole thing here. But in a nutshell the strategy has three crucial pillars:

Tags: debian edu, english, intervju.
RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering
11th November 2012

Leste nettopp Digiartikkel om Idex, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av fingeravtrykksløsningen de lager:

Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren sveiper en innrullert finger over sensoren.

Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de som har testet, f.eks. Chris Paget), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter De forente Arabiske Emirater av at de har verdens største biometriske database, der databasen inneholder 103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til. Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...

RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.

Tags: norsk, personvern.
59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
5th November 2012

For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs FiksGataMi. Med 59 kommuner som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen" 13,8 % (av 429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra NUUGs wiki. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.

Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive brukere av FiksGataMi? Se en tidligere bloggpost med tips om hvordan det kan gjøres.

I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.

Tags: fiksgatami, norsk, nuug.
The European Central Bank (ECB) take a look at bitcoin
4th November 2012

Slashdot just ran a story about the European Central Bank (ECB) releasing a report (PDF) about virtual currencies and bitcoin. It is interesting to see how a member of the bitcoin community receive the report. As for the future, I suspect the central banks and the governments will outlaw bitcoin if it gain any popularity, to avoid competition. My thoughts go to the Wörgl experiment with negative inflation on cash which was such a success that it was terminated by the Austrian National Bank in 1933. A successful alternative would be a threat to the current money system and gain powerful forces to work against it.

While checking out the current status of bitcoin, I also discovered that the community already seem to have experienced its first pyramid game / Ponzi scheme. Not very surprising, given how members of "small" communities tend to trust each other. I guess enterprising crocks will try again and again, as they do anywhere wealth is available.

Tags: bitcoin, english, personvern, sikkerhet.
Ode til Frikanalen...
2nd November 2012

I 2009 bidro vi i NUUG til at Frikanalen ble tilgjengelig i et fritt og åpent standardisert videoformat. Bakgrunnen var at vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare. Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av kanalens begrensede midler.

Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte til Frikanalen. Mens det i statsbudsjettet for 2012 sto følgende (side 55):

Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister i forbindelse med valg.

Så har kulturdepartementet kuttet all støtte for 2013:

Statsbudsjettet 2013: Frikanalen

Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.

Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i 2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.

TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.

Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.

Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over det Stortinget skrev da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant annet om «åpne kanaler»:

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt, må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner.

Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel «Hvor åpen blir “Frikanalen”?». Begge tekstene er nyttig lesning for å forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.

Tags: frikanalen, norsk, nuug.

RSS Feed

Created by Chronicle v4.6